OP A DJEGO X teda S. Harold ftanover, N. //, sfH BEGINNERS' BOOK IN NORSE BY J. A. HOLVIK, A. M. Professor of Norse, Concordia College Moorhead, Minne...
15 downloads
83 Views
19MB Size
OP A DJEGO
Harold ftanover, N. //,
X teda
S.
sfH
BEGINNERS' BOOK IN NORSE
BY J.
A.
HOLVIK,
A.
M.
Professor of Norse, Concordia College
Moorhead, Minnesota
AUGSBURG PUBLISHING HOUSE MINNEAPOLIS, MINN.
Copyright.
1910.
by
AUGSBURG PUBLISHING HOUSE MINNEAPOLIS, MINN.
PREFACE book aims
to give the English-speaking student a
reading knowledge and to some THIS knowledge of present-day Norse.
extent a
speaking
no claim to being a complete treatise on Norse grammar. Only such principles and details of grammar are presented as were thought necessary to make plain the differences between Norse and English. The book is chiefly intended for the It lays
classroom, and much is left to the instructor, especially drill Howand review work, pronunciation, and conversation. ever, it is hoped that anyone wishing to acquire a knowledge of elementary Norse, who has no access to a classroom course, will derive some benefit from the book in private The exact intonation, however, can only be gotten study. from the spoken word. As to the plan of the book, but little need be said. The vocabulary of each lesson aims to give a group of words which are associated with one another in common use. These words are then used in the reading exercise, in somewhat connected discourse. The composition exercises are made up chiefly of detached sentences, applying as much as possible the principles presented in the respective lessons. It was planned to take up literature as early as possible, to furnish the desired element of interest. Beginning with Lesson XXXVI, the reading exercises consist of Bj0rnson's little classic, "En glad gut." The vocabularies and the composition and conversation exercises are based on the text. As a beginners' book in Norse for English-speaking students is to some extent a new venture, the author keenly realizes the possibility of many points of deficiency. In view of this, he sincerely requests criticism and suggestions for improvement. Arrangements are made for any such revision as may prove necessary. "Norse" has been used throughout in place of the cumber-
some and much mispronounced "Norwegian." To many this be slightly confusing as Norwegian is more commonly
may
A
used. discussion on the respective merits and correctness of these terms would lead too far. Suffice it to say that present usage among writers and authorities shows that
Norse
is
rapidly supplanting Norwegian; and rightly so.
The author desires to acknowledge his indebtedness to Prof. Gisle Bothne of the University of Minnesota, and to Prof. O. E. R^lvaag of St. Olaf College, for reading the manuscript and offering valuable suggestions. The author is especially indebted to Prof. P. J. Eikeland of St. Olaf College for his indispensable assistance and kindly encouragement throughout the preparation of this book. The following books have been used for reference: "Norsk Grammatik," by P. J. Eikeland. "Dansk-Norskens Syntax," by Falk og Torp. "Retskrivningsregler," by J. Aars & S. W. Hofgaard. "Norwegian Grammar and Reader," by Julius E. Olson. "Dano-Norwegian Grammar," by P. Groth. J.
A.
HOLVIK.
Minneapolis, Minn., August, 1910.
of Norse in America have recently formed for purposes of co-operation and for of a series of textbooks. The first textbook published under the auspices of this association is J. A. Holvik's "Beginners' Book in Norse."
an association TEACHERS the publication
GISLE BOTHNE,
President of the Association. Minneapolis, Minn., August, 1910.
REVISED EDITION edition has been revised and enlarged. The treatment of the articles and adjectives has been altered; * conversation exercises are given in the first three lessons in place of vocabularies with reading and composition exercontain illustrated exercises Lessons XXXI cises. The illustrations may be used as dealing with Norway. material for lectures, conversation, and composition. J. A. HOLVIK. Forest City, Iowa, August,
'TT'HE present
XXXV
CONTENTS Lesson
Page I.
Pronunciation:
Alphabet, i. Diphthongs,
Vowels, 3. Musical accent, 6 2.
II.
Noun:
III.
4.
Stress,
5.
n 7,
Gender,
i.
Article: Indefinite,
7, 3. 8,
Number,
Consonants,
8,
i.
7,
Case,
2.
Postpositive,
2
16
Personal pronouns with at ha and at vaere, 9,
Word
order, 10
z\
IV. Declension of personal pronouns, n.
Use of sin, pronouns, 12. followed by possessive, 12, 2
sessive
Noun
V. Demonstrative 13,
i.
Den,
pronouns,
13, 2.
of adjectives, 14. 15.
Neuter form
VI. Definite
articles,
Denne,
13. 13, 3.
Use
Pos12,
i.
23 of hin,
Declension
Use
of strong declension, of adjectives as adverbs, 16. 17.
27
Adjectives after pre-
18. Use of weak form of adjecAdjectives used as summary, 19.
positive, tives,
nouns, 20 VII. Conjugation,
Word
31 21.
order, 23.
Analysis of tenses, 22. Rules for plural of nouns
and adjectives, 24 VIII. Verbal stem, 25. Strong conjugation,
35 26,
i.
Weak
conjugation, 26, 2. Present tense, 27. Personal proInterrogative pronouns, 28.
nouns after copula, 29 IX. Numerals, 30 X. Composite words, 31. Gender of composite words, 32. Pronunciation of -ig, 33
40
44 48
Lesson
Page
XI. Relative pronouns, 34 XII. Pronouns of address, 35 XIII. Passive voice, 36
XIV. Comparison
of
50 53 55
adjectives,
Declension
38.
of adjectives in comp. degree, 39; in superlative degree,
XV. Adverbs, XVI. Present
60
40
Comparison, 42 participle, 43. Use, 44. English forms in ing compared with related forms
64
in
68
41.
Norse, 45
XVII. Complete conjugation, 46. mode, 47. Imperative mode, XVIII.
participle,
49
Ja, jo, 50.
Nei, 51.
54.
Med,
Over,
XIX.
73
Av,
64.
Mange,
Om,
52.
53.
Ved,
For, 56. Paa, 57. Til, 58. Distinction in use of adverbs,6o.
55.
59.
Indefinite pronouns, 61.
En,
Subjunctive Perfect 48.
Man,
63.
Nogen, 65. Ingen, 66. Somme, Anden, 69. Al, 70. Hver,
67.
Det, 62.
som
68.
heist,
72.
Use
of gang, 73.
71.
Re-
ciprocal pronouns, 74
XX. Modal
auxiliaries, 75.
78
83 Skulle and
ville, 76.
Kunne,
77. Maatte, 78. Burde, 79. Turde, Expressions in common use, 81. Deponent verbs, 82. Prin. parts and conjugation of deponent verbs, 83. Reciprocal
80.
verbs, sig,
84.
Reflexive
verbs,
XXVII. Straffet vigtighet XXVIII. To halvskillinger
XXX.
Ely
Use
of
88
XXI-XXV. Grammar review in reading XXVI. Nu skal du til. Prosa eller XXIX. Tid
85.
85
er
penge
Rem
poesi? Det var ikke saa farlig.
93
no .
112
116
119 121
XXXI. Den norske kyst XXXII. De norske fjorder XXXIII. Fjeld o
exercises
dal
XXXIV. Norske bygninger XXXV. Norges hovedstad XXXVI. En glad gut
124
130 135 143
148 154
Page Appendix
274
Norse-English Vocabulary English-Norse Vocabulary
291
337
ILLUSTRATIONS
3.
Norges kyst Torungerne fyr ved Arendal Nordkap, midnatssol
4.
Balstad, Lofoten
5.
Svolvaer, Lofoten
129
129
1.
2.
7.
Henningsvaer fyr, Nordland Troldfjord i Nordland
8.
Laerdalsjrfren
9.
Krigsskib
6.
10.
127 128
131
Sogn
132
Sognefjorden
i
Smaajenter
i
125 126
132
133
nationaldragt
i
14.
Balholm i Sogn Nedre Vasenden S0"ndfjord Troldvandet i Nordland Paa vei til Folgefonnen
15.
Valders,
16.
Naer^dalen
139
Fra Folgefonnen Snetunnel ved Haukelid
140 141
20.
Hardangerj^klen Utsigt over Ringerike
21.
Valders, mellem Skogstad og Grindaheim
22.
Stalheim,
1 1.
12. 13.
17. 18.
19.
134 134
i
136 137
Bagn med Fjeldheim
138
140 141
Naer^dalen
142
142
23.
Bygd0: stavkirke, aarestue, og stabbur
144
24.
Frognersaeterens skihal
145
25.
Domkirken
146
26.
Sankthanshaugens restaurant
147
27.
Frognersaeterens restaurant Karl Johans gate, Kristiania
147
Kristiania
149
28.
29. Slottet
i
i
Trondhjem
utsigt fra slottet 31. Kristiania, utsigt fra slottet
149 150
30. Kristiania,
32. Kristiania, utsigt fra 33.
fjorden
Sankthanshaugen
Skien
151
152 152
Bergensbanen Bergensbanen ved Gravhalsen
34. Finse,
35.
mot
langs
153
153
BEGINNERS' BOOK IN NORSE. LESSON
I.
PRONUNCIATION.
The Norse alphabet consists of the twenty-six of the English alphabet plus the three vowels aa, Five of these (c, q t D>, x, z) have other equivCE, 0. alents, and are used only in foreign words and names. 1 .
letters
Consonants.
2. 1.
The following
d, f, h, k, 2. 3.
m,
n, p,
j has the
g
are pronounced as in English:
sound of y
has the sound of
g
in yes. in
go; but before
has the sound of Norse /; g is silent before h is silent before v and before /. 4. 5.
/
has
less
b,
t.
i
and
y,
it
/.
of the vowel quality in Norse, the tip
of the tongue being pressed lightly against the root of the upper teeth, thus placing the tone more toward the
and deadening the resonance. r is usually formed by vibrating the tongue against the ridge of the upper gum. front
6.
The pronunciation of r varies in different sections of the It is influcountry, from the uvular r to the trilled r.
12 cnced by other consonants, but it is always distinct and is never given the modulated quality of the English middle and final r.
sound of j in sister. v has the sound of v in very, but pronounced
j has the
7.
8.
with less force. 9.
c,
q,
w, x, z are used only in foreign words and
names. 1.
of
s,
before the front vowels (e, but before the back vowels
c
sound of 2. 3.
q
i,
y, ae, 0)
(a,
aa,
o,
has the sound u) c has the
k.
is
w
is
x
is
equivalent to k.
equivalent to Norse
v.
equivalent to s in beginning a word, and to ks medially and at the end of a word. 5. z is equivalent to s. 4.
3.
Voivels.
These are
a, aa, e,
Vowels may be long or
1.
i,
o, u, p, cs t 0.
short.
Two
of the vowels, e and o, admit of a fixed change of quality: they may be open or closed (the names having reference to the air passage). 2.
In the following, the English sounds given are not exact equivalents. The vowels aa, o, u require a stronger rounding of the lips in Norse than in English; this places the
tone more forward and gives less resonance.
A
an accented syllable is usually long except when followed by two consonants. Rule:
3.
vowel
in
Irregular pronunciation will be
A
ets.
macron denotes long
marked or given in brackand a breve or two
quantity,
consonants denote short quantity. 4.
a has the
sound of a
in father: ha,
have
;
hat [hat],
had. 5.
gone.
aa has the sound of a in
all
:
gaa, go
;
gaat [gaatt],
13
is
The letter a is often used instead of aa; used only as a phonetic sign (3, 6). 6.
o closed has the
sound of o
in
in
book
this
5
open: bok, book;
sort, black.
o open [phonetic sign long, a; short, 6] has the sound of o in or: sove [save}, to sleep; for [for], for, because. e closed, long or short, has the sound of i in 7. :
bin: en (c. g.), one; ett (n. g.), one. e open [phonetic sign ] has the sound of e in men; men [men], but. This e is usually short; the long sound is
written
a (3, n).
unaccented syllables is short and open, but varies somewhat both in quantity and quality; it may be come in
pared to
e in
open and to the
first e in
because.
e open before r has the sound of e in there
hverken
er, is
:
;
[verken], neither.
has the sound of ee in seen
8.
i
9.
M has the sound of
:
mm,
skrive, write
;
you (thou)
dugg,
my. o in do
:
du,
;
dew. It corresponds y has no English equivalent. German u. (Pronounce ee, protrude the lips and draw the corners of the mouth forward and inward).
10.
to French u and to
has the same qualities as e except that of unaccented e (3, 7). 11.
cc
The most common sound of ae is the open (which becomes broad before r). The closed long sound is very common in eastern Norway, especially in Christiania. In many cases both the open and the closed are permissible. Ex.: laese (to read) is pronounced laese or lese; glaede (joy) is pronounced glaede or glede.
has the sound of
12.
(short vowel), dry.
French
eu.
It is
her: hpre, to hear; tfr equivalent to German o and e in
14
The e in her receives its quality from the position of the tongue which curves back at the tip to form the r. In pronouncing 0, the tongue lies in its natural position, the corners of the
mouth
are
drawn inward, the
slightly
lips
This vowel follows the tendency of becoming more open when short, and especially before r: S0t (sweet, c. g.), long and closed; s0tt (n. g.), short and slightly open; d0r (door), short and more open. protruding.
4.
These are
Diphthongs.
au, oi
ai, 0i,
ei,
Diphthongs are two vowels pronounced as one syllable. Care must be taken to begin and end with the proper vowel quality; there will necessarily be formed a series of intermediate tones. ei
1.
begins with open e (3, 7) nei, no. of the two vowels pronounced as one :
ai consists
2.
syllable: mai,
May.
0i consists of the
3.
two vowels pronounced
as one
syllable: h0i, high.
au begins with a quality of a approaching that august', August. oi begins with open o konvoi, convoy. In French 5. words oi has the sound of oa (or wa) toilet [toalef], 4.
of
CE:
:
:
toilet.
STRESS. In native words the
5. first
stress usually falls
on the
syllable.
Words with
1.
the prefixes be
,
ge
,
and er
usually take the stress on the syllable following ling,
order; gevinst'
2.
stress
',
Words adopted from on the
gestikulation' 3.
[presang'],
sjon].
Verbs ending
stude're,
bestir -
Latin and French take the
last syllable: student', present' [
:
prize; erfa' ring, experience.
to study;
in
ere take the stress as follows
stude'rer
(pres. tense)
;
:
studer'te
15
Other ex(perf. participle). stressed kultivere, eksamiamples similarly inflected and servere. nere, producere, multiplicere, (past
tense); studert'
:
MUSICAL ACCENT. In addition to stress there
6.
This accent
is
is
musical accent.
simple and composite.
Simple musical
accent consists of a uniformly rising inflection; composite musical accent consists of a falling inflection on the stressed syllable
and a
rising inflection
on the
rest
of the word. 1.
Words
of one syllable take the simple musical
accent: gul, yellow; god [go], good; lang, long. 2. Words of more than one syllable usually take the composite musical accent (indicated by the grave
accent)
:
sko^le, school; Icfrer, teacher.
There are exceptions to these preliminary statements regarding stress and musical accent. Further statements will be made from time to time and a somewhat detailed discussion given in the Appendix. Musical accent is in reality the melody that characterizes the language. Its mastery is difficult, depending as it does upon a good ear and ability to imitate. Both instructors and students should give this subject the most serious attention. Remember: Acute accent (') indicates simple musical accent, and the grave accent 0) indicates composite musical accent.
CONVERSATION. 1.
Gaar du paa skolef jeg [jei] gaar paa
2. Ja,
i.
Do you go
2.
Yes,
3.
What do you do
4.
school (the school) ? I am learning Norse. Do you learn to speak
I
go
to school?
to school.
skole. 3.
4. 5.
Hvad
[va] gjfir [jfal
du paa skolenf Jeg Icerer ndrsk. Larer du at [aa] norskf
tale
5.
Norse?
at
i6 Nei, ikke endda. Hvad larer du daf
6. 7.
6.
No, not
7.
What do you
yet.
learn,
then? 8.
Jeg larer
9.
Er
at Icese norsk. let at Icere
8.
I
9. Is
det [dae]
learn to read Norse. it easy to learn
Norse?
norsk? nok'saa
10. Ja, det er
Observe:
i.
10.
let.
Yes,
it
is
quite easy.
That the following words have composite
musical accent (6, 2) skole, laere, tale, ikke, endda. 2. That noksaa has simple musical accent although it has more than one syllable (6, i). This is the 3. That in jeg, eg is equivalent to ei (4, i). case in many words: egn, region; tegn, sign; regn, rain; tegne, to draw; regne, to rain. 4. That h before v is silent (2, 4), and that g before j :
is
silent
(2,
3).
That the sign of the
5.
infinitive at
is
pronounced
aa.
Very important! 6. That in det, t is silent and e has the open sound (3, 7). 7. That in questions the verb comes before the subject. Forms like the English "Do you go" and "Are you going" are never used in Norse. 8. Review the paragraphs on vowels and determine which vowels are long, short; point out closed e, open e; closed o, open o.
LESSON
II.
NOUN. 7. i.
and
Nouns have number, Number.
gender, and case.
There are two numbers:
singular
plural. a.
Some nouns have
the
same form in both numword or words.
bers: brev, letter or letters; ord [or], b.
add tike
Some nouns form
the plural by endings.
dag (day), pi. dage; some add (week), pi. uker; some add -er: sing,
-e: sing,
(month),
pi.
maaneder.
Some
-r: sing.
maaned
17 c. 'Some nouns form the plural by changing the root vowel of the singular: mand mand, man men. d. Some nouns form the plural by changing the
root vowel and taking a plural ending: haand hand hands bok bpker, book books.
hcender,
;
1.
the plural form will be indicated either in full or as follows:
In the vocabularies
after the singular of the
word
Class a, by a dash Class b, by a dash ending Class c, by a dash with two marks
+
Class
d,
by a dash with two marks
-}-
brev,
.
dag,
e.
mand,
".
ending, .haand, ^er.
2. In many cases the final consonant of the singular is doubled when the plural ending is added. In such cases the added consonant will be given with the ending. that o changes to 3. Notice (bok bjzfker), that a changes to ae (mand maend), and that aa changes to ae
(haand
hsender).
Gender.
2.
There are two genders:
neuter
and
nominative
and
common. There are two cases:
Case.
3.
possessive. a.
The
possessive
is
formed by adding
nominative: nom. bok, poss. boks. b. -When the nominative ends in
-s,
-s
the
-s
to
is
added:
nom. Hans, poss. Hans's. Note
i.
We
might speak of three cases from the point
of view of syntax: subjective, objective, and possessive. But there is no inflection of the noun for the objective case; the
same form of the noun is used as subject and object. Note 2. The possessive is used more extensively in Norse than
in English. English expresses possession with the preposition "of" in many cases where N^rse requires the possessive case: Ukens dage, the days of the week.
i8
ARTICLE. There
8.
are
two
articles
used with the noun, the
indefinite article corresponding to a definite article
The
1.
and
an,
and the
the
singular
corresponding to the.
indefinite
article
is
used in
only, and agrees with the noun in gender. The common gender (c. g.) form is en, the neuter gender (n. g.) form is et.
Common gender. en mand [mann], a man. en kvinde [kvinne], a woman, en dag, a day. The
Neuter gender. et barn, a child,
et brev, a letter, et aar, a year.
not used with nouns denoting a perarticle son's profession or occupation when such nouns are unmodified and follow the copula: Han er laerer (He is a teacher;. But when the noun is modified, the article is used: Han er Note.
is
en dygtig [dygti] laerer (He is an able teacher). Other examples: Han er farmer, Han er advokat' (lawyer).
The
2.
definite article (postpositive article; see
17)
added to the noun as an ending; it agrees with the noun in number, and with the singular of the noun in is
gender.
DEFINITE ARTICLE. singular
c.
g.
:
singular n. g.:
en. et
plural:
ene
(
ne).
[e].
Singular.
Common
gender. manden, the man. dagen, the day.
Neuter gender. brevet, the letter. aaret, the year.
Plural maendene, the men. dagene, the days.
brevene, the letters. aarene, the years.
Note. The postpositive article offers considerable diffiBear in mind that culty to the English-speaking student.
19 this article
for
comes
agreement
Nouns
3.
after the
noun as
a suffix
and
is
inflected
number and gender.
in
possessive case used with the (postpositive) take the sign of possessafter the article: mandens; dagens; brevets, in the
definite article
ive
(-j)
etc.
The t of the neuter article is silent except be4. fore the possessive -s and in cases of special emphasis. In the singular the musical accent is not affected 5. by the addition of the postpositive article, although the word thus comes to have more than one syllable: brev, brevet
[brev'e]
;
aar, aaret
[aar'ej.
few exceptions, takes the composite
The
plural, with
musical
accent;
brev^ene, aar^ene.
DECLENSION. Plural.
Singular. Indefinite.
nom.: en mand [mann] poss.: en mands [manns]
maend [maenn] maends [maenns] Definite.
nom.: manden [man'nen] poss.: mandens [man'nens]
msendene [maen v nene] maendenes [maen v nenes]
Indefinite.
nom.: en kvinde [nn] poss.: en kvindes
kvinder kvinders Definite.
nom.: kvinden poss.: kvindens
kvinderne kvindernes Indefinite.
nom.:
aar
et aar
aars
poss.: et aars
Definite.
nom.: aaret [aa're] poss.: aarets
[aa'rets]
aarene [aaVene] v aarenes [aa renes]
20
is
Note i. Notice that in mand and kvinde, nd=nn. This a general rule with but few exceptions. Note 2. Words that end in e, add only n or t for the
postpositive singular.
Note
haand and bok have simple musical accent
3.
in the plural
Note
also
[haend'er, b0k'er]. As the possessive case
is regular (adding s to be sufficient to drill on the nominative only: en mand, maend; manden, maendene. Drill. i. Decline the common gender nouns dag, uke, maaned, giving the English equivalent with each form. 2. Decline the neuter brev, giving pronunciation and English equivalent of each form.
4.
the nominative),
it
will
CONVERSATION. 1.
2.
Hvad Vi
Er
igaar'f
mange
Icerte
ord
eller
1.
2.
vanskelig
li]f vi har idag er
4.
Leksen
5.
vanskelig. Var leksen
3.
[
4.
learnt
learn yes-
many words
Is the lesson for today easy or difficult?
The
lesson
day
is
we have
to-
difficult.
Nei, jeg tror leksen vi
6.
yesterday more difficult than this lesson? No, I think the lesson
Hvad
er
vanskelig sen f
del i
som
er
best em' te
Hvor'for
we had
yesterday was
easier than this. is it that is difWhat 7.
denne lek-
Det er den
the lesson
we had
lettere
ficult in this
8.
artik'el. 9.
We
we
Was
hadde igaar, var end [en] denne.
8.
?
5.
denne lekse?
7.
did
hadde end
vi
igaar, vanskeligere 6.
What terday
and sentences.
og
[6] satninger. leksen til idag' let
[or] 3.
Icerte vi
It
is
the
lesson?
definite
ar-
ticle.
er
den
be-
9.
stemte artikel saa van-
Why ticle
is the definite arso difficult?
skelig f 10.
Fordi den er ikke lik den engelske bestemte artikel.
10.
Because it is not like the English definite article.
21
Memorize the following declensions (nominative)
Drill.
and give the equivalent of each form in English. words have all been used as examples.)
(These
en skole, skolen, skoler, skolerne. en lekse, leksen, lekser, lekserne. et ord, ordet, ord (pi.), ordene. en student', studenten, studenter, studenterne. en present [presang'], presenten, presenter, presen-
1.
2.
3. 4. 5.
terne. 6.
en
artik'el,
artik'elen,
the omission of e before
artik'lerne.
artik'ler,
(Notice
the plural, also the simple musical accent throughout, which is common in words of 1
in
foreign origin.)
LESSON
III.
PERSONAL PRONOUNS VERB. at [aa]
Personal pronouns with present tense of at Vcere, to be. ha, to have.
jeg
bar,
9.
Singular. [jei]
I
have.
jeg er
dct [dae] bar,
it
[asr], I
du er, you ban er, he
du bar, you have. ban bar, he has. bun [hunn] bar, she has. den [den] bar, it has.
is.
bun
er,
she
den
er,
it
det
has.
er, it
am.
are.
is.
is. is.
Plural. vi bar,
de de
we
vi er,
have.
[di] bar,
you have.
[di] bar,
they have.
de de
we
are.
er,
you
er,
they are.
are.
1. The verb is not inflected for person and number, one form being used throughout the tense.
The simple
in Norse expresses the simand the emphatic forms of the ple, progressive, I lesser read, I am reading, I do read. English Jeg Second 3. person plural has two forms, de and /. 2.
the
:
tense
=
22
The
out of use, but
latter is falling
common
is
in liter-
ature.
Third person singular has two forms for it: Det is den, common gender, and det, neuter gender. it used as impersonal subject (Det regner, rains) and as introductory subject (Det er blit sagt at , it has been said that ). 4.
WORD
ORDER.
10. There are two kinds of word order, the norIn the inverted order the mal and the inverted. verb comes before the subject. 1. As in English, questions have the inverted order: Laser han? Is he reading?
Unlike the English, Norse has the inverted or-
2.
der whenever a sentence or clause begins with a part of the predicate. By part of a predicate is meant (a)
an adverb, (b) adverbial phrase, (c) adverbial clause, (d) predicate (attribute) complement, (e) direct object, (f) indirect object. a.
Nn
b.
Paa bordet
laser han. [bo're] laa
Now he On the
is
reading.
table lay a book.
der en bok. c.
d.
Da han aapnet boken, fandt han et brev. Lareren var det som hadde lagt brevet
i
When
he opened the book he found a letter.
The teacher
Brevet hadde han lagt i
/.
(laid)
letter in the
ken. e.
was who
it
had placed
bo-
The
letter
the
book.
he had placed in
the book.
boken.
Mig gav han
et
kort.
To me he gave
a card.
CONVERSATION. 1.
Nu
har vi en ny
Er den 2.
lekse.
i.
Neij den er meget
Now we
let.
2.
No,
it
have a new
Is
lesson.
vanskelig?
is
it
difficult?
very easy.
3.
Var leksen for langf
4.
Neij
3.
Was
the lesson too long? No, it was quite short.
den var nok'saa
4.
Liker de korte lekser?
5.
Do you
6.
sons? Yes, we like short lessons better than long
kort. 5.
6.
Ja, in liker korte lekser
7.
bedre end lange. Hvad handler leksen
om
8.
9.
10.
idag? Den handler om prono f mener. Hvilke pronomener har de lart idagf Vi har Icert pronomenerne jeg, du, ham
like short les-
ones. 7.
What
does the lesson
treat of 8. 9.
10.
It
today?
treats of pronouns.
Which pronouns have you learnt today?
We
have pronouns
learnt
the
(etc.)
(etc.). 11.
12.
Hvad
er et pronomen? Et pronomen er et ord
brukt
isteden
for
11.
What
12.
A
et
a pronoun? is a word used instead of a noun. is
pronoun
substantiv*. Drill. i. Form a simple sentence and change it by using various personal pronouns as subjects. 2. Review the words used and form original sentences (ten or more).
LESSON
IV.
DECLENSION OF PERSONAL PRONOUNS. 1
Personal pronouns have three cases
1 .
native, possessive, objective
Nominative
Possessive
Objective
Nist person: s.
pi.
jeg, vi,
I.
we.
min, my, mine.
mig, me.
vor, our, ours.
os,
us.
2nd person: s.
pi.
du,
you (thou).
de, you.
:
(accusative).
your (thy), yours (thine),
din,
dig, you.
deres, your, yours.
dere, you.
nomi-
3rd person:
25 3.
Hun
Iccste sin
bok
(sit
She read her book (her
4.
Hun
sine
IcEste
(sine brev). 5. De lassie sin
bpker
She read her books (her letters).
bok
(sit
They read
brev). 6.
De
let-
ter).
brev).
their
book
(their
letter).
sine
Icuste
bfiker
They
read
their
books
(their letters).
(sine brev).
Notice that this possessive pronoun is not inflected according to the number and gender of the subject, but according to the number and gender of the word modified. b. When the possessor (3rd person) is not the same as the subject, the possessive case form of the personal pronoun a.
is
used. 1.
2. 3.
Hun Han Han
hans brev. hendes brev. tok hans bok. laeste (read) laeste
De tok deres bok. Notice that this distinction between the use of the reflexive (sin, sit, sine) and the possessive case forms of the personal pronoun (3d person) avoids ambiguity. In the sentence "The boy took his hat," the possessive "his" does not indicate whether the hat belongs to the boy or to some one else. But in the Norse sentence "Han tok sin hat," the 4.
shows that the hat belongs to the boy; that the possessor is the same as the subject. And in the sentence "Han tok hans hat," the possessive case form hans shows that the hat belongs to some one else.
reflexive sin is,
2.
When
the noun, the tok hatten sin;
word denoting possession comes after noun takes the postpositive article: Han
a
Han
tok hat ten hans.
Drill. i. Change each of the sentences in sections i and b to this word order (word denoting possession after the noun). 2. Use each of the pronouns of the ist and 2nd persons in each of sentences i and 2 in section i, being careful to use the right words to denote possession.
26
VOCABULARY. Note.
Gender en
is
For system used in indicating plural, see indicated by the indefinite article (8, i).
laerer,
in-
teacher;
e,
structor.
en elev', er, pupil, student. en lekse [lekse], r, lesson. en tavle, r, slate. en vaegtavle, r, [veg, wall], er,
var,
learned
ut'taler, ut'talte,
gav,
pronounces, pronounced.
gave.
tok, took.
sentence.
who, which,
pro.),
(rel.
that.
paa, on. saa, then.
papir', n. g., paper. laerer, learns; teaches. laerte,
hadde, had. skrev, wrote.
som
blackboard.
en saetning,
7.
men,
(past tense).
but.
was or were.
Note. The past tense ending -te does not change the quantity of the root vowel; if long in the stem, it remains long also after the second consonant t is added.
READING. Jeg vore
laeser
bjzfker.
i
min
Han
bok,
og du
laeser
i
Hun
Vi
din.
laeser
men ban skrev boken men hun laeste den.
laeste ikke,
i
i
sin.
skrev ikke i sin bok, i Laereren skrev et ord paa vaegtavlen, og eleverne uttalte det. Det var ordet papir. Han gav eleverne papir,
og paa
det 1 skrev de ordene
som ban
uttalte.
De
skrev
i linjer, gav ham papirerne, og ban laeste dem. Laereren gav os en lekse paa to sider (two pages
ordene
long). Jeg laerer min, du laerer din, og skrev sine ord og laeste sine lekser;
De
hun
men
laerer sin. 2
bp'kerne
sine laeste de ikke.
Note i. The adverbial phrase paa det causes the inverted order skrev de (10, 2, b). Note 2. In this clause the object is placed first, hence the inverted order laeste de (10, 2, e).
27
COMPOSITION.
4.
letter. 2. He wrote me a letreading his letter and he is reading mine. are reading our letters. 5. He took his (own)
I
I.
ter.
wrote him a
I
3.
We
am
He took his (another's) book. 7. 6. 8. He pronounces teacher gave us our lessons. words and we write them on the blackboard. 9.
Our
them
on
book.
students
learned their sentences and wrote
the
The
10. They were writing paper; the teacher read them. n. They letters; he wrote his and she wrote hers.
read their lessons he read his and she read hers. 12. I gave you (sing.) paper and you wrote your lessons on I gave you (pi.) paper and you wrote your lesit. 13. He wrote his sentence on his paper. son on it. 14. She wrote a letter on her paper. 16. I gave them 15. ;
paper and they wrote their lesson on
LESSON
it.
V.
DEMONSTRATIVE PRONOUNS. The demonstrative pronouns are denne These den (that), and hin (that, yonder). (this), and with the noun in with number, pronouns agree the singular of the noun in gender. 13.
Plural.
Singular. 1.
c.
g.,
denne, this
n. g., dette, 2.
3.
c.
g.,
den
disse> these
this
that
de
n. g.,
det [da], that
c.
hin,
g.,
that
n. g., hint, that I.
monly
(remote) (remote)
except
in
those
hine> those (remote)
The demonstrative hin used
[di]>
(hint, hine}
elevated
style.
is
It
not comrefers
to
28 that which
is
remote
in
time and space;
it
also refers
something previously mentioned. Denne og hin are sometimes used in the sense: the latter, the former.
to
2. The demonstrative den (det, de) is identical form with the personal pronoun, 3d person, common gender (9, 4). When this demonstrative is used substantively, it can be distinguished from the personal pronoun by means of its stronger emphasis: DEN var god, That was a good one; Den var god, It was good
in
(a good one). jectively, there
When
the demonstrative
is
used ad-
no noun comes after the copula and the demonstrative comes before the copula, there is no
When
3.
is
cause for confusion.
the
agreement in gender; the neuter only is used: Dette er en lang lekse. (Compare: Denne lekse er lang.) In the case of a plural plural
may
lange lekser.
noun
be used:
either the neuter singular or the Dette er lange lekser; Disse er
The neuter
is
used most.
Drill. i. Use each of the demonstrative pronouns with the following common gender nouns, giving (i) singular, (2) plural: bok, mand, kvinde, dag, uke, maaned, lekse, laerer,
elev. 2. Use each of the demonstrative pronouns with the following neuter gender nouns giving (i) singular, (2) plural: brev, aar, barn (pi. barn or bjzfrn).
Adjectives have two declensions, the strong
14.
and
the
In the strong declension the adjective agrees 1. with the noun in number, and with the singular of the
noun
in gender.
b.
Singular common gender is uninflected: lang. Singular neuter gender adds t: langt.
c.
Plural, either gender, adds e: lange.
a.
2.
In the weak declension both genders and num-
bers have the
same form (the
sing. n. g.,
lange;
lange;
pi.,
plural form)
:
sing.
c. g.,
lange.
Note. There are some irregularities in forming neuter and the plural; these will be taken up later.
the
STRONG DECLENSION. Plural.
Singular. 1.
c.
g.,
n. g., 2.
c.
g.,
en lang lekse et langt brev
lange lekser lange brev
en stor bok hus (house)
store hus
n. g., et stort 3.
c.
g.,
en varm dag
varmt (room)
n. g., et
vaerelse
store b0ker
varme dage varme vaerelser
i. Give the strong declension of the following ad(Model: lang langt lange): ny, new; sterk, strong; 1 svak, weak; kold [koll ], cold; het, hot; hel, whole; rund 2 [runn], round; ung, young; bred [bre], broad; smal, narrow.
Drill
jectives.
Note d
is
e
is
d
i.
is
Note
d
2.
is
1 to form 11. Similarly form nn (exceptions). but may be pronounced when plural
assimilated with
assimilated with
n
silent,
to
added.
The
strong forms are employed when the used (a) as a predicate adjective, and adjective attributive modifier of a noun not preceded as an (b) other by any limiting word. 15.
is
1.
a. b.
2. a. b.
3.
a. b.
er lang. er en lang dag. Brevet er langt. Det er et langt brev. Huset er stort. Det er et stort hus.
Dagen
Drill. i
and 2.
4.
Det
i.
Use
the adjective
er lange. skriver lange
a.
Dagene
b.
leg
a.
Husene
b.
Vi har store hus.
brev. 5
varm (warm,
er store.
hot) in examples
3.
Use the adjective
hvit (2, 4)
in
examples 3 and
5.
3.
Form
original sentences using adjectives given in Drill
under Strong Declension (14).
The
16.
forms of most adjectives are
neuter
used as adverbs. Adverb.
Adjective. c.
n.
g.
g.
langt, far
lang h0i (high)
langt h0it
h0it, highly, loudly
god
godt [got]
godt, well
[go], (good)
VOCABULARY. et blad
en
[bla],
side,
,
leaf.
et ord [or], en bokstav',
sent, late
word.
,
-er,
letter
(of
the alphabet).
en
linje,
et
sprog
lan-
,
guage. n.
papir',
g.,
(weak form),
first.
sorte (pi.), black.
class.
paper
(sub-
saa, so.
paa, on.
stance). et papir', klar, clear.
each.
each.
let (pi. lette), light, easy. fjzfrste
r,
g.,
quite. g.,
laenger, longer.
[sprag],
en klasse,
much.
(adj.: sen).
ganske (adv.), hver [vser], c. hvert, n.
line.
r,
n. g.,
meget,
page.
r,
som
(rel. pronoun), which, that, for, because.
er, (a) paper.
mange, many.
who,
READING.
En bok
bestaar' av (consists of) mange blad. Hvert og hver side bar mange linjer og ord.
blad bar to sider,
Bokstaverne er sorte men papiret er hvitt. i en ny bok, for da er ordene klare. ;
Det er
let
at laese
Denne
Den er laenger end lekse er ganske lang. Det er ikke let at laere lange
leksen vi hadde igaar. lekser i et nyt sprog.
Der
er
mange
Han kom
clever
i
klassen.
En ung
gut
kom
sent, for ban hadde saa langt at gaa. idag. Dette er bans f^rste dag paa skolen.
LESSON
VI.
DEFINITE ARTICLES. 1
There are two
7.
definite articles
:
the preposi-
adjectives, and the postpositive placed added as a suffix to the noun. Both articles agree with the noun in number and with the singular of the noun in gender.
before
tive
Plural.
Singular.
c.
g.,
n. g.,
c.
Prepositive Article. de [di], the
den, the det [dae], the
en,
g.,
ct
n. g.,
Note.
Postpositive Article. ene [ ne], the
the [e],
the
Both
definite
strative pronouns.
The
articles
derived
are
prepositive article
the demonstrative pronoun den demonstrative pronoun takes a
is
from demonidentical with
de) except that the strong emphasis and the The postpositive prepositive article is not emphasized. article is derived from the demonstrative pronoun hin (hint, In Old Norse this demonstrative was added to the hine).
noun
as the article
18.
takes the
is
(det,
now.
After the prepositive
weak
article
the
adjective
or definite form.
Note. Review 14. For convenience the weak declension form of the adjective is called the definite form, as it is used with nouns used definitely. (See 19.) Plural.
Singular.
5.
den lange lekse det lange brev den nye bok det nye hus den unge mand
6.
det hvite papir
1.
2. 3.
4.
de de de de de de
lange lekser lange brev
nye bfiker nye hus unge mcend hvite papirer
32 DrilL i. Change each example to the indefinite use of the noun, using the proper form of the indefinite article (8, i) and the proper strong form of the adjective (14). 2. Give all the nouns used in the examples, both singular
and
plural,
with the postpositive articles and without the
adjectives.
In
3.
colloquial
language,
and
a
to
great
extent
in
both the prepositive and the postpositive Give the examples as they are, adding the proper form of the postpositive article: den lange leksen, etc. literary language, articles are used.
19.
Summary.
The weak form
of the adjective
used (1 ) in direct address, (2) after the prepositive article, (3) after a demonstrative pronoun, (4) after a possessive pronoun, (5) after a personal pronoun in the possessive case, and (6) after a noun in the
is
possessive case.
Direct address: kjare ven, dear friend.
1.
Prepositive article book.
2.
new
Demonstrative pronoun
3.
new
this
(17,
Possessive pronoun book.
Pronoun
5.
den nye bok, the
:
(13)
denne nye bok,
:
book.
4.
new
18)
(12)
in possessive case
new book. 6. Noun in possessive bok, the boy's new book.
:
min nye
(n)
:
bok,
my
hans nye bok,
his
Note.
case
(7,
3)
:
guttens nye
In colloquial language, and to a great extent in is used with a noun
literary language, the postpositive article
modified by a demonstrative pronoun. Drill. i. Change the modified nouns from singular to plural and observe carefully which of the modifying words
undergo 2.
(Plural of ven is vernier.) brev for bok and use both singular and Vary this exercise by using other nouns and adinflectional changes.
Substitute
plural. jectives. 3.
Use other possessives
in
examples
5
and
6.
33
Both strong and weak forms of
20.
adjectives
be used as nouns.
may
1. Some adjectives have become pure nouns and are inflected as nouns: et onde (adj. ond, bad, evil), ondet, onder; det onde, de onde. These forms all take
the possessive.
Most adjectives used
2.
postpositive article
as nouns can not take the
and are not
inflected in the plural as
nouns, but as adjectives: en blind (blind person), de en blinds, den blindes, de blinde (the blind people) ;
blindes.
Note. Adjectives used as nouns may be modified by other adjectives: den stakkars blinde, the poor blind (man).
VOCABULARY. An
Explanation.
r after the adjective indicates that
it
is
Irregular adjectives have the common gender singular given, the neuter singular is given or indicated in the first space following, and the plural is given or indicated in the second space following. A dash inflected regularly (see ny, hvit).
represents the given form. Thus, in sort the neuter is like the common gender, and in blaa the plural is like the singular common gender. Nouns with the plural ending given as e(r) omit the r in the plural definite: hattene.
en skole, r, school. en hat, te(r), hat. en hanske, r, glove. et hjem, home.
ny,
,
hjemme,
at
paa skolen, kridt,
at
n.
g.,
home. at
chalk.
gaa, to go. (at gaa paa skole, to go to school,
gaar, *ar,
attend pres.
pres.
tense of at gaa. ta,
take, gflc,
blaa,
t,
e, ,
indefinite
black. blue.
pronoun: one,
meget, much. der (adv. of place and expletive), there,
uten, without.
).
tense of at
,
they.
[aa]
to
white.
r,
sort,
man,
school.
new.
r,
hvit,
past tense of at gaa.
to
til,
om
to.
[omm], about; concern-
ing.
at skrive, to write.
34
READING. Jeg bar en ny hat og nye hansker. Jeg tar min nye hat og mine nye hansker og gaar paa skolen. Der Vi laerer laerer vi (10, 2, a) at laese og skrive norsk. lekserne hjemme.
Paa skolen laser
vi
(10, Der
skriver paa vsegtavlen eller paa papir. nye ord at laere. Vi skriver de lange ord
;
2,
er
og mange
b),
men de
uten at skrive (without writing) dem. Paa skolen er der (10, 2, b) store vsegtavler.
korte
laerer vi
tavlerne
Paa
er sorte.
skriver
vaegtavlen
Vaeg-
man med
Kridtet skriver hvitt paa den sorte vaegtavle; blyanten skriver sort paa det hvite papir. Blaekket
kridt.
men
som man skriver paa hvitt papir med, er sort Paa blaat papir skriver man med hvitt blaek.
Han
skrev
sisting of)
mange
Han
om
skrev
Det var
et langt brev.
om
Det var
sider.
om
de lange lekser,
sin
eller blaat.
brev paa (conskolen ban skrev.
et
nye
Iserer,
og de
nye clever som gik paa skolen.
COMPOSITION. I.
He
has
books, and his
my new new
hat.
gloves.
learned their lessons.
4.
He
2. 3.
took his hat, his
They went home and
She had a long
letter
to
She wrote long letters about the school and 5. the new students. 6. At school [on the school] we write.
have new blackboards. with white chalk.
8.
7.
On
blackboards
The chalk
we
write
writes white on the
We go to school. There we read 9. (10, 2, a) our lessons; but we learn them at home. 10. Are you (s.) reading? Do you (pi.) read? I was I read. u. The glove, the new glove, my reading.
blackboard.
new gloves. new word.
12.
A
word, a new word; the word, the
35
LESSON
VII.
CONJUGATION SIX TENSES. 21. at
The
principal parts of a verb are: infinitive,
Icsse; present
tense,
perfect participle,
Other examples
past tense, leeste;
lesser;
and
Icest.
:
ha
Infinitive:
at
at vasre
at skrive
Present tense: Past tense: Perfect participle:
har
er
skriver
hadde
var
hat
vasret
skrev skrevet
As time is divided into present, past, and future, so the corresponding tenses are spoken of as present tense, past In the case of a verb denoting tense, and future tense. action as at laese (to read), the present tense (laeser, reads) denotes the action as going on in present time, the past tense (laeste, read) denotes the action as going on in past time, and the future (skal laese, shall read) denotes the action as
going on in the future. These tenses are called simple or primary tenses. But a verb may also denote action completed in the present, in the past, or in the future. This requires the corresponding perfect tenses. Present perfect (har laest, have read) denotes that the action is completed now, past perfect (hadde laest, had read) denotes that the action was completed at some time in the past, and future perfect (skal ha laest, shall have read) denotes that the action will be completed at some time in the future. These tenses are spoken of as compound or secondary tenses.
SIX TENSES
INDICATIVE.
Infinitive: at lase, to read.
see present:
Jeg '
past: future:
"
laeser laeste
skal laese
(Other principal parts,
21.) I
" "
read (am reading) read (was reading) shall read (be reading)
pres. perf.
Jeg har laest " hadde laest " skal ha laest
:
past perf.: fut. perf.:
I
" "
have read (been reading) had read (been reading) shall have read (been reading)
Infinitive: at skr'vue, to write. '
past: future:
'
"
pres. perf.: "
past perf.
:
fut. perf.:
I
"
skrev
"
skal skrive
har skrevet hadde skrevet skal ha skrevet
Infinitive: at vcsre, to be. "
past: future:
" "
pres. perf.
past perf.
:
"
:
" :
"
var
"
skal vaere
har vaeret
" [vaert] "
hadde vaeret skal ha vaeret
"
(Other
Jeg har " hadde
present:
"
skal
har hat " hadde hat " skal ha hat
past perf.: fut. perf.:
21.)
prin. parts,
write
wrote shall write
have written had written shall have written 21.)
prin. parts,
am was shall be
have been had been shall have been 21.)
prin. parts,
have had
ha
"
pres. perf.:
"
I
Infinitive: at ha, to have.
past: future:
"
(Other
Jeg er
present:
fut. perf.
(Other
Jeg skriver
present:
shall have have had had had shall have had
Suggestion: Copy the conjugations in parallel columns; underline the principal parts of each verb; then compare the forming of the tenses, especially the future and the perfect tenses. What auxiliary is used to form the future? Past perfect?
22.
Future perfect?
Analysis of the
six tenses,
indicative
mode.
1. The present tense consists of an inflected form of the verb, usually the infinitive 4~ r: ^ser, skrirer.
Exception, 2.
The
er.
past tense consists of an inflected form of
37 the verb, either a tense ending (las-\-te) or a change of the root vowel (skrev). The future tense consists of the infinitive with 3.
skal (or vil} as auxiliary: skal lase, skal skrive. The present perfect tense consists of the perfect 4. participle of the verb and the present tense of at ha as auxiliary: har last, har skrevet. The past perfect tense consists of the perfect 5. participle of the verb and the past tense of at ha as auxiliary: hadde last, hadde skrevet. 6. The future perfect tense consists of the perfect participle of the verb and skal ha as auxiliaries skal ha :
Iccst,
skal
ha skrevet.
i. Review paragraph n. Drill. Conjugate the verbs given above with each of the personal pronouns as subject. 2. Make complete sentences of the given verbs, selecting suitable subjects, objects, predicate adjectives, and other modifiers. Employ each tense in succession with the rest
of the sentence
unchanged except where changes are neces-
make sense Note i. As in English
sary to
.
the present tense is often used Ex.: Gaar du snart? Are you going soon? Note 2. As Norse does not use an auxiliary equivalent to do, questions like "Does he write?" must be changed to "Writes he?" before translating. in a future sense.
Note 3. Verbs denoting change of place or condition generally take the verb at vaere as auxiliary to form the perfect tenses: er kommet, has (is) come; var reist, had (was) gone.
23.
Word
order.
auxiliary comes before the
In
the
subject,
inverted
and
the
order
the
main verb
after the subject.
In the future perfect tense the subcomes after ject sf(al or vil. Note.
See
10.
culty to beginners, careful attention.
As word order
offers considerable diffithe subject should be given the most
a.
Nu
b.
bok. / boken har
liar
han
last en
Now
ny
He
han Icert meget nyt. Naar du kommer hfem,
c.
he has read a new book. has learnt many new things in the book.
When
you come home, I show you something new.
skal jeg vise dig no get
shall
nyt.
Varmt har det v&ret hele dagen. Pengene skal du ha
d.
e.
warm
has been
It
You
faat f0r klokken tolv.
shall
all
day.
have received the twelve
before
money o'clock.
Mig har han
f.
He
en ny
git
24. 1.
the
a
new
Rules.
Most nouns ending -e
plural ending onkler. -\- er
=
onkel 2.
me
has given book.
bok.
Adjectives ending in
the plural ending -e
= egne.
-er\
-el,
simpel
:
and
in -el,
and
drop e before
-\-
e
=
spstre;
e before
drop = simple; egen
-en, -er,
e
-f-
-er,
sister
e
-\-
3. Adjectives ending in -el, -en, -er preceded by double consonant, drop both e and second consonant be-
fore plural e ==. vakre.
ending
e
gaminel
:
-f-
e
= gamle; vakker
-f-
VOCABULARY. en
familie
family. en far (or
[fami'lie],
fader,
pi.
r,
faedre,
ancestors), father. en bedstefar [bestefar],
en bror (or broder), br0dre, brother.
s0skende
grandfather.
en mor (or moder), m0dre, mother. en bedstemor, grandmother. forael'dre, parents ular except far
en datter, d0t're, daughter. et barn, (bjzfrn), child, en soster, sostre, sister.
(no sing-
and mor).
Dedsteforaeldre, grandparents. en s0n, ner, son.
(pi.),
collective for
brother and sister (without
regard to number). s0skendebarn, b0rn, cousin (either
sex).
en faet'ter, en kusi v ne, an).
e, r,
cousin (man), cousin (wom-
39 en on'kel, onk v ler, uncle. en tante, r, aunt. at tale (taler
at
talt), to
talte
speak, to talk.
gav
git), to give.
at ta (tar
tok
tat), to take.
at elske
(elsker sket), to love.
elsket
sang
t,
el-
bodd), to
me, amusing, (used
in
idio-
matic expressions), her, here,
hos, by; with.
ingen
bodde
bo (bor
morsom,
interesting
at gi (gir
at
synge (synger sunget), to sing.
no;
(n. g. intet; pi.
ingen),
none.
dwell, reside, live.
READING. Her bor jeg (10, 2, a) og vor min mor far, og mine sjztekende. Vi bar Der Iseser vi og synger og har det det godt hjemme. morsomt (i. e., have a good time}. Vore bedsteforseldre bor hos os. Det er morsomt at tale med dem. Min onkel er fars bror. Mors bror er ogsaa vor onDeres b0rn kel, og mors og fars sp'stre er vore tanter. er vore s^skendeb^rn. har Vi mange so'skendeb^rn,
Her
er mit hjem.
familie:
baade
min
faettere
og
kusiner.
Et barn elsker seldre,
hjem, sine s^skende og sine forog forseldrene elsker sine b0rn. En so'n eller en sit
som
ikke elsker sine forseldre, er ingen seta, er ingen datter. Og forseldre som ikke elsker sine sinner og d^tre, er ingen foraeldre. datter
COMPOSITION. you sang, he has sung, they have sung. with spoke (med) him. He had not spoken with them. 3. She lives with us. She is our cousin. 4. Did i.
2.
I
sing,
I
you read his letter? No. Have you read it? 5. I gave him a book, but he has not read it. 6. He gave He gave it to his the book to his cousin (masc.). 7. cousin (fern.). 8. She was writing a letter about her school, her teacher, and her books. 9. My aunt is my
40 mother's
Our
sister,
but your aunt
is
your father's
cousin (masc.) and his daughter
is
10.
sister.
uncle's children are our cousins; his son
is
our
our cousin (fern.).
LESSON VIII. CONJUGATION STRONG AND WEAK. 25. Verbal stem. The verbal stem is the infinitive minus the final unaccented e: Ices from at Icese; sfyriv from at strive. In verbs which do not have this -e, the stem and the infinitive are alike: bo from at bo (to dwell) se from at se (to see). ;
26.
There are two conjugations,
Conjugations.
the strong
and the
The strong conjugation forms its imperfect tense 1. a change of the root vowel: skrive skrev; vaere by var; synge sang. 2. The weak conjugation forms its imperfect tense by adding endings to the verbal stem. For convenience, the verbs of
conjugation are classed
this
as follows:
Class
I
adds
participle: at laese Class III adds participle: at
for
et
participle: at elske Class II adds
bo
In vocabularies,
imp.
elsket te
for
imp.
laeste
dde bodde
tense,
and
et
for
perf.
and
t
for
perf.
and
dd
elsket.
tense,
laest.
for imp.
tense,
for perf.
bodd.
weak verbs
will
be designated by these will have imp.
numbers; strong and irregular verbs tense and perf. part, given in full. class
27.
The
the infinitive bor.
:
present tense
at elsfye
is
formed by adding
elsfcer; at Icese
Iceser; at
-r to
bo
41
There are a few exceptions. At vite (to know), pres. tense 'vet; at vccre, present er ; at gj0re (to do), present gj0r; at bare has both the regular barer and the irregular
beer.
The
present tenses.
auxiliaries
skal
(Other modal
and
vil
auxiliaries,
are irregular 75).
INTERROGATIVE PRONOUNS. 28.
Interrogative pronouns are
ken.
DECLENSION. Singular.
:
/ivem, hva d, hvil-
42
Which Which
Hvilket brev er ditf Hvilke brev er dine?
letter is
yours? yeurs?
letters are
Hvem, hvad, and hvilken all have the possessive 4. Hvis is used adjectively, but is not inhvis (whose). flected: hvis bok, hvis brev; hvis bpker, hvis brev (pi.).
Hvad
5.
for en
pronoun.
also
is
The neuter
is
used as an interrogative
hvad for
and the plural
ett,
hvad for (no gen). Ex.
Hvad
:
for en bok er
What book
this
is
?
dettef
Hvad Hvad
for ett brev er dettef for (nogen) bfiker
What letter What books
is
this?
are these?
er dettef
Note
i.
agreement
Note
2.
What
dag!
Note
3.
The demonstrative pronoun
is
not inflected for
constructions given above. Hvilken is used in exclamations: Hvilken vakker a fine day! Hvad for en (ett) is similarly used, but in an
in the
For en vakker dag! What a fine Sometimes only for is used: For varme og vei! What ful) heat and roads! Note 4. Hvem is originally the objective form, but is used also in the nominative in the place of hvo, a form used only in solemn style. abbreviated form:
A personal pronoun after a copula
29.
Third person may
in the objective case.
is
also
day!
(aw-
now now
usually
be used
in the nominative.
Ex.
Ham
:
Det
er mig.
Er
det dig?
Det
er
ham
(or /tan).
(/tan) er det.
Note. There is a tendency among recent writers to use only the nominative after the copula: Det er jeg. Er det du? Det er ban.
VOCABULARY. en handling [nn], action.
er,
act;
et
ver'bum,
ver v ber;
ver'bet, verb.
def.,
43 er, c. g., time,
tid,
tense [d
often silent]. or nu'tid prae'sens
now), present tense. imperfek'tum or for 'tid
at faa
faat [faatt],
fik
to get.
is
(nu,
igaar', yesterday.
imorgen (for,
before), imperfect (or past) tense,
v
to-mor-
[ima ren],
row.
imorges [ima
v
res], this
morn-
ing.
at bruke, II, to use.
ikveld [ikvell'], this evening.
at kalde
meget, adv., very, en (with stress), one meral and indefinite
[kalle], II, to call;
to name. at ut'trykke, II, to express. at handle, I, to act. at
handle
om,
or
handle, to treat sterk,
svak, idag',
om-
noun; the
article
[an], other; other.
weak.
is
out stress),
anden
of.
strong.
r, r,
at
(nu-
prowith-
av,
en
,
an-
of.
to-day.
Note. drop the
Verbs with a double consonant like uttrykke consonant along with final e to form the stem: this stem the proper tense ending is added: ut-
last
uttryk; to
trykte, uttrykt.
READING. Idag har vi (10, 2, b) en ny lekse. Den er meget Vi lang, men imorgen faar vi en kort en (ind. pro.). Leksen handler om liker korte lekser, men ikke lange. Det uttrykverbet. Et verbum er et ord i en saetning. En av verker handling. Verbet har mange tider. bets tider kalder vi prsesens eller nutid, en anden kalder vi imperfektum eller fortid. Hvem har ikke laert leksen sin idag?
Jeg har laert baade den igaar og imorges. paa Min bror laerte ikke sin lekse til idag. Igaar laeste han en ny bok som jeg har git ham. Hvilken saetning eller hvilke saetninger er det som du ikke har laest? Jeg har laest alle saetningerne. Hvilket ord eller hvilke ord er det du ikke har laert ? Det er
min godt; jeg
verberne.
laeste
Hvilke verber?
Det er verbet
at
handle
44 at brake. Verbet at handle har imperfektum paa -et; verbet at bruke har imperfektum paa -te. Disse er svake verber. Det sterke verbum at skrive har skrev
og verbet
i
imperfektum.
COMPOSITION. i.
Whose today
Whose book? Whose books? Whose letter? 2. letters? Which lesson have you studied for read to (lit., today) ? 3. Which word is it you have not learned
(sing.)
son to today)
? _ 4.
Which have learned (10,
-te
in today's lesson
Which verbs have
(lit.,
the les-
-et in past
tense?
5. Yesterday we new which were they 2, b) many words; 6. Who is it? It is I (me) it is we (us). Is (it) ? Is it you (pi., dere) ? Which book it you (s., dig) ? was it you were reading yesterday? 8. Now we have studied many long lessons and learned many new words
in
past
tense?
;
and sentences.
LESSON
IX.
NUMERALS. Numerals are cardinal and
30.
Cardinal
1.
numbers
ordinal.
how many:
tell
fern,
five;
syv, seven.
Ordinal numbers give the position
2.
femte,
fifth
;
en
(n.
g.,
ene). 2.
a series:
Ordinal.
Cardinal. 1.
in
syvende, seventh.
ett;
def.
den "
to.
1
f^rste,
anden 2
iste.
[an], 2den.
'
3. tre. 4.
fire.
5.
fern
tredje, sdje. "
" [fern].
fjerde
[fjaere], 4de.
femte,
Ste.
45 6.
seks
7-
syv.
8.
otte.
den
[seks].
sjette, 6te.
"
syvende, 7de. "
" 9.
ni.
"
10.
ti.
11.
elleve.
"
"
12.
tolv
13.
tretten.
14.
fjorten.
[toll].
ottende, 8de. niende, 9de. tiende, lode. ellevte
tolvte
lite.
[ellefte],
I2te.
[tollte],
" trettende, I3de. "
16.
femten. seksten
17.
sytten
15.
" "
[seisten]. " [sjzftten]. :<
18. atten.
fjortende,
I4de.
femtende, isde. sekstende, i6de. syttende, i7de. attende, i8de.
"
19. nitten.
nittende, igde. '
20. ty've. '
21.
en
22.
one and twenty). to og tyve (two and
og tyve
(i.
e.,
'
tyvende, 2ode.
enogtyvende, 2ide. toogtyvende, 22de.
twenty). '
30. tredive 31.
[tred'deve]. '
en og tredive.
tredivte
[tred'defte]. enogtredivte, 3ite.
'
40. firti 50.
fir
'tiende, 4ode. fern 'tiende, sode.
[fjzfrti].
fem'ti. '
sekstiende, 6ode.
60. seks'ti. '
70. syt'ti
[s0tti].
"
80. ot'ti.
syt' tiende, 7ode. ot' tiende, Sode.
'
nit' tiende, gode.
90. nit'ti.
100.
hundrede.
101.
hundrede og
'
en.
hundrede
og
f0rste,
og
anden,
loiste. 102.
hundrede og
'
to.
hundrede I02den.
200. to
hundrede.
1000. (ett)
tu'sen,
tus'ind(e). loooooo. (en) million'
eller
(pi.
-er). i. The ordinals are used as adjectives; hence they be preceded by the prepositive article (den, det, de). Anden is declined: n. g. andet [ant or annet].
Notes.
may 2. 3.
hundrede and tusen have no ordinals.
In rare cases.
46 hundrede
is
used as ordinal, but this should be avoided
if
possible.
Pronominal use of numerals: en, one; den ene, the one. b. en anden, another; den anden, the other; det andet, the other; de andre, the others,
4.
a.
for det f0rste, in the
c.
second place,
place; for det andet, in
first
etc.
Fractions are formed by adding del: en halvdel, en
5.
en fjerdedel,
tredjedel,
etc.
VOCABULARY. et aar,
,
alt'saa,
year.
en en en en
uke,
r,
dag, time,
e,
et
(en) minut',
maaned,
month. week.
r,
a
day. hour.
min-
meget), much, be able. Kan is followed by infinitive without at. In the inverted
kan,
ute.
etsekund' [nn], er, second. hver, t, every (each of two or more).
(n. g.,
can;
word order ( 10, 23), the subject comes between kan and the
from.
fra,
nogen
conjunction),
megen ter,
ind.
[noen],
consequently
then,
(a conj. used very freely, often without the force of
er,
pro.,
at ta
tok
infinitive. tat, to take.
saa, then, so, thus. Naar .then. saa, when.
some.
.
.
READING. Der er ogsaa er aar, maaneder, uker og dage. For sekunder. det minutter timer, f0rste har vi og Saa har vi maaneI et aar er der 12 maaneder. aaret. Der
den.
I
saa 12
en maaned er der 4 uker.
X
[gange] 4
uker, eller
I ett
48 uker.
aar er der
Men
alt-
der er 52
nogen dage over 4 uker i en uke er der 7 dage. Nogen maaneder I den ene maaned, har 30 dage, andre har 31 dage. f men hvert er der 28 februar, jerde aar har den 29. dage
uker
i
et aar; altsaa er der
hver maaned.
I
;
De maaneder som
har 31 dage er: den
i
,
den 3
,
47 den 8 den 10 den 7 den 5 og den 12 Hvilke maaneder er det som bar bare 30? (Designate by ordinals). Hvilken maaned bar bare 28? I en dag er der 24 timer, i en time er der 60 minutDer er altsaa ter, og i et minut er der 60 sekunder. 60X60 sekunder i en time, eller 3,600 sekunder. I en ,
,
,
dag er der
altsaa
24 timer,
Nu
.
,
eller
1,440 minutter, eller
4 maaneder paa 30 dage hver, 7 maaneder paa 31 hver, og en maaned paa 28
86,400 sekunder. dage.
I ett
dage, 8,760 sekunder.
er der
aar er der altsaa 12 maaneder, 52 uker, 365 timer,
525,600 minutter,
eller
31,536,000
COMPOSITION. I. it
that
This (n. g.) is a long lesson and there is much in new. 2. But when we have learned this (n. g.)
is
we can (saa kan vi) use it in other lessons. 3. We have now had seven lessons this is the eighth. 4. There are from ten to thirty new words to learn in each lesson. When we learn the words well we can 5. use them in sentences. 6. Now we are writ(10, 2, c) sentences ing long every day. 7. Some of the sentences ;
We
are long; they have from ten to fifteen words. 8. learn one lesson each day, or five lessons each week,
How many
or twenty lessons each month. 9. are there in a minute? 10. How there in an hour?
day?
12.
u.
How many
How many
many
seconds
minutes
are
hours are there in a
days are there
in a
year?
48
LESSON
X.
COMPOSITE WORDS. Words
31.
noun prefixed
are
compounded very
A
freely.
noun often takes the pos-
to another
an adjective prefixed often takes the form of the weak declension.
sessive ending;
Noun
=
noun: aar -j- tid 2. Adjective -f- noun: styg storm, bad weather. 1.
-J-
3.
Preposition
-f-
4.
Preposition
+
5.
Verb
-f-
noun verb
:
:
noun: sove
i
aarstid, season.
= = =
-{-dag
til -f-
=
veir
-j-
idag, to-day. tiltale, address.
tale
sovevcerelse ,
veer else
-f-
styggeveir,
bedroom.
When
32.
nouns are compounded, the
mines the gender:
Aar -f-
+
(n. g.)
= solskin
skin (n. g.)
Pronunciation:
33. ing on
tid (c. g.)
~ig
have g
=
aarstid (c. g.)
last deter-
;
sol (c. g.)
(n. g.)
Adjectives and adverbs end-
silent: deilig
deili.
VOCABULARY. en aars'tid,
er,
season of
the year.
en en en en en en en en en en
sommer, somre, summer. v
vin'ter, vin tre, winter.
h0st,
fall.
r,
stjerne,
dag,
r,
e,
moon. star.
day.
nat, naet'ter, night.
storm,
et lys,
,
e(r), storm. light.
sne,
c.
g.,
e, g.,
wind.
weather,
snow,
regn [rein], n. g., rain, 1 at regne regnte regnet, to rain.
vaar, spring. sol, e, sun.
maane,
en vind [nn], veir [vaer], n.
varme, c. at skinne [sjinne,
g.,
heat,
skinte etc.],
to
skint shine,
at sne, III, to
snow,
deilig,
fine, beautiful,
,
e,
delightful,
varm,
r,
warm,
49 kold hel,
[11], r,
ganske, indecl. adj. and adv.,
cold.
r,
whole.
saa'dan,
quite, entire(-ly).
ne, such.
t,
igjen', again,
t, styg, ge, bad; opposite of pretty.
som,
(rel.
that;
pro.),
(conj.)
laenge, adv., long. saa'ledes, thus, at, sub. conj.,
who, which,
that.
as.
Notes. i. Names of seasons of the year and divisions of time (except aar, minut, and sekund) are common gender. 2. The perfect participle (regnet) and the singular definite of the noun (regnet) are spelled alike. The participle has
composite musical accent (see 6), the noun has single muv sical accent and t silent: regnet [rei net], rained; regnet [rei'ne], the rain. 3.
Names
of the seasons often take the postpositive article
where English does not require the
definite article.
Observe
carefully such instances in the reading and composition that follow.
READING. Aaret har 4 aarstider. h0st
ter,
og
vaar.
Disse kalder vi sommer, vinsaa fjzfrste aarstid
Vaaren er den
kommer den varme sommer,
;
saa hasten og den lange,
kolde vinter.
meget varm, og vinteren kold; men og hasten ogsaa. Om vaaren regner det meget da regner det ofte hver dag. Om sommeren Men naar vinteren komregner det ikke saa meget.
Sommeren
vaaren er
er
deilig,
;
mer
er det noget ganske andet (quite different) har vi bare snestorm og styggeveir.
;
da
Om sommeren skinner solen varmt og godt. Da er dagen lang og natten kort; men om vinteren skinner ikke solen meget, og da er dagene korte og naetterne Solen gir os altsaa baade varme og lange og kolde. Saaledes taler vi baade om solens lys og om solens lys. varme, eller om sollyset og solvarmen. Om dagen skinner solen, og om natten skinner
50
maanen og
Vi sier at solen, stjernerne. Saaledes taler vi ogsaa stjernerne skinner.
maanen
om
og
solskin,
maaneskin og stjcrneskin.
Min
bror bar skrevet
et langt brev.
mig
hvor ban bor, bar de
Han
sier
Det bar snedd lang Det snedde den tid, saa (so that) nu er der megen sne. "Men igaar", skrev ban, dagen ban skrev ogsaa. "hadde vi deilig veir; solen skinte hele dagen." at der
vinter.
i
COMPOSITION. Where
Note.
a different idiom
is required in Norse, a given in parenthesis (), or a literal equivalent will be given in brackets [].
translation
i.
will
Spring
be
(def.
art.)
is
the
season], year [the year's the third and winter the fourth.
mer we often have wrote a
letter to
rain.
our parents.
snowstorm we had.
first
summer
first
2.
3.
4.
is
season
of
the second,
the fall
In spring and sum-
Yesterday my sister She wrote about the
She says that it has snowed and that there has been no [has week, every day not been] sunshine for a long time (paa Isenge). 6. Today we have sunshine again. It is the first time (gang) the sun has been shining [has shone] for a long time. But today it shines beautifully on the new snow. 7. 5.
this
LESSON XL RELATIVE PRONOUN. The
pronoun generally used is som It refers to persons and things either gender. When governed by a preposition, the preposition must come last in the sentence. When not used as a subject, som may be 34.
relative
(who, which, that). of either number and
omitted.
The
corresponding possessive
is
hvis.
i. Her er gutten som (who) skrev brevet. Her er brevet som (which) Han skrev. Her er brevet han skrev. Her er pennen og blakket som (that) han skrev
Ex.: 2.
or, 3.
med. or, 4.
Her er pennen og blcekket han skrev med. Her er gutten hvis brev vi har last.
As
in English, the interrogative pronouns hvem, hvilken, hvad (who or whom, which, what) have come to be used
as relatives; but in Norse, the relative som is used so extensively that the use of the others is comparatively rare. These, and the relative der, will be called attention to as
For discussion, see Appendix.
they occur.
VOCABULARY. Names
Note. et navn,
(or
of the e),
months are not
name.
januar', January.
mars, March. April.
e'gen,
septem'ber, September. okto'ber, October.
fra,
kvarter',
er,
(of an hour).
number.
v
e'get,
eg ne,
own
a
or ifra', from.
at hete,
novem'ber, November. decem'ber, December. en klokke, r, clock.
,
(af-
(one's own), sidste [siss'te], last,
July.
august', August.
et tal,
(fore-
ternoon).
ju'ni, June.
et
M.
noon). cm. (eftermiddag), P. M.
mai, May. ju'li,
capitalized.
[11], half,
6'ver, past, fm. (formiddag), A.
februar', February.
april',
halv
hett, to
het(te)
be called, have the
name
of.
f0r (adv. of time), before, at mangle, I, to lack; to be
quarter
short
of.
o. s. v., etc.
(from og saa
vi-
dere, and so forth).
READING. Vi har f0r Isert at der er 12 maaneder i et aar. I denne lekse laerer vi at hver maaned har sit eget navn. Den fjzfrste maaned i aaret heter januar, den anden heter
52 februar, den tredje mars, den fjerde
order and
De
to
name
o.
v.
s.
(Give
of each.)
fjzfrste
og den
vintermaanederne.
er
sidste
Disse er aarets kolde maaneder, altsaa de maaneder i hvilke (34, n) vi bar sne og storm. Saa kommer I mars maaned april og mai. month of ) liar vi ofte sne og regn april ogmen det virkelige I mai er der meget solskin
vaarmaanederne, mars, (the saa.
;
i
;
(real) solskin
kommer
f0rst
i
juni.
Det er aarets
deilige
solskinsmaaned.
Klokken sier os hvad tid det er paa dagen (time of Der er tal paa den fra en til tolv. Den fjzfrste day). time kalder vi klokken ett; den anden kalder vi klokken o. s. v. Naar to; den tredje, klokken tre; den fjerde klokken er tredive minutter over tolv, sier vi at den er lialv ett; naar den er tredive minutter over ett, sier vi at
klokken er halv
vi
et
to,
o.
s.
v.
Femten minntter kalder Naar altsaa
kvarter; eller ogsaa bare et kvart.
klokken er 12:15, kan vi si at den er ett kvart over tolv, eller ett kvarter over tolv, eller femten minutter
over
tolv.
Naar klokken
er over halv tolv, kan vi enten gi minuttallet (the no. of min.) over elleve, eller minuttallet over halv tolv, eller minuttalet som mangier paa tolv.
kese 11:45 enten som (as) 45 min. over 15 min. over halv tolv, eller vi kan si at klokken mangier 15 min. paa 12. Vi kan ogsaa laese
Saaledes kan ii, eller
vi
som
det saaledes: klokken er 3 kvart over mangier ett kvart paa tolv.
n,
eller
klokken
COMPOSITION. (Write Complete Answers.)
What time is it [how many is the clock] ? What day of [in] the week is this? 3. Which day the month have we today? 4. What month is this? i.
2.
of
53 5-
Which month
many next it?
of the year do
How many
9.
many
we have now?
8.
days are there in
Give
13.
the
has
How
10.
of the
What 12. only 30? various ways in
Which have
which each may be read:
it?
n. Which months
days are there in that?
year have 31 days? month has only 28?
How
6.
What is 7. How many days
month?
days are there in this (naeste) month called?
the
11 130, 2:30, 8:15, 10:45.
LESSON
XII.
PRONOUNS OF ADDRESS. Second person of the personal pronouns the address has two forms: the familiar and of pronoun 35.
the polite. a.
Familiar: du
b.
Polite:
The
polite
De
form
dig; de
din
Dem
Deres
is
the
same
deres
(sing,
dere.
and plural).
as the third person plural,
but written with capitals (11). The polite form may also be called the formal pronoun of address, and the familiar may be called the informal or the intimate pronoun of address. The best rule for when to use the one or the other lies in these terms.
VOCABULARY. Note.
Names
of the days of the
sjzm'dag, Sunday.
man'dag, Monday.
week are not
tirs'dag, Tuesday.
(woman), prono'men,
ons'dag, Wednesday.
et
tors 'dag, Thursday.
fre'dag, Friday.
noun, en hustru,
10r'dag, Saturday.
ental
en gud, er, god. en gudin v de, r, goddess.
capitalized.
en ven, ner, friend (man), en veninMe, friend r,
(en
er,
pro-
er, wife. -(-
tal),
singular
number, flertal
(flere,
several;
more
54 than
one,
+
plural
tal),
number. forfaedre
nemlig, namely; that liten,
(tpr
-f~
[lite],
is;
viz.
smaa,
pi.
def. lille, small.
fa-
faedre,
ancestors), forefathers; remote ancestors. thers,
litet
kommer
av, is derived from,
READING. leksen vi hadde igaar,
I
derne
dage
aaret.
i
I
denne lekse
laerte vi
laerer vi
navnene paa maanehvad hver av ukens
heter.
Hver dag
uken bar altsaa sit eget navn. Disse navne er meget gamle. Det er nemlig vore forfaedre som bar git dagene deres navne; og de navne som de gav dem, bruker vi den dag idag. Nogen av disse navne er gudenavne de kommer av navne paa vore forfaedres guder. Onsdag kommer av navnet Odin (poss., Odins) og ordet dag, altsaa Odins dag. Odin var nemlig en bine dage. Odin hadde en s0n som av de store guder bet Tor. Tor hadde ogsaa sin dag; den kalder vi torsdag. En anden av guderne, ogsaa en s^n av Odin, bet i
;
i
Av Tyr faar vi tirsdag. bun var Odins hustru og
Tyr. inde;
Der var en bet Frigg.
stor
Av
gudhendes
navn faar vi fredag. Den sidste dag i uken kalder vi I0rdag; vore forfaedre kaldte den laugardagr (laugar, Saa er der de to f^rste dage igjen poss. of laugr, bath). (left). Mandag er maanedag, eller maanens dag; s0ndag er solens dag. flere lekser laest om pronomener. Vi bar nu Idag bar vi ogsaa noget om et pronomen. Vi sier et proi
nomen og pronomenet;
i
flertal
heter det pronomener og
pronomenerne.
Naar din, de,
ner,
sier vi du,
dem og
faettere,
andre,
som
til
venner og
vi sier
sier vi Def Vi sier du, dig, b0rn, til vore s^skende, kusiveninder. Men der er mange
og naar
deres
De
til.
Vi skriver De,
Dem
og Deres
55
med med
stor
D, men tredje persons pronomen skriver
vi
liten d.
COMPOSITION. i.
This
our twelfth lesson.
is
2.
It
deals
with
(handler om) the names of the days of [in] the week. This lesson also treats of (handler ogsaa om) a pro3. noun. Each day has its own name. Some 4. 5.
names are derived from the names of [on] gods and goddesses. 6. One of these gods was called Thor, another Tyr. 7. Tyr and Thor were Odin's sons. 8. Odin had a wife whose name was Frigg. 9. She was a great goddess; she is the mother of [to] several other gods. 10. The first day of the week has its name from the word sun. n. The second day of the week gets its name from the word moon. We use the pro12. noun when we speak to our friends and to our But we often use the probrothers and sisters. 13. noun in speaking [when we speak] to others. 14. Can you (pol.) tell (si) me where our lesson is for today? 15. Can you (fam.} tell me what new verbs we had yesterday? 16. Can you (fam. pi.) learn all of (hele) the next lesson for tomorrow?
LESSON
XIII.
PASSIVE VOICE. formed by the use of at bli (to become). present infinitive and the present, past, and future tenses are also formed by adding es or s to 36.
Passive voice
is
The
the tense stem. at bli pres.
:
past: future:
to blir
blev skal bli
become
becomes became shall become
pres. perf.
:
past perf.: fut. perf.:
become
er blit
has
var blit skal vaere
had (was) become shall have become
blit
(is)
Passive of at rose (to praise),
to be praised
pres. inf.: pres. tense:
at bli rost blir rost
is
past tense:
was praised
past perf.:
blev rost skal bli rost er blit rost var blit rost
fut. perf.:
skal vaere blit rost
future: pres. perf.:
praised
shall be praised has been praised had been praised shall have been praised
Passive of at rose.
2. a.
II.
With
auxiliary,
With
b.
endings,
at bli rost
at roses
pres. tense:
blir rost
roses
past tense: future
blev rost
rostes
skal bli rost
skal roses
pres. inf.:
:
I. The passive in -es is used to indicate the usual or customary, hence this occurs only in the simple tenses and the infinitive. When a verb in the passive expresses an act occurring only once, the passive is formed by
means of the i.
Han
auxiliary.
rostes
az> sin Iccrer.
He was
praised
by
his
praised teacher today.
by
his
teacher. 2.
Han
blev
rost
av sin
He was
Icerer idag.
2.
At
kaldt,
var
hadde
blit,
3. a.
bli
takes the tense auxiliary at vazre: er skal varc blit kaldt (not har
blit kaldt,
blit blit,
etc.).
Comparison of at vcere, and to be: Both are notional verbs meaning
to exist:
leg
tanker, derfor er jeg, I think, therefore I am. b. Both are used as copula Boken er n\. The book :
is
new. c.
But
to be
forms passive voice
(
at bh, or the
57
ending -es)
Han
at vcere does not
;
He
rost.
To be
d.
praising,
:
He
is
praised,
praised, Han rostes, has been praised, Han er blit rost.
He was
blir rost.
Han
Han roses, Han blev
He
used in the progressive tense:
is
He was
roser.
Han
writing,
is
skrev.
Note. Passive forms with the endings are very commonly used with the expletive der as subject: Der spises tre ganger om dagen. We (people) eat three times a day.
VOCABULARY. en en en en en en
taller 'ken,
frugt,
er, platter.
suppe,
ske [sje],
pote'ter
kop, skaal,
er,
spoon.
kake,
glass; tumbler. en opvarter, e, waiter.
et maaltid,
er,
mid'dag, c. en af'ten,
g.,
meal.
salt,
evening; af-
[11],
e(r),
n.
potet',
even-
ing; kveldsmat, supper. c. g., breakfast.
sugar,
mustard,
g., g.,
pepper,
n. g., salt.
c.
g.,
fl0te, c. g.,
kaf'fe,
c.
milk.
cream, coffee,
g.,
te, c. g., tea.
diner [dine'], dinner. souper [supe'], supper. dessert [dessaer'], dessert.
vand [nn],
n. g.,
at
I,
f0de,
en
c.
c.
ret,
g.,
is,
ice
(ices).
bordet,
cover, to
set
(at
the
table.)
ter, dish.
sandwich. ost, c. g., cheese
water,
to
at serve 're, II, to serve, at spise, II, to eat; to dine,
food.
br0d [br0], n. g., bread. sm0r, n. g., butter. sm0rbr0d or sm0rrebr0d, dish corresponding g.,
daekke,
daekke
food.
g.,
vegetables.
(pi.),
syltet0i, n. g., preserves,
fro'kost,
mat,
er),
cake,
g.,
g.,
c. c.
gr0nsaker melk,
tensmat, supper.
en kveld
c.
r,
pepper,
noon; dinner.
er,
(en
suk'ker, sen'nep,
table.
,
soup.
g.,
potatoes.
,
bord [bor],
fruit.
g.,
c.
kj0t, n. g., meat.
per, cup. e(r), saucer.
et glas,
et
c.
e(r), knife. v gaff el, gaf ler, fork.
kniv,
at drikke
drak
drukket,
to drink, n.
to
sent, late. at forsy'ne,
II,
to
supply;
to help,
nogen [noen], noget [noe], nogen (pi.), any; some.
almin'delig,
usual;
som
differ-
forskjel'lig,
usually.
the
like;
that;
such
mere, like
things
ent. tidlig
oftest,
saa'dant
-ly.
things. [ti'li]
early.
e,
,
efter, after.
ved kl.
7 tiden, at 7
3
(o'clock),
[klokken], 3 o'clock.
omtrent', about.
37. at
gaa
Idiomatic expressions. to
tilbords.
at satte sig tilbords.
to dinner (sup-
etc.).
to sit
down
sit
to dinner; to to the table.
up
to
at sitte tilbords.
sit at table (at dinner, supper, etc.). at dinner. at the dinner table. used (lit, be so good; when anything is offered or passed, both at table
ved middagen. l>ed
down
sit
per,
middagsbordet.
Veer saa god.
Veer saa god, forsyn
Dem.
and elsewhere). (Be so kind as to)
help
yourself. fkal det
maa jeg
vare .... be
om
you have some would you like some
will
may
. .
.
.
I
ask for
.
.
,
.
.
.
.
may
; .
.
I
have .. Could I have a glass of water (thank you) ? Please may I have a glass of water? (would you) please .
Om
jeg kunde faa vand, tak.
De (vcere saa at) sende mig
et
Vil
.
.
glas
venlig
pass
.
at spise
middag, at spise til middags. Jeg har spist middag. leg har varet i middag hos en ven av familien. tak
[tak],
mange
.
.
.
to eat dinner, to be to dinner, to take dinner. I have been to dinner. I
have been to dinner at the home of a friend of the (or our) family.
tak, tusen
tak.
The form "thank
59
you"
not used except in
is
full
sentences:
Jeg
takker
Dem. Vel bekomme, you are welcome; ingen aarsak (lit., no cause or reason), don't mention it; jcg ber (I beg). These are expressions used in answer to expressions of thanks: which to use, depends much upon the occasion. The last two are also used in answer to "I beg your par'don," "Pardon me," etc.
READING. Der spises almindelig tre maaltider om dagen (a day, per day), nemlig frokost, middag og aften. Det f^rste maaltid er frokost. Da serveres der br0d, sm0r, kaker, kaffe
med
og sukker, o. s. v. Frokost spises som paa dagen, omtrent ved 7 tiden.
fl^te
oftest tidlig
Middag spiser man til (at) forskjellige tider; nogen middag kl. 12, andre kl. 6, og andre sent paa
spiser
eftermiddagen.
Til (for)
middags serveres
retter: kj0t, grjzfnsaker, poteter, o.
s.
v.
forskjellige Til (along with)
Efter kj^tretter brukes sennep, pepper, salt og syltet^i. middagen serveres dessert. Til dessert kan der serveres frugt,
is,
kaker og saadant mere. sidste maaltid er aftensmat
Dagens
Man
kan
eller
kveldsmat.
"spise aften", "spise til aften", eller ogsaa aftens". Paa landet (in the country) sier man si
"spise til som oftest "kveldsmat"
og
"spise
til
kvelds".
Man
kan
ogsaa bruke de franske navn "souper" og "diner". Opvarter, kan jeg faa
et glas
vand?
Mange
tak!
Bring mig en kop te med fl0te og sukker. Tak, jeg skal ikke ha nogen kj^tret i aften (this evening) gi mig nogen kaker og et glas melk. ;
COMPOSITION. i.
2.
We
It is our first meal. take breakfast early. is the usual dinner hour (tid), but
Twelve o'clock
6o
we have dinner
at one.
3.
Some have
dinner at one and
supper 4. Meat, potatoes, and vegetables are the usual dinner dishes. Dessert is also served. For 5. at six.
supper, bread, butter, cheese, cold meats [meat dishes],
and milk
tea
is
served.
6.
I
have not been to dinner.
I
usually take dinner at 2 o'clock. 7. I shall not be (kommer ikke) home for (til) dinner today; I am to (skal) take dinner with a friend of mine (av mig). 8. I have
no
cup or saucer. Bring me a spoon, a knife and a Do you wish for dessert? 10. Would you 9.
plate,
fork.
some fruit? n. Do you wish for cream and sugar with your [to the] coffee? 12. Have you been to dinner? 13. When do you have supper? 14. What did you have for breakfast this morning [today] ? like
LESSON XIV. COMPARISON OF ADJECTIVES. 38.
Adjectives are compared by adding to the
positive -ere to to
form the comparative degree, and
-est
form the superlative degree. Positive
Comparative
kort flink
Superlative kortest
kortere (diligent)
flinkest
flinkere 1
1.
Adjectives ending in -el
,
-en, -er,
drop the
e be-
fore the endings of comparison.
simpel (simple) galen (crazy) vakker 2 2.
simplere galnere vakrere
simplest galnest vakrest
Adjectives ending in -e take only -re and ringe (simple)
ringere
ringest
-st.
6i
Adjectives ending in
3.
-ig, -lig,
-som, take only
-st
in the superlative.
maegtig (mighty)
masgtigere venligere
venlig
maegtigst
3
venligst
morsom (amusing) morsommere
morsomst
4. Adjectives which do not easily take the endings of comparison may be compared by use of the forms mere for the comparative and mest for the superlative.
storslagen (grand)
mere storslagen
mest storslagen
5. Adjectives are compared below the positive by use of the forms mindre (less) for the comparative and
mindst [minnst,
least]
klar (clear)
The following
6.
for the superlative.
mindre klar
adjectives have change of vowel:
ung
yngre [ong, young] tung, [tong, heavy] tyngre
tyngst
lang
laengere
laengst
stor (large) faa (few)
st0rre
stj^rst
fserre
faerrest
The following
7.
positive lative
mindst klar
and another
yngst
adjectives have one stem in the in the comparative and super-
:
meget
mere
mest
mange
flere
flest
liten
mindre
mindst
ond [onn, bad]
vserre
vaerst
gammel
seldre
aeldst
naer (near)
naermere
nasrmest
Notes. e before
i.
[aellst]
er drop the el, en, and before the endings of
Adjectives ending in
the plural ending ere and est. comparison
e
2. If a double consonant precedes one of these endings, both the e and a consonant is dropped. 3. The g is silent except in the superlative, where it has the sound of k because of the combination with s.
62
Adjectives in the comparative degree have
39.
weak
they are not inflected for agreement as they have the sign of the weak declension (-e) in the ending of comparison.
only a
declension,
i.
e.,
Adjectives in the superlative degree take both
40.
the strong declension
and the weak.
The superlative has the strong 1. as predicate complement; but as such for agreement in gender or number. Gutten er
Min 2.
Gutterne er
stflrst.
stztning er Icengst.
The
definitely
Den
form when used is
it
st0rst.
Mine satninger
superlative has the
not inflected
er langst.
weak form when used
(19).
Hans
stfirste gut.
Den
Bedste venl
Vor yngste bror. Dette er den langste.
nyeste bok.
langste lekse.
VOCABULARY. et hus, , house; residence. et vaerelse, r, room.
et
en en
en
e(r),
sal,
salon
room;
hall.
[salong'],
er,
P arlor en stol, -e(r), chair. en duk, e(r), table-cloth. en skik [shik], ke(r), v ' -
manner, custom. en serviet', -ter, napkin. en karaf'fel, -ler, decanter. et
kj0k'ken, -er, kitchen.
en kok, ker, cook. en opvar'ter, e, waiter. en vert, er, host. vertinMe, en gjest,
r,
er,
hostess. guest.
selskap,
company;
er,
party. tale,
speech.
r,
en tai er) _e, speaker. en skaaltale, r, toast, . en bordtale> r> after dinner
_
speech. et sprog,
language,
,
.,
at tU lage ' l tO prepare
>
at
at at
P var
koke
'
te '
n
skaale,
(or at lage tU >> tO COok '
J'
to
wait
(
n
to cookI
or
II,
(or
at
drikke skaal), to drink to one's health; to toast,
63 at bestaa'
av,
consist of
to
dcr'som,
samme,
(or in).
an 'set,
esteemed.
e,
,
enhver', ethvert, every.
if.
the same,
blandt [nnj, among, kun, only.
READING. I
mange hjem
er der ett vserelse
Dette vaerelse bar
som brukes kun som
(several) navne, kalder det spisestue, andre kalder det spisesal, eller ogsaa spisesalon. (Salon kan skrives som det utspisevaerelse.
ttere
Nogen
med g: salon g). I spisestuen er der bord Den som opvarter ved bordet kaldes opvarter. En kvinde som opvarter kan ogsaa kaldes opvarterske.
tales,
og
nemlig
stoler.
Naar opvartersken daekker bordet, laegger hun fjzfrst paa en hvit duk, og saa laegges der paa tallerkener, kniver, Der ssettes ogsaa paa gafler, skeer og saadant mere. vandkarafler med glas. Og ved hver tallerken laegges en hvit serviet. et andet vaerelse, som kaldes kj0kken. mat, kaldes kok er det en kvinde, saa kan hun ogsaa kaldes kokke, men kok kan brukes om baade mand og kvinde. Ordene kok, koke, og kjfikken
Maten
Den som
kommer
tillages
lager
alle
av
i
til
ett
;
og samme ord
i
et aeldre
sprog (Lat.
coquere).
Hvert land bar sine egne bordskikker. I et norsk verten den mest ansete dame
middagsselskab f0rer
blandt gjesterne tilbords, og vertinden f^res tilbords av den mest ansete herre. Ved middagen, altsaa mellem retterne
og ved desserten
som
ofte serveres
holdes skaaltaler eller bordtaler.
Der
er
litt
senere
mange
slags
(kinds of) bordtaler. Der kan vaere en tale for kongen, en for kvinden (i. e., the ladies), en for verten og vertinden, en tale for anledningen, anden av gjesterne,
eller
ogsaa for en
eller
64
COMPOSITION. This lesson
I.
is
longer than the other lessons.
2.
There are also more new words in this than in any of the others. 3. The most simple is often the most beautiful. In spring the days are long, but in summer 4. they are longer. 5. The longest day of the year is the 22nd of June. 6. The days are short in (om) the fall,
but in winter they are shorter. 7. The 22nd of Dec. is the shortest day of the year. 8. Nothing is so good that it cannot be better; nothing so bad (gait) that it cannot be worse.
moon the
is
9.
The sun
is
nearest of them to learn that
young
who
for those
It is
10.
which
is
old
;
hard (tungt) for but it is harder
are old to learn that which
There are many who are til),
nearer than the stars, and the
all.
but fewest are they
diligent
now and
who always
is
new.
n.
then (av og
(altid)
are
dili-
Even though we (om vi end) have learned gent. much, there is much more that we have not learned. 12.
LESSON XV. COMPARISON OF ADVERBS. 41.
Most adverbs
are identical with the neuter
singular of the corresponding adjective. highly, derived from the adj. h0i, high. godt, well, derived from the adj. god, good. snart, soon, derived from the adj. snar, quick.
Ex. 2.
3.
!.
hfiit,
In the case of adjectives that have no inflected form for neuter, the adverb will be identical with the adjective in its common gender form; in such cases only the context will show whether the word is used adjectively or Det er en deilig dag (adj.); Solen skinner adverbially.
Note.
deilig (adv.).
Comparison of adverbs Adverbs formed from the neuter of adjectives i. and a few primitive adverbs are compared as the ad42.
:
jectives are sompared.
Positive.
Comparative.
Superlative.
bedre
bedst
hjzfiere
hjzfiest
vanskelig (difficult)
vanskeligere
vanskeligst
ofte
oftere
oftest
godt
The following
2.
stem
are irregular in having a separate
in the positive:
ilde
(badly)
[ille],
vel (well) litt
litet,
(little)
vaerre
vaerst
bedre
bedst
mindre
mindst
gjerne (gladly, rather)
hellere
heist
tit
tiere
tiest
For
(often)
distinctions in use of adverbs see
paragraph 60.
VOCABULARY. et uttryk,
,
en terrain',
expression.
en fe'rie, r, vacation. en eksa'men, er, examination.
[Art'sium], required for
examination
the degree of Bachelor of Arts.
en
a student', er, graduate; student.
et stu'dium, of studies,
er,
such
medicine, etc. et fag, a
a
post-
course as
law,
semester re,
ken), physics.
(
klas'sisk, real',
,
classical.
e,
,
e,
scientific.
vi'denskap, er, videnska belig,
science.
'
e,
,
sci-
entific.
kemi [kjemi'],
c.
g.,
chem-
istry.
at op'holde
[11]
sig, to stay.
at stude're, II, to study. at h0re (med) til, II, to be-
[semes'ter],
at ind'dele, II, to classify or divide.
subject
branch of study. et
math-
or
,
et kur'sus,
ken),
(
ematics. fysik',
Examen Artium
term.
er,
matematik',
er,
semester.
course.
long.
66 at
begynde
[bejyni'ne],
latin', Latin.
II,
graesk, Greek,
to begin. at bety', III, to h0i,
mean.
fransk, French. tysk,
high.
r,
secondly;
der'naest,
the
in
saa'som, such as; like, end [enn], (conj. of com-
second place. under [nn], under. c.
jul,
ferie,
1.
parison) than. enten. .eller, either... or.
Christmas; juleg., Christmas vacation.
paaske,
c.
German,
engelsk, English.
.
Easter.
g.,
Foreign nouns ending
urn and
in
ing before the postpositive and plural v diet studier kur sus kur set kur ser. '
us, er:
drop this endstudium stu-
'
;
2.
The names
of languages are not capitalized. As adsk seldom permits the sk; as final
end on
jectives they
use of the neuter t, they only take the plural ending en norsk bok; et norsk ord; norske boker; norske ord.
e:
READING. Den
tid vi hvert aar
skoleaar.
I
opholder os paa skole, kaldes der almindelig 9 maaneder. tre terminer eller i to semestre.
et skoleaar er
Aaret inddeles enten i Det f^rste semester begynder som of test den anden uke i Det andet semester begynder enten sidst i September. eller i Mellem seden fpYste uke i februar. januar mestrene er der ferie. Sommerferien er laengst; da har vi ferie
paa
tre
Ved
maaneder.
er der ogsaa ferie,
men
juletider
og
i
paasken
bare paa en eller to uker.
De som og
studerer ved hplere skoler, saasom colleges universiteter, kaldes studenter; og de som studerer
ved mindre skoler kaldes clever. I Norge brukes ordet om en som har tat Examen Artium. Der er ogsaa andre ord som brukes forskjellig i norsk
student kun
og
i engelsk. hint subject.
paa norsk
I
engelsk taler vi
Det som
fag,
vi
i
s.
at studere dette
og
engelsk kalder subject heter
og brukes
graesk, latin, fransk, o.
om
v,
om
matematik, fysik, kemi, fjzfrste er realfag, de
De
6; sidste h0rer
at
med
en studerer
til
de klassiske fag.
Man
kan enten
si
man
laser et fag. Disse kurser. Av disse er der to
et fag, eller at
forskjellige fag er inddelt i slags, nemlig det klassiske kursus
en tar de fag som h^rer
og
realkurset.
Naar
det klassiske kursus, sier vi at en som tar ban tar eller gaar den klassiske linje. til
Om
fagene der (which)
gaar
hjzfrer til
realkurset, sier vi at
han
reallinjen.
COMPOSITION. The school-year is often divided into three terms. The first term is the Fall term and begins about (omThe sec3. trent) the second Tuesday in September. ond term is the Winter term; this is two weeks shorter than the first term. 4. The last term of the year is the Spring term, which is the shortest. 5. Between the first and second terms we have Christmas vacation. 6. The i.
2.
subjects are classified in courses; two of these are the Some of classical course and the scientific course. 7. the subjects
which belong
to the scientific
physics, chemistry, mathematics.
are
8.
course
are
Greek and Latin
two of the subjects which belong to the classical Some subjects are easy and some are hard. 9. Some subjects are more difficult than others. II.
course. 10.
Some
subjects are easier than others. 12. It is not well to take many subjects at a time (ad gangen). It 13. is better to take few subjects at a time and get (learn) them well. 14. The lesson for tomorrow is more difficult
than the lesson for today.
68
LESSON XVI. PRESENT PARTICIPLE. The present participle is formed by adding 43. -ende to the verbal stem: at e/s^e elsffende; at flytende; at gaa
skinnende; at flyte
s^inne
gaaende.
The
44.
present participle
is
used
as adjective: en skinnende sol, a shining sun; as adverb Han taltc flytende, He spoke fluently ; as adverbial apposition: Han kom gaaende, He
1.
2.
:
3.
came walking.
The
use of English forms in -ing and of Norse equivalents must be carefully observed.
45.
i.
is
The
present participle in both English and Norse
used: a.
kom
as adjective a shining sun, en skinnende sol; as adverbial apposition: He came walking, :
b.
Han
gaaende.
1. The English participle used as adverbial apposition is often equivalent to a finite verb in Norse: He sat writing, Han sat og skrev. He stood speaking, Han stod og talte.
2. The Norse participle used as an adverbial modifier often equivalent to an adverb in English: Han talte flytende, He spoke fluently. is
In English the present participle is used vo form tenses; in Norse it is not: He is writing, Han skriver 2.
(not er skrivende). When the idea of continued action
is strong, this is tense to the idiom at holde paa equivalent progressive to on (med) keep (with) :
,
He was came.
writing
when
I
Han
holdt paa (med) skrive da jeg kom.
at
69
The
3.
participle
having plus the perfect participle
of a verb (a construction denoting action just completed) is equivalent to a time phrase or clause :
Having read tore
it
the letter he
a.
to pieces.
Efter at ha last brevet rev han det istykker.
Da (when} han
b.
last brevet, rev
hadde han det
istykker.
The
4.
ment a.
b.
c.
is
participle being plus any predicate compleequivalent to a clause:
Being sick he could not come. Being wounded he had to go home. Being that he was sick he could not come. 5. a.
The gerund
to the infinitive
b.
noun
var syk, kunde han
komme.
Da han
var saaret, maatte han reise hfem. Eftersom (as) han var syk kunde han ikke komme.
(verbal noun in -ing)
is
equivalent
Skrivebok.
Han
the gerund
begyndte at skrive.
At
skrive brev er en vanskelig kunst.
art.
When
ikke
:
(1) Writing book. (2) He began writing. (3) Writing letters is a difficult
Da han
is
in the possessive case
modified by a noun or pro(showing the agent of the
act expressed), it is equivalent to a noun clause with subthe clause may be ject and tense according to context ;
introduced by det.
His coming home was
(1)
a
surprise.
Their having
(2)
home was 6.
The
come
a surprise.
(Det} at han kom hjem var en overraskelse. At de var kommet hfem var en overraskelse.
abstract nouns in -ing correspond to the by adding to the verb
abstract nouns in Norse formed
stem -(ri)ing or -en:
at skrive
skriven; at strabe (straeb)
Paa skolen
a.
larer b0r-
nene skrivning.
Man
b.
blir trcet
av
al den-
ne skriven.
Der er altid en strabcn efter at Icere no get nyt.
c.
skrivning, also
(skriv)
straben (striving)
At school
:
the children learn
writing. One gets tired of all this writing. There 'is always a striving to learn something new.
VOCABULARY. en bygning, er, building. en gaard [gaar], e(r),
mdblement'
large building.
en leiegaard, leie,
ively.
e(r), flat
(at
to rent).
et hus,
en
house.
,
bolig,
dwelling; res-
er,
idence.
[angtre'J,
er,
entrance; entry.
en etage
[eta'sje], (of a building). ,
r,
story
upper story; up-
stairs.
en kjelder [11], e, basement. en trap, per, stairs. et trin,
cellar;
[save ], sleeping room, bedroom. en seng, e(r), bed.
et vindu,
window.
er,
en dyne, r, a coverlet corresponding to a quilt. en pute, r, pillow, (also
et foredrag,
],
toi-
,
lecture.
(in
et
(bedspread). re-
a
course
of
instruc-
tion).
carpet; spread
m0bler (pi.), furniture garded as pieces.
[toaleV
let articles.
er, curtain. r,
r,
en klokke, r, bell. en forelaesning, er, lecture
floor.
en gardin', et teppe,
v kam'mer, kam re, room.
et sovevaerelse
toiletsaker
,
room;
,
hodepute; hode, head). en so 'fa, er, sofa; couch.
en d0r, e(r), door. en ter'skel, ler, threshold. et gulv,
rum [romm],
step.
,
of
suite
space. et
entre
er,
leilighet,
rooms; apartments. en stue, r, a room; parlor. et vaerelse, r, room.
e(r), en-
trance.
et 16ft,
en
et
en indgang [nn], en
[m^blemang'],
furniture regarded collect-
kate'ter,
desk.
katetre,
chair;
at
bygde
bygge
going to
bygget,
at o'verh0re,
II,
to conduct
recitation; to hear lessons. at eksamine re, II, to quiz; '
maa (modal
and 75
75
79), ought; should.
aux. 75 and 78),
bred [bre], r, broad. iste denf or, or istedetfor, in op, up.
nogen
[noen], anyone.
modal aux.
(tense and 76),
infinitive
place of.
(modal auxiliary,
and
said to
must,
at ringc, II, to ring.
skal
is
'
to examine.
burde,
;
(followed by without at),
(or 1), to build. at f0re, II, to lead.
to
is
;
some
one;
is
READING. Der
men de
er
mange
er alle
slags bygninger, baade store og smaa En stor bygning eller mindre like. ;
mere
kan ha flere (several) etager, loft og kjelder; i en saaEn bred dan bygning kaldes kjelderen kj elder etage. til denne som oftest bestaar trappe f0rer op indgangen av to d^rer. I kontorbygninger er der lange ganger eller korridorer. Era disse er der andre d0rer som f0rer ind i kontorerne. Trapper fjzfrer fra den ene etage til den an;
den. heiser.
byer.
Og
i h0ie bygninger er der ogsaa elevatorer eller Saadanne bygninger kaldes gaarder i norske
Altsaa sier
man
der forretningsgaard istedenfor
business block.
En bygning som brukes til at bo i, en bolig altsaa, kaldes almindelig hus. Der er ogsaa store bygninger hvor flere familier bor sammen. Disse kaldes leiegaarde, og svarer til amerikanske flats. De vaerelser som h0rer sammen, kaldes
leilighet.
Til en leilighet h^rer flere for-
skjellige vaerelser, saasom kj^kken, spisevaerelse, stue, Der er ogsaa andre navn paa sovevaerelse og entre. en kan stue vaerelser; ogsaa kaldes storstue, dagligstue, er Der salon. og ogsaa andre vaerelser, saasom gjestcVakre m^bler, tepper vaerelse, barnekammer, o. s. v.
72
paa gulvet og gardiner for vinduet tjener vaerelse
Til
hyggelig.
et
sovevaerelse
til
at gjjzfre et
eller
sengekam-
mer h^rer senger med
tapper, dyner og hodeputer, kommoder, speil, toiletsaker med mere. I entreen, eller ved De entred^ren, er der en d^rklokke til at ringe med.
uttryk er at ringe paa "Det ringe. ringte!" "Ringte nogen?"
almindelige
som
eller
ogsaa
at
"Der var nogen
ringte (paa)."
En skolebygning ning.
Den
er
er inddelt
i
som
oftest en
meget
stor bygog labo-
kontorer, klassevserelser
Klassevaerelserne kaldes ofte auditorier,
ratorier.
isser
i
saadanne klassevserelser hvor professoren holder forelaesninger.
COMPOSITION.
is
My
building a large two-story house. to the main building (hovedbygning) broader than the entrance to the other buildings. 3. I.
2.
father
is
The entrance
A
stairway should not have high steps. 4. This parlor ought to have a new rug and some new furniture. 5.
These curtains are not as long as they should
be. 6. I
am
going to (skal) read a new book this evening. 7. Having read the book, he began writing a letter. 8. Which is the greater art [which art is greatest], reading or writing? 9. This is not writing paper, but I have been using it as I haven't anything else (noget andet). After learning my lessons, I sat writing letters till 10. ii o'clock, ii. He stood talking with an old friend of mine. ently.
12.
He was
a
good speaker; he spoke very
flu-
73
LESSON
XVII.
CONJUGATION. 46.
Paradigm of four type
are given only with the
verbs,
Auxiliaries
first.
PRINCIPAL PARTS. Infinitive. I.
at elske
II. at laese
III. at tro St. v. at skrive
Imperfect elsket
Perf. participle.
elsket
Iseste
laest
trodde skrev
trodd skrevet
ACTIVE VOICE. Indicative
Mode.
74
75 of view of the present) the past tenses are used to form the conditional tenses (future from the point of view of the ;
See 79. Imperfect tense of at faa may be used instead of skulde Han sa han (or vilde) ha to form the second conditional: skulde kcmme naar han fik last brevet (=skulde ha laest). past). 3.
47. The subjunctive form, that of the infinitive. prayer, and concession: a.
b. c.
Lange
leve
Komme
kongen!
dit rike.
Enhver
handle
efter
mode has only one verb It is
used to express wish,
Long live the king! Thy kingdom come, Let each (every man) according judgment.
eget skjpn.
to
his
act
own
48. The imperative mode has only one verb In verbs ending on -re form, that of the verb stem. and -le t the -e is retained for euphony. verb in this
A
mode a.
b.
expresses
command: Read louder! Honor the aged.
Lees hfiiere! H&dre de gamle!
INFLECTION OF PARTICIPLE. Perfect participles of transitive verbs are used
49.
as adjectives 1.
and are
inflected for agreement.
Strong declension. en elsket s0n, I.
Class
Class
II.
Class III.
et elsket barn; elskede b0rn. en last bok, et last brev; laste bftker. en sydd bokstav, et sydd ord; sydde bok-
staver.
en skreven bok, et skrevet brev; skrevne b0ker. In the weak declension, the participle has the plural form. St. v.
2.
VOCABULARY. et bibliotek',
er, library.
book-case. bokskap, en hylde [11], r, shelf. en reel', er, shelf of books. en samling, er, collection.
et
et
eksem'pel,
en
ler,
'
f ortael ling,
er,
story;
et digt,
er,
verk,
any
most often of
dra'ma,
,
er, ,
c.
scientific
volume. drama.
poetical,
g., c.
litteratur',
histo'rie, c.
c.
c.
g.,
g.,
to
I,
(as
compose; write
fiction.
name; men-
ede, (part, of at danne, to form), cultured.
dannet,
,
privat',
e,
,
private. beautiful.
ne,
t,
that
at
whether
r,
poor; bad.
class.
fandt
finde [nn], fundet, to find.
at paa'staa, to claim to say. at ta sig ut, to appear (well) ;
make
culture. literature.
e,
,
en klasse,
ppose. g.,
place
at taenke, II, to think.
daarlig,
in verse or in prose form.
pro'sa, c. dannelse,
to
I,
skj0n'litteratur, fiction. lik, r, like; similar.
sign.
poetry;
g.,
is
kind.
g.,
tion.
a
,
con-
to collect.
at naevne, II, to
play.
tegn [tein],
which
novel.
g.,
shelf or in line).
skj0n,
et skuespil,
natur',
opstille,
on a
poetry or
production book, but
er,
of
poesi',
at
novel.
er,
work). et bind [nn],
et
c. I,
poem.
,
(used
et
er,
at samle,
art,
at digte,
en roman', en novel'le,
11], n.
tents.
example.
novel.
et
indhold [nn
,
at
(a
komme
;
good) appearance. an paa, depend on.
sam'men, together.
history. nature.
g.,
st0rrelse,
r,
c.
g.,
size.
for'at, so that; in order that.
READING.
Man I ethvert hjem burde der vaere et bibliotek. kan gjerne paastaa at et bibliotek er tegn paa en dannet Men meget kommer an paa familie, et dannet hjem. hvad slags b0ker der findes i biblioteket. Der er ogsaa daarlige b0ker, og at saadanne blir laest, er alt andet end tegn paa dannelse.
B^kerne
opstilles
i
store skap
med
hylder
i.
Disse
77 kaldes bokskap og bokhylder. En hylde med b0ker kan ogsaa kaldes en real, eller bokreol. Som oftest opstilles de tyzflcer sammen som er av samme st^rrelse, forat reolerne skal ta sig bedre ut.
Man
inddeler b0ker
i
klasser efter deres indhold.
Der
er to store hovedklasser, nemlig videnskabelig litteratur og skj0nlitteratur. Disse kan igjen inddeles i mange forskjellige klasser.
Videnskabelige
handler
verker
naturvidenskap, historic, miatematik,
om
o. s. v.
kan vaere av mange slags. Der er Der er digt, skuespil (drama, komedie, En forfatter som tragedie), romaner og fortsel linger. skriver skj^nlitteratur, kaldes digter. Norge har mange Blandt disse kan naevnes Henrik Ibsen, store digtere. Skj^nlitteratur
poesi
og
prosa.
Bj^rnstjerne Bj^rnson, Jonas Lie, Ivar Aasen, Vinje, Per
burde
Sivle,
alle bli
Aasmund
Arne Garborg og mange andre.
med den
kjendt
norske
Vi
litteratur.
COMPOSITION. Every cultured home ought to have many good whether it is a large or a books. 2. A good library i.
Much depends is a sign of culture. 3. reads. do not all kind of books one We 4. upon what some would rather read like the same kind of literature small collection
;
works than they would read fiction. 5. One should read some of each it is not better to read science scientific
;
only, than to read only fiction.
6.
The
best culture
is
obtained through (faaes ved) reading the best in all classes of literature. 7. Poetry consists mainly [for of short poems; but a poem may also be a whole play. 8. Ibsen's Brand is such a poem, and also Peer Gynt; these are two of the greatest productions in the most]
Norse year
;
literature.
he wrote
it
9.
Ibsen wrote Brand in
in [on] three
months.
10,
his
37th
Peer Gynt,
78
which many claim to be [say is] the greatest of all his u. School dramas, was written one year later,
much
libraries are usually
larger than private libraries.
LESSON
XVIII.
There are a number of words of such nature that they both to grammatical treatment and to definiIn this and a few lessons following, some of these tion. particles, prepositions, and pronouns are taken up in examples showing their use. The student must bear in mind that the equivalents given in English do not always give the offer difficulty
exact shade of meaning.
50.
/a, jo, yes.
In
a.
question
is
answering questions, jo
is
used
when
the
put negatively.
1.
Kommer han
snartf
2.
Kommer han
ikke snartf
Ja,
nu kommer han. Jo,
nu kommer han.
Ja and jo are used in a disconnected way like the English well, why, etc. Ja has often an enquiring force b.
;
jo 1.
2.
is
chiefly emphatic.
Ja,
hvad
sier
Ja, det har
du
del?
Well, what do you say to that?
ogsaa jeg
Well (or yes), I have said the same thing.
til
sagt. 3. 4. 5.
6.
Ja, saa
gaar vi da. er jo gammel alt. Jo, det var gutten sin, det!
Du
Han kunde det.
7. 8.
9.
Ja
Ak
vel.
fat
Jo da.
jo ikke an-
we are off then. Why, you are old already.
Well,
That was the you
fellow
for
!
He
couldn't course.
Very
help
it,
well.
Alas!
Why
yes; yes, certainly.
of
79 51 A^ei is the negative answer to a question, also has other idiomatic uses. .
1.
2. 3.
4.
Nei, Nei, Nei, Nei, det?
se der!
How beautiful! Just look!
hvad sier duf du sier da vel ikke
What? You don't
saa vakkert!
5.
Nei, aldeles ikke!
6.
Nei
By no
No
da.
52.
Av
is
translated
by
;
!
means.
not at
of,
say
It
all.
out of,
off,
from,
In,
for, by.
Har De last no gen av hans nye bfiker? Nei hvor elskvcerdig det 2. var av Dem at komme. Der var bare nitti av 3. hvert hundrede som kunde baade lase og skrive. 4. 0yvind tok hiten av og kastct den ende op. 5. leg hprte det av en ven av mig. Han var gammel av 6. 1.
Have you read any new books ?
How
kind come.
it
is
of his
of you to
There were but 90 out of every hundred who could both read and write. 0yvind took his cap off and threw it straight up. I heard it from a friend of mine.
He was
old in years.
oar. 7.
Han kommer en
8.
eller
Boken
er rnson.
53.
Om
during, per, 1.
2.
av
skrevet
av
He
is not coming for some reason or other. The book is written by
Bj^rnson. is
translated
by
if,
in,
about, by, for.
a.
leg spurte han om han kunde komme. Han sa han skulde vcere
om en time. Han skrev ikke noget om hvordan han har det. her
3.
ikke,
anden grund.
asked him if he could come. He said he would be here in an hour. I
He
did not write anything how he is getting along.
about
8o 4. 5.
6.
7.
De De
Du
They walked side by side. They played for money. You have no idea (of) how
side.
om
penge. har ingen ide om
hvor deilig det var. Ft spiser tre ganger
om
beautiful it was. eat three times a day.
We
dagen.
Ved
54. 1.
om
gik side spilte
Han
is
translated
by
He
ved uni-
er Icerer
versitetet. 2.
3.
by, of, about,
is
to.
instructor at the uni-
versity.
Han sitter ved bordet og skriver. Bordet staar ved vin-
He
is
sitting at the
writing. The table stands
table
by
the
window.
duet. 4.
at,
The
Det store slag ved Svolder stod
great battle of (or at) Svolder took place in the
aaret icxx).
i
year 1000. 5.
6.
Der er noget ved ham som jeg ikke liker. Hold fast ved hvad du
There
is
something about
him
that I don't like. Stick to what you have.
har.
Med
55.
is
translated
by
with,
in,
by, on,
among,
along. 1.
2.
Who will go with me? In other words, who will come along? to multiply by .... He did it on purpose.
Hvem gaar med mig? Med andre ord, hvem vil
gaa med?
3.
at multiplicere
4.
Han
med .. med .
det
gjorde
forsat. 5.
Han som
6.
var
med
de
Vil
et
De
at Icese
the
first
to
leave:
For
Skriv
is
translated
brev for mig.
vcere saa venlig
litt for mig? Det er det samme for
mig.
He was among
ffirste
et eneste spring.
56.
3.
med
gik. at
by
a single leap).
bound
(or
for, to, at, of, about, too.
Write a
letter for
me. read a
Would you kindly little to me? It is all
the
same
to me.
8i
4.
Det
laa
for hans
like
It
lay right at his feet.
fitter. 5.
Jeg er bange for
den
I
for
I
am
afraid of that dog.
hunden. 6.
Jeg er
min 7.
Paa
Boken
3.
about
my
Don't read too much.
translated
is
by
ligger paa bor-
on, in, at, of.
The book
del. 2.
worried
feel
brother.
Lees ikke for megei.
57. 1.
cengstelig
bror.
lying on the
is
table.
We
Vi bor paa landct. Gaar De paa (or i)
te-
live in the country.
Do you go
to the theater?
ater? 4.
Jeg har hprt det
paa
teatret. 5.
Han
I
have heard
it
at the the-
ater.
er en niand paa 25
He
is
a
man
of 25 (years).
(aar).
58.
Til
i.
Han
2.
Har du
translated
is
by
"
talte
He
os,
til
leksen
Icert
til
Han
4.
Du
5.
Odin
6.
til
7.
av og
spoke to
Have you for
imorgen? 3.
tok veien
faar vente
til
til
by en. siden.
towards,
to, JOT,
until, of.
us.
learnt the lesson
tomorrow?
He
took the road towards town. You will have to wait until later.
er far
til
Odin
Tor.
59.
the father of Thor.
now and
til.
Over
is
to all sides.
alle sider.
is
translated
by
then.
over,
across,
above,
beyond. 1.
Hun
satte det over
il-
She put
it
over the
fire.
den. 2.
Han
3.
Vandet gik over sko-
gik over gaten.
ene. 4.
Det velse.
He went
across the street. the
The water went above shoe-tops.
er over al beskri-
It is
beyond
all
description.
82 Distinction in use of adverbs.
60.
Gait (wrong) and daarlig
1.
used as positive instead of
and superlative are
ilde,
retained.
(poorly) are often while the comparative
Daarlig
is
also
compared
regularly.
Del var gait nok fpr, men nu er det vccrre. Det staar daarlig til endnu,
men
det har vcsret varre.
Ofte and
2.
phatic and
tit
was bad enough
It
are synonyms; but ofte in
is
preferred both are used: Det hinder
before,
but now it is worse. Conditions (or things) are bad now, but it has been worse.
common tit
og
is
usage.
more emSometimes
ofte.
a. Gjerne has no exact English equivalent, but be rendered in various ways. It connotes the idea of willingness where the element of will or volition may 3.
may
enter in; otherwise
it
connotes readiness or possibility.
Det gj0r jeg meget gjerne.
do
I'll
with
that
great
pleasure.
Imorgen kommer det gjerne
til
Tomorrow
at regne.
it
may
In the comparative and superlative presses an idea of preference. b.
Jeg laser hellere end skriver. Jeg vil heist lase.
possibly
rain.
jeg
I
gjerne ex-
would rather read than write.
I
prefer to read.
and litt usually have the same meaning. the neuter of the adjective liten, hence it is the regular adverbial form. But before other adjectives and adverbs, litt is used in place of litet. Litet
4.
Litet
is
Det er
Her
Han
litt
sent.
er litt papir. laste for litet.
a
It is
Here
He
little late.
is
some paper.
read (studied) too
tle.
lit-
83 5.
Godt.
a.
and vel are both adverbs corresponding In some cases they can be used in-
to the adjective god.
terchangeably.
Han kan
leksen
sin
He knows
godt
his lesson well.
(not vel}.
Far
min
vel,
Vel
b.
assurance
:
supposition
ven.
Farewell,
Ja det var vel. Det gaar vel
Det
:
Yes, certainly. You are getting along well, I suppose ? It goes too well.
:
:
friend.
used with secondary meanings
is
godt? intensive
my
gaar vel
(with stress) godt.
Adverbs indicating direction are made to indicate inde, ute, outside; ind locality by adding -e: nt 6.
inside. 7.
Da (when) and
naar are used
as
conjunctive
adverbs. a.
Da
introduces a clause whose
b.
:
denotes
a
Han blir (will be) hjemme (2) a recurring act in any
a single act in future tense:
naar (when) jeg tense:
verb
Han
var hjemme da jeg kom. Naar introduces a clause whose verb denotes ( i )
single act in past time
Han
kommer ;
brukte at v&re
hjemme naar (whenever)
jeg kom.
LESSON XIX. INDEFINITE PRONOUNS. 61.
The
62.
Det
pronouns are, det, man, en, nogen, ingen, somme, mangen, anden, al, hver, enhver.
sonal subject
indefinite
is
translated
and
by
it.
It is
used as imper-
as introductory subject.
84
Det regner; det sner;
1.
It rains
it
;
snows
it
;
blows.
det blaaser. 2.
3.
4.
Det siges at han er hundrede aar gammel. Det er ikke godt at vite hvor snart det sker. Det var mig som for-
ham
tallc
that he
It is said
It
dred years is hard to it
It
will
was
I
a hun-
is
old. tell
how
soon
him
(it).
happen.
who
told
det.
Man has no corresponding word in English. rendered by the]), Tve, people, one. (Comp. be may Germ, man, French on.) 63.
It
1.
2.
Man
sier
han
at
har
skrevet en ny bok. Man tror ikke paa sp0kelser
slikt
og
nu
Iccnger.
They say he has written a new book.
We
(or people) do not bethe
lieve in ghosts and like now any more.
En (poss. ens) is used in the same sense as But while man can be used only as subject, en may be used both as subject and object, and also as 64.
man.
possessive modifier. 1.
En kan hfirer
nu
ikke tro
alt
en
One
can't
thing
tildags.
believe
he
every-
now
hears
a-days. 2.
En
tror ens egne ven-
ner bedst.
One his
ha"s
most confidence
(one's)
own
Nogen is used both substantively and The meaning must be determined from jectively. 65.
context.
Among
the equivalents are: some,
in
friends.
adthe
some one,
somebody, any, anyone, anybody, something,
any-
thing. 1.
Her har du no gen ker at
2.
3.
b0-
Icese.
Her
er noget papir for dere at skrive paa.
Har du no gen eller
b0ker noget lasestof?
Here you have some books to read.
Here
is
some paper for you
to write on.
Do you
have any books or any reading matter?
85
Jeg saa nogen gjennein
4.
vinduet.
Har du
5.
set
nogenT no-
saw some one thru the window. Have you seen anybody,
I
no-
I
anything? have heard something nice about you. haven't heard anything.
Jeg har ikke h0rt noget
I
have heard nothing about
get?
Jeg har h0rt noget vak-
6.
om
kert
dig.
Jeg har ikke
7.
I
hflrt
get. 8.
oin det.
66.
it.
Ingen
(sing.
& plur.
The primary used in the be adjective may Other equivalents are: no one, n. g. inlet).
As
i^fye en.
meaning meaning no. none, nobody, nothing. is
plural,
1.
2.
it
Jeg saa in gen (ikke nogen} hvor jeg stod. Gi mig nogen penner, jeg har in gen. 67.
Somme (some)
is
I
saw no
where
one
I
stood.
Give me some pens, I have none (haven't any).
used both as adjective and
as substantive.
Der
1.
er
somme
som
ikke kan uttale vokalen
y-
y2.
There are some who can not pronounce the vowel
Somme
vokaler er mere
vanskelige at uttale end andre.
The
Some vowels ficult to
more
are
dif-
pronounce than
others.
mange (many) occurs as a pronoun (many a), mangen en (many a one), mangt (many things). 68.
adjective
in various
1.
Det har han sagt mig saa
2.
forms: rnangen
Mangen tapt
i
ens
liv er
hav og storm.
Many
me
a time has he told
that.
mangen gang. gaat
a one's life (has been lost
Many
gone sea.
lost)
in
is ;
lit.
lost :
is
storm and
86
Var der mange
3.
4.
i
5.
6.
hjeni-
me hos dere igaarf Han har mange penger banken.
Der er mangt nu om dagen.
Han mangt
med
farer at
at gj0re
saa
Were
69.
thing done.
1.
2.
3.
4.
5.
n.
g.
at
your
(a) days. is at so many things that he doesn't get any-
han faar ingen-
Anden,
many
He
ting gjort.
is
there
place yesterday? He has a lot of money in the bank. There is a lot to do now
andet,
pi.
(gets
nothing)
andre (other),
It
used adjectivel]) and substantiveh. Det var ikke dig jeg I didn't mean you, I meant some one else. mente, det var en anden. Det er ikke det jeg That isn't what I mean; I mean something quite mener; jeg mener noget different. ganske andet. Hvad er det de andre What is it the others have har at gjtfre? to do? Hvad har andre folk What have other people to med det at gj0re? do with that? Det var i en anden bok It was in another book I jeg
Iczste det,
ikke
i
den-
read
it,
not in this (one).
ne.
70. Al, n. g. alt, pi. alle (all). The common gender form, a/, is used as adjective only. Alt and alle are used both adjectively and substantively. i.
At j or den gaar og solen staar, er noget alle
That the earth moves and
de
everybody something knows in our day those who can read, at any rate
vet
i
vore dage
som kan
Icese da.
the sun stands
still
is
(at least). 2.
Det er [gull]
ikke
som
alt
guld
glimrer.
It is
not
all
gold that
glit-
ters.
//ver, n. g. hvert (each, every), forms compounds with the ind. art.: en/iver, ethvert (anyone,
71.
any)
.
Used
adjectively
and substantivdy.
1.
Vi larer no get for hver
dag som gaar. 2.
Vi maa lare hvert ord
og hver satning
i
hele
leksen. 3.
Enhver som get,
maa
vil lare
no-
med flid.
Icese
We
learn something each day that passes. We must learn every word and every sentence in the whole lesson. Anyone who wants to learn must study with dili-
gence. 4.
At
ilden [illen] er varrn er no get ethvert (hvert)
That
fire is
warm
is
some-
thing every child knows.
barn vet.
Some
and conjunctive adcompounds by adding som heist. This corresponds somewhat to the idiomatic use of The force of som heist -ever, whatever, and at all 72.
of the pronouns
verbs form a class of
may 1.
2.
sometimes be rendered by
Kom naar som heist. Dette er noget man kan tale
3.
om
hvor som
Hvem som
heist.
heist
kan
Come
any time. something one may speak about any place. Anyone at all may come. This
at
is
komme. 4.
Nu som
5.
6.
kan vi
hvad
at
grund
for not having learnt the lesson ? There is no reason what-
Der
73. i.
3-
4-
can read anything
all.
Now we
[nn, reason] for Icert
er ingen
leksen?
som
heist
shall
to read
soon be able
any Norse book
whatever. Is there
any reason
at
ever.
grund.
2.
Now we
Nu kan vi snart Icese hvilken som heist norsk bok. Er der nogen som heist ikke at ha
7.
Icese
heist.
Use
of gang, time.
en gang, engang. den gang, en og anden
(gangen).
once (numerically), once, once upon a time, then that time, once in a while. ;
gang
ah
88 5.
6. 7.
both the one time and the other,
baade den ene gangen og den anden. gang paa gang. no gen gang.
lit.
:
time and again, any time (ever).
RECIPROCAL PRONOUNS. The
74.
pronouns
reciprocal
are
hinanden
Hinanden [hinan] and hverandre [verandre.] fers to two, and hverandre to more than two. 1.
The
Lareren og eleven hilpaa hinanden. eleverne Leer er en og hilste paa hverandre.
teacher and the pupil
greeted each other. The teacher and the pupils
ste 2.
re-
greeted one another.
LESSON XX. MODAL The
75.
six
AUXILIARIES.
modal
auxiliaries are skulle, ville,
fyunne, maatte, burde, turde. 1.
finitive
The modal
auxiliaries are followed
without the sign burde komme snart.
Han 2.
by the
in-
at.
In the inverted
He
ought (to) come soon. the subject comes be-
word order
tween the auxiliary and the verb. F0rst da turde han komme. First then he dared to come.
PRINCIPAL PARTS. Infinitive.
76. shall
and
Sfyulle
and
are
ville
nearly identical with
will.
Their present tenses are used as
1.
form the future (22, 3 and
to
auxiliaries
6).
Their imperfect tenses are used as auxiliaries to form the first conditional and second conditional tenses. 2.
ist
skulde skrive, should write. skulde ha skrevet, should have written.
cond.:
2nd cond.: ist
vilde laese, would read. vilde ha laest, would have read.
cond.:
2nd cond.:
Skulle expresses an idea of: Nu skal dn gaa. Now, go! Du ha goat da han bad dig. skulde duty
3. a.
command:
b.
:
when he
should have gone
rumor
c.
:
Han
told
(asked) you
skal vcere en stor taler.
You
to.
He
is
said
to be a great speaker.
I
4.
Ville expresses
a.
will:
want
to
an idea of:
leg gj0r det fordi jeg
vil.
I
do
it
because
(will to).
b.
choice
c.
intent:
:
Jeg gj0r hvad jeg vil. I do what I please. Jeg vil skrive. I am going to (intend to)
write.
77. a.
b. c.
d.
Kunne
expresses an idea of:
knowing: Jeg kan leksen. I know the lesson, ability: Han kan lase. He can read. permission Nu kan du gaa. Now you ma*y go. possibility Det kan bli regn. It may rain. :
:
CONJUGATION OF INDICATIVE MODE. Mode. know
am
knew
was
Indicative pres.:
imp.: fut.:
kan (can) kunde (could) skal kunne
shall
K
know
able
shall
able
be able
pres. perf.
:
Turde expresses an idea of: a. daring: Jeg t0r alt som cerlig er, I dare all honorable. Tpr du sp0rre ham? Do you dare him? 80.
b.
May
'permission
Dem om
Tfir jeg spflrre
is
Dcres navn?
ask your name?
I
c.
:
that
to ask
.possibility:
Det
t#r vcere farlig, It
may
be dan-
gerous.
81.
Expressions in
common
2.
Skal du hjem? Hvad skal jeg der?
3.
Hvad
1.
5.
6. 7.
Are you going home ? What should I do there (have I there to do) ? should I do with
med
What
Hvad
skal det veer e til? skal det vcere! skal saa vcere.
What
Saa Det Det skulde
Thus
skal
jeg
that?
det? 4.
use.
en
vcere
the use (of that) ?
is
shall be
it
!
thus to be. It was intended as a joke. It is
vits. 8.
Han skal
til
at studere,
He
is
going to (begin to)
study. 9.
Han
skulde
at
til
skrive.
Han skulde ha vceret her ved g-tiden. Skulde du
ham
saa hils 12.
Der
14.
ham,
trceffe
fra mig.
skal penger
gaa paa 13.
til
at
17. 1
8.
Komme hvad der vil. Man kan hvad man
19.
Hvad er det du vil? Han vet hvad han vil. Hvad vil det si? Det vil si (d. v. Jeg kan ikke for
He was
have been here
to
at
9 (o'clock). If you happen to (should you) meet him, greet him from me. It takes
to
money
attend
school.
skole.
vil.
15. 16.
about to begin writ-
ing.
10.
11.
He was
(Let) come what
will.
One can do
that which he wills to do.
What do you want?
He knows
What
his
(own) mind. mean?
does that
s.}.
That
det.
I can't
is
to say help it.
(i. e.).
92
The
82. active in
following verbs are passive in form but
meaning (deponent verbs)
at mindes, to remember, at dages, to dawn.
at synes, to seem. at trives, to thrive.
at gr0nnes, to
at laenges, to yearn, to long
grow
The
83.
perfect tense
many
is
old.
present
become green,
at vaares, coming of spring, at lykkes, to succeed.
for.
at aeldes, to
:
is
The
im-
with -edes.
In
like the infinitive.
formed by replacing
cases other endings are used:
Ex.: lykkedes, lykkets, lyktes; vedes, trivdes; aeldes, aeldedes.
-es
-/es,
and
laengedes,
-ets.
laengtes;
tri-
CONJUGATION. Indicative pres.:
imp.: fut.:
pres. perf.:
pastperf.: fut. perf.:
ist
cond.:
2nd cond.:
mindes. mindtes. skal mindes. bar mindtes. hadde mindtes. skal ha mindtes. skulde mindes. skulde ha mindtes. Infinitive
pres. inf.
:
perf. inf.
:
fut. inf.:
I.
a.
at
mindes [nn].
is
used
lykkedes. skal lykkes. er lykkedes.
var lykkedes. skal vaere lykkedes.
skulde lykkes. skulde vaere lykkedes.
Mode. at lykkes.
ha mindtes. at skulle mindes. at
Lykkes
Mode. lykkes.
at va?re
lykkedes.
at skulle lykkes.
in
two ways:
The work
Arbeidet lykkes.
is
successful (is
succeeding). The work has been success-
Arbeidet har lykkedes.
ful. o.
Det er lykkedes mig bli
fardig.
at
I
have succeeded thru.
in getting
93 Notice that in a, it takes the auxiliary at ha like most other verbs in the active voice. In b, the auxiliary at vaere is
used.
RECIPROCAL VERBS. 84. in
Some
verbs with passive form are reciprocal
meaning.
=
Vi sees igjen in skal se hinanden igjen. Vi trceffes imorgen Vi trceffer hinanden imorgen.
=
REFLEXIVE VERBS. 85.
A
few verbs require the subject
am ashamed of He made a break
leg shammer mig.
Han
Nu
to recur as
are called reflexive verbs.
They
object.
forsnakket
I
sig.
myself. mis(lit. :
spoke).
har du forsovet dig. 86.
of the
Ex.:
Sig
number
is
Now
you have
overslept.
used for the third person regardless
or gender of the subject:
Han Hun
slog sig. slog sig. Barnet slog sig. Barnene slog sig.
He
hurt
(struck) himself.
She hurt
The The
herself.
hurt itself. hurt them-
child
children
selves.
LESSON XXI. VOCABULARY. grammatik',
mar
(
ken), gram-
-
form,
et substantiv', -er, noun. et navnord, noun. ,
gender; sex. faelleskj0n, gender. intetkj0n, neuter gender. kj0n, n.
kas'us,
c.
c.
gen 'i t iv,
g.,
g.,
case.
case.
genitive,
eieform Possessive.
g.,
common
nom'inativ, nominative.
naevneform, nominative.
94 en gjenstand fnn],
ob-
c,
e'gentlig, really. begge, both,
ject; thing.
en e'genskap, er, property. en vokal', er, vowel. en samtale, conversar, tion, dialogue. at naevne, II, to
let,
at b0ie
eide
eiet, to
at saette
satte
own. sat,
place; put. at saette til, to add. at foran'dre,
I,
easy.
der'for, therefor, at vise, II, to show.
name; men-
tion.
at eie
te, light,
,
hvor'for, why. fordi', because.
fleet
to
b0iet, to into bend).
b0ide (lit.,
b0ining,
hvor'av, what,
c.
g.,
of
inflection.
what;
from
to change.
READING. For at kunne et sprog maa man studere sprogets grammatik. Grammatik er det fag som laerer os hvordan sproget er bygget op eller sammensat. Et sprog bestaar av ord, og disse er inddelt i forskjellige klasser.
Den
klasse
som man f^rst tar op for at studere, kaldes Der er ogsaa et norsk ord for samme
substantiver,
klasse, nemlig navnord; de kaldes saa fordi substantiverne er navn, d. v. s., de naevner. Et substantiv (navnord) er altsaa et ord som naevner noget.
Et substantiv kan naevne en gjenstand, eller flere Denne egenskap, at det samme ord kan gjenstande. naevne en eller flere, kaldes tal. Dersom substantivet naevner bare en, siges det at vaere ental; naevner det flere end en, siges det at vaere flertal. Ental kaldes ogsaa singularis,
og
flertal
kaldes pluralis.
Substantivet bar ogsaa en anden egenskap, nemlig
Saadanne ord som hjem, hus, brev, o. s. v., sier er intetkj0n; saadanne som bok, mand, kvinde, fami-
kj0n. vi lie,
sier vi er ftzlleskjpn.
Der
er en liten ordklasse
som
viser os enten et substantiv er intetkj^n eller faelleskj^n.
Disse ord heter artikler.
95
.
Der er den artikel. Den ubeubestemte den bestemte artikel og er en ct. Et former to har stemte artikel intetkjjzfnsog formen, og naar den brukes, viser det os at substantivet er intetkj^n. En er faelleskj^nsformen, og den viser os Saa er der den bestemte at substantivet er fselleskj^n. to er av Den artikel. slags: substantivets bestemte igjen Der
er forskjellige slags artikler ogsaa.
:
artikel
adjektivets bestemte artikel.
og
Den
fo'rste
er
men
en endelse; faelleskj^nsendelsen er no jet ord, -en, og intetkj0nsendelsen -et. Man kan let se hvorfor Ta til eksempel: artikelen kaldes bestemt og ubestemt. ikke
en bok; det kan vaere denne bok, bin bok, eller hvilken heist bok men sier vi boken, da kan det kun vaere en bestemt bok der er tale om. Derfor kaldes disse ar-
som
;
den bestemte og den ubestemte artikel. Naar et navnord har den bestemte artikel, sier vi at det staar be-
tikler
stemt, eller at det staar artikel
brukes kun
i
i
bestemt form.
Den ubestemte
ental; substantivets bestemte artikel
brukes ogsaa i flertal, og heter -ene i begge kj0n. Naar et adjektiv brukes med et substantiv, bruker man en anden artikel, nemlig adjektivets bestemte artikel. Denne heter den
i
det i intetkj^n, og de i flertal Til eksempel: den h0ie bygning, det hjziie
faelleskjjzfn,
begge kj0n. og de hole bygninger, de hjzlie hus. Et substantiv danner flertal som oftest ved endelser. Disse flertalsendelser er -e, -er, -r. De fleste danner flertal paa -er, isaer saadanne ord som har mange stavelser. Intetkj^nsord paa kun en stavelse har som oftest ingen flertalsform, men samme form brukes baade i ental og flertal. Nogen ord danner flertal ved at forandre ordets vokal, og nogen baade forandrer vokal og tar endelse. Dette, at forandre ord saaledes for at vise tal, kj0n, hus,
o.
s. v.,
kaldes brining.
at b0ie.
kan ogsaa
At
Et substantiv, har bjzties
i
kasus.
saette til endelser, o. s. v., er
vi laert,
Naar
kan b0ies
et substantiv
i
tal.
Det
brukes som
96
.
subjekt eller
som
objekt, siges det at staa
nominativ
i
Men
det kan ogsaa brukes saasom hvor det viser at bobok", adjektivisk, "guttens ken tilhp'rer gutten. I denne form siges det at staa i geni-
(kasus), eller
tiv
i
nccvneformen.
Eieformen dannes ved at (kasus), eller i eieform. til endelsen -s. Som vi ser av eksemplet, kan geni-
ssette
tivsendelsen ogsaa saettes naar denne brukes.
til
substantivets bestemte artikel
CONVERSATION. Hvad
bestaar et sprog av? Hvilket fag laerer os hvordan et sprog er sat
1.
2.
sammen?
5.
Hvad Hvad Hvad
6.
Hvordan
7.
Hvilke egenskaper bar
3.
4.
er
grammatik?
er et navnord? er en artikel?
Hvordan Hvordan
8.
9.
boles artiklerne? et substantiv?
b^ies et substantiv
boles det
i
i
tal?
kasus?
LESSON
XXII.
VOCABULARY. en handling [nn],
er,
act;
rule.
omission,
er,
consoat
en vokal -er, vowel. en undta'gelse, r, excep,
-
merke,
fordob'ling,
r,
c.
sign. g.,
proper noun;
egennavn,
beskn
nant.
tion
g.,
eliding,
en re 'gel, regMer, en konsonant',
et
c.
ut's*0telse,
action.
doubling.
to cescribe.
ve,
at laegge at legge
lagt, to lay.
la
merke
til>
to
pay
attention to. at fordob'le, a t ut'st0te st0tt,
to
I,
to double,
utst0tte
drop.
ut-
97 at beto'ne, II, to emphasize.
at kjende [nn], II, to
be
recognize;
acquainted
with.
u
negative prefix. e, (bendable), boielig, capable of being inflected. edulaerd, e, learned; , ,
cated.
fri,
sort,
,
e,
lens,
,
,
tilf reds',
r,
t,
ae'del,
lydelig,
of.
slut, til
conceited.
(to
,
,
remote; out-
of-the-way.
mid 'dels,
me,
t;
silent. ,
e,
regu-
specially.
c.
g.,
slut, to
end.
end with;
in clos-
ing.
for 'an, before; ahead of.
med hensyn
two or more). avsides,
noble.
sounded; not
undta'gen, except.
common
,
,
e,
silent.
saerlig,
false.
e,
t,
faelles,
e,
sd v le, ,
lar.
Norse.
,
blue.
,
t,
regelmaes'sig,
e, satisfied. e,
,
indbildsk, falsk,
devoid
piti-
steady.
blaa,
black.
,
norsk,
easy.
light;
te,
poor;
,
free.
r,
stum,
,
,
able.
st0,
,
let,
stakkars,
know;
,
,
mediocre;
with refertil, ence to; as regards.
at vaere tilfaelde(t) med to be the case with.
,
middling.
READING. Et substantiv kan naevne en person, en gjenstand, en egenskap, en handling, o. s. v. Men en person kan vaere stor eller liten, en gjenstand kan vaere ny eller gammel, en handling kan vaere god eller ond. Disse ord, stor, liten, ny, god, brukes sammen med substantivet for at beskrive det
som
substantivet naevner.
De kunde
derfor
kaldes beskrivelsesord (descriptive words), men i grammatikken kaldes de almindelig ad/ektiver. Uttrykket si hvordan en ting er, eller Et adjektiv er altsaa et ord som be-
beskrive betyr egentlig at
hvordan den ser skriver det
som
ut.
substantivet naevner.
Ogsaa adjektiverne har sin brining. Et adjektiv kan vaere ental eller flertal i ental kan det vaere fselleskj^n ;
eller intetkjp'n.
Den form
adjektivet har naar det bare
98 (altsaa uten ental falleskjfln. Eks.
naevnes
formen dannes ved til
endelsen -e
Naar
Men
store,
et adjektiv
endelsen
Eks.:
-t.
stort, saette
gamle, nye.
danner intetkj0n ved endelsen -e, sier vi at
-t,
og
det b^ies regelmaessig.
;
tal)
:
og der er adjektiver som og tal).
-e (ub^ielige baade i kj0n skal vi fjzfrst se paa
Nu Men fyrst maa
kort vokal.
nanter;
men
-t eller
dem som er ub^ielige kj0n. med hensyn til lang og i
En
vokal er almindelig kort foran to konsoforan en konsonant kan den vaere enten
Nu, dersom
vokal), saa kan vi saette hvitt,
som
altsaa en hvit side,
men
kj^nsformen
hverken
tar
en regel
vi naevne
eller kort.
lang
til
Flertalsformen dannes ved at
der er adjektiver som ikke tar -t (altsaa ub^ielige i der er adjektiver som ikke tar endelsen -e (ub0ie-
i
lige
:
ved endelsen
flertal
kj0n)
at saette
o. s. v.
gammelt, nyt,
nogen b^iningsendelse), kaldes stor, gammel, o. s. v. Intetkjjzfas-
:
til
vi tar adjektivet hvit (lang endelsen -t, da blir intet-
uttales
med
kort vokal.
Vi
sier
et hvitt blad.
Men dersom (let),
adjektivet ender paa -t med kort vokal da kan ikke ordet forandres ved at saette til intet-
kj^nsendelsen, ^ordi det ender paa -t, og vokalen er allerede kort. Altsaa sier vi en let bok og et let sprog. Ad-
som ender paa -t med kort vokal, er altsaa ub0iekj0n. Det samme er tilfaelde (is the case) med adlige jektiver som ender paa -t med konsonant foran, for ogsaa da er vokalen kort en sort side, eller et sort papir. Ord som ender paa lydelig d (d. v. s. dersom d ikke er stum) jektiver i
:
tar heller ikke endelsen
-t,
da d foran
t
ikke kan utta-
en lard mand, et lard uttryk. Ord som ender paa -s med konsonant foran, kan ikke b^ies i kj0n gjangs, -e. Adjektiver som dannes av egennavn, saasom engelsk, les
:
:
,
, norsk, tysk, o. s. v., tar heller ikke -t (tysk, -e), og ikke andre adjektiver paa -sk (indbildsk, , -e) undtagen saadanne som har bare en stavelse (falsk, t, -e).
99
Saa er der en
og
-ig,
vi
som ender paa
stor klasse adjektiver
-lig; disse er
ogsaa ub0ielige
kj0n lydelig,
i
:
,
-e.
Adjektiver kan ogsaa vaere ub^ielige i tal. F0rst bar de adjektiver som ender paa vokal blaa, Disse t, .
:
som bfties undtagen ny, fri og Dernaest er der som ender regelmaessig. adjektiverne -es: er der en klasse som enTilslut falles, paa tar ikke endelsen -e,
.
,
med konsonant
der paa -s middels,
foran
ubetonet
i
,
i
kj0n er altsaa
med kort vokal let, med konsonant foran paa
adjektiver paa
t
b.
adjektiver
t
c.
adjektiver paa lydelig d: lard,
d.
adjektiver paa j (ikke alle) adjektiver paa sk (ikke alle)
e.
Ub^ielige
i
og
,
-te.
kort,
:
,
gjangs,
:
-e.
-lig: lydelig,
,
e.
,
indbildsk,
:
,
-e.
,
-e.
-e.
tal er
blaa, adjektiver paa vokal (ikke alle) adjektiver paa es i ubetonet stavelse idles,
a.
:
b. I
:
adjectiver paa -ig
f.
stavelse:
.
Ub^ielige a.
st$,
:
t,
.
,
.
adjektivets brining er der to ting som saerlig maa merke til. Det ene er konsonantfordobling, det
laegges
av vokal. Naar en konsonant kommellem to vokaler, og den f^rste er kort og betonet, da maa konsonanten fordobles let -^- -e Naar ord som ender paa -el, -en, -er, tar endelsen lette. adle; -e, da maa den f0rste -e states ut:
mer
til
utstfitelse
at staa
=
:
=
Merk get
;
liten
fjzflgende -f- 1
:
egen
litet.
-(- t
= = eget
;
megen
-f- 1
= me-
Flertal av liten er smaa.
denne lekse bar vi kun talt om den sterke b0ining. Der er ogsaa en svak burning, som brukes naar subI
stantivet brukes bestemt.
tar det altid
Naar
samme form som
adjektivet b0ies svakt, i den sterke brining.
flertal
100
CONVERSATION. 1.
Hvilken ordklasse studerer
vi
3.
Hvad Hvad
4.
Hvilket norsk uttryk kunde
2.
idag?
er det adjektiverne brukes til? er et adjektiv?
man bruke
istedetfor
adjektiv? 5.
6. 7.
8.
maessig
Hvorfor b0ies adjektiverne?
Hvad Hvad Hvad ?
er merket paa intetkj^n? er merket paa flertal?
med
forstaaes
uregelmaessig
at et adjektiv b0ies regel-
?
Naevn nogen adjektiver som er ub^ielige i kj^n. Naevn de klasser av adjektiver som er ub^ielige 10. i Med andre ord, gi kjendemerker paa de adjektal. tiver som ikke kan ta flertalsendelsen. 9.
LESSON
XXIII.
VOCABULARY. komparation' [ comparison^
shon],
g.,
g.,
compari-
son.
en grad, en fell,
a sign. II, to
et
merke,
at
kompare're,
r,
til),
preposition
to belong. to lack.
at mangle,
I,
positive.
r,
certain.
r,
n0dven'dig,
,
c,
neces-
sary.
stemte, bestem'me, stemt, to modify; (to de-
at vise, II, to show. at merke, I, to notice;
selv [sel], '
self.
selvf 01 gelig,
of course.
op 'ad, upward. nedad [ne'ad], downward.
cide).
mark. at svare
(with
or
po'sitiv,
viss,
com-
pare.
at
h0re
super 'lativ, r, superlative. kompa'rativ, r, comparative.
degree. mistake, error.
er, ,
at
med
c.
gradb0ining,
c.
to
en reining,
er, direction.
0st, east. til,
II, to
correspond
to.
answer
to;
vest, west.
nord, [nor], north.
IOI syd, south. 0stre,
,
vestre,
,
nordre
,
s0ndre,
,
,
,
0stlig,
nordlig, sydlig,
western.
indre,
northern.
inderst
westerly.
e,
northerly.
e,
,
ad-
bier,
sidst,
more netherly. e, most neth-
,
,
erly.
ute, out.
,
,
,
,
,
,
end'nu [nn],
0vre,
bruk,
,
upper.
right. left.
til'svarende, corresponding.
over [6'ver], over. ,
(most)
ene, alone. eneste, (the) only (one).
venstre,
outermost.
e,
central.
h0ire,
outer.
,
ytterst,
last.
e,
,
,
,
,
uppermost;
e,
,
excellent.
mellem, between. mellemst,
nede, down.
ytre,
most
siden, later; after a while.
southerly.
verb.
nedre, nederst,
inner-
e,
,
oppe, up. ypperst,
e,
adver'bium,
inner.
,
,
[nn],
most.
southern. easterly.
,
uppermost.
inde [nn], in(side).
e, ,
e,
,
eastern.
,
,
vestlig,
et
0verst,
,
c.
g.,
still;
yet.
the use.
READING. Ved siden av den almindelige bp'ining har adjektivet en anden slags brining som kaldes komparation. Paa norsk heter det ogsaa gradbflining. Vi har laert at et adbestemmer
et substantiv ved at vise at den gj ensubstantivet naevner, har en viss egenskap: til Nu kan denne eksempel, at den er stor eller liten. gjenstand vsere st^rre eller mindre end en anden gj en-
jektiv
stand
som
For at vise eller uttrykke dette, maa adjektivet kunne forandres (be able to be changed; admit of change). Denne forandring av adjektivets form er det stand.
vi
kalder komparation.
Vi kan komparere opad og nedad; mindre stfirst, liten bedre v&rre varst. bedst, ond st0rre
gynder med, kaldes positiv, den og den sidste kaldes superlativ.
eksempel: stor mindst; god
til
Den form
vi be-
naeste kaldes komparativ,
IO2 I
regelmaessig
komparation
ender komparativ paa
ere (-re) og superlativ paa -est (-st). Men man kan ogsaa komparere ved at saette foran positiv adverbierne mere og mest, mindre og mindst. Det mest almindelige er at bruke endelserne; men det er ofte njzfdvendig at bruke disse adverbier. I visse tilfaelder kan man bruke enten det ene eller det andet efter behag. Det kommer egentlig an paa vellyden, paa klangen. Nyest klinger bedre end mere ny; men derimot klinger mere intens bedre end intensere. Regelen er: bruk den form
som er Der
og som klinger bedst. er ogsaa nogen andre regler
lettest
ken av superlativ og komparativ.
med hensyn Bruk
til
bru-
komparativ
om to, superlativ naar der tales om flere end to. Men i mange tilfselder, og heist i aeldre uttryk, kan man ogsaa bruke superlativ istedenfor komparativ. I bruken av superlativ er der en meget almindelig feil. Man bruker ofte saadanne uttryk som Goliat var stprre end nogen mand. Goliat var jo ogsaa en mand, og kunde selvf^lgelig ikke vsere st0rre end sig selv. Med hensyn til den uregelmsessige komparation kan der henvises til 38. Men der er nogen andre undtagelser naar der tales
:
som b0r
naevnes. F0rst er der nogen adjektiver som kun har komparativ; baade positiv og superlativ mangier. Disse er adjektiver som svarer til de fire retninger: sfin-
dre svarer til
vest.
til
Der
syd, nordre til nord, pstre til $st, og vestre er ogsaa andre adjektiver som svarer til
disse retningerne sydlig, nordlig, 0stlig, og vestlig kan gradb^ies baade med endelser og med adverbier. Dernaest er der nogen adjektiver som har baade komparativ og superlativ; men istedenfor den positive grad :
av adjektivet har de verbiet nede, hvorav
;
et
adverbium.
Blandt disse er ad-
adjektiverne nedre og ute faar av vi nederst; ytre og ytterst; av over faar vi av inde faar vi indre og inderst. 0vre og Qverst, og vi
faar
103
Saa er der nogen adverbier hvorav vi faar ikke komparativ op ypperst siden
men
:
lem
;
mellemst; ene
Der
superlativ, sidst; mel-
eneste.
endnu to adjektiver som b0r naevnes: hpire og Som vi ser, bar de samme form som kompara-
er
venstre.
men der er ikke nogen komparation De brukes som almindelige adjektiver.
tiv,
om den h0ire side og om Man b0r merke sig at norsk
des
i
i
deres betydning.
Vi
taler saale-
den venstre haand, taler vi
om
at
gaa
o. s. v. til hjztire
mens vi i engelsk bruker den bestemte arsammen med de tilsvarende ord: to the right (left}. Endnu er der en ting som maa merkes. Den kom-
(venstre), tikel
parative grad ender altid paa -e; den er ub^ielig baade i og i kj0n. Superlativ er ogsaa ub^ielig i kj0n og
tal
men den
tal;
komparativ h^rer e lativ
den brukes
tar -e naar
med
i
bestemt form.
til
I
komparativendelsen i superer dette e flertalsmerke, men brukes her som merke ;
paa den svake brining (14, 2).
1.
2.
CONVERSATION. Hvad bar vi laest om denne lekse? Hvad laeste vi om den forrige i
i
(previous)
lekse? 3.
4.
er
og
Hvilke av disse to lekser er laengst? Er denne lekse lettere end leksen for igaar,
ellei
den mere vanskelig?
med komparation? man komparere?
5.
Hvad
6.
Paa
7.
Nsevn nogen adjektiver som bar bare komparativ
forstaaes
hvilke maater (ways) kan
superlativ. 8.
Hvad
er det
som
i
disse tilfaelder svarer
til
po-
sitiv ? 9.
10.
lativ?
Naevn nogen adjektiver som bar bare superlativ. Naar brukes komparativ, og naar brukes super-
104
LESSON XXIV. VOCABULARY. en strae'ben, c. noun from at
verbal
g.,
straeve,
strive; striving,
en en
forskjel,
difference.
le,
preposition'
saerskilt, lik,
s
[
h 6 n],
preposition,
er,
intim', hoflig,
re'lativ,
r,
relative,
fjern,
distant.
r,
sp0rgende, (pres.
of
ton!0s, r, cented. at
sp0rre,
to ask). at
beh0've
slaat,
[slo]
indefinite,
beh0vde
be-
h0vet, to need.
unac-
unstressed;
mens, while. der'i, therein; in this. ellers,
e,
,
slog
at peke, II, to point. a* tjene, II, to serve.
interrogative
part,
u'bestemt,
slaa
[slaatt], strike.
polite, reflexive,
r,
diffi-
(in the sense of reclining).
e,
,
re'fleksiv,
er,
en plads [plas], e(r), place. e, natural. , natur'lig, at hen 'vise, II, to refer. at Hgge laa ligget, to lie at
intimate.
r,
vanskelighet,
culty.
special,
e,
,
like,
r,
en
to
otherwise.
forholdsvis
[
f
orhollsvis],
comparatively. v tilba ke, back.
READING. Naar vi studerer grammatik, finder vi at der er en Der er en ordstraeben efter lette og naturlige uttryk.
som saerskilt tjener til at gj^re sproget Denne klasse er pronomenerne. For naturlig.
klasse
let
og
at vise
hvor n^dvendige pronomenerne er, kan vi ta et eksempel som dette: "Ole sa til Oles bror at Oles bror skulde ta Oles brors bok
med Oles
bror".
Denne
saetning klinger naar vi sier: "Ole ikke godt, det merker vi straks. sa til sin bror at ban skulde ta boken sin med sig", da
Men
merker
vi en stor forskjel.
Forskjellen ligger
i
bruken
av pronomencr.
Der er forskjellige klasser av pronomener. De kaldes klasse kaldes personlige pronomener. fordi de brukes istedenfor personers navn.
En saa
Et personlig
pronomen kan vise enten det er den som taler (iste person), den som der tales til (2den person), eller den som der tales om (3dje person). Pronomenet kan ogsaa vise enten det brukes istedenfor en eller flere; altsaa bar det tal. Tredje person bar en form naar der tales om en
mand, en anden form naar der tales om en kvinde, og endnu en anden form naar der tales om en ting. Denne egenskap ved pronomenet kaldes kj0n. Tredje person ental bar en form naar det brukes som subjekt, en anden form naar det brukes som objekt, og en tredje form naar det brukes adjektivisk. Denne egenskap kaldes kasus. Altsaa, det personlige kjpn, og kasus.
Der
er et
for saadanne
pronomen er
b^ielig
i
person,
tal,
pronomen som er vanskelig at laere, is;er som taler engelsk. Det er pronomenet for Der brukes nemlig to forskjellige former,
2den person. hvor der i engelsk brukes kun
en. I fransk, tysk og andre europaeiske sprog brukes ogsaa to former som i Disse to former er intimformen norsk. (rfw-formen)
og hpflighetsformen (De-formen). Vanskeligheten ligger i at bestemme naar vi skal bruke den ene, og naar vi skal bruke den anden. Det kommer meget an paa skik og bruk.
Man
Regelen ligger naermest i ordene hflflig og intim. bruker almindelig at si du til barn, slegtninger og
venner.
:
Ellers bruker
man
heist hpflighetsformen.
I en-
gelsk brukes kun flertalsformen, som ogsaa kan kaldes h^flighetsform. Ved siden av denne vanskelighet er der ogsaa en anden, nemlig med hensyn til bruken av det refleksive sig og den tilsvarende eieform sin. Disse gaar paa det naenneste subjekt. Sin b0ies sterkt som et sit sine. Det samme er tilfaeldet med adjektiv: sin
pronomen tilbake
eieformen vort
formen)
til
f^rste person:
vore, :
din
min
og med eieformen dit
dine.
mit til
mine,
vor
anden person (du-
io6
Saa har
vi
en anden klasse, de paapekende pronome-
ner; de kaldes saa fordi de peker paa dette og hint. Disse b^ies ogsaa efter adjektivets sterke brining. De
paapekende pronomener er: den disse, og hin
dette
som som
det
det
den
er naer,
hint
om
er fjernt
det
heist
det hine.
de,
denne
Denne brukes om
er fjernt, og hin om det som er fjernt i tid.
som
om
Man
b0r merke sig at det paapekende pronomen den (det, de} har samme form som adjektivets bestemte ar-
tikel;
men pronomenet
er betonet,
mens
artiklen er ton-
Ijfe.
De
pronomener er forholdsvis
relative
lette.
Disse
er som, der og hvem. Eieformen hvis brukes for alle. Som er det mest almindelige. Det kan ikke ha preposition foran sig; dersom en preposition brukes, maa den
komme
sidst
sjelden
i
i
saetningen.
tale.
Hvem
Der brukes
brukes kun
De spprgende pronomener og
ofte
om
i
skrift,
men
personer.
de relative er naesten
Disse er: hvem, hvad, hvilken, og hvad for en. Hvem brukes naar man venter navnet paa en person til svar, ellers brukes hvad. Hvilken b0ies som et adjektiv: like.
hvilken
har
hvilket
samme
hvad for
ett,
og
i
Hvem, hvad, og hvilken Hvad for en heter intetkj^n
hvilke.
eieform, hvis. flertal
i
hvad for no gen.
Norse grammarians speak of the formal or polite pronoun of address as h0flighetsform, but as yet there is no accepted term in the form of a noun for the informal or Note.
intimate pronoun. As there are practical reasons for having parallel terms, the author has arbitrarily chosen intimform a parallel term to h0flighetsform. However, both of these designations are open to criticism. The two sets of pronouns might better be referred to as the du-form and as
the
De-form
respectively.
CONVERSATION. 1.
Hvad Hvad Hvad Hvad Hvad
er et
pronomen?
7.
kan pronomener tjene til? menes med iste person? menes med 2den person? menes med 3dje person? Hvilke kasus bar et pronomen? Hvilke er de paapekende pronomener?
8.
Hvordan
2. 3.
4. 5.
6.
9.
io.
b0ies disse
pronomener?
Hvilke er de sp^rgende pronomener? Hvilke er de relative pronomener ?
LESSON XXV. VOCABULARY. v
tilba keblik,
n.
g.,
review.
(blik, look).
et
led,
,
part
(of
a
sen-
er, predicate.
er, subject.
forestilling,
er,
concept;
idea.
bi'tid, secondary tense. en bi'saetning, clause.
at hen'fjzfre,
ward; er,
tid,
tense
(lit.
time). prae'sens, present tense. nu'tid, present tense. tense past imperfek'tum,
(imperfect). for'tid,
f0r' fremtid, future perfect.
hovedtid, primary tense.
et praedikat', et subjekt',
en
future
eksak'tum,
perfect.
tence).
en
futurum
perfek'tum, pres. perfect. f0r'nutid, pres. perfect.
plus'kvamperfektum, perfect.
past
to
lead to-
at ind'dele, II, to classify. bandt at binde [nn]
bundet, to bind; connect. funfandt
at finde [nn] det, to find. at finde sted,
past tense.
II,
refer.
to take place.
ge'nus, voice. form, voice.
mo'dus, mode (mood). maate, mode.
0r'fortid, past perfect. futur'um, future.
kon'junktiv, subjunctive.
fremtid, future.
imper'ativ, imperative.
indi'kativ, indicative.
io8 et particip'
(or participium),
com-
praedikatsord, predicate
plement.
pier, participle.
hvorom, about which.
READING. Denne handlet tas
lekse
om
med.
er
et
tilbakeblik
paa
de
lekser
som
Men
der er ogsaa noget nyt som saetningslaeren finder vi at en ssetning be-
verbet.
I
staar av to led: subjekt og praedikat. Subjektet er det led i saetningen som naevner det hvorom noget siges. Praedikatet uttrykker hvad der siges om det som subjektet
Man
naevner.
kan ogsaa
for en forestilling,
og
at subjektet
si
ved hjaelp av verbet henf^res forestilling til den fjzfrste. Verberne inddeles i forskjellige klasser,
f orestilling
er
praedikatet er uttryk for en
den
;
uttryk
anden sidste
eller rettere,
F0rst inddeles verberne eftersom de kan henf^re en forestilling til en anden med eller uten hjaelpeord. De som kan danne praedikat alene, i
forskjellige slags klasser.
kaldes selvstandige verier (d. v.
De
staa selv). et praedikat,
verber
s.,
verber
som maa ha andre ord
kaldes uselvstcendige,
som kan
for at danne
Disse uselvstaendige
verber er igjen inddelt i to klasser transitive og ko putative verber. Transitiv kommer av det latinske uttryk transire, at gaa over; handlingen som uttrykkes i verbet :
gaar over paa objektet naar verbet staar i aktiv genus (handleform), og paa subjektet naar verbet staar i passiv
genus (lideform). Kopulativ kommer av copularc, som betyr at binde sammen. Kopulative verber binder praedikatsordet
til
saetningens
verber kan naevnes hete.
Som
ticip,
et
Naar
et
:
subjekt.
at vare, at
bli,
Blandt kopulative at kaldes, at synes, at
praedikatsord kan brukes et adjektiv, et par-
substantiv,
eller
en
substantivisk
adjektiv eller et particip
bisaetning.
brukes som praedikats-
ord, b^ies det for at
og
stemme overens med subjektet
i
kj0n
tal.
kan
Verbet bar ogsaa sine b^inings former. Ved sin form et verbum vise enten handlingen bar fundet sted mi
(i nutid), eller om den fandt sted f0r (i fortid), eller om den skal finde sted siden (i fremtid). Denne egenskap ved verbet kaldes tid. Og disse sserskilte former Under, fandt, Finder er nutid og skal finde, kalder vi verbets tider. :
eller prcusens; fandt er fortid eller imperfektum; skal finde er fremtid eller futurum. Disse kaldes verbets
Foruten disse bar verbet ogsaa bitider. Nuat handlingen finder sted nu; men verbet kan ogsaa vise at handlingen har fundet sted og er nu avhovedtider.
tid viser
kun
Denne
sluttet.
Saaledes kan
tid kaldes fprnutid eller perfektum. verbet ogsaa vise at handlingen hadde
fundet sted (f0rfortid eller phiskvamperfektum), og at den skal ha fundet sted (f^rfremtid eller fulurum eksakSom vi ser, dannes disse bitider ved hjaelp av tum). verbet at ha',
ha og at
i
nogen
tilfaelder
brukes verbet at
Uten hjaelpeverber kan verbet kun elsker skrev.
vcere.
At
vcere kaldes hjselpeverber.
vise nutid
og
fortid
:
trodde; skriver Det sidste verbum danner imperfektum ved at elsket; laeser
laeste;
tror
forandre vokalen i til e (avlyd, vowel gradation) saadanne verber kaldes sterke verber. De som danner imperfektum ved hjaelp av endelser, kaldes svake verber. Av svake verber er der tr klasser: den f0rste klasse tar endelsen -et, den anden endelsen -te, og den tredje, -dde. ;
no
LESSON XXVI. VOCABULARY. et ansigt,
face.
er,
en pande [nn], r, forehead. en arm e(r), arm. en pult, er, desk. et kate'ter, re, an instructor's desk.
en baenk,
e(r), bench.
glemt,
at stirre,
to
slaa
slog
slaat
[slaatt],
,
te,
light
com-
Often e, right. used as an intensive, equiv-
rigtig,
,
alent
to
real,
quite,
very,
etc.
toil.
at knytte,
talt,
plexioned.
et, to strive;
de,
at
talte,
to narrate.
tell;
lyslet,
to forget. to
at fortael'le,
to strike,
,
vers, verse; poetry. at glemme glemte at straeve,
at taenke, II, to think. at sitte sat sittet, to sit
I,
to stare.
to tie; at knytte en haand, to double a fist. at 10fte, I, to lift; to raise. I,
omtrent', about, enten eller, either... or. .
.
.
hverken .. eller, neither, .nor.
READING. "Nuskaldutil 1 !" en stor gutteklasse ved en folkeskole. De den klassen kan jeg aldrig glemme. Vi hadde skrivning, og det var den store D vi straevde med. Den var ikke saa let at faa rigtig vakker. Jeg hadde skrevet min D op paa vaegtavlen. Der stod den og viste dem hvordan en vakker D skulde vsere ja, saa syntes nu da. Efterat hadde gutterne jeg gjort en runde omkring
Det var
40 gutter
i
i
i klassen og set paa alle Z)'erne, satte jeg mig paa en stol ved siden av kateteret og saa ut over klassen. Der sat de alle og skrev. Men ret 2 som det var, saa de op fra skriveboken og bort paa vaegtavlen hvor min D 3 stod, og saa tok de fat paa sin egen D. Som jeg sat der,
maatte jeg fjrfrste
baenk,
isaer
laegge
merke
Han hadde
lagt
til
en
liten lyslet
pennen fra
sig, lagt
gut paa
armene
Ill
overkors og sat og stirret lange stunder paa vaegtavlen og lange stunder i skriveboken. En rynke i panden fortalte at
ban ikke var
rigtig tilfreds
med
sin
D.
Slik sitter
ban
omtrent syv minutter og er saa optat av at studere og sammenligne de to D'er at ban glemmer alt og alle omi
kring sig. Med ett lyser den h0ire haand knyttet pulten:
"Nu
skal
du
et blink i
veiret
det vers
De
jzfinene
slaar
bans, ban lifter den med kraft i
til!"
Prosa
"Er
i
og
eller poesi*?
skriver
til
hende?"
"Nei, ingen vers."
"De
vil
bare ha prosa?"
"Nei, jeg
"Men
vil
det
hverken ha prosa
maa nok
eller vers."
vsere enten det ene eller det an-
det."
"Hvorfor det?" "Jo, fordi der findes ikke nogen andre uttryksmaater end prosa og vers." "Der findes ikke andet end prosa og vers ?"
"Nei.
Alt
som
ikke er prosa er vers,
er vers er prosa." "Hvad for noget?
mine
Naar jeg
alt
og
sier: Nikola,
som
ikke
bring mig
t^fler! er det prosa?"
"Ja."
"Tsenk, nu bar jeg vite
av det
talt
prosa
i
over
I. Notes. Selection adapted from Pauss and bok; original by E. Reksten. 2. ret som det var, every now and then.
3.
firti
aar uten at
!"
at ta fat, to take
Corneliussen's
Laese-
ahold; to get after.
4. Selection adapted from Joh. Bourgeois Gentilhomme.
Storm's translation
of
Moliere's
Le
COMPOSITION. i. This is a story about a young boy. 2. He was the youngest in a class of forty boys. 3. The teacher had
112
D
written a
on the blackboard.
4.
The
pupils
were to
It 5. (skulde) write their D's in their writing books. as it should be. 6. After havwas difficult to get the
D
the books, the teacher took a chair and He sat looking at sat down (satte sig) by his desk. 7. the boys while they were writing. 8. There was a small light complexioned boy who sat on the first seat. 9. Every
ing looked at
all
D
now and
on the then he looked up and stared at the 10. He forgets that he is in the classroom,
blackboard.
doubled
raises his
fist
and
strikes the desk with all his
might.
CONVERSATION. 1.
2. 3.
Hvad slags skole er det som der her fortaelles om? Hvormange var der klassen? Hvad var det disse gutterne skulde gj^re? i
5.
Hvem Hvem
6.
H\ ad
4.
7.
brukes
er det
som
fortaeller?
er det
han
isasr fortaeller
vil
Naar en
om?
si, at gutten var "lyslet" ? skal skrive, hvilke to uttryksmaater
det
kan
?
8.
Hvilken uttryksmaate brukes mest?
9.
Hvad
kaldes de
som
skriver vers ?
LESSON XXVII. VOCABULARY. en
bonde
farmer
b^n'der, Norway).
[nn],
(in
en soldat', er, soldier. en konge, r, king. en krigsmand [kriks'mann], maend, warrior.
en
kjaerring,
woman
er,
et egg,
,
et fat,
c.
g.:
wise
(vulgar term).
it
is
"den haglen"; othern.
vigtighet
married
egg.
dish; bowl, hagl, shot (as collective ,
g.
:
et hagl).
[viktihet]
c.
smartness (as used in lesson); importance.
g.,
this
en kule, r, bullet, sand'het [nn], c. g., truth, et bevis',
er,
at strafte,
at slite
at bevise, II, to prove, at
begynde
at
[bejyn'ne],
to begin. at pr0ve pr0vde privet), to try.
wear
(to
proof,
forun'dre,
at sende [nn], II, to send, at tilbringe, bragte, bragt, to spend (a vacation, a
vigtig,
day, etc.). at taelle talte
way). sand [nn],
,
smart
to
(in
farlig,
at forkla're, II, to explain, at skyte skutt, to skj0t
at 0delaegge,
destroy
(lit.,
make
important;
a
pretentious
true.
r,
dangerous.
e,
,
,
lo'gisk, to
e,
saare, adv., sorely; great. laerd, e, learned.
shoot. I,
to cause to
I,
press one's opinion.
count.
at dundre,
wear
out).
wonder. at forundre sig, I, to wonder, to be puzzled. at mene, II, to mean; to ex-
II,
pr0vd (or
talt,
to punish. slitt, to
I,
slet
a racket.
,
e,
logical.
straks, immediately.
la, lagt, to to lay waste).
ganske, adv.,
mens
(conj.
quite. adv.), while.
READING. Straff et vigtighet.
Hans skulde en latinskole. sin far,
ban var
bli
noget rigtig
stort,
Saa kom ban hjem
som var bonde.
Hans
og blev sendt paa
ferien for at bes^ke vilde straks vise hvor laerd i
blit.
"Kan du
tselle
hvor mange egg der er?" spurte ban
ved aftensbordet.
"Aa, det er vel ikke saa vanskelig, det," mente faren. "Der er femten, ikke sandt 1 ?" sa Hans. "Nei lei 2 der er da vel ikke mere end fern," sa gam,
lingen forundret. 3 "Jo vist er der saa; jeg skal bevise at der er hele sa "Se nu femten," her," begyndte han, "hvor der gutten. er fem er der ogsaa fire, hvor der er fire er der ogsaa tre,
hvor der er tre er der ogsaa
to,
og hvor der
ej to er der
114 en.
ogsaa
Fern,
og
og
fire,
og
tre,
to,
en, det blir
og
til-
sammen f emten. Er
ikke det aldeles logisk ?" "Jo, det er vel det," sa faren mens ban tok fatet sig. "Nu tar jeg de fem, saa kan du ha de andre ti."
Det var ikke saa
til
farlig.
Der var engang en kjaerring som gik paa en vei, og saa m0tte him en soldat. "Goddag!" sa kjserringen. "Er ikke du en kongens krigsmand ?" "Jo," sa han. 4 "Ja, var det ikke det jeg kunde se paa ham ," sa kjserringen. "Det var noget jeg har forundret mig saa saare over," sa him, "og det er at
5
gaar og gaar og gaar hele
ganske ut med den gaaingen, jeg." "Vi gaar ikke, vi marsjerer," sa soldaten.
Jeg synes
dagen. al
I
I
maatte
slite fjzftterne
"Ja, var det ikke det
jeg taenkte," sa kjaerringen. det var noget andet jeg vilde saa gjerne spjzirre om. Jeg har forundret mig saa ofte hvordan det gaar til med dere naar I er ute i krigen og skyter og dundrer. Jeg sy-
"Men
nes
I
ind
maatte
bli aldeles
0delagt av
al
den haglen
I
faar
dere," sa hun.
i
"Vi skyter ikke med hagl,
vi skyter
med
kuler," sa
soldaten.
"Ja, var det ikke det jeg taenkte," sa kjaerringen. er det da vel ikke saa farlig."
1. ikke sandt? This fs often used where assent is expected. the Eng. is it not?; Germ, nicht wahr? in this case it is used to is used in colloquial expressions; the negation less abrupt. Compare hardly. hele, wk. form of adj. hel, whole. Third person used instead of second, for the sake of politeness.
Notes.
Compare
2. lei
make 3.
4. is
This
5.
"Saa
very common.
I,
Compare second person
polite
older form of second person polite form.
form
(35, b).
COMPOSITION. Hans was attending (gik paa) school he had come for his vacation [in the vacation]. 2. He was going to spend (vilde tilbringe) his vacation at home. 3. Hans thought he had become quite learned. 4. He tried i.
;
home
show how learned he had become by proving that five There were only five eggs in the dish; 5. these his [the] father took, and the boy got what (hvad She came walking along (langs) the der) was left. 6. road there she met a soldier. 7. She asked if he was a warrior of the king. 8. She said she had often wondered how soldiers could keep on (holde paa) walking to
are fifteen.
;
all
the day.
9.
He
told her that they did not walk, the}
marched.
CONVERSATION. 1.
2. 3.
4. 5.
6. 7.
8.
Hvor hadde Hans vaeret? Hvad skulde han der? Hvorfor var han kommet hjem? Hvad var det han pr^vde at bevise? Hvorledes beviste Hans at fern er femten? Hvad hadde faren at si om s^nnens logiske bevis ? Hvad spurte kjserringen soldaten om? Hvad var det fjzfrste hun hadde forundret sig
over? 9.
10.
Hvad Hvad
altsammen ?
andet var det som hadde forundret hende? syntes
hun da soldaten hadde
forklart det
n6
LESSON XXVIII. VOCABULARY. en skirling
er, shil-
[sjil],
one cent). town.
en by, er, en gate, r, street. en fin 'get, fin v gre, finger et epic,
en paere, en sko, et haar,
,
klaer
en
at berge, at redde,
I,
to save.
I,
to save,
sprun-
at snakke, I, to talk, at kj0pe, II, to buy. f aldt at falde [11]
hair. tear. er,
graatt, to
graat
at springe sprang get, to run.
pear. shoe.
en taare, r, en ver'den,
klernt,
cry.
r, ,
klemte
at graate
apple.
r,
klemme
at
to squeeze,
ling (about
world.
(klaeder), clothes. a mark e, ener,
to
of
highest excellence. guld [gull], n. g., gold. at saelge [11] solgte solgt, to sell.
glad
[gla],
e
,
[glade],
glad. rik, r, rich,
fattig,
,
billig,
,
at svelge, I, to swallow. at peke, II, to point.
kry,
at naa, III, to reach. at rope, II, to call in a loud
vaat,
e, e,
,
blank,
voice.
f aldt,
fall,
,
r,
r,
poor,
cheap,
proud,
bright,
wet.
t0r [t0rr],
t,
re,
dry.
igjen'nem, through til
slut, at last
(lit.,
to end).
READING. To
halvskillinger.
Den f^rste halvskillingen jeg fik i verden, blev jeg saa 1 glad i at jeg svelget den. Men den naeste likte jeg ikke saa godt. Jeg hadde vaeret flink paa skolen, og i en hel uke hadde jeg bare faat enere. Vi var to gutter som hadde faat enere i den uken. Den andre gutten var rik, og jeg var fattig; han
kom hjem om
som var rik fik en halv men jeg fik bare en
10rdagen,
Jeg skammet mig over den halvskillingen. av med 2 den.
daler da han
halv skilling.
Jeg vilde
bli
Nede paa fjorden laa en maengde smaa jaegter som Der ned gik jeg med solgte epler, paerer og guler^tter. halvskillingen. Jeg vilde kj0pe gulerjzitter, for det var det billigste. Jsegterne laa like ved bryggen, og vi gutter sprang fra den ene til den anden. Jeg var liten og tyk,
og naadde ikke over
Men
jeg bar
til
gulerjzftterne.
Jeg gik
like
i
3
sj0en
.
hat langt haar, og det berget mig. Jeg efter luggen. Jeg var ganske skinnende av
altid
4 blev halt op sj^vand, og det sang
skoene mine mens jeg gik op igjen5 gutterne pekte fingre av mig og ropte:
nem
i
byen. Og det var "Nei, se halvskillingen hvor blank han er," den f^rste halvskillingen de snakket om; den anden gik jeg og klemte mellem de vaate fingrene. Men da jeg kom >
i en gate hvor der ikke var nogen gutter, da graat saa randt. Og det vaerste var, at da mor tok taarerne jeg av mig de vaate klaerne og gav mig t^rre paa, saa sa hun
ind
:
"Nu
du aldrig faar halvskillinger mere, for enten svelger du dem, eller ogsaa gaar du tilbunds med dem." Saa gik jeg til en bakerkone med halvskillingen min. "Jeg skulde ha for en halvskilling i sm^rkringler," sa jeg, endda jeg visste at man ikke faar mere end en sm0rkringle for en halvskilling. Men bakerkonen tok blusen min med den ene haand, og pakket hele fanget mit fuldt av varme smp'rkringler. "Jeg skal bare ha for en halv skilling, jeg," sa jeg og tror jeg
i
paa hende. "Ja, men den halvskillingen der," sa hun, "den er meget vaerd, den. Siike halvskillinger som har vaeret i fjor-
stirret
den, de er like saa
du
god som guld,
de.
Det er ikke vaerdt 6
7 dig av med den," sa hun. Og saa fik jeg sanmed halvskillingen mig hjem igjen. Men den 10r-
skiller
delig
dagskvelden var jeg kry. 1. at bli glad i, to like; to get an affection for. at bli av med, to get rid of. gik like i sjjien, fell right into the water (sea).
Notes. 2.
3.
4. 5. 6. 7.
at hale, to haul or pull (sailor's term). peke fingre av, point fingers at. Det er ikke vaerdt, you better not. at skille sig av med, to part with.
COMPOSITION. I.
from
This school.
is
a half-shilling. 2.
I
got
it
when
Another boy and myself
[I]
He
so diligent that we got "A's" only. 3. he got more when he came home, than
I
came home had been was rich, so
I
did [got].
4.
went down to the fjord to get rid of my half-shilling; There were several I wanted to buy carrots for it. 5. boats by the pier; the men had apples and pears to sell. There was fruit to be (at faa) bought in the boats 6. I
by the pier. 7. The boys pointed fingers at me when I walked up the street from the fjord. 8. They called me "half-shilling" because I happened (kom til) to swallow the first one I got. 9. I did not cry before I came to a street where the boys could not see me. 10. I wanted to buy some cakes, but the lady would not sell me any; she gave them to me [gave me them].
CONVERSATION.
5.
Hvad handler denne fortselling om? Hvad var det han fik halvskillingen for? Hvor meget fik den andre gutten? Hvad forskjel var der paa disse gutterne? Hvad vilde gutten gj^re med halvskillingen
6.
Hvordan gik
1.
2. 3.
4.
7.
8.
det
til
at
han
faldt
Hvorledes blev han reddet? Hvad blev der av halvskillingen
i
sj0en?
til
slut ?
sin?
LESSON XXIX. VOCABULARY. at raekke
penge(r), money. v
ar beide,
n.
g.,
work
rakte rakt, to reach; to hand (one some-
(at ar-
bei'de, to work).
en avis', et
er,
trykkeri',
thing).
newspaper. er,
printing
at o'verraske, I, to surprise. at beslut'te, I, to decide. at beta'le, II, to pay.
office.
en butik',
ker, store.
et kontor', pris,
er, office. c.
er,
et svar,
g.,
at
price.
answer.
,
en
erfa'ring, ence.
er,
av'gj0re
avgjorde
avgjort, to close; to to an end.
experiat
en disk, e(r), counter. en dol'lar, s, dollar. en kvart, quarter (of a dol-
by (byde)
bjzfd
come budt,
to offer. alvor'lig,
e,
,
sober.
endelig, finally. nylig, recently.
lar).
forret'ning, er, c. g., business; place of business; business deal. vis, c.
at forlang'e, II, to demand. at hente, I, to fetch (to call).
g.,
manner; way. optat, optok
at op'ta to take up; to occupy. at jzfnske, I, to wish.
0ieblik'kelig, immediately; in the twinkling of an eye. naesten, nearly. v
tilste de,
present;
(sted,
place).
bak, behind. v
tilba ke, back;
back again.
frem, forward; forth. dog, nevertheless.
READING. Tid er penge.
En vakker solskinsdag var Franklin sterkt optat av arbeide for sin avis, da en dagdriver kom ind i butikken. Han stod en times tid og glante paa b^kerne saa tok ban ;
endelig en
"En "En
i
haanden og spurte krambodgutten
om
prisen.
dollar," var svaret.
dollar?" sa manden, "du kan vel saelge den
billigere?"
"Paa ingen maate.
Prisen er en dollar."
litt
120
Der var naesten gaat nok 1 en time da dagdriveren "Er hr. Franklin tilstede?" "Ja,
han er
i
sa
:
trykkeriet."
"Jeg 0nsker at tale med ham." Gutten gik 0ieblikkelig og sa til Franklin at der var en herre i butikken som vilde tale med ham. Franklin stod snart bak disken, og dagdriveren rakte frem boken og sa "Hr. Franklin, hvad er det billigste De kan saelge :
denne bok for?"
"En og en kvart dollar," var svaret. "En og en kvart dollar? Men gutten
forlangte
kun
en."
"Ganske sandt," sa Franklin, "og det vilde vaeret 2 en bedre forretning at faa en dollar da end en og en kvart nu jeg er hentet ut fra mit kontor."
Manden var
men
syntes dog besluttet paa paa sin egen vis; han sa: Franklin, hvad er det mindste De
overrasket,
at faa forretningen avgjort
"Nu, alvorlig talt, hr. kan saelge den for?"
"En og en halv dollar." "Hvad? og nylig b^d De mig den
for en
og en kvart
dollar."
"og det vilde vaeret bedre at faa den da en en halv dollar nu, for min tid er penge." end pris og betalte hvis Dagdriveren og gik til sin forretning han hadde nogen Franklin vendte tilbake til trykog "Ja," sa Franklin,
,
keriet. Notes.
The
1.
line 3. 2.
vilde vaeret
=
force
of
nok may be observed by comparing with
vilde
ha
vaeret.
COMPOSITION. i.
It
was a
The sun was shining
beautiful day.
2.
I
with work for
my
beautifully.
have no time;
paper. 3. books for about an hour. 4.
I
am
all
(helt) taken
up
have been looking over He is at work 2 on his paper. I
121
An
5.
ing
8
idler
came
over books.
Mr. Franklin.
call
into the store
and spent an hour look-
He
6.
sent the boy into the office to Franklin's answer surprised him,
7.
own way. 8. wish to see 4 ? Mr. Franklin is not present he has just gone home. What did you say the price 9is? A dollar and a quarter is too much. Can't you sell but he had decided to close the deal in his
Whom do you
it
;
cheaper?
Notes. 1. The progressive is expressed by the simple tenses: have bar set. been looking But when the duration of the act is to be exbar pressed, the phrase at holde paa (med) is used : have been looking holdt paa at se. (See 45, 2). 2. Han holder paa med at arbeide. 3 ....med at se. looking, 4. at tale med; at se is not used in this sense.
=
=
=
CONVERSATION. 1.
Hvem
er personerne
i
denne fortaelling?
3.
Hvad er en dagdriver for noget? Hvad var der at faa kjjzfpt paa denne
4.
Hvem
5.
Hvad
6.
Hvorfor
2.
butik
?
eide butikken?
var det Franklin holdt paa kjjzfpte
med ?
ikke dagdriveren boken av gut-
ten?
Hvor meget mere maatte han betale Franklin end hadde gutten forlangt? 8. Hvad kan vi laere av dagdriverens erfaring? 7.
LESSON XXX. VOCABULARY. en jernbane,
r,
(jern, iron,
bane, track), railroad.
en bro, er, bridge. lokomotiv', er,
et
et liv,
loco-
en kant,
,
train.
e(r), car.
,
life.
er, direction.
mountain, en ulykke, r, accident, en lue, r, flame. et fjeld
en vogn [vangn],
er,
passenger,
motive. et tog,
enpassager [passasjer'],
[fjell],
,
122 at vare, II, to last.
f81k, n. g., people.
d0d, ild
c.
g.,
death.
at
[ill], c. g., fire.
slukke,
at blaase, II, to blow. at fors0'ke, II, to try; to at-
to put out; to
cry;
to
at flytte, II, to II,
to
skrek skreket, to scream.
at skrike
tempt. at braende [nn"| at haende [nn],
I,
quench.
burn,
at
hap-
to move, d0de d0dt,
I,
d0
to
die.
d0d
pen. at kj0re, II, to drive; to ride. at skj0nne skj0nte skj0nt, to understand.
(adj.),
r,
dead.
lys (adj.),
r,
light; bright,
sint,
e,
angry.
endda,
,
still.
READING. Ely Rent.
Der er en by som heter York, og jernbanen til York gaar over en h0i bro like ved byen. En gang faldt nogen kulgl^r fra lokomotivet ned paa broen da toget gik over den, og det tok ild i broen. stod hele broen i lys lue.
Det blaaste
sterkt,
og snart
Nu kom
folk og forsjzfkte at slukke. Men det var for broen braendte op. Da ropte en at et nyt tog og skulde komme fra samme kant om ti minutter. Og like ved veien stod et fjeld, som gjorde at en ikke kunde se sent,
broen fra jernbanen f0r en var like ved den. Nu kunde en stor ulykke haende. Den som styrte toget visste vel ikke at broen var brsendt, og saa kom ban til at fare ned i
avgrunden med
alle
vognene.
Der stod
alle raadl^se,
og
visste ikke hvorledes de skulde faa varslet togf^reren 1 .
Men saa var det en tolvaars gut. Ely Rem hette han, han var mer snartaenkt end alle de andre. Han gav sig og 2 til at springe bortover banen, og det varte ikke laenge fjzfr han saa det lange tog av vogner komme susende imot ham. Hvad gjorde saa Ely Rem? Det var ingen hjaslp i at rope ingen kunde hjzfre det, slik som vognene durte. Han hadde ikke stunder til at grunde laenge, Han stilte ;
123
midt paa banen, saa alle vognene maatte kj^re over ham dersom de skulde komme frem, og der stod ban og skrek og fegtet med armene alt det ban orket. F0reren trodde at gutten var tullet, og ban skrek og vinket at ban sig
skulde gaa av veien. Men Ely Rem stod der ban stod. Han stod der med d^den for 0inene, og endda flyttet ban for ban skj^nte at alle disse mennedersom ban ikke blev staaende. skene maatte d0 Saa maatte fpYeren stoppe toget, ellers hadde ban kjjzfrt gutten Men da var ban ogsaa sint ihjel. Men nu kom folk springende fra broen, og fortalte hvor naer toget hadde vaeret ved 3 at gaa avgrunden. Da kan du vel tsenke at togf^reren gjorde store 0ine, og snart sig ikke av flekken
;
!
i
passagererne vite hvorledes de at takke for livet.
fik alle
naest
Gud
hadde Ely Notes. the
1.
Togf^rer, en
som
f0rer et tog.
Here the context shows
word to be used for engineer. gav sig til, began started out.
2.
3.
;
nser....ved, near.... to.
COMPOSITION. 2. Not far is the name of [on] a town. town there is a high bridge. 3. The bridge caught [took] fire and burned up. 4. People tried to put out the fire, but the wind blew too hard. 5. There was I.
from
York
this
a high mountain close by so the engineer could not see 6. Ely Rem was only twelve (i tide).
the bridge in time
years old. He was only a boy of [on] twelve years. /. He ran up along the track until the train came toward him. 8. He stood in the middle of (midt paa) the track yelling and waving his arms. 9. The engineer had to stop the train or he would have run (kj0rt) over him. 10. When the passengers came out of the cars, they un-
derstood
how
near they had been to losing their
lives.
124
CONVERSATION.
3.
Hvor haendte det som der her Hvad hsendte med broen ? Hvad var faren ved dette?
4.
Hvorfor kunde ikke
1.
2.
i
om?
fortaelles
togfjzfreren faa stanset toget
tide?
Hvad Hvad
5.
6.
var det Ely
Rem
gjorde?
taenkte togf^reren
om
som
gutten
stod der
paa banen?
Andre uttryk som brukes: reise
med
tog; at ta toget; at ta
at reise
med
med
jernbane; at
toget, o. s. v.
LESSON XXXI. VOCABULARY. et billede, r, picture. et hav, ocean. ,
at stige
et fyr'taarn, , light-house. en 0, er, island.
at beskytte
en holme,
at seile, II, to sail,
et skjaer,
en kyst, en klippe, en b01ge,
r, ,
a small island.
skerry.
er, r, r,
coast. cliff.
billow.
et syn,
en en en en
view. , strand [nn], c(r), shore, bugt,
er, bay.
er, bend. bugtning, faedrelandssang, e, national song.
steget, to
steg
step; to rise. [
sjyt'te],
I,
to
protect,
veirbitt,
weather-
e,
,
beaten, furet,
,
e,
furrowed,
traeffende, striking.
ber0mt', steil, r,
fjern,
jevn,
r, r,
lun,
r,
hist
og
,
e,
famous,
steep, distant,
even.
cozy. her, here
and there.
125
READING. Den
norske kyst. 1
Ja, vi elsker dette landet,
som
det stiger frem,
furet, veirbitt
over vandet
med
de tusen hjem, elsker, elsker det og taenker paa vor far og mor og den saganat som saenker drjzfmme paa vor jord.
Norges
kyst.
Slik synger Bj^rnson i det f^rste vers av fsedrelandssangen. I faa ord har han her git et traeffende billede
av Norge
slik
som
det viser sig fra havet.
Men
naar
man
saaledes ser landet stige frem furet og veirbitt over vandet, maa en undres over hvordan der i et saadant
land kan vaere plads til tusen hjem; 'for alt en ser er nakne holmer og skjaer og saa den steile graa kyst av veirbitte fjeld.
126
Vistnok kan man hist og her se et fyrtaarn. Av saadanne er der mange langs den farefulde norske kyst. Om kvelden tar de sig vakkert ut2 som de kaster sine blinkende lys ut over havet og fortaeller den sj^farende Naer kysten kan en se en at her bor folk her ogsaa.
maengde baater, baade store og smaa. Det er fiskere, som er ute sent og tidlig. Naar en kommer endda naermere, kan en se de smaa fiskerhytter staa noksaa lunt inde
Torungerne fyr ved Arendal.
mellem klipperne, hvor de er
delvis beskyttet ira det ind fra havet. som blaaser veir strenge Nu skal vi ta en seiltur langs denne merkelige kyst,
den merkeligste
i
hele verden.
Vi begynder ved Lin-
Norges sydligste punkt. Nu er der to veier at ta. Vi kan laegge ruten utenom jzterne, holmerne og skjaerene, hvor det aapne hav bruser; eller vi kan laegge ruten indenfor disse jzfer og holmer skjaergaarden som den kaldes hvor havet er stilt for b^lgerne brydesnes,
;
tes
paa de utallige skjaer f0r de naar ind til selve kysten. F0rst seiler vi mot nordvest til vi kommer til Sta-
vanger; paa denne strsekning er der ingen skjaergaard,
127
Fra StaAalesund. nord forbi mot Bergen og
saa havbjzllgerne ruller like ind paa stranden.
vanger seiler vi Saa b0ier vi av mot nord^st og seiler forbi Kristiansund og Trondhjem, og saa videre langs Nordland og Finmarken til Nordkap, Norges nordligste punkt. Fra Lindesnes til Nordkap er det noo mil; men kystveien er
meget
Isenger.
Langs
hele kysten ser vi omtrent det
samme
syn:
Nordkap, midnatssol.
fjeldmasser med 0er, holmer og skjger. den sydvestlige del er kysten lav saa vi kan se langt
graa, veirbitte I
som stiger jevnt mot fjeldene i det Paa vestkysten og nordover blir klipperne steifjerne. lere og h0iere. Som of test stiger de op av havet som en vaeldig mur. Men hist og her er der en aapning i indover landet,
muren, likesom en port der f^rer i mange bugtninger langt ind i landet. Det er de berp'mte norske fj order. I den nordligste del kan vi se solen baade nat og dag.
Vi
kommet til midnatssolens land. Paa veien har vi set bugter hvor der er
er
gode havner
128
og
st^rre eller mindre byer. Herfra gaar der skib ut til verdens kanter. 3 Nordmaendene har altid vaeret et
alle
sjjzffarende folk.
skjellige land til
Amerika.
i
I
handelsflaater.
4
vikingetiden seilte de ut til forEuropa, til Island og Gr0nland, ja like I
vor tid har Norge en av verdens st^rste
5
Balstad,
In these lessons
Lofoten.
it will be necessary to use a somewhat large map of Norway. It is hoped that the teacher will give some more detailed facts in connection with the material here presented. The For reference the pictures may be used as material for conversation. "Norsk Konversations Leksikon" following works may be suggested: Per Nissen "Faedrelandet" "Lande og Folk," I. del. (6 volumes)
Notes.
1.
(31-35)
:
;
;
at ta sig vakkert ut, to make a fine appearance. alle verdens kanter, all parts of the world. 4. vikingetiden, the viking age, principally the 9th to the llth century. 5. The merchant marine of Norway is the 4th largest, those of Britain, Germany, and the United States being larger. 2.
3.
COMPOSITION. i.
This song
is
written by Bjjzfrnstjerne Bj^rnson;
the melody is compo'sed by Rikard Nordraak. 2. The first verse gives a 'striking picture of the country as it
appears
(tar sig ut)
Norway
is
ries
and
'from the sea.
islands.
5.
3.
The
coast of
There are many skerthe coast one can see lightAlong
very remarkable.
4.
129
Svolvasr,
Lofoten.
houses and fishermen's huts. tected
6. These huts are profrom the severe storms by the high cliffs. 7. We
shall take a trip
the boat
we can
along the coast in a steamer. see high mountains
Henningsvser
fyr,
and deep
Nordland,
8.
From
fjords.
130
LESSON XXXII. VOCABULARY. en vidde, en gaard, en bund,
e(r), farm.
en
e(r), stream; river.
elv,
n. g.,
grain.
kornbaand,
n.
,
byg [bygg],
c.
Havre,
oats.
rug,
c.
c.
g., c.
hvete,
g.,
g.,
g.,
g.,
bundle.
barley.
to cultivate.
I,
to dry. at fortje'ne, II, to deserve.
to stream
I,
(vio-
lently).
wheat.
brat,
e(r),
branch
at smelte, I, to melt, at speile, II, to mirror, to
steep.
tillable.
r,
praegtig,
,
bekvem,
t,
e,
splendid.
me, comforta-
ble.
some.
en'kelte, faelles,
latt,
lot,
te,
,
dyrkbar,
hovedsa
of industry.
tiT'ate,
I,
I,
at fosse,
jord [jor], c. g., soil; land. jorddyrkning, c. g., farming. a'kerbruk, n. g., farming. befolk'ning, c. g., population.
at
along. at dyrke, at t0rke,
rye.
en naeringsvei,
[lingne],
at ernae're, II, to support. at greie sig, d, to get de,
valley.
r,
sammenligne to compare.
e(r), bottom.
et dalf0re,
korn,
at
plain.
r,
'
gelig,
(in)
chiefly.
common.
nogenlunde somewhat.
[noenlunne],
permit.
READING.
De
norske f/order.
Fra Norges kyst gaar mange
fj order langt ind i lanDisse fjorder er ikke alle like, men bar dog meget faelles. Som oftest er de brede ute ved havet og smalere
det.
inde fjeld,
i
landet.
Paa begge
mange med
sider av fjorden staar h0ie
sne paa hele aaret.
En
del
av sneen
inde paa fjeldvidderne 1 smelter,
og vandet gaar fossende ned over den bratte fjeldvaeg. Enkelte steder stiger stranden nogenlunde jevnt.
Der
er da
som
oftest dyrk-
bar jord, og vakre gaarder ligger hint opimot fjeldsiden
og
2
speiler sig
i
fjorden.
Fra selve fjorden gaar der armer ut til begge sider; Her disse kaldes ogsaa fjorder og har sine egne navn. kan der ogsaa ligge gaarder langs strandene hvor disse ikke stiger alt for brat op fra vandet. Ved bunden av fjorden, det vil si ved fjordens ende, ligger landet noksaa flatt. Der kan ogsaa vaere et langt dalf^re med
Troldfjord
fossende
som over
elv.
Og
i
dalf^ret
i
Nordland.
og opover siderne saa langt
fjeldene tillater det, ligger til
gaard
i
3 gaard langt ind-
dalens ende.
Som
vi ser av billederne, er ikke disse gaarder store sammenlignet med farmene paa praerien. Allikevel er akerbruk en av Norges vigtigste nseringsveier omtrent en tredjedel av landets befolkning erngerer sig hovedMan dyrker omtrent de sagelig ved jorddyrkning. ;
samme produkter som
i Amerika byg, havre, rug, og litt det sydlige Norge, hvor landet er flatere gaardene st^rre. Paa de stjzfrre gaarder er dyrk-
hvete, isaer
og
i
:
132
Laerdals0ren
i
Sogn.
ningsmetoden omtrent den samme som i Amerika; man bruker belt moderne maskiner. Men paa de mindre 4 der maa man greie gaarder er metoden en helt anden ;
sig
med mindre
maskineri.
Krigsskib
i
Da
det er vanskelig at faa
Sognefjorden.
133 sol nok til at t^rke h0i og korn, saetter de kornbaandene 5 Saadanne hesjer paa staur og haenger h0iet paa hesjer. kan man se paa flere av billederne. De norske fj order er ber^mte, og de fortjener at Her kan man trygt seile med de mindste vaere det. baater saa vel som med de store Atlanterhavsbaater.
Endog mil ind
store krigsskib gaar lige ind til bunden, over 100 i En tur ind gjennem en saadan fjord landet.
Smaajenter
i
nationaldragt.
byr paa den rikeste avveksling fra det vilde og storslagne til det milde og yndige. Hvert aar kommer der
For at gj^re det bekvemt for disse reisende er der bygget mange praegtusener av turister fra andre land.
tige hotelier. Notes.
1.
fjeldvidde, literally a mountain-plain; but they are in reality
mountainous plateaus. 2. speller sig, are reflected. to passive voice. 3.
4. 5.
Several such reflexive verbs are equivalent
gaard i gaard, one farm close to the other. en helt anden, entirely different. These are usually made of posts with many lines strung between
them. 6.
Present participle used substantively as adjectives are;
=
travele r
134
Balholm
i
Nedre Vasenden
Sogn.
i
S0ndfjord.
135
COMPOSITION. I. The fjords are often broad out by the sea and narrow farther in between the mountains. 2. On the mountains lies snow, which melts and forms streams and waterfalls. 3. Many farms lie on the shores along the
beautiful fjords. 4. Large battleships can sail clear in to the bottom of the fjord. 5. Many tourists come to and a summer great number also in Norway every winter.
Along the most noted
6.
fjords
and valleys are
built splendid hotels.
LESSON XXXIII. VOCABULARY. mountain. [fjel], en tind [tinn], er, peak. en brae, er, glacier. en egn [ein], e, region. en indsjo [nn], sea, er, et fjeld
,
lake.
en vandflate,
r,
water sur-
face.
e(r), water-fall. r, chain.
g.,
II, to
vandt vinde [nn] vundet, to win; to secure. at vaage, I, to venture. chase.
to
I,
satte
sat,
to
evig,
gather;
to
e,
,
aerlig,
stenet,
bega'vet,
brave.
,
honest. e, honorable.
e,
reticent.
e,
,
,
desolate.
eternal.
e,
,
alvor'lig,
at f0re, II, to carry. at o'verf0re, II, to transfer.
waste,
,
modig,
taus,
to err.
I,
,
haederlig,
begin.
to
to
at
0de,
at begynde [bejyn'ne],
I,
flytt,
to flow.
plied.
know.
collect.
fl0t
flyte float;
at feile,
at kjende [nn], II, to at rage, I, to tower.
samle,
II,
with adverbs denoting imis direction, motion
f0de, c. g., food, sustenance. v en re 'gel, reg ler, rule.
at
at
[an'venne],
apply.
set;
power.
c.
en foss, en kjede,
anvende to
at jage, at saette
en skog, e(r), forest. en havn, e(r), harbor. en fabrik', ker, factory. kraft, *er,
at
e,
,
e,
,
,
serious.
stony. ede, gifted.
136
READING. Fjeld og
Norge
dal.
Bare 3 procent av landet er
er et fjeldland.
dyrket jord, omtrent 20 procent er bevokset med skog, resten er nakne fjeldtinder og 0de fjeldvidder og snebraeer. Blandt de mest kjendte fjeldegne er Dovre, Jotunheimen og Hardangervidden. Disse ligger saa at si
Troldvandet
midt inde
og
i
i
landet.
i
Nordland.
Fra fjeldegnene gaar store dalf^rer, og indsjjzfer. Disse elver og
dalfjzfrerne er der elver
indsj0er er meget vakre.
I
sjjzternes
blanke vandflate
som 1 de rager op med
speiler fjeldene sig sider og den evige sne
om
skogklaedte
tinderne.
Landet nord for Dovre kaldes det nordenfjeldske, og landet syd for Dovre kaldes det sfindenfjeldske. Denne fjeldegn, som paa en maate er Norges midtpunkt, danner det egentlige vandskille: i det nordenfjeldske gaar dalene og elvene mot nord og nordvest; i det sjzfadenf jeldske gaar de
i
sydlig retning.
To
store dal-
137 f^rer begynder ved Dovre og gaar mot sydjztet. Det ene er 0sterdalen, som er bekjendt for sine store skoger. Gjennem denne dal gaar Glommen, Norges Isengste og
vandrikeste
elv.
tige skoger
ned
Den til
t^mmeret fra dalens mseghavnene ved havet, eller ogsaa til de fpYer
cellulose fabrikker,
mange sagbruk og brandsdalen.
Denne
holdt sig lahgt op
av den vakre
drives
med
er
Gud-
dalfjzlre
dal er bekjendt for sine store gaar-
der og for sine gamle
Paa
som
Det andre
vandkraft fra elvens fosser.
Her bar den gamle
setter.
vei
til
i
vor
kultur
Folgefonnen, Hardanger. tid.
I
Lillehammer, paa
jzfstsiden
Mj0sen, er der samlet mange gamle som viser os hvordan vore forfaedre levde indsj'0
bygninger for flere hundrede aar
tilbake.
2
Norges vildeste fjeldegn er Jotunheimen. Den ligger saa h^it over havet at sneen blir liggende fra aar til Det er den evige sne. Op fra vidden rager fj eldden ene efter den anden. Det hele ser ut som et Paa vidden mot vest ligger den bero'mte stjzfrknet hav. Det er en vaeldig ismark 50 mil lang og Jostedalsbrse.
aar.
tinder,
50 mil bred.
Den sender
sine glitrende
arme langt ned
138 de nsermeste dalf^rer. ogsaa en bekjendt brae i
Paa Hardangervidden er der som kaldes Folgefonnen. Den
er 37 mil lang og indtil 28 mil bred. Fra disse fjeldvidder gaar der fjeldkjeder med dalI elvene er der mange f0rer mellem og store elver.
maegtige fosser. Disse lover at bli Norges stpYste rigdomskilde. Efterhvert blir disse vaeldige fosser over-
Valders,
Bagn med Fjeldheim.
som igjen anvendes til drivkraft fabrikker. Ved Rjukan i Telemarken er ved forskjellige kraftstation. verdens st^rste elektriske f0rt
til
Som
elektrisk kraft,
vi
bar
set,
er
med melk og honning.
Norge ikke et land der flyter Den 3 som et saadant land skal i
vinde Ievebr0d for sig og sine, maa vaere modig og arDet skal mot til* at vaage sig ut paa det beidsom.
stormfulde hav, hvor sildestimen gaar jaget av hvalen. Det skal utholdenhet til at avtvinge den stenete jordbund lilstraekkelig
korn
til
f0de for folk og
fae.
Der
kraeves
139 et haardf^rt folk baade paa hav og i skog og mark. haarde livsvilkaar bar da ogsaa sat sit stempel paa
kets karakter.
Nordmanden
Men han kan
lig.
lune,
som kanske
ogsaa
er
vaere
i
De fol-
som
regel taus og alvorbesiddelse av et muntert
bedst viser sig
i
Nordmgendene har altid hat ord for Det er ogsaa et hsederlig folk.
de norske eventyr. at vaere et aerlig rikt
begavet
og
folk.
"Feiler jeg vel naar jeg tror det har herlige kraefter?"
Naer0dalen.
sp0r Bj^rnson i ett av sine digt; og vor tid indr^mmer han ikke tar feil. I folkeoplysning staar nordmsendene i f^rste raekke, og norske navn findes blandt villig at
de mest berjzfmte Notes.
1.
i
videnskap, kunst, og litteratur.
som, adverbial conjuctive,
as.
2.
tilbake, back, ago.
3.
den, the one. skal til, requires. at ha ord for, to have a reputation for.
4. 5.
COMPOSITION. i.
In
Norway
long, deep valleys.
there are 2.
many high mountains and
The low mountains
are covered
140
Fra Folgefonnen, Hardanger. 3. Rivers flow through the valleys to the lakes or to the fjords. 4. In these streams and lakes one can catch trout and salmon. 5. Gudbrandsdalen and
with forests.
0sterdalen are two of the largest valleys in Norway. Norway's largest glacier is Jostedalsbraeen the next
6.
(naest)
;
largest
is
Folgefonnen.
7.
It requires
Snetunnel ved Haukelid.
courage
141
Hardangerj0klen.
go out on the ocean in storms as the fishermen often must do. 8. The Norsemen have a reputation for being an industrious people.
to
Utsigt over
Kingerike.
142
Valdeis:
mellem
Skogstad
og
Stalheim, Naer0dalen.
Grindaheim.
H3
LESSON XXXIV. VOCABULARY. en bjelke, en aare,
r,
et ildsted
[illste],
fireplace. er,
fire-
er,
pioneer.
et
, bebo'elseshus, ling (house). en kirke, r, church.
et alter, et
r,
et m0n'ster,
en stabbe, en sten, en rokk, trae,
n.
g.,
r,
re-
preserve, at ut'vikle, at skjaere
to develop.
I,
skar
skaaret,
to cut; to carve, tidlig
[ti'li],
go'tisk,
tapestry. re, pattern.
yndig,
stump; block.
rank,
e(r), er,
dwel-
altar.
e,
teppe,
to
I,
at flytte, I, to move, at op'bevare, II, to keep; to
hole.
en pioner',
[lingne],
ligne
semble.
roof. et tak, , et hj0rne, r, corner. ,
timber,
g.,
r0k, c. g., smoke, at lage, I, to make. at
place.
et hul,
n.
ttfm'mer,
log.
r,
stone.
r,
spinning wheel.
e, e,
,
faerdig,
early.
,
Gothic,
charming,
straight, erect, ,
e,
ready.
'
paa begyndt, begun,
wood.
READING. Norske bygninger.
Som vi har set, er Norge rikt paa skog. Det er da naturlig at nordmaendene bygget sine hjem av tjzfrnmer. Og da sagm^ller ikke kjendtes i gamle dage, maatte de lage sit tjzfmmer med 0ks, som nybyggerne gjorde her i Amerika. Saaledes bygget de sine bjelkestuer, som paa en maate ligner vore pionerers log cabins. De aeldste hus kaldtes aarestuer. De fik sit navn av aaren, som var opmurt av sten midt paa gulvet. R0ken I steg op gjennem et hul i taket, som kaldtes Ijoren. senere bygninger blev ildstedet flyttet til vaeggen eller ogsaa til et hj0rne. Et saadant ildsted kaldes peis, og er betydelig st^rre en vor moderne fireplace. Naer beboelseshuset stod stabburet, hvor man opbe-
144 varte sine matvarer.
Som
navnet antyder, var dette
et
"bur" som var bygget paa stabber, forat ikke rotter og mus skulde komme ind og spise op matvarerne. Som of test var stabburet vakkert utsmykket ger.
Nordmasndene hadde
for kunst.
ticllig
med
traeskjaerin-
en h0it utviklet sans
de lansje vinterkvelder kunde maendene
I
Bygdb: stavkirke, aarestue, og stabbur.
med sine tollekniver og skjaere ut vakre m^nstre mens kvinderne spandt paa sine rokker og vaevet trae, Endnu den dag i dag dyrkes denne praegtige tepper. kunst baade by og bygd. sitte
i
i
I
gamle dage blev ogsaa kirkerne bygget av
Disse kirker kaldtes stavkirker.
omtrent 600 endnu.
Som
i
vi
Av
bjelker. disse bar der vaeret
Norge. Nogen av disse kirker staar kan se av billedet, er stavkirkerne en
efterligning av den gotiske arkitektur, som saerlig ani kirker bygget av sten. De merkelige stav-
vendtes
145 kirker passet udmerket grantraeer I i
og h0ie
fjeld
Av
stil.
et til
yndig landska;> m:d ranke alle sider.
man
senere tid har
den gamle
i
i Norge opf0rt flere bygninger saadanne kan naevnes Sankthans-
haugens restaurant, Kongssaeteren og Frognersaeteren. De to sidste staar meget vakre omgivelser i de skogi
klaedte holder nordvest fra Kristiania.
Frognersaeterens
skihal.
Den merkeligste av Norges
gamle
bygninger
er
Trondhjems domkirke, Kristkirken i Nidaros som den Denne kirke blev paabegyndt i Olav ogsaa kaldes. Kyrres tid, i sidste halvdel av det ute aarhundrede ;
men den
blev ikke faerdig f0r ved slutten av det I3de aarhundrede. Det er en vaeldig korskirke omtrent 300 fot
lang og
1
50 bred, med 28
vaeret braendt
og
er
altere.
endnu ikke
Den har
helt gjenreist.
flere
ganger
Men
siden
1869 har gjenreisningen foregaat med jevnt fremskridt, og snart vil den praegtige kirke staa fuldt faerdig som et storslagent
minde
fra sagatidens Xorge.
146
COMPOSITION. The Norsemen
i.
built their
out of the wild forests.
2.
houses of timber cut
These houses were somewhat
In the oldest houses the fireplace was built of stone in the middle of the floor. 4. The
like
our log cabins.
3.
Domkirken
i
Trondhjem.
storehouses were usually nicely decorated with woodcarving.
5.
Many
old buildings
from
earlier centuries
have been moved (flyttet) to Lillehammer and to Bygd^, an island near Christiania. 6. Several new buildings have been erected in which the old style of architecture has been applied.
church in
was
Norway memory
built in
The largest and most famous the cathedral at Trondhjem. 8. It
7. is
of
(til
s0n, one of Norway's kings.
minde om) Olav Harald-
147
Sankthanshaugens restaurant
Frognerssterens restaurant.
148
LESSON XXXV. VOCABULARY. en by, er, town, city. en by 'del, e, section of a town. en gate, r, street. hovedgate, c. g., main street.
en utsigt, er, view. en lund [lunn], e, grove.
hovedstad, c. g., capital. inhaben indbygger, e,
omegn
ein],
[
c.
trade,
g.,
ansaa
anset, to
at om'ringe, I, to surround. at dele, II, to divide.
ness.
en industri', er, industry. en ingeni0r [insjenijzfr'], er, engineer.
work; achieve-
,
at vente, I, to expect. at bes0'ke, II, to visit. at sno (sig), III, to wind. folkerik, r, populous. ut'strakt, extended.
ment.
vigtig,
,
e,
important.
statistik', c. g., statistics.
alli'kevel, nevertheless.
en konge,
forholdsvis
et slot,
r, ,
en-
g.,
consider.
busi-
c. handelsforbindelse, g., commercial connection.
verk,
c.
virons.
at an'se
itant.
han'del,
et
storting, n. g., congress. et bassin [basseng'], er, reservoir.
king.
palace.
[11],
compara-
tively.
READING. Norges hovedstad.
Da Norge
er et litet land
paa mindre end to og en
halv million indbyggere, kan man ikke vente at byerne skal holde maal med de store byer i folkerike land som England og Amerika. Men der er allikevel forholdsvis store byer; for
Norge har en
utstrakt handel
mer og mer
industriland.
Av
nsevnes
et
Drammen med
24,895
og
blir
de st^rre byer kan
indbyggere,
Stavanger
med og
37,261, Trondhjem med 45,335, Bergen med 76,867, Kristiania med 241,834 indbyggere. Disse tal er fra
av 1910. Kristiania er Norges hovedstad
statistikken
og
vigtigste by.
Her-
149
Karl Johans
Slottet
gate,
i
Kristiania.
Kristiania.
fra gaar gode veier og jernbaner til de forskjellige dele av landet. Banen til Bergen er anset for at vaere Europas mest storslagne ingeni^rverk den snor sig frem langs elv og dal, gjennem en msengde tunneller, over fjeld;
og saa nedover mot Fra Kristianias havn gaar en maengcle
vidder hvor der ligger evig sne,
ha vet skib,
vest.
i
store
og smaa,
til
Kristiania,
Norges staar
i
kyst,
til
de
forskjellige
steder
langs
utsigt fra slottet.
mange land over
havet,
som Norge
handelsforbindelse med.
Byen fjord,
og
de
ligger ved
bunden av den bekjendte Kristianiaut i Nordsjp'en. Paa de andre
som gaar mot syd
kanter er byen omringet av praegtige skogklsedte
hjzfider:
Ekeberg mot syd0st, Grefsenaasen mot nord^st, og Holmenkollen og Voksenkollen mot nordvest. Gjennem byen gaar Akerselven og deler den i en 0stlig og en vest0stenfor Akerselven ligger den gamle bydel, lig del.
som kaldes
Oslo.
Kristianias hovedgate er Karl Johan. 0verst oppe paa hjzfide ligger kongens slot, omgit av en stor
en vakker park.
Fra
slottet
bar
man
en henrivende utsigt over
Paa venstre side av gaten ser man by en og fjorden. en samling bygninger i graesk stil. Det er det norske universitet.
Paa noire
vakker park
med
side ligger Studenterlunden, en og nedenfor park en staar
boulevard
;
utsigt fra slottet
Kristiania,
mot
fjorden.
den massive stortingsbygning. I Studenterlunden, like over for universitetet, er opf^rt en prsegtig teaterbygning, Nationalteatret.
Byen bar mange parker. Sankthanshaugen.
Her
En av
de mest bes^kte er
er der vakre spaserganger,
mu-
og en restaurant opfp'rt i gammel Paa toppen av haugen ligger et vandbasin.
sikpaviljong, statuer, bygningstil.
Her fra bar man den yndigste og den storslagne omegn.
utsigt over
by en, fjorden,
Kristiania, utsigt fra Sankthanshaugen.
COMPOSITION. not a large country; the cities there are not as large as in America. 2. Christiania is the largest i.
Norway
is
and most important
city.
3. It is
Skien.
the capital of
Norway
;
153
Finse,
the city has
langs
Bergensbanen.
about 250,000 inhabitants.
4.
The
rail-
way between Bergen and Christiania goes over mountains and through many long tunnels. oldest 5. The part of the city lies east of the river; it is called Oslo. 6. The capital has many parks and beautiful surroundings. 7. On one side is the fjord and on the
other sides are forest-clad heights. 8. Out in the fjord are many beautiful islands, of which the largest is Bygd0.
Bergensbanen ved Gravhalsen.
154
LESSON XXXVI. VOCABULARY. en jente, et hode,
r,
en kant,
girl.
head.
r,
en hals, e(r), neck. en mund [nn], e(r), mouth. et bryst,
at
breast.
,
er,
edge.
at spaende [nn], II, to kick. at sarnie, I, to gather.
smake,
at klappe,
taste.
II, I,
to pat;
to beat
et hjerte, r, heart. et 0ie, 0ine, eyes.
or palpitate. at taende [nn],
et knae,
at hoppe, I, to jump. at le lo ledd, to laugh. at lye lydde lyet or
(pi.
,
also knaer),
knee. et berg, tain;
pust,
c.
(or berge),
moun-
cliff.
g.,
lytte,
10v, n. g., leaves; foliage.
sen,
graes [graess], n.
dit,
omhu,
c.
g.,
(other
lydd),
breath.
g.,
grass.
care.
r,
II,
I),
to light.
form:
at
to listen.
slow.
thither,
there,
neppe, hardly.
READING.
EN GLAD GUT.
1
Fprste kapitel.
0yvind het han, og graat da ban blev f0dt. Men alt han sat opreist paa morens fang, lo han, og naar de taendte lys paa om kvelden, lo han saa det sang, men graat da han ikke fik komme tort til det. era
"Av den
maa
noget rart," sa moren. 2 f0dt, hang det bare berg utover var furu saa det ikke holt; ned; heggen og birk gutten
der
bli
Der hvor han blev
men
,
Men
str^dde blomster paa taket.
oppe paa taket gik en
bukk som 0yvind aatte den skulde gaa der for ikke 3 at tulle sig vsek og 0yvind bar Idv og grses op til den. En vakker dag hoppet bukken over og bort i berget den liten
;
,
;
4 gik ende op og kom dit den aldrig hadde vaeret f0r. 0yvind saa ikke bukken da han kom ut efter non, og
155 taenkte straks
Han
raeven.
paa
blev het over hele krop-
pen, saa sig om og lyclde "Kille-kille-kille-killebukken!" :
"Bae-ae-se-ae !" sa
bukken oppe paa bergkanten,
la
ho-
5 det paa skakke og saa ned. Men vecl siden av bukken laa en liten jente paa knae. "Er den din, den bukken?" spurte bun.
0yvind stod med aapen mund og den kjolebuksen ban bar. "Hvem er du?" spurte ban.
haender
0ine, stak
begge
i
7 8 "Jeg er Marit, mor sin unge, felen til far, huldra i huset, datterdatter til Ola Nordistuen paa Heidegaardene.
aar
fire
til
"Er du
hasten, to dage efter frostnaetterne, jeg!" det, du !" sa ban og drog pusten, for ban hadde
ikke turdet slippe den saalaenge htm
talte.
"Er den
din, den bukken?" spurte jenten op igjen. "Ja-ha," sa ban og saa op. du vil "Jeg bar faat saadan lyst paa den bukken ;
ikke gi
mig den?"
"Nei, det
Hun
vil
jeg ikke."
og spaendte med benene og saa ned paa ham, da sa hun og "End naar du faar en sm^rkringle for bukken, kan jeg saa faa den?" laa
:
0yvind var av fattigfolk; ban hadde spist sm0rsit liv; det var da bedstefar kom kringle bare en gang dit, og slikt hadde ban aldrig spist hverken f0r eller siden. i
Han
saa op paa jenten. faa se den kringlen f^rst," sa ban. Hun var ikke sen paa det, viste en stor kringle frem
"La mig
som hun stet
bit
holdt
i
haanden
:
"her er den
!"
sa
hun og ka-
den ned.
"Au, den gik i stykker," sa gutten, han samlet hver op med omhu; den allermindste maatte han smake
156
og den var saa god at ban maatte smake paa en til, og f0r ban selv visste av det, hadde ban spist op hele
paa,
kringlen.
"Nu
bukken min," sa
er
Gutten stanste
med
jenten. den-sidste bit
munden, jenten laa i hvit ved bukken stod siden, brystet, brunsort i og lo, skakke. saa ned paa ragget, og "Kunde du ikke vente saalaenge?" bad gutten; hjertet begyndte at klappe i ham. Da lo jenten endnu mere, skyndte sig op paa knae. "Nei, bukken er min, den," sa bun og slog armene i
om
halsen paa den, l^ste et str^mpebaand og bandt om0yvind saa paa. Hun reiste sig og begyndte at kring.
dra i bukken den vilde ikke gaa med og tjzfide halsen nedover mot 0yvind. "Bae-ae-ae-3e !" sa den. Men hun tok i ragget med den ene haand, drog i baandet med den ;
anden og sa vakkert "Kom, du bukken, saa skal du faa gaa stuen og spise av mor sine fat og mit forklse," og saa sang hun: :
i
Kom, bukken til 7 gutten, kom, kalven til mor, kom, mjauende katten i
snehvite skor.
this lesson begins Bjtfrnson's little classic A Happy Boy. The story is given in full, with the omission ot a few letters and This omission is due to language difficulties. a story within the story. 2. hang utover, i. e., the cliff projected over part of the roof of the house. 3. at tulle sig vaek, to stray 'off; ramble about and get lost. 4. ende [enne] op, straight up. 5. paa skakke, to the side. In dialects the possessive 6. mor sin unge, mother's child (darling). pronoun is often used instead of the possessive case of the noun. 7. til is often used to express possession. huldren. 8. huldra, definite form,
Notes.
With
1.
.
.
.
.
=
'
COMPOSITION.
En glad gut, is written by Bj^rnstjerne man of it when he was a young wrote Bj0rnson. us the shows 2. In his stories Bjjzirnson twenty-seven. i.
The
story,
He
157 poetic side of [the] life in (paa) the country. 3. Bj0rnson has written many short stories; some of them are
The hero 4. The first 0yvind. thing we hear he cried when he was born. 5. 0yvind
longer and some are shorter than this one. in this story is called
about him
One day
the goat the edge of the cliff.
6.
lost.
up on
Couldn't could it ?
I
There he could not get jumped from the roof [and] 7. May I have [get] it?
I
get it? What if I give you something for it, it then ? 8. May I taste it ? Have you tasted
have
Does
it
taste
good ?
How
does
it
taste
?
9.
Do
not
or you will eat it before you are aware of it. Can't you wait a while? You will have to (faar)
taste 10.
that
is
goat go about on the roof.
let his
it
wait until
later.
CONVERSATION. 1.
Hvad
2.
Hvem
har forfattet den?
Hvor gammel var han da han skrev den? Hvordan saa det ut der hvor huset stod? Hvor var det furuen, birken og heggen vokste? Hvor kom blomsterne fra som blev str^dd paa
3.
4. 5.
6.
taket
heter denne fortaelling?
?
7.
Hvad
tsenkte
0vvind da bukken ikke var nogen-
var det
0y vind
steds at se? 8.
Hvad
f aa
skulde
for
bukken ?
LESSON XXXVII. VOCABULARY. en stemme, r, voice. maal, n. g., voice. himmerike (himmel, heaven, rike, kingdom), heaven.
en
et suk,
mot,
,
sigh.
lekekamerat, mate.
er,
gr0nsvaer,
n. g.,
tak, n.
thanks.
n.
g.,
g.,
play-
green-sward.
courage.
158
c.
g.,
at f le
en beslut'ning,
er, decision;
*V (in this case, of
(often [inn],
at danse,
to
go
followed
,
-
et,
_ 8to d
at forstaa ^
to
sleep
staat
ind
by
to dance.
[
s taatt],
behol'de
at
_
hgget, to
'
to
lie
N
(recline).
in). te,
laa
hgge ..
wood).
to lose.
I,
to feel
bringe-bragte-bragt,
at
.
I,
n
'
at
en s8rg, -er, sorrow. en kop, per, cup; utensil
at sovne,
dr0mt,
at love [!ave], II, to promise. at ske t s J e l' HI to ha PP en
resolution.
at miste,
dr0mte
to dream.
forgiveness;
pardon.
,.
dr0mme
at
lov [lav], permission. forla'telse,
[11]
[sto],
understand. beholdt
beholdt, to keep.
slem,
me, mean.
t,
READING. Der stod gutten. Bukken hadde ban
stellet
med 1
siden
i
vinter den blev
og aldrig hadde han tsenkt sig at den kunde mistes men nu var det gjort paa en liten stund, og han skulde f0dt,
;
ikke se den mere.
Moren kom trallende op fra fj0ren med kopper som him hadde skurt; hun saa gutten sitte og graate med benene under sig graesset, og gik bort til ham. "Hvad graater du for?" i
"Aa, bukken, bukken!" "Ja, hvor er bukken?" spurte moren, hun saa op paa taket
"Den kommer
aldrig mere igjen," sa gutten. hvordan skulde det gaa til?" "Kjaere,
Han
vilde ikke straks tilstaa det.
"Har raeven tat den?" "Ja, Gud gi det var raeven !" "Er du paa stel 2 !" sa moren "hvor ;
er det blit av buk-
ken?" "Aa, aa, aa, jeg den for en kringle !"
kom
i
skade for 3
at saslge
159 Just
i
det
var at sselge taenkt
paa
Moren
om
dig,
samme ban sa ordet, forstod ban bvad det bukken for en kringle f^r hadde ban ikke ;
det.
sa:
"Hvad
tror
du nu den
bukken taenker
lille
naar du kunde saelge den for en kringle ?"
Og gutten selv taenkte paa det, og forstod meget godt ban aldrig kunde bli glad mere her verden og ikke engang bos Gud, tsenkte ban siden. Saa megen sorg f01te ban at ban lovte med sig selv aldrig mere at gj^re noget gait, hverken at skjaere rokkeat
i
snoren, eller slippe sauerne, eller gaa ned til sj^en alene. I Ian sovnet ind der ban laa, og ban dr^mte om bukken at
den var kommet
til
himmerike
;
Vorherre
sat
med
stort
skjeg likesom i katekismen, og bukken stod og bet 10v av et skinnende trae; men 0yvind sat alene paa taket og
kunde ikke komme
Da
op.
stak noget vaatt like borti 0ret paa
skvat op. "Bse-ae-ae-ae var kommet igjen!
"Nei, er du
bcgge forbenene
sa det,
og
i
mor med den da ban
"Er
Hun
ban
som
igjen!"
skjegget,
og ban
Han
vilde netop ind
h^rte nogen bak sig
ten sitte paa gr0nsvseret like ved siden.
altsammen.
ham,
det var bukken,
Han sprang op, tok op paa den og danste med den som en
kommet
bror; ban rykket den til
!"
Nu
og saa jenforstod ban
slap bukken.
som er kommet med den?" og rev graes op med haanden og
det dig sat
ikke lov at beholde den; bedstefar
sitter
sa
:
"Jeg
deroppe
fik
og
venter."
Mens gutten stod og saa paa hende, hjzfrte ban en skarp stemme oppe fra veien rope: "Naa!" Da husket bun hvad bun skulde gjofre; bun reiste sig og gik bort til 0yvind, stak den ene muldete haand i en av bans, saa bort
i6o
og
"Om
Men saa var ogsaa hendes mot hun kastet sig ned over bukken og graat. 5 "Jeg mener clu faar beholde bukken, jeg," sa 0yvind
sa:
forlatelse."
4
forbi,
og saa vaek. "Skynd dig nu Marit
Og
!"
sa bedstefar oppi bakken.
reiste sig,
og hun gik med dragende ben
opefter.
"Du glemmer nok
strjzfrnpebaandet dit," ropte
0yvind
efter hende.
Da
vendte hun sig og saa f0rst paa baandet og siden Endelig fattet hun en stor beslutning og sa
paa ham.
med tykt maal "Det kan du beholde." Han gik bort til hende og tok hende :
"Tak
skal
du ha
!"
i
haanden
:
sa han.
"Aa, ikke noget at takke for," svarte hun, drog et uhyre langt suk og gik videre. Han satte sig ned igjen i graesset, bukken gik ved siden av ham men han var ikke laenger saa glad i den ;
som
fyfr.
at stelle med, to tend to; to take care of. of your wits?" 3. I had the misfortune to....; I unfortunately happened to short form for: Jeg her om 4. forlatelse Beg your pardon. forlatelse. The sentence expresses a 5. It is difficult to render this in English. willingness to_ give up his rights, and yet a willingness which is enforcad the situation. by 6. at fatte en beslutning, to make a resolution.
Notes.
2.
1.
"Are you out
=
Om
A
COMPOSITION. i.
to
do?
The boy
What
stood there thinking. What was he Was he to do anything?
could he do?
there anything that could be done? stand what it means [or is] to sell
did I not think of this before
?
2. it
Now
I
for a cake.
How could
I
do
it ?
now
Was
under-
Why What
He had never felt such 3. (fik til at) do it? sorrow before. This was the first time he felt anything like [any such thing as] sorrow. 4. 0yvind lay thinkmade me
ing
how mean he had been
While
to [with] his playmate.
thinking [he thought] about this he
fell asleep.
He
5.
He
lay dreaming about his playmate. began dreaming. He dreamt it was in Heaven. 6. Did you come back
with
Why
it?
you keep it? 7. She begged his But then she lost her courage and have decided to come back. I have
didn't
(ham om) pardon. began to
made
I
8.
cry.
a decision.
CONVERSATION. 1.
Hvad
var det 0yvind aldrig hadde
taenki:
sig
kunde ske? 2. 3.
4. 5.
Hvor hadde moren vseret? Hvad saa hun da hun kom hjem? Hvad var det gutten var kommet skade for ? Hvad var det gutten lovte han aldrig skulde gj0re i
mer? 6.
Hvad
7.
Hvem
8.
Hvorfor var 0yvind mindre glad
gjorde han da han fik se bukken igjen? sendte Marit tilbake med bukken? i
bukken nu end
LESSON XXXVIII. VOCABULARY. et
eventyr,
tale;
,
fairy
en elv, en baek,
e(r), stream; river.
ke(r), small stream;
rivulet. et hav,
et dyr,
en
tale.
flue,
ocean.
er,
,
fly.
(also 0ienbryn),
eyebrow. c.
[nn],
g.,
sense;
understanding.
en himmel, himle (def., himmelen or himlen, himlene). heaven; sky. en sky [sjy], en fugl [fill],
r,
et bryn,
forstand' ,
animal.
,
cloud.
e(r), bird.
ungdom,
c.
g.
(def.,
men),
youth; young people. en kat, te(r), cat. en vinge, r, wing. at hilse, II, to greet.
1
at hvile, II, to rest. at beskrive, to describe. at
synes
syntcs
62 maet,
te,
,
satisfied
to
syntes,
think.
traet,
,
condition
of
hunger; satiated. tired; fatigued,
te,
forn0i'et,
cde, satisfied;
,
amused.
READING. Andet
kapitel.
Bukken gik bunden 1 ved stuevseggen men 0yvind gik og saa op over berget. Moren kom ut til ham og sat hos ham han vilde h0re eventyr om det som var langt borte Saa fik han h0re om ti nu var ikke bukken laenger nok. ;
;
;
engang kunde alting tale; berget talte til baekken og til elven og elven til havet og havet til himmelen men saa spurte han om ikke himmelen talte til nogen? Og himmelen talte til skyerne, men skyerne til trserne, at
baekken
men erne
;
traerne til
til
men graesset til fluerne, men flumen dyrene til b^rnene, men b^rnene
graesset,
dyrene,
og saaledes gik det endnu videre til det gik og ingen visste hvem som begyndte. 0yvind saa 2 paa berget, traerne, sj0en, himlen, og hadde i grunden Katten kom ut i det samme og la aldrig set dem f0r. til
de voksne
;
rundt,
sig paa hellen
i
solskinnet.
"Hvad sier katten?" Moren sang:
spurte
0yvind og
pekte.
Solen skinner vakkert om kvelden, katten ligger doven ut paa hellen.
"To smaa mus, fl0te
av et krus,
stykker fisk stjal jeg bak en disk og er saa god og maet, og er saa doven og traet," fire
sier katten.
Men hanen med alle hjzfnerne kom. "Hvad sier hanen?" spurte 0yvind og slog haenderne sammen.
163
Moren sang: Kyllinghjtfnen
vingerne saenker,
hanen staar paa
et
ben og
taenker.
"Den graa gaas styrer h0i se til
men
nok
'kaas;
om
den kan
naa en hane
i
forstand!
Ind, ind, hjzlner, under tak, solen kan gjerne faa lov for idag," sier hanen.
Men "Hvad
smaa fugler
to
sat
sier fuglene?" spurte
og sang oppe paa 0yvind og lo.
"Herre Gud, det er godt for den
som
mjzfnen
at leve
slipper at straeve,"
sier fuglene.
ban
Og
fik
h0re hvad altsammen sa
like
ned
som kr0p gjennem mosen, og ormen som
ren
til
my-
pikket
i
barken.
Samme sommer
begyndte moren at
Isere
ham
at laese.
B0kerne hadde han eid laenge og taenkt meget paa hvorledes det skulde gaa til naar ogsaa de begyndte at tale.
Nu
blev bokstaverne
til
dyr, fugler,
og
alt
som
til
var 3
;
snart begyndte de at gaa sammen to og to a stod og hvilte under et trae som bet b, saa kom c og gjorde det
men
;
samme men da de kom sammen ;
tre
og
fire,
var det som
de blev sinte paa hverandre; det vilde ikke rigtig gaa. Og jo laengere utover han kom, des mere glemte han hvad de var Isengst husket han paa a, som han holdt mest av ;
;
lam og var venner med alle; men snart glemte han ogsaa a, boken hadde intet eventyr, den var
men
et litet sort
bare lekser.
Saa var det en dag moren kom ind og sa til ham: "Imorgen begynder skolen igjen, da skal du f^lge mig op til
gaarden,"
4
164
0yvind hadde h0rt at skolen var et sted hvor mange og det hadde ban ingenting imot. Han var meget forn^id; paa gaarden hadde han vseret ofte, men ikke naar der var skole, og han gik fortere end moren op over bakkerne, for han Isengtet. De kom op til Iiv0regutter lekte,
stuen 5
;
en forfaerdelig surr som av kvernhuset hjemme
6 stod imot dem, og han spurte moren hvad det var. "Det er ungdommen som Iseser," svarte hun, og han blev
meget glad; for saadan var det ogsaa han hadde laest Da han kom ind, sat der f0r han kjendte bokstaverne. saa mange barn omkring et bord at der ikke var flere i kirken; andre sat paa sine nistekopper langs vseggene, nogen stod i smaa hoper omkring en tabel skolemesteren, ;
en gammel, graahaaret mand, sat paa en krak nede ved
gruen og stoppet
sin pipe.
Da 0yvind og moren
traadte
ind, saa de alle op, og kvernhus-surret stanste som naar de daemmet i renden. Alle saa de paa de indtraedende,
moren
hilste
paa skolemesteren, som
"Her kommer jeg med en
liten
hilste igjen.
gut som
vil laere at
laese," sa moren.
"Hvad grov ned
i
heter den kroppen?" spurte skolemesteren og skindposen efter tobak.
"0yvind," sa moren; "han kan bokstaverne, og han kan laegge sammen." 7 "Aa nei da," sa skolemesteren, "kom hit, du hvithode!"
0yvind gik bort til ham, skolemesteren fik ham paa fanget og tok huen av ham. "For en vakker liten gut!" sa han og str^k ham i
haaret.
0yvind saa ham op i 0inene og lo. "Er det ad mig du ler?" han rynket brynene. "Ja, det er det," svarte 0yvind og skratlo.
Da
ogsaa skolemesteren, moren lo, b^rnene skj^nte og saa lo de allesammen. Dermed var 0yvind kommet ind paa skolen. lo
ogsaa de Notes.
fik lov at le,
1.
picketed; tied by rope.
grunden [nn],
2.
i
3. 4.
alt
som
var
til
=
in
fact;
alt
really.
som var
til.
At
vaere
til,
to exist.
Qyvind's father was a husmand, that is, he had a small piece oi land belonging to a larger farm or gaard. This smaller piece of land was called en plads [plass]. For the privilege of using such a plads, the husmand was obliged to work for the owner. The people on the plads naturally refer to the home of the owner as gaarden. 5. Iiv0re, that which is reserved when one surrenders his property to
an
heir.
all
6. The children sat around a large table. In studying their lessons, read aloud at the same time. 7. laegge sammen, read by spelling and adding syllable to syllable.
COMPOSITION. 0yvind asked (bad) his mother to tell him fairyShe told him that once upon a time everything could talk. 3. 0yvind thought it was queer that mountains, streams, trees, and animals could talk. 4. He had His and he read. now was to begin to gotten books, 5. mother was to teach him. He expected that the books could also talk. 6. He had never been to school before. This was to be the first time. 7. 0yvind liked all that noise. It reminded him of how he read when he first began. 8. When they came in she greeted the schoolmaster. 9. The schoolmaster asked him whom he was laughing at. 10. This was 0yvind's first day at [on the] I.
tales.
2.
school.
CONVERSATION. 1.
Hvorfor
vilde 0yvind h0re eventyr? var det han vilde h0re eventyr om ? var det moren fortalte ham om ?
3.
Hvad Hvad
4.
Fortsel
2.
hvordan det gik da 0yvind skulde
til
laese. 5.
6.
Hvad Hvad
trodde 0yvind at skolen var for noget? kom ind?
saa han da han
at
i66 Beskriv skolemesteren, saadan som du tror ban
7.
ser ut. 8.
Hvordan
ser
0yvind ut?
LESSON XXXIX. VOCABULARY. en b0n [b0nn], ner, prayer, en albue, r, elbow. en plads [plass], e(r), a part of a gaard. See preceding lesson, note 4. en bas, bass (bass ser, singer; bass voice). en diskant', er, treble
at daekke, I, to cover, at ende [nn], II, to end. at holde [11], to hold.
at holde av, to think of; to have affection for. at passe,
at spille
er,
effect;
in-
fluence.
gjemme to
at
synge
sang
sunget, to
sing,
en bygd, -er, neighborhood; community. et sind [nn], mind. , at
spilt (or
spilte
spillet), to play.
voice; soprano.
en virkning,
to watch; to take
I,
care of.
gjemte
gjemt,
rask,
r,
rolig,
quick. e,
,
duelig,
e,
,
frygtelig,
,
quiet, able, e,
fearful.
hide.
READING.
Da ban
skulde
saette sig, vilde
de
alle
gj^re plads for
ham; ban saa sig ogsaa laange om; de hvisket og pekte; ban dreide sig omkring til alle kanter med huen i haanden og boken under armen. "Nu, hvad blir det saa til ?" spurte skolemesteren, ban holdt atter paa med pipen. Idet gutten skal vende sig
mot skolemesteren,
ser
ban
ved siden av ham nede ved gruestenen og sittende paa en liten r^dmalet 10p, Marit med de mange navn; hun hadde gjemt ansigtet bak begge haender og sat oggljzfttet hen til ham. taet
"Her
Nu og
jeg sitte!" sa 0yvind raskt, tok en 10p og
vil
ved siden.
satte sig
l^ftet
hun
litt
den armen som vendte imot ham,
ham under albuen; straks daekket ogsaa han med begge haender og saa paa hende under
saa paa
sit ansigt albuen. Slik sat de
og skapte
sig
til
hun
indtil
saa lo
lo,
ogsaa han, ungerne hadde set det og lo med da skar det ind med frygtelig sterk stemme, men som blev mildere ;
efter hvert: "Stille, troldunger, smaatjzfi,
2
stille
spilleverk!
og
mot mig, sukkergriser !" Det var skolemesteren, som hadde
vaer snilde
men i
bli
god igjen
f0r
han
for vis at fyke op, Straks blev det rolig
endte.
skolen indtil pepperkvernene atter begyndte at gaa de hver i sin bok, de fineste diskanter spillet op, de ;
laeste h0it
grovere stemmer trommet h0iere og h^iere for at ha al overvegten, og en og anden hauket ind imellem 0yvind ;
hadde
i
sine levedage ikke hat slik moro.
"Er det
slik
her bestandig?" hvisket han hun.
til
Marit.
"Ja, slik er det," sa
Senere hen maatte de
f rem til
skolemesteren og
laese
;
gut blev dernaest sat til at laese med dem, og saa fik de slippe og skulde gaa hen og sitte rolige igjen. "Nu har jeg ogsaa faat en bukk," sa hun. en
liten
"Har du?" "Ja, men den
er ikke saa vakker
som
din."
"Hvorfor er du ikke oftere kommet op paa berget?" "Bedstefar er raed jeg skal falde utfor." "Men det er ikke saa h0it."
"Bedstefar
vil
ikke allikevel."
"Mor kan saa mange viser," sa han. "Du kan tro bedstefar ogsaa kan." "Ja, men han kan ikke om det som mor "Bedstefar kan
om
en dans, han.
Vil
kan."
du h^re den ?"
i68 "Ja, gjerne det."
"Men
maa du komme
saa
laenger hit, at ikke skole-
mesteren skal merke det."
Han fire-fern
f0rste
og saa
flyttet sig,
sa
ganger saa gutten
han
laerte
"Op, unger
laerte
den,
liten
visestump
det var det
og
paa skolen. ropte skolemesteren
!"
dagen, saa skal
hun frem en
I
slippe tidlig;
men
;
"idag er det f^rste f0rst maa vi holde
b0n og synge."
Der blev et leven i skolen, de hoppet av bsenkene, sprang over gulvet, snakket i munden paa hverandre. "Stille fantunger, skarvunger! stille, og gaa vakkert over gulvet, smaabarn !" sa skolemesteren, og de gik rolige hen og stillet sig op, hvorefter skolemesteren gik foran
dem og
holdt en kort
mesteren begyndte foldede hsender
og
bjzfn.
Siden sang de
;
skole-
med
sterk bas, alle bjzfrnene stod med sang med, 0yvind stod nederst ved
sammen med Marit og saa paa; de haenderne, men de kunde ikke synge.
foldet ogsaa
djzfren
Dette var den f^rste dag
Tredje
i
skolen. kapitel.
skolen var og blev en rask gut han blandt de f^rste, og hjemme var han duelig i arbeide. Det kom derav at hjemme holdt han av moren og i skolen av skolemesteren faren saa han litet til ti enten laa han paa fiske, 3 eller han passet deres kvern, hvor den
0yvind vokste
til
i
;
;
;
halve bygd malte.
Det som
i
disse aar
hadde mest virkning paa hans
som moren fortalte Den gik ned hans b0ker, den la sig under hvert ord skolemesteren sa, og sm0g omkring skolen naar der var stilt. Den gav ham lydigsind,
ham
var skolemesterens
historic,*
en kveld de sat ved aaren.
i
i
het
og aerb^dighet og likesom
der blev
laert.
et lettere
nemme
for alt
1. at skape sig til. to cut up, make faces. Notes. smaatroldunger, a naughty child is sometimes called a troldunge. verk (works), music boxes. tjii, lit., little things, spilleverk, spille 3. at ligge paa fiske, to be out fishing. 4. The story of Baard takes up one chapter. This is omitted as the The main facts are given in the comlanguage offers some difficulties. position exercises of this and the succeeding lesson.
2.
+
COMPOSITION. Baard was the name of the schoolmaster. He had a name was Anders. They thought much of each other. They became soldiers and went to war together. After they had returned, their father died. There was much property. They agreed to hold an auction and divide the money. Among other things there was a gold watch. Baard wanted to buy it, and so did Anders. Baard expected Anders to let him have [get] it, and Anders expected the same of Baard. After a while Baard bid fifty dollars. Anders raised him [bid over]. Then Baard laughed: "One hundred dollars, and my brotherhood on the bargain (paa kj^pet)," he said, and walked out. Soon after, some one came and told Baard that the watch was his; Anders had given in [given himself]. Then he realized [understood] what it meant. Now he brother whose
thought only of [on] his brother, not of the watch. He stood a long while thinking about this. The people came out, and among them Anders. When he saw Baard standing by his horse, he said "Tak for uret, Baard. Du skal :
ikke se det gaa den dag din bror trader dig i h&lene." "Heller ikke den dag jeg rider tilgaards igjen," answered
Baard, mounted his horse (steg tilhest) and rode away.
CONVERSATION. 1.
Hvem
var Marit?
Fortael
om
Marits og 0yvinds
f^rste m^ter. 2.
Hvorfor
3.
Hvad
fik
ikke Marit
komme
var det f^rste 0yvind
oftere paa berget?
Iserte
paa skolen ?
170
Hvad
4.
var det som hjalp
til
0yvind blev saa
at
flink?
Hvad var Hvad var
5.
6.
det bans far hadde at gj^re? det som hadde en saadan virkning paa
0yvinds sind?
LESSON XL. VOCABULARY. en religion', er, religion. en opdra'ger, e, educator (lit., one who brings up). en ildebrand [11-nn], e, fire. en kjaelke, r, sled; coaster, en bakke, r, hill, ski [shi]
(pi.), ski.
en me'ster, mestere, master; champion, en fri'stund [nn], er, free hours.
c.
f01ge
r,
I,
[11],
n.
g.,
at blinke,
I,
move
to
cautious-
at gj0, III, to bark. at bry, III, to bother. at bry sig om, to show con-
cern for; to care
for.
at laane, II, to loan; to lend.
ualmin'delig,
e,
,
e,
,
unusual.
queer;
strange.
mun'ter,
re,
t,
lively;
cheerful.
company, c.
graa,
imp. of vowel).
to gleam.
bans videre opvekst
er ikke stort at melde.
dagen, og lekte
om
t,
g. sing.,
g.,
Fjerde
Om
con-
sneak.
to
ly;
chase.
konfirmation' [sjon], confirmation.
om
at liste,
orchard,
e(r), entry,
g.,
to
II,
firm.
underlig,
en have, en gang, jagt,
at konfirme're,
Han
,
gray (graat,
n.
short vowel; graat, at
graate,
long
kapitel. til
ett
laeste
aar f0r konfirmationen,
om
morgenen, arbeidet
kvelden.
Da ban hadde et ualmindelig muntert sind, varte det fristunderne ikke laenge f0r den naermeste ungdom i gjerne fandtes der hvor ban var. Der 10p en stor bakke til bugten foran pladsen, langs berget paa den ene side og skogen paa den anden, som f0r meldt, og
nedover
den hele vinter var her hver godveirskveld og sjzfndag 0yvind var kjaelkebakke for bygdens akende ungdom. master
"Skarptraaveren" og den sidste laante ban ut til st^rre f01ger, den f^rste styrte han selv og hadde Marit i fanget. Det fjzfrste 0yvind i den tid gjorde naar han vaaknet var at se ut om det var t^veir, og saa han at det hang graat over buskene paa hin side bugten, eller h0rte han i
bakken, eide to kjaelker,
"Skabeistet" 1
;
det dryppet av taket, da gik det saa sent med paaklaedningen som om der intet var at utrette den dag. Men
vaaknet han
og
og
heist
en s0ndag
klarveir, de bedste klaer
og
til
knitrende kulde
intet arbeide,
bare over-
hjzfring eller kirkegang om formiddagen, og saa hele efhei da stod gutten med et termiddagen og kvelden fri, !
byks ut av sengen, klsedte sig som til ildebrand, og kunde naesten intet spise. Saa snart eftermiddagen var der og den f^rste gut kom staaende paa sine ski langs veikanten, svinget skistaven over hodet. og ropte saa det gjaldet i aasene omkring vandet, og saa en efter veien paa kjaelke, da gutten avsted med "Skarptraaog nok en, nok en, '
veren", sprang hele bakken og stanste op imellem de sidstkomne 2 med en lang, skingrende hauking der lo langs
bugten
f ra
aas
til
aas
Han
og d^de
fyfrst
langt borte.
saa da gjerne efter Marit; men var hun kommet, brydde han sig heller ikke mere om hende.
Men kunde
saa
fjzfrst
kom
der en jul da gutten saavelsom jenten som i sit i/de aar og skulde begge vaaren. Fjerde dag jul stod et stort lag
vaere saapas
konfirmeres
til
paa den 0vre av Heidegaardene hos Marits bedsteforseldre, hos hvem hun var opdraget, og som hadde lovt hende dette lag nu paa tredje aaret, men endelig den helg
med det. Hit blev 0yvind indbudt. Det var en halvklar, ikke kold kveld, ingen stjerner saaes dagen efter maatte der komme regn. Der gik en
maatte ut
;
172
noget djzteig vind over sneen, som var avf^ket hist og her paa de hvite Heidemarker, andre steder hadde den lagt skavl. Langs efter veien hvor ikke netop sneen laa, var der haalke, og den laa blaasort imellem sneen og den bare mark, og blinket stykkevis bortover saa langt en kunde se. Langs fjeldene hadde der gaat fonner; efter dem
men paa begge
sider av deres hvor leie, lyst og undtagen birkeskogen stak sammen sort. Vand var ikke at se, men halvsig og gjorde nakne moer og myrer laa op under fjeldene, s^nderrevne og tunge. Gaardene laa i svaere klynger midt paa flaten
var der m0rkt og tomt, sneklaedt
;
de saa
i
vinterkveldens
mpYke
ut
som
sorte
klumper hvor-
fra lys skar ut over marken, snart fra ett vindu, snart fra et andet; det syntes paa lysene at man hadde det travelt 3 inde.
flokket sig
gik veien,
Ungdommen, den voksne og halvvoksne, sammen fra forskjellige kanter; de faerreste eller forlot den i alle fald naar de kom naer
gaardene, og
listet
sig da frem, en
bak
fj^set,
et
par
under stabburet, nogen for 4 laenge bak laaven og skrek som rsever, andre svarte langt borte som katter, en stod
bak ildhuset og gj0dde som en gammel, sint hund for hvem kvinten var brusten, indtil der skedde almindelig Jenterne
jagt.
gen
kom dragende
gutter, heist smaagutter,
kring
dem
langs veiene for at
i
store flokker,
med
hadde no-
som sloges om5 karer. Naar en saasynes en anden eller av de og sig,
dan jenteflok kom tilgaards, voksne gutter fik se dem, skilte jenterne sig, flp'i ind gangene eller ned i haven og maatte drages frem og ind,
i
en for en.
gaa bud
Somme
Somme
var saa rent undselige at der maatte hun kom da ut og stivnjzfdde 6 dem.
efter Marit;
kom der ogsaa en som oprindelig ikke var hvis buden, og hensigt det slet ikke var at gaa ind, men bare se paa, indtil det blev saa at hun blot skulde ta en tider
eneste dans.
De som nu Marit
likte godt,
bad hun ind
173 i et litet kammer, hvor gamlen sat bedstemor de blev da skjaenket 7 og r0kte, og gik omkring; og vel tiltalt. 0yvind var ikke blandt dem, og dette faldt
til
selve kaarfolkene
ham
noget underlig.
Notes. age,
+ 2. 3.
4. 5.
6. 7.
1.
beist,
Skarp, sharp, traaver, trotter,
=
fast
trotter.
Ska, dam-
beast.
sidstkomne, perf. part, kommen, pi. komne. at ha det travelt, to be busy. for [o long and closed], imp. of at fare, ran about. faught....to show off. stiv of at to urge. (or imp. n0de n0), stiynddde, -jskjaenket, treated to drink of some kind, most likely home-made
=
ale.
COMPOSITION. Anders and Baard were no longer friends. They did not speak to each other. Anders had a gaard. One evening his barn burned. That same evening people had seen Baard go down toward Anders' home. From that day on [av] Anders began drinking. At His wife came and told last he took [became] sick. Baard [it]. He accompanied her home. Now the two brothers began talking together, and everything was had It this [became] explained. happened way (det vcr til denne Baard had often wanted to go maate) paa gaat to his brother, but there was always something in the way. One evening he had gone as far as to the door. He heard voices inside "Baard went to communion today. I "I know him. He believe he was thinking about you." thinks only of himself," was answered (blev det svaret). Soon Anders came out. He drew a deep sigh and said: Then he herre Gud, herre Gud!" ja ja; "Ja went in. Baard wanted to have spoken to him, but he was not able to do so. Baard went to the barn, lit a torch and hung the watch where Anders could find it the next morning. That night the barn burned. Now all was explained; but that day Anders died. Baard provided for (tok sig av) his wife and child. But now Baard wanted to do some good, and so he became schoolmaster. :
:
174 Se, denne historic var det som gik om den gamle skolemester, og i 0yvinds sind fik en saadan vekst at den blev ham baade til religion og opdrager.
CONVERSATION. 1. Hvor gammel var 0yvind da vi sidst h^rte om ham, og hvor gammel er han nu? 2. Fortael om 0yvind og kjaelkebakken. Hvad menes der med at 0yvind ikke brydde sig 3. mere om Marit naar hun f^rst var kommet ? Beskriv aftenen da laget skulde finde sted. 4. Hvordan bar ungdommen sig ad da de kom til5.
gaards ? 6.
Hvorfor syntes 0yvind det var underlig med ind hvor de gamle var ? Hvorfor blev han ikke budt?
at
han
ikke blev budt 7.
LESSON
XLI.
VOCABULARY. en en en en en en en
skulder,
re,
know
shoulder,
tand [nn], *er, tooth. er,
prest,
kamerat', smerte, tone, spjzlk
at kaste,
at stirre, stirre,
r,
(no
at
pastor. er,
chum.
joke.
[r0],
t [blaatt], ,
to throw.
sort,
I,
to stare (at nid-
voksen,
nid
is
an intensive).
vokste
to
II, i.
e.,
feel
be ac-
stolt, fin,
e,
r,
fine;
e,
,
blue.
black. ne,
t, ,
r,
ben,
vokset, to
red.
r,
blaa,
I,
grown
pretty.
straight.
because (seldom used
ti,
up.
proud,
in
speech).
grow. at smile, II, to smile.
at vite
[nn],
know,
rp"d
at sp0ke, II, to joke. at glo, III, to stare.
at vokse
kjende (also to
quainted with).
pain. tone.
r,
pi.),
have knowledge
(to
of).
visste
visst,
for,
to
because (most common).
fordi', because.
175
READING. Bygdens gode spillemand kunde ikke komme nere, saa de indtil da maatte hjaelpe sig en husmand som de kaldte Graa-Knut.
1
med den
fjzfr
se-
gamle,
Han kunde
fire
2
danser, nemlig to springere, en hailing og en gammel saakaldt Napoleonsvals men litt efter litt hadde ban ;
maattet
gjjzfre
hallingen
om
til
skotsk ved at forandre tak-
og en springdans maatte paa samme maate bli til polka mazurka. Han spillet nu op og dansen begyndte. 0yvind turde ikke gaa med straks, ti her var for mange voksne; men de halvvoksne slog sig snart sammen, puf-
ten,
fet
hverandre frem, drak
kom
ogsaa 0yvind
med
3 ;
litt
sterkt 01
hett blev der
i
til
hjaelp,
og da
stuen, lystigheten
og 01et steg dem til hodet. Marit var mest paa gulvet den kveld, ventelig fordi laget stod hos hendes bedsteforaeldre, og dette gjorde at ogsaa 0yvind saa ofte til Han vilde hende; men altid danste hun med andre. ban med derfor sat over en selv danse hende; gjerne dans for at kunne springe bort til hende straks den sluttet, og det gjorde ban; men en h0i, sortsmusket kar med ham. ban !" "Vsek, unge ropte og puffet til 0yvind saa ban
sterkt haar kaster sig foran
naer var faldt baklsengs over Marit.
Aldrig var noget saadant hsendt ham, aldrig hadde folk vaeret andet end snilde med ham, aldrig var ban blit kaldt
"unge" naar ban
men
vilde vaere
med ban ;
blev blussende
ro'd,
og trak sig tilbake dit hvor den nye spillemand netop var kommet og sat og stemte op. Der var stilt inde imellem flokken, man ventet paa at hjzJre de f^rste sterke sa intet
"ham selv"; ban pr0vde og men endelig hug ban i* med en
toner av laenge
;
skrek og kastet
stemte, det varte
springer, gutterne
par for par, svingende ind i kredsen. ser der hun danser med den sterkMarit 0yvind paa baarete mand hun lo over mandens skuldre saa de hvite ;
sig,
taender vistes,
kende smerte
i
og 0yvind kjendte en forunderlig sit liv. brystet fpYste gang
stik-
i
og laenger paa hende men hvorledes ban end saa, forekom det ham at Marit var ganske voksen det kan ikke vaere saa, tsenkte ban, ti bun er jo med kjselkebakkerne endnu. Men voksen var bun dog, og den sterkhaarede mand drog hende efter endt dans
Han
saa laenger
;
;
i
ned paa fanget; bun ved siden.
0yvind
ser paa
slet sig 10s,
men
blev
manden ban hadde ;
dog
sittende
fine blaa klaedes-
et litet ansigt klaer, blaaternet skjorte og silket^rklaede hadde ban, blaa, sterke 0ine, leende, trodsig mund ban var vakker. 0yvind saa mere og mere, saa endelig ogsaa ;
;
paa sig selv; ban hadde faat nye bukser til jul, som ban var meget glad i; men nu saa ban det var bare graat
vadmel
;
trplen var av
samme
slags,
men gammel og
m0rk, vesten av rutet hvergarn, ogsaa gammel, og med to blanke og en sort knap. Han saa omkring sig og syntes meget faa var saa daarlig klaedt som ban. Marit
hadde sort livkjole av fint tpl, s01je i halstp'rklaedet og et sammenlagt silketjzfrklaede i haanden. Over bakhodet hadde hun en liten, sort silkehue, som var faestet med store randete silkebaand under haken. Hun var r0d og hvit, lo,
manden
talte
op,
og de skulde
sig
ved siden av ham.
med hende og lo; det spillet En kamerat kom og
atter danse.
"Hvorfor danser du
"Aa
nei," sa
0yvind
ikke, ;
0yvind?"
sa
ban
i
satte
blit.
5 "jeg ser ikke saadan ut."
"Ser ikke saadan ut?" spurte kameraten; ban kunde komme videre, sa 0yvind:
"Hvem er ban med Marit?"
atter
de blaa klaedesklaerne,
men
f0r
som danser
"Det er Jon Hatlen, ban som laenge bar vaeret borte paa en agronomskole og nu skal ta gaarden."
177
samme
I det
"Hvem
er
satte Marit og Jon sig. den gutten med det lyse haaret, som
sitter
der bortved spillemanden og glor paa mig?" spurte Jon.
Da
Marit og sa: "Det er husmandsgutten paa
lo
Pladsen."
0yvind hadde jo altid visst han var husmandsg'tt Han kjendte sig ifir nu hadde han aldrig f^lt det. likesom saa liten i kroppen, kortere end alle andre for at holde sig oppe maatte han forsake at taenke paa alt det som hittil hadde gjort ham glad og stolt, like fra kjselkebakken til de enkelte ord. Da han ogsaa tsenkte paa sin far og mor, der sat hjemme og trodde at han nu hadde det godt, syntes han naesten ikke at kunne holde graaten. ;
men
;
Omkring ham
og sp^kte allesammen, felen Ijomte like paa ham; der var et jzfieblik hvor der likesom
ind
lo
i 0ret steg noget sort op;
men
saa husket han skolen
kamerater, og skolemesteren
med
som klappet ham, og
alle
presten
sidste eksamen hadde git ham en bok og sagt han var en dygtig gut; faren hadde selv sittet og h0rt paa og smilt bortover til ham. "Vaer nu snild, du 0yvind," syntes han skolemesteren si idet han blev tat paa fanget som da han var liten. 7 "Herre Gud, det er saa litet vaerdt altsammen, og i grunden er alle mennesker snilde det ser bare ut som de ikke er det. Vi to skal bli dygtige, 0yvind, likesaa dygtige som Jon Hatlen; skal nok faa gode klaer og danse med Marit i en lys stue, hundrede mennesker, smile og tale
som ved
;
to brudefolk, presten,
sammen, over
til
hester,
dig,
og mor
i
huset,
og Marit god og
og jeg
i
koret,
stor gaard, tyve
og som paa skolen
snild
som
ler
kjjzfr,
tre
"
Notes. 1. maatte hjaelpe sig med, had to get along with. four tunes. 3. kom med, joined in the fun. 4. hug i med, struck up (a tune). 5. ser ut, look (appear). 6. ta gaarden, take charge of the gaard. 7. All in quotation marks is what it seemed to him that the schoolmaster was saying. 2.
.
.
.
.
COMPOSITION. Near 0yvind's home was a big hill. There the young people came together on Sunday afternoons and coasted. 2. 0yvind was cheerful and had many friends. He had no brothers and sisters (use one word). 3. When he awoke in the morning, the first thing he did was to look out through the window. 4. 0yvind had two sleds. One he used himself (selv) and the other he lent to There was to be a party at Mark's home. others. 5. invited. was also 6. When the guests had ar0yvind rived [were come], Marit's best friends were taken into another room to [for to] greet (hilse paa) her grandI.
"Marit is already grown up," he thought to 7. "But she can't be entirely grown up either she
parents. himself.
;
along coasting yet." 8. He began to compare his clothes with Jon Hatlen's (J. H. sine). He felt that he is
He had
was poorly dressed. things
(saadant)
Jon Hatlen.
[who
sits]
before.
"Who
9.
not paid attention to such Marit was talking with
that light complexioned boy sitting over there," he asked. "Husmandsgutten," is
10. 0yvind had always known that he was only a simple "husmandsgut." But now he felt it.
she answered.
CONVERSATION. 1.
2. 3. 4. 5.
6.
Hvem
var Graa-Knut? Hvorfor danste Marit mere end de andre? Hvorfor sat 0yvind over en dans? Hvad syntes 0yvind om at bli kaldt en "unge"? Hvorfor likte ban ikke at Marit var blit voksen? Hvad syntes han da han hadde sammenlignet an-
dres klaer
med
7.
Hvem
8.
Hvad
sine
egne ?
er Jon Hatlen? forskjel er der paa Jon Hatlen
og 0yvind?
179
LESSON
XLII.
VOCABULARY. en
feil,
,
et skridt,
mistake.
at taale, II, to endure.
step.
at feile, II, to err; to
,
en skive [sjive], r, slice. en lomme, r, pocket. en lysning, er, light (as of
at
holde
come
reason
brast
at t0rre,
forle'gen, rassed.
[gaatt], to take place.
stan-
stanste
at briste
to dry; to wipe. at rtfre, II, to stir. at foregaa gik, gaat
stop,
stop,
b0ide b0iet (or boid), to bend. at koste, I, to cost. I,
to
op,
to end.
set, to
at b0ie
follow. [11]
at stanse
for).
ail.
fulgte
[11],
fulgt, to
at
a fire in the distance).
en grund [nn], e, (grund til, reason
f01ge,
brustet,
to break; to burst,
dum,
me, stupid, t, ne, embar-
t,
frem'over, forward; ahead. allerede, already.
READING. Dansen holdt
0yvind saa Marit foran
op.
baenken og Jon ved siden en stor, stikkende smerte
som om ban I til
det
sa
Hun
ham.
"Du
til
samme
med kom
tset
ansigtet
op
til
sig paa hendes ;
igjen i brystet, og det var 1 sig selv: det er jo sandt, jeg bar ondt.
Marit sig, og bun sig ned ove~ ham.
reiste
bjzfide
kom
bent over
skal ikke sitte saadan
og nidstirre paa mig," sa kan folk "du hun; skj^nne Isegger merke til det; ta dig nu nogen og dans med." Han svarte ikke, men saa paa hende og kunde ikke for det 2 0inene 10p fulde. Hun hadde allerede lettet sig for at gaa, da hun saa det og stanste hun blev med en :
;
gang
ildr^d,
vendte sig
om og
gik
til
sin plads
vendte hun sig igjen og satte sig et andet sted.
;
men
der
Jon gik
straks efter.
Han
reiste sig fra bsenken,
gik ut mellem folket, ut
i8o
paa gaarden, satte sig inde i en sval og visste saa ikke hvad ban skulde 3 der, reiste sig, men satte sig igjen ti ;
han kunde jo likesaa godt sitte der som et andet sted. At gaa hjem brydde han sig ikke om, gaa ind igjen heller ikke; det var ham det samme. Han var ikke istand til at
samle noget av hvad der var foregaat; han vilde ikke paa det fremover vilde han heller ikke taenke ti
taenke
;
;
der var intet
som han
Men hvad
losngtes
til.
er det ogsaa 4 jeg tsenker paa? spurte han
og da han hadde h0rt sin egen stemme, kan du endnn, kan du le? og han pr^vde paa: jo, han kunde le, og saa lo han, h0it, endnu h^iere, og da syntes han det var kostelig at han sat der og lo og lo. Men Hans, den kamerat som ganske alene, hadde sittet ved siden av ham, kom ut efter ham. halvh^it sig selv, taenkte
han:
tale
"I Guds navn, hvad ler du ad?" spurte han og stanste foran svalen. Da holdt 0yvind op.
Hans
blev staaende
vilde ske;
sa
0yvind
som 5 han
ventet hvad der videre
reiste sig, saa sig forsigtig
om, og da
han sagte:
"Nu
skal jeg
si
dig,
Hans, hvorfor jeg har
vseret saa
glad f0r; det har vaeret fordi jeg ikke rigtig har holdt av nogen men f ra den dag vi holder av nogen, er vi ikke ;
og han brast
laenger glade,"
"0yvind
Han
!"
i
stanste
og
;
"0yvind
!''
lyttet.
"0yvind," sa det en gang Det maatte vsere den han
og
graat.
hvisket det ute paa gaarden
til, litt
sterkere.
tsenkte.
"Ja," svarte han, ogsaa hviskende, turret sig raskt av traadte frem.
Da kom
et kvindfolk stille over gaarden.
"Er du der?" spurte hun. "Ja," svarte han og stod.
"Hvem
er hos dig?"
"Det er Hans."
Men Hans vilde gaa Hun kom nu taet hen ;
bad 0yvind. dem, men langsomt, og del
"nei, nei !" til
var Marit.
"Du kom
Han
saa snart bort,"
hvad ban
sa
hun
til
0yvind.
Derved blev ogsaa hun forlegen de taug alle tre. Men Hans 7 De to stod igjen, listet sig vaek saa smaat efterhaanden. Da sa saa ikke paa hinanden, men rjzfrte sig heller ikke. visste ikke
dertil
skulde svare.
;
hun hviskende: "Jeg bar
men f0r."
til
dig,
Hun
hele kveld gaat
i
med noget
julegodt
i
lom-
0yvind; men jeg bar ikke kunnet gi dig det trak op nogen epler, en skive av en bykake 8 9 paelflaske, som hun stak til ham og sa ban
og en liten kunde beholde.
0yvind tok det
;
"tak," sa
ban og gav haanden f rem som hadde ban ;
hendes var varm, ban slap den straks brsendt sig.
"Du bar
danset meget
i
kveld."
"Jeg bar saa," svarte hun; "men du bar ikke danset stort," la
hun
til.
"Jeg bar ikke det," svarte ban. "Hvorfor bar du ikke det?"
"Aa
"
"0yvind
!"
"Ja."
"Hvorfor
"Aa
"
sat
du og saa saadan paa mig!"
"Marit!" "Ja."
"Hvorfor likte du ikke at jeg saa paa dig?" "Der var saa mange folk."
"Du
danste meget
"Aa, ja."
med Jon Hatlen
ikveld."
182
"Han
danser godt."
"Synes du?" "Synes ikke du?" "Aa, jo." "Jeg vet ikke hvorledes det er, men i kveld taaler jeg med ham, Marit !" ban vendte sig bort det hadde kostet ham at si det.
ikke at du danser
;
"Jeg forstaar dig ikke, 0yvind." "Jeg forstaar det heller ikke selv det er saa dumt av ;
Farvel, Marit, nu vil jeg gaa." Han gjorde et skridt uten at se sig om. Da sa hun efter ham: "Det er feil, det du bar set,
mig.
0yvind."
Han
stanste:
"At du
alt er
voksen jente er ikke
feil
set."
Han kom ikke med det hun hadde hun men under dette ser hun lysning
taenkt, derfor
av en pipe
;
det var hendes bedstefar, som netop hadde dreiet hj^rnet og kom forbi. Han stanste "Erdet her du er, Marit?"
an sig
om
taug
ret 'for-
;
:
"Ja."
"Hvem
taler
du med?"
"0yvind."
"Hvem,
sa
du?"
"0yvind Pladsen." "Aa, husmandsgutten paa Pladsen f01g
med
Notes.
;
kom
straks
og
ind." 1.
at
ha ondt, to be
ill.
kunde ikke
for det, couldn't help it. skulde der, was there for, had there to do. 4. A peculiar use of the word, but common in the spoken language; What was I thinking about, anyhow. 2.
3.
=
5.
som
= som
om.
komme bort, to get away, to leave, to disappear. saa smaat efterhaanden, gradually, little by little (efterhaanden here used as an adverb of time). 6.
at
7.
8. pael, liquid measure; half pint. 9. Stale til ham, handed him so no
one could see
it.
is
COMPOSITION.
"Why
i.
are you staring at
me? Don't you
see that
people are noticing [pay attention to] it?" 2. 0yvind did not feel (reflexive) well. He got up and went out. There he sat all by himself [alone]. He did not understand
what
[there]
had happened.
He
3.
did not
care
to
think of the past; neither did he care to think of the fu-
There was nothing to long for. 4. He was sur[it surprised him] to find that he could talk aloud.
ture.
prised
Then he
tried to find out if
he could laugh.
5.
When
he heard himself laugh, it struck him so funny that he laughed still more. While he sat there, one of his friends
came
out.
nothing
What were you laughing at? Oh (aa), are you not (ikke noget videre). Why have you not been dancing any this even6.
much
dancing?
Why
What is the reason? Are you sure [on that] no other reason? Perhaps there is, but I don't understand exactly what it is. 8. Are you ill ? Are you not feeling well? Is there anything the matter with you (er det noget som feiler dig) ? What is the matter [what ing?
there
7.
is
is it] ?
CONVERSATION. 1.
Hvad mente 0yvind med
2.
Hvorfor
merke 3.
at
han hadde ondt?
vilde ikke Marit at
folk skulde laegge hende? saa paa 0yvind Hvorfor satte ikke Marit sig paa sin plads, men
til
at
gik et andet sted og satte sig? 4. 5.
6.
Hvorfor hadde 0yvind vseret glad f0r? Hvorfor var han ikke glad nu laenger? Hvad var det py vind hadde set f eil ?
184
LESSON
XLIII.
VOCABULARY. en
er,
[leilihet],
leilighet
occasion.
woods.
e(r),
color.
r,
neck
r,
(see
en vot, en haug,
mitten.
ter,
hill.
e(r), pile;
c. g.,
sleep
(see at sove,
sovne).
s01v
[sjzfll],
ved
[ve],
r,
stiff.
taus,
,
e,
reticent.
tyst,
,
e,
hushed;
ussel,
t,
n. c.
g., g.,
silver.
(see
to awake.
seli;
at
I,
to glitter.
denly.
to
remember.
sober mel-
ancholy. pludselig
I,
I,
e,
,
heavy-minded);
(lit.,
wood
silent.
miserable;
poor.
at vaakne, at huske,
usle,
tungsindig,
ved, prep.).
glimre,
skraemte
skraemt, to scare. at naevne, II, to mention. stiv,
note).
for.
long
skraemme
at
en farve, en nakke,
to
to;
de-
figure;
er,
sign.
at
I, to depress (adj. tung) to weigh heavily. at stunde [nn], I, to aspire ;
en skog, en figur',
s0vn,
at tynge,
ds
skikkelig,
or
plut-
or ts],
sud-
[plusseli
= ss ,
e,
proper.
READING. Femte
kapitel.
Da 0yvind den fyflgende morgen slog 0inene op, var det fra en lang, kvaegende s0vn og lykkelige drummer. Marit hadde ligget paa berget og kastet 10v ned paa ham, ban hadde tat imot 1 og kastet op igjen; det var gaat 2 op 3 og ned i tusen farver og figurer solen stod paa, og hele berget glimret opunder. Idet han vaaknet, saa han sig om for at finde alt igjen; da husket han gaarsdagen, og den samme stikkende, saare smerte i brystet begyndte straks. Denne blir jeg nok aid rig mere kvit, 4 taenkte han og fyflte en slaphet som 5 faldt hele fremtiden fra ham. ;
"Nu
bar du sovet laenge," sa moren, hun sat ved siden
og spandt. "Op nu og
spis
;
din far er
alt
skogen og
i
faelder ved."
Det var som denne stemme hjalp ham; ban stod op med litt mere mot. Moren husket nok sin egen dansetid ti hun sat og trallet ved rokken mens ban klaedde sig 7 og spiste derfor maatte ban reise sig f ra bordet og gaa den samme tyngsel og ulyst la sig over bam, til vinduet ban maatte ta sig sammen 8 og taenke paa arbeide. Veiret ;
;
;
var slaat om, 9 der var kommet litt kulde i luften, saa det der igaar truet med at falde som regn, faldt idag som tok paa sig10 snesokker, en lodden hue, sj^mandstr0ie og votter, sa farvel og gik med 0ksen paa nakken. 11
Han
vaat sne.
Sneen faldt langsomt i store vaate dusker ban straevde opover kjaelkebakken for til venstre 12 at b^ie ind i skogen; aldrig, vinter eller sommer, var ban f0r gaat ;
som gjorde ham var det en d0d, tung lasngtes vei ban gled i den vaate sne, knaerne var stive enten av dansen igaar, eller av ulyst; nu f01te ban det var forbi
kjaelkebakkerne uten at huske noget glad, eller
som ban
til.
Nu
;
med
kjaelkebakkerne for iaar, og dermed for bestandig. Noget andet laengtes ban til der ban gik ind mellem stam-
merne, hvor sneen faldt tyst; en skraemt rype skrek og flakset et par favne borte, og ellers stod alting som ventet det
paa
et
ord der aldrig blev sagt.
Men hvad
de.t
var ban stundet efter, visste ban ikke tydelig, kun var det ikke hjem, heller ikke bort, ikke til lystighet, ikke til arbeide
;
13 det var noget h0it tilveirs, like op
Litt efter samlet dette sig
i
et
som en
sang.
bestemt 0nske, det var at
bli
til vaaren, og ved den leilighet at vsere nummer en. 14 Brystet banket mens ban taenkte derpaa, og f^rend ban endnu kunde h0re farens 0ks i de skjaslvende 16 i ham end smaatraer, hadde dette 0nske sterkere slag
konfirmert
noget siden ban blev f^dt.
i86
Faren sa, som sedvanlig, ikke stort til ham de hug-get 10 begge to og drog sammen i hauger. De kunde en og anden gang m^tes, og ved et saadant m0te lot 0yvind ;
tungsindig falde
:
"En husmand maa "Han som andre,"
slite
meget ondt."
sa faren, spyttet
i
naeven og tok
0ksen.
Da
var
traeet
og faren drog det op
fseldet,
i
velten,
sa 0yvind:
.
"Var du gaardmand, 17
du ikke
slaepte
saa."
"Aa, da var der vel andre ting som tynget," han tok med begge hsender. Moren kom op med middagsmat til dem de satte sig. Moren var munter, hun sat og trallet og slog f^tterne sammen efter takten. "Hvad skal du ta dig for 18 naar du blir stor, py-
i
;
vind?" sa hun pludselig. "For en husmandsgut er der ikke mange veier," svarte han.
"Skolemesteren
sier
du maa 19 paa seminariet," sa hun.
"Kommer en frit dit?" spurte 0yvind. "Skolekassen betaler," svarte faren, han "Har du lyst til det?" spurte moren. "Jeg har
lyst
til
at laere noget,
men
spiste.
ikke
til
at
bli
skolemester."
De taug for sig. 20
alle tre
en stund; hun
Men 0yvind
gik bort
trallet igjen
og
og saa
ut
satte sig for sig selv.
Notes. I. at ta imot, to receive or catch. var gaat op og ned, i. e., the showers of leaves had been going etc. 3. solen stod paa, the sun shone against the leaves and the cliff (see
2.
beginning of story). left
4.
at bli kvit,
5.
som
out
;
faldt this is
=
to
get
rid
som om very common.
of.
faldt.
Om
is
Notice the inverted order with also omitted with the regular
om
word
order. 6.
husket nok
,
i.
e.,
it
was plain
to
0yvind that she remem-
bered. 7.
derfor, because
8. ta sig himself.
of
this
(note 6).
sammen, to compose himself; to make an
effort to control
i8 7 9. slaa om, change. 10. at ta paa sig, to put on. This idiom is used in connection with articles of dress : at ta paa sig batten, hanskerne, skoene etc. 11. The word for neck is hals nakke means the back of the neck. ;
The English idiom would here use 12. for til
turned to the
venstre at b0ie
o.
s.
"his shoulder." v.,
i.
e.,
he walked up the
hill,
then
left.
13. like, straight. 14. According to
who were
custom, those
to be confirmed were ^placed
in a certain order in the center aisle, the boys on one side, the girls on the other. It was considered a distinct honor to be placed at the head of the row. 15. slag, stroke; took a firm hold. 16. begge to, lit., both two; a parallel form to alle tre, alle fire, etc. 17. gaardmand, owner of a gaard. Var du...., notice inverted order to designate condition, and past tense because of condition contrary to fact. 18. at ta sig for, to take to, to take up, to do (as an occupation, a
=
life
work). 19.
The verb
is
here omitted after the modal auxiliary. looked out into vacancy.
20. saa ut for sig,
COMPOSITION. I.
ing.
It
was
late
The sun was
when 0yvind woke up shining through the
the next
window.
morn2.
He
had slept well [good]. He had been dreaming. He dreamt about his first meeting with Marit. 3. When he awoke he remembered all that had taken [found] place the evening before.
4.
"How
shall I get rid of this sting-
ing pain?" he asked himself, but could find no answer. 5. 0yvind had lost all his courage. His future seemed dark to him [him dark]. 6. I must take hold and begin to work. This will not do (gaar ikke an). 7. It was The snow was falling thick and heavy. It was snowing. hard [heavy] walking up the hill. 8. 0yvind did not know clearly what he was longing for. But after a while it became clear to him. He wanted to win honor, and 9. the highest honor he knew of was to be number one at
his confirmation.
What
10.
Now
are you going to do
?
you are nearly grown up. Are you going to school ?
CONVERSATION. 1.
2. 3.
4.
Hvor hadde 0yvind vaeret kvelden f0r? Hvordan var det gaat ham der? Hvad var det 0y vind hadde drjzfmt ? Hvor var det 0yvind og far hans arbeidet ?
i88
Hvad
er en kjaelkebakke ? Hvilket 0nske var det 0y vind gik og taenkte paa ? Hvad er en gaardmand?
5.
6. 7.
Hvad Hvad
8.
er en
husmand?
var det 0yvind hadde lyst til? Hvorfor vilde han ikke bli skolemester ?
9.
10.
LESSON XLIV. VOCABULARY. en en en
fristelse, r,
(in
at male, II, to grind (also to
paint). at
as
like,
to
ha
lyst,
to
like
at skille
do,
etc.).
at angre,
I,
ake
akte
aket (or
akt), to coast.
diligence.
g.,
lyst, c. g., desire; (at
to
at tvile, II, to doubt.
e(r), mill.
doubt.
,
hem
in.
r, manner; way which things are done).
c.
flid,
at staenge, II, to bar; to
feeling.
aim; goal.
,
en kvern, en tvil, en maate,
consider.
temptation.
r,
f01else,
et maal,
at betrag'te [kt], to view; to
soul.
e,
sjael,
skilt,
to
(transitive; skilles used for intransitive).
is
skilte
part
to regret.
READING. "Vi
behjtfver just
hun da gutten var 1
Manden "Jeg fattig,
ikke at laane av skolekassen," sa
gaat.
saa paa hende: "Fattigfolk
liker ikke,
som
vi?"
2 There, du bestandig gir dig ut fcr
naar du ikke er det."
8 begge ned efter gutten om han ikke kunde h0re det. Derefter saa faren kvast paa konen "Du snakker som du har vetet til."
De
skottet
:
Hun
lo
;
"det er likesom 4 ikke at takke
er gaat os vel," sa
hun og blev
alvorlig.
Gud
for at det
"Han kan
vel takkes uten
med
s^lvknapper
paa,"
niente faren. "Ja,
men ved
at la
0yvind gaa som igaar
til
dansen,
takkes ban heller ikke."
"0yvind
er husmandsgut."
"Derfor kan ban klsedes skikkelig, naar til
vi
bar raad 5
det."
om det saa ban selv h^rer det!" h^rer det ikke; ellers kunde jeg nok ha lyst til det," sa hun, og saa tappert paa manden, som var m0rk og la skeen bort for at ta sin pipe. "Snak
"Han
som vi bar," sa ban. dig, som altid taler om pladsen hvor-
"Slik ussel plads
"Jeg maa
le
ad
;
du aldrig kvernene?" du "Aa, og de kvernene jeg tror du
for naevner
;
dem
taaler ikke h0re
gaa."
"Jo,
Gud
ske 6 lov og tak
;
bare de vilde gaa baade nat
og dag."
"Nu
bar de staat siden f0r jul." "Folk maler da ikke om juledagene." "De maler naar der er vand; men siden de
fik
kvern
ved Nystr^mmen, gaar det skr0pelig."
"Han
sa ikke saa, skolemesteren, idag."
"Jeg skal
la
en tausere kar styre
med
vore penger end
skolemesteren." "Ja,
ban burde
sidst tale
med
din egen kone."
Thore svarte ikke herpaa, ban hadde netop faat ild til en risbundt og flydde med blikket f^rst for konen, siden for s0nnen og heftet det ved et gammelt kraakerede som hang halvkvaelvt bortpaa paa pipen, heldet sig nu op
en furugren.
0yvind
sat for sig selv
med
fremtiden foran sig som
hvorefter ban for f^rste gang lot det staa strykende avsted fra den ene strand til den anden.
en lang, blank
is,
At fattigdommen
til
staengte
alle sider,
fyflte
ban; men
derfor gik ogsaa al bans tanke ut paa at komme den forbi. Fra Marit hadde den vistnok skilt ham for bestandig;
hende betragtet ban halvt som bortlovet til Jon Hatlen; men al bans tanke stod til 7 at kapl^pe med ham og hende hele livet bortover. Ikke oftere at bli puffet som igaar, derfor holde sig borte til ban var noget og saa med den almaegtige Guds hjaelp bli noget, det tsenkte ban paa, og der faldt ikke en tvil i bans sjsel om at det vilde lykkes. Han hadde en dunkel fjzflelse av at gjennem laesning vilde det gaa bedst; hvad maal den skulde bane, maatte ban ;
senere selv tsenke paa. 8
Det blev bakken,
kjaelkefjzfre
men
ikke 0yvind.
og ban hadde ikke
ikke h0rte.
utenfor
i
kvelden, barnene
Ved aaren
et 0ieblik at spilde.
kom paa
l
ban og laeste, Barnene ventet
sat
en og anden utaalmodig
laenge, tilsidst blev la ansigtet til
om
ruten
Der kom
kom
op,
9 ropte ind men ban lot som ban flere, og kveld efter kveld; de gik
og
;
men ban
stor forundring;
vendte ryggen
til
og
kjaempet trolig for at samle mening. Senere h0rte ban at Marit heller ikke kom. Han laeste med en flid som laeste,
10 Han blev alvorlig; gik for vidt. saa der hadde vaeret rundt ansigtet, og bl0dt, blev ma-
selv faren maatte
si
grere, skarpere, 0iet haardere; sjelden sang ban, aldrig lekte ban; det var som tiden ikke slog til. 11 Naar fristelsen
kom paa ham,
var det som nogen hvisket
:
"siden,
siden!"
og bestandig: "siden." Barnene rendte, ropte og lo en stund som f0r men da de ikke kunde kalde ham ut til sig hverken med sin egen ;
akende lystighet eller sine rop ind med ansigtet paa ru12 borte; de fandt andre leketen, blev de efterhaanden bakken snart stod torn. pladser, og 1. at vsere used as tense auxiliary in place of at ha. at gi sig ut for, to pretend fattig, to pose as poor. 3. i. e., to see if he could 4. likesorn, as if. The exact shade of meaning is not expressed in the
Notes. 2.
;
191 Det er refers to his way of acting and talking, to his literal translation. attitude. 5. at ha raad to have the means, to afford. til, 6. ske. subjunctive (47), lit., (to) God happen praise and thanks,
=
thank God.
7. stod til, was bent on. 8. In such composite words, 0re is used to designate favorable consnow in fine condition for coasting; skif0re . . . . for dition; kjaclkef0re skiing. 9. at la (late) som, to act as if; to pretend. In English the negative expression would be used : did not let on that 10. at gaa for vidt, to go too far (in a figurative sense) ; to overdo. At gaa for langt is usually taken literally, but may also be used for going
=
beyond bounds,
limits,
etc.
e., time seemed too short, efterhaanden, by and by.
11. 12.
i.
at slaa
til
(of time), to reach.
COMPOSITION. Is that
i.
your book, or have you borrowed
Whose book have you borrowed?
3.
it?
2.
May take your pretended to be I
I get to borrow]. He 4. he He not poor he had than was. was really poorer 5. 6. have to be thankful in the bank. nothing money
book [can
;
We
[to thank] for. hear [he hears] 9.
I
7. it.
I 8.
have a notion to say this so he can I can't stand to hear all this noise.
couldn't bear to hear those mills grinding (use inf.)
day and
night.
10.
0yvind
sat
by himself thinking about
He saw that his poverty 12. of [for] his future. way wished He I must try to overcome that first of all. 13. to attain to [to become] something and he did not doubt his poverty
and
his future,
n.
[the poverty] stood in the
[doubted not on] that he would succeed [it would be succeeded him]. 14. He wanted to study, but he did not know what the goal would be. 15. He began to be [be-
His 16. come] very diligent he studied constantly. came to get him along coasting, but he pretended ;
friends
he did not hear them.
CONVERSATION. 1.
Hvorfor beh^vde ikke 0yvinds
foraeldre at laane
av skolekassen? 2. 3.
Hvorledes tjente de pengene? Hvem var det som stelte med deres penger?
1
92
visste 0yvind om disse penger? Hvorfor trodde 0yvind at fattigdommen skilte 5. ham fra Marit? 6. Hvorfor vilde ban "bli noget"? Paa hvilken maate taenkte 0yvind ban skulde 7. bedst naa frem (i. e., attain his aim, succeed) ?
Hvad
4.
Hvad bar vi f0r laest om kjaelkebakken? Hvad menes der med at selv faren syntes
8.
9.
det
gik for vidt?
LESSON XLV. VOCABULARY. et syn, c.
at
merke,
at
lokke,
at
g.,
bar baaret, to (This verb is used intransitively as a verb of motion; the exact meaning
at baere
view; sight.
,
ice.
is,
I, I,
lete
carry. to notice. to coax. lette
lett,
depends upon the subject and context. Maanen bar
to
search.
kraenke, I, to offend; to hurt (one's feelings). at sukke, I, to sigh, at speile, I or II, to mirror,
utover, the forth above
at
bad [ba] bedt, to ask; to request, at tilstaa, to confess; to own at
skamfuld
(or glide) gled glidd (gledet), to glide, at bevaege, I, to move (bevaeget,
sailed
all).
r,
ashamed.
such; (adv.), in the same way or manner.
slik, r, (adj.),
be (or bede)
up. at gli
[11],
moon it
n0dvendig,
e,
,
necessary.
ambie, aergjer'rig, tious (aere, honor, gjerrig. ,
greedy). flink, r,
a
able (in text:
become
good student).
moved emotionally;
agitated).
READING.
Men
skolemesteren merket snart det var ikke den
gamle 0yvind, der
laeste fordi
fordi det var n^dvendig.
Han
det faldt sig saa, talte ofte
og
med ham,
lekte
lokket
193
og
lette
men
;
hjerte saa
forseldrene,
kveld sidst stund
del vilde ikke lykkes
ham Han
at finde guttens
gamle dage. ogsaa med samraad kom han ned en og if01ge s^ndagspaa vinteren og sa, da han hadde sittet en
let
som
i
talte
:
"Kom
nu,
gjerne tale
0yvind,
med
saa
skal
vi
gaa
jeg
ut,
vil
dig." 2
Det bar opover mot sig og fulgte. samtalen men om intet vigtig; gik godt, Heidegaardene, da de var kommet naer gaardene, b0ide skolemesteren av mot en som laa i midten, og da de kom laenger frem,
0yvind tok paa
h0rte
de
rop og lystighet derifra.
"Hvad er her paafaerde 3 ?" spurte 0yvind. "Her er dans," sa skolemesteren; "skal vi
ikke gaa
ind?" "Nei."
med paa
"Vil du ikke gaa
dans, gut?"
"Nei, ikke endnu."
"Ikke endnu?
Han
Naar da?"
svarte ikke.
"Hvad mener du med
:
endnu ?"
Da
gutten ikke svarte, sa skolemesteren ikke slik snak."
:
"Kom
nu,
"Nei, jeg gaar ikke !" Han var meget bestemt og dertil bevaeget. "At 4 din egen skolemester skal staa her og be dig gaa til dans!"
Der blev lang taushet. "Er der nogen derinde som du er raed for 6 9 "Jeg kan jo ikke vite hvem som er der."
"Men kunde
at se?"
der vaere nogen?"
0yvind taug.
Da
gik skolemesteren like bort
paa hans skulder: "Er du raed for
til
ham, la haanden Marit?"
at se
194
0yvind saa ned, aandedraettet blev tungt og "Si det til mig, du 0yvind."
kort.
0yvind taug.
"Du er kanske skamfuld for at tilstaa det, siden du ikke er konfirmert; men si mig det allikevel, du pyvind, og du skal ikke angre det." 0yvind saa op, men kunde ikke faa ordet frem og gled
til
side
med
plet.
er heller ikke7
"Du
mere glad paa det der hun mere av andre end av dig?"
sidste
8 ;
hol-
0yvind taug fremdeles, skolemesteren f01te sig litt og vendte sig fra ham; de gik tilbake. Da de hadde gaat et langt stykke, stanste skolemesteren saa vidt 9 at 0yvind kom paa siden av ham. kraenket
"Du
laenges
vel
efter
at
konfirmert?" sa han.
b!i
"Ja."
"Hvad "Jeg
"Og
tsenker
du saa
at ta dig for?"
vilde gjerne ind paa seminariet." 10 saa bli skolemester ?"
"Nei."
"Du
synes ikke det er stort nok?"
0yvind taug. De gik atter et langt stykke. "Near du har vseret paa seminariet, hvad
vil
du
saa?"
"Jeg har ikke rigtig taenkt paa det." "Dersom du hadde penger, vilde du nok gjerne 11 kj^pe dig en gaard?" "Ja,
men
"Da
er det bedst at
beholde kvernene."
du
tar
"Laerer de saa meget der
paa
12
agronomskolen."
som paa seminariet?"
"Aa, nei; men de laerer hvad de siden "Faar de nummer 13 der ogsaa?" "Hvorfor sp0r du saa?"
"Jeg vilde gjerne "Det kan du vist
bli bli
flink."
uten nummer."
skal bruke."
195
De
gik atter tause,
de saa Pladsen; der skar lys
til
ut av stuen, berget hang sort over nu i vinterkvelden, vandet laa nedenfor med blank, blinkende is, skogen
stod omkring den stille bugt, men bar utover og speilte skogen i isen.
"Her
maanen
uten sne,
er vakkert paa Pladsen," sa skolemesteren.
0yvind kunde sommetider se paa den med de 0ine hvormed han saa da moren fortalte eventyr, eller med det syn han hadde naar han rendte i bakken; nu gjorde han dette: alt laa 10ftet og klart. "Ja, her er vakkert," sa han,
"Far din har hat nok ha nok i den."
i
men
den plads
sukket.
du kunde ogsaa
;
Det glade syn av stedet var med en gang borte. Skolemesteren stod som han ventet svar; han fik intet, 13 Han sat der en hodet og gik med ind. paa stund hos dem, men var mere taus end talende, hvorved ogsaa de andre blev tause. Da han sa farvel,
rystet
manden og konen ham uterifor d0ren; det som de begge ventet paa at han skulde si noget.
fulgte baade
var
De
blev imidlertid staaende
"Her
er
blit
"siden barnene har "I
og
saa uvant flyttet
se
15
op
stille,"
bort
med
i
sa
kvelden.
endelig moren,
sin lek."
har heller ikke laenger noget
barn
i
huset,"
sa skolemesteren.
Moren forstod hvad han mente. "0yvind er ikke glad paa det sidste," sa him. "Aa, nei; den som er aergjerrig, er ikke glad," han saa med den gamles ro op i Guds stille himmel. det faldt sig saa, it so happened; it was convenient. sig, to put on (articles of dress). paafaerde [ faere], going on. 4. Elliptical statement beginning with a subordinate clause. Supply " "The idea that (or of) 5. In this idiom Norse requires the preposition, English does not: raed for at se. afraid to see. 6. Rel. pro. after inter, pro. is used in dependent interrogative sentences.
Notes.
2.
3.
at ta
I.
paa
=
196 7.
heller ikke
8. 9.
paa det
=
sidste,
nor.
.either; not. of late. .
.
.
.
.either.
for.... to come. 10. Et seminarium corresponds to our Normal School. 11. vilde du nok gjerne, I presume (dare say) you would like to gjerne (60, 3). 12. tar paa agronomskolen, go (off) to (attend) the agricultural school. 13. nummer, grades of rank. 14. at ryste paa hodet, the Norse idiom requires the preposition instead of the possessive pronoun. 15. In place of using two participles, the second verb takes the infinitive form : not blev staaende og seende, but blev staaende og se.
saa vidt at....kom, long enough
COMPOSITION. I.
0yvind was not
happy as he used to be. 2. Behad to, and play because Now he had quit playing [with to as
fore he used to read because he
was necessary. 3. play] and used all his time it
He
for reading
(til
Isesning;
til
4. 0yvind would come out, he wanted to talk with him. 5. 0yvind asked what [there] was going on. 6. The schoolmaster answered that there was a dance, and asked him if he wouldn't come along in. When 0yvind would not go in, the schoolmaster asked 7. him if there was anyone in there whom he was afraid to meet (se; trgeffe). 8. 0yvind answered that he did not know who was there. 9. 0yvind was not confirmed yet he was to be confirmed the following [to the] summer.
at laese i).
asked
if
;
They stood a long time
10.
[long] looking at the beauti-
ful view.
CONVERSATION. 1.
Hvorfor hadde 0yvind
laest,
og hvorfor hadde han
lekt? 2. 3.
4.
Hvad
var grunden
Hvorfor Hvorfor
vilde ikke fjzflte
til at han laeste saa meget nu ? 0yvind ind dansestuen ? i
skolemesteren sig krsenket?
Hvad var det 0yvind taenkte at ta sig for naar 5. han blev konfirmeret? 6. Hvorfor vilde han ikke bli skolemester? Hvorfor vilde 0yvind vite om man fik nummer 7. ved agronomskolen?
197
Naar var
8.
det bans
mor hadde
ham
fortalt
eventyr ?
Hvad var det hun fortalte ham om ? Hvordan saa pladsen ut nu mens han taenkte paa den tid da moren fortalte eventyr? Hvordan saa den ut da skolemesteren mente han 11. 9.
10.
"kunde ogsaa ha nok" pladsen? Hvorfor var ikke 0yvind glad laenger? 12. i
LESSON XLVI. VOCABULARY. en bi'bel,
Bible; bibel-
ler,
en profet', et bud, ,
commandment.
sat,
en fot, f0t'ter, foot. en st0vle, r, boot; shoe. ros,
c.
angst,
(to
dread; anx-
c. g., fear,
en pr0ve, en draape, draape, c.
test;
r, r,
sik'ker,
g.,
behavior; con-
select
re,
t,
certain; se
[
singne],
I,
to
mand, kind
man).
(kjaer,
dear; kjaer-
e, heartfelt;
,
an
ness; inderlig venskap, intimate friendship; inderlighet,
slap sluppet, transitive: to let go; intr. to escape; (here used for :
confirmation
test).
grepet,
cordiality.
umu'lig,
,
e,
impossible.
omkring', about, around. nemlig, namely. iblandt', slet,
grep
e, strange. kind; affec-
,
intensive expressing hearti-
at slippe
the
-e,
,
lighet, love).
inderlig,
to sob.
I,
bless, (velsignet
passing
kjaerlig,
tionate
rain-drop).
at velsig'ne
gripe
uttok to
take out).
forun'derlig,
trial.
drop (regn-
duct. at hulke,
at
to postpone.
sikkert, see clearly.
iety.
adfaerd,
a grip.
gripe). ut. utsatte
at ut'ta (uttage) uttat (uttaget),
praise.
g.,
(as with
catch
at ut'saette
prophet.
er,
to
Compare Eng.
Bible-history.
historie,
an
among. intensive
slet ikke, not... at
adverb; all.
198
READING. Sjette kapitel.
Et halvt aar efter, om hasten nemlig (konfirmationen var blit utsat til da), sat hovedsognets konfirmanter
prestens borgestue
i
for at uttages;
dem
iblandt
0yvind Pladsen og Marit Heidegaardene. Marit var netop kommet ned fra presten, hvor hun hadde faat en vakker bok og megen ros; hun lo og snakket med sine veninder til alle sider og saa omkring sig mellem gutterne.
adfaerd,
Marit var fuldvoksen jente, let og fri og gutterne saavelsom jenterne visste
dens bedste ungkar, Jon Hatlen,
paa
gik
i
al
at
frieri
sin
byg2
til
3
hende; hun kunde sagtens vsere glad, der hun sat. Nede ved d0ren stod nogen j enter og gutter som ikke var sluppet frem; de graat, mens Marit og hendes veninder lo; iblandt dem var en liten gut i sin fars st^vler
og
sin mors kirket^rklsede. "Gud, aa Gud!" hulket han,
hjem
igjen." dette
Og oppe, het.
grep
dem
med
samf01elsens Angsten stod dem
sikkert
og
t0r
ikke
gaa
der endnu ikke hadde vaeret
magt i
"jeg
hals
;
der blev almindelig tausog 0ine, de kunde ikke se
heller ikke svelge, hvortil de
fjzllte
en bestan-
dig trang.
En
sat
4 og regnet over hvad han kunde, og skj^nt
han blot nogen timer i forveien hadde fundet ut at han kunde alt, fandt han nu like saa sikkert ut at han kunde 5
engang laese indenad. En anden la sammen sit synderegister 6 saa stor han kunde huske til nu han sat fandt det just ikke underlig av Vorherre
intet,
ikke
ham gaa tilbake. 7 En tredje sat og
tok merke av
dersom klokken, som netop skulde
fra der,
om
han var og han han lot 8
alle utvortes ting
slaa,
ikke
;
fik slaget
199 f rem f0r
han kom
20, saa slap
til
han
;
dersom den han
h^rte gangen, var gaardsgutten Lars, saa slap han; dersom den store regndraape som arbeidet nedover rui
kom
ten,
sidste
saa langt
som
til
listen,
saa slap han.
Den
og avgj^rende proVe skulde vaere om han fik den fot snodd omkring den venstre, og dette var ham
h0ire aldeles umulig.
En
om
Josef
om
eller i
fjerde visste
budene,
i
med
bibelhistorien,
Saul, eller
han
eller
og om
daapen
sat
i
forklaringen,
om
hustavlen, eller
i
han bare h0rt
sig selv at blev
Jesus, eller
endnu og pr0vde da han blev
ropt ind.
En
femte hadde lagt en forunderlig elsk paa 9 bjerg-
praekenen; han hadde dr^mt om bjergpraekenen, han var viss paa at bli h0rt i bjergprsekenen, og han ramset op bjergpraekenen for sig selv; han maatte gaa ut^ ved husvaeggen for at laese over bjergpraekenen, da
han blev kaldt op for smaa profeter.
at eksamineres
om
de store og
En sjette tsenkte paa presten, som var en velsignet mand og kjendte saa godt hans far, taenkte ogsaa paa skolemesteren, som hadde et saa kjaerlig ansigt, og paa Gud, som var saa inderlig god og hadde hjulpet mange baade Jakob og Josef, og saa taenkte han paa at sjzteken sat hjemme og bad for ham, saa
f0r,
mor og hans
det visst vilde hjselpe.
Den syvende taenkt at bli her ville
drive
det
sat i
10 og slog av paa
verden.
til
11
nu var den tid hadde han dog taenkt
prest,
alt det han hadde hadde han taenkt at Engang
konge, forbi; at ville
engang
men
like
til til
general
han kom bli
eller hit,
gaa tilsj^s og kaptein, kanske sj0r0ver, og handle sig frygtelige rigdommer 12 til nu slog han f^rst av rigdommen, saa sj0r0veren, saa kapteinen, styrmanden, han stanste ved matrosen, i ;
200 h^ieste baatsmanden, ja, det var mulig han slet 13 ikke gik tilsj^s, men tok plads under sin fars gaard.
det
Before confirmation, all 1. This refers to a fixed custom. Notes. candidates meet for private examination in the Forklaring (explanation Those who pass (slipper frem) to the Catechism) and in Bible-history. get confirmed; those who fail must attend classes for another year Each gets a number which shows his grade and deter(gaa tilbake). mines his position in the aisle at the ceremony. 2.
at gaa paa frieri
(til),
to court.
3. kunde sagtens vaere glad, of course she ought to be happy well, der nun sat is added for emphasis she ought to be happy, this addage Du er bra fin, der du gaar. is very common in colloq. language 4. at regne over, (at regne, to count, to figure), reckoning over; testing himself. figuring out 5. indenad, in or from the book utenad, by heart from memory. at laegge sammen, to sum up. 6. synd, sin, register, index, 7. gaa tilbake, note 1. 8. i. e., took note of (made omens of) external things. 9. at laegge elsk paa, to take a liking to. 10. at slaa av paa, to renounce. 11. at drive det til, to work (himself) up to become. 12. at handle sig rigdomme til, to gain riches (handle til sig ), ;
;
:
:
;
;
through trading. 13. at
ta
plads
(part
of
a
gaard),
to
become husmand.
COMPOSITION. I. The summer till
confirmation had been postponed from [the] 2. It is now half a year [the] autumn. since the schoolmaster came [for] to get 0yvind along to
The boys and girls of the 3. had met neighborhood [were] up at the pastor's home. 4. Some were confident [sure on] that they would pass, but others were afraid they would not [afraid for they not Those who had [were] passed were laughshould]". 5. while those who had not passed sat crying. 6. One ing, sat thinking about [on] what he would do if he passed. Another was figuring out what he knew and what he 7. did not know. 8. Only a little while ago he found he
a dance [on dance].
it all by heart now he finds that he can't even read from the book. 9. One sat taking note of things about him; the last test was to twist one (at sno det ene) leg around the other. 10. Another was sure that he would be examined on (hjzfrt i) the Sermon on the Mount; he was called in and asked about the prophets.
knew
;
2OI
CONVERSATION. 1.
Hvad hadde Marit
2.
Hvem
faat ros for?
Jon Hatlen?
er
om ham
3.
Hvor bar
4.
Hvorfor turde ikke gutten gaa hjem?
5.
Her
den
fortaelles
sig
fjzfrste
vi laest
om
f 0r ?
syv av gutterne; hvordan bar
Den anden? den
ad?
tredje? osv.
LESSON XLVII. VOCABULARY. en nabo,
er,
et ansvar,
en dommer, en byrde, en tanke,
at vaenne sig
neighbor. e,
at vaenne sig
thought. et haap, hope. en begyn'delse, r, begin,
naerme at undre
at
en negl
[neil],
used
resolution. e(r), finger
.
sig, I, to sig,
draw near. wonder
to
I,
marvel.
to
at;
ning. ter,
to accus-
av med, to break
one's habit of
r,
et forsaet,
I,
to; to get
to.
judge.
burden.
r,
til,
tom oneself
responsibility.
,
blid [bli], at smyge
gentle; mild.
r,
sm0g
sm0get,
to slink; to creep.
nail.
uorden,
c.
g.,
confusion; dis-
order.
naade,
c.
ret, c.
g.,
g.,
mercy.
mighty.
e,
,
e,
,
super-
idle;
fluous.
mo
ve
'
d
i
g,
-e,
,
sad
;
mournful.
to
tattle.
bestan'dig, 10i
smooth.
te,
,
ledig,
right; justice. at tygge, I, to chew. at sladre, I, to gossip;
at lyve
glat,
maegtig,
10iet, to lie.
(adv.,
selv
,
e,
constant
always).
[sel],
adv.: even.
READING. Den
ottende var mere viss
i
sin sak,
dog ikke
sik-
den flinkeste var ikke sikker. Han taenkte paa de klaer ban skulde konfirmeres i, hvad de skulde ker;
ti
selv
202 brukes
ban
hvis
til
ban ikke
slap.
Men slap ban, skulde komme hjem igjen
by en og faa klaedesklaer og danse i julen til misundelse for og til
bauselse for alle
Den
alle gutter
og
for-
enter. j
niende regnet anderledes; ban oprettet en liten med Vorherre, hvori ban paa den ene side
kontrabok
som "debet": ban skal la mig slippe frem, og paa den andre siden som "kredit": saa skal jeg aldrig mere lyve, aldrig mere sladre, bestandig gaa i kirke, la jenterne vsere 1 og vaenne mig av med at bande. Men den tiende taenkte at hadde Ole Hansen sluppet ifjor, var det mere end uretfaerdighet om ikke ban slap iaar, som altid hadde vaeret bedre paa skolen og desuten var av bedre folk 2 satte
,
.
Ved
siden av
ham
sat
den
som droges 3 med
ellevte, 4
de raedsomste hevnplaner i tilfaelde av at ban ikke slap, enten at braende ned skolen, eller rjzfmme bygden og komme igjen som prestens og hele skolekommissio-
nens tordnende dommer,
men h^imodig
la
naade gaa
en begyndelse 5 vilde ban ta tjeneste 6 i hos nabopresten og der til naeste aar staa nabobygden nummer i og svare saa hele kirken maatte undre sig. for
ret.
Til
Men
den tolvte sat for sig selv under klokken i lommen og saa vemodig ut over samlingen. Ingen her visste hvad byrde ban hvilket ansvar ban stod i. Hjemme var der en
begge haender
med for-
bar,
som
En stor, langbenet ti ban var forlovet. hen ad naermet sig bans fot; ban kongle gik gulvet og men trae ekle insekt; pleide at paa det idag 10ftet ban kjserlig foten for at den i fred kunde gaa dit den vilde. Hans stemme var blid som en kollekt 7 bans 0ine sa vedholdent at alle mennesker var gode, bans haand gjorde en ydmyg bevaegelse ut av lommen og op i haaret for at laegge det mere glat. Blot ban kunde smyge lempelig igjennem dette farlige naale^ie, vilde ban nok
visste det;
,
203
vokse ut igjen paa den andre siden, tygge gjjzfre
forlovelsen
tobak
og
offentlig.
Men
nede paa en lav skammel med benene i krok 8 op under sig sat den urolige trettende; hans smaa, gnistrende pine Ipp hele stuen rundt tre ganger i sesterke, stride hode veltet alle de en broget uorden, fra det maegtigste haap til den mest s^nderknusende tvil, fra de ydmygste forsaetter til de mest bygde-^delaeggende hevnplaner, og imidlertid hadde ban spist op alt det ledige kj0t paa
og under det
kundet,
tolvs tanker
i
holdt
sin hplre tommelfinger,
nu paa med neglene og
sendte store stykker bortover gulvet. at la en vaere, to let (leave) one alone. folk, i. e., as to social rank. imp. tense of at drages, to wrestle. 4. i tilfaelde av, in the event that ; in case of. 5. til en begyndelse, to begin with. 6. at ta tjeneste, to take service to hire out. 7. This refers to the reading of a portion of Scripture in the church
Notes.
1.
2.
av bedre
3.
droges,
;
ritual. 8.
=
with his legs drawn up under him.
COMPOSITION. What
shall I use my confirmation suit [clothes] The ninth decided that if he don't pass? 2. he would neither lie nor swear, but always go to passed church. 3. When he passed, I ought to pass too I used i.
for
if
I
;
to
know my
lessons better than he did.
4.
If I don't pass,
I shall skip the country [neighborhood] and never come back for a long time (paa Isenge). 5. To begin with I shall hire out in a neighboring district and be confirmed there. 6. No one knows what a burden I bear, nor what
responsibility I
am
in.
7.
If I only can
slink
through
bulge out on the other side all 8. The thirteenth was sitting on a low stool by right. the door; in his head tumbled the thoughts of the other twelve in motley confusion. this needle's eye, I shall
204
CONVERSATION. Hvad Hvad
1.
2.
var det den ottende taenkte paa? lovte den niende at gj^re dersom han slap
frem?
Av
3.
hvilke grunde ventet den
tiende
at
slippe
frem?
Hvad
4.
den
vilde
ellevte gj^re
dersom
han ikke
slap?
Hvorfor vilde den tolvte saa gjerne tro at alle mennesker er gode? 6. Hvad vilde han (den I2te) gj^re dersom han 5.
slap? 7.
Hvordan saa den
8.
Hvad
trettende ut?
han paa?
taenkte
LESSON
XLVIII.
VOCABULARY. et blik,
at ryste,
glance.
,
'
en an strengelse,
exer-
r,
tion.
en forsa'gelse, nial;
r,
self-de-
renunciation.
kund'skap fnn],
c. g.,
knowl-
edge.
to storm.
I,
to press,
I,
endelig, at forla'te
final.
e,
,
for-
forlot'
latt', to leave; to forsake.
fore!0big, e, temporary; adv.: for the present. ,
lykke, c. tune.
luck;
g.,
c.
at skuffe,
good
for-
faerdig,
10n [10nn], c. op'muntring, agement. lat'ter,
to shake,
I,
at storme, at trykke,
g., I,
g., c.
reward. encourg.,
omhyg
,
e,
ready; through.
'
gelig,
,
careful;
e,
painstaking. streng,
r,
strict.
overlegen,
laughter. to disappoint.
heller.
.
t, ne, superior, .end, rather. .than. .
READING. 0yvind
sat borte
hadde svaret paa
alt
ved vinduet, hadde vaeret oppe og hvorom han blev spurt; men ikke
205
hadde presten sagt noget, ei heller skolemesteren ban hadde i over et halvt aar taenkt paa hvad begge vilde si naar de fik vite hvad han hadde arbeidet, og han f01te ;
nu meget
Der sat Marit, skuffet, tillike kraenket. for ulike mindre anstrengelse og kundskap hadde faat baade opmuntring og 10n; det var netop for at sig
som
i hendes 0ine han hadde arbeidet, og nu naadde hun leende hvad han hadde arbeidet til med
staa stor
saa
megen
forsagelse.
Hendes
latter
og spas braendte
ham paa sjaelen den frihet hvormed hun bevaeget sig, Han hadde undgaat omhyggelig at gjorde ham ondt. der skal gaa aar hen, tale med hende siden hin kveld taenkte han; men synet av hende, saa glad og overlegen hun sat der, det trykket ham til jorden, og alle ;
;
hans
stolte
forsaetter
Han fors^kte dog kom an paa 2 om han
hang som litt
efter
idag blev
vaatt 10v. litt
at ryste av.
nummer
Det
og herpaa Skolemesteren pleide at bli litt efter hos 3 presten for at ordne ungdommen, og siden gaa ned og fortaelle dem utfaldet; det var jo i'kke den endelige en,
ventet han.
men det var hvad presten og han forel^big kommet overens* om. Samtalen stuen blev livefterhvert som flere blev ligere privet og slap; men
avgj^relse,
var
i
nu begyndte de
aergjerrige at sondre sig sterkt ut fra
de glade; de sidste gik saa snart de hadde faat fjzflge, for at meddele foraeldrene sin lykke, eller de ventet for andres skyld, som ikke var faerdige; de f^rste derimot blev mere
og mere
0inene saa spaendt mot djzfren. Endelig var ungdommen faerdig, de sidste var kommet ned, og skolemesteren take altsaa 5 nu med presten.
0yvind saa sittende,
til
stille,
Marit; hun var like
om
gla'd,
men
blev
dog
for sin egen skyld eller andres, visste
han ikke. Hvor vakker Marit var blit; blendende fin i huden var hun som ingen 6 han f0r hadde set, naesen var
litt
opkastet,
munden smaaleende 7
.
0inene
var
206 halvlukkede naar hun ikke netop saa paa en, men derfor kom blikket altid med uventet magt naar det kom,
og som hun
selv vilde Isegge
til
at
hun ikke mente
noget med det, smilte hun halvt i det samme. Haaret var heiler mp'rkt end lyst, men det var smaakruset, og
frem til begge sider saa at det sammen med de halvlukkede 0ine gav noget dulgt som man aldrig kunde bli fserdig med. Man var ikke ganske sikker paa hvem det var hun saa efter naar hun sat for sig laa langt
og imellem flere; heller ikke hvad hun egentlig hun saa vendte sig til en og talte; ti hun tok likesom straks tilbake hvad hun gav. Indunder selv
taenkte naar
er vel egentlig 8 Jon Hatlen gjemt, taenkte 0yvind, men saa dog bestandig paa hende. Da kom skolemesteren. Enhver forlot sin plads alt dette
og stormet omkring ham.
"Hvad nummer har jeg?" "End jeg?" "End jeg, jeg?" ro"Hys, opl^pne unger, intet spektakel her! 9 saa skal I faa h0re det, barn !" Han saa sig langlige somt om. "Du er nummer 2," sa han til en gut med ,
blaa 0ine, der saa b^nlig paa ham, "Du er nummer 3,"
og gutten danste han slog paa en
ut av kredsen.
som
r^dhaaret, rask liten en
"du er nummer
5,
stod
du nummer
og
ham Han fik
slet
8," osv.
i
trplen se
;
Ma-
"Du er nummer i av jenterne"; hun blev blussende "Du r0d over ansigt og hals, men fors^kte at smile. nummer 12, har vaeret doven, din knegt, og en stor rit:
skp'ierfant; du nummer u, ikke bedre at vente, gutten min; du nummer 13, maa laese dygtig, m^te frem til
overtyping, ellers gaar det dig gait!" 0yvind kunde ikke holde det ut laenger; nummer men han stod den hele tid saaI var vistnok ikke nsevnt ;
ledes at skolemesteren
kunde
se
ham.
207
ban h0rte ikke;
"Skolemester !"
"skolemester
!"
ganger maatte han gjenta det f0r det blev h0rt. Endelig saa skolemesteren paa ham. "Nummer 9
tre
eller 10,
sig
til
busker ikke sikkert hvilket," sa han og vendte
en anden.
"Hvem
er nummer i da?" spurte Hans, som var bedste ven. 0yvinds "Det er ikke dig, du krushode!" sa skolemesteren
og slog ham paa haanden med en
papirrulle. er det da?" spurte flere, "hvem er det, ja
"Hvem hvem
er det?"
"Det
faar
den
som bar nummeret,"
vite
svarte
skolemesteren strengt; han vilde ikke ha flere sp0rsmaal. "Gaa nu vakkert hjem, barn, tak eders Gud, forseldre! Tak ogsaa eders 10 gamle skoeders og glsed lemester; I hadde ikke han vseret!"
De
takket
sittet
ham og
der net og gnaget ben 11 , hadde
lo,
de drog jublende avsted; ti i hjem til foraeldrene, var de
dette 0ieblik da de skulde
Blot en var igjen,
alle glade.
som
ikke straks kunde
og som, da han fandt dem, satte sig ned som skulde han paany til at laese dem over. finde sine b^ker,
=
not either. Notes. 1. ei heller det kommer an paa, it depends on (upon). ordne, give them their respective places. 4. at komme overens, to agree (come to an agreement). 5. See sentence having note 3. Such expressions are logical errors, 6. ingen also excludes Marit. but they are allowed in usage. 7. smaa (pi. of liten) leende (pres. part, of at le). Such composite forms with smaa are very common. 8. vel egentlig, used to express supposition (vel, 60, 5.) 2. 3.
+
=
9. rolige, vsr rolige. See 10. eders. 11, note 2. 11. i. e., you would have been
in a
pretty
fix,
etc.
COMPOSITION. I. 0yvind had answered all the questions, and now he expected the minister to say something. 2. But the minister had not said anything when he was through (ready). 3. This was what pyvind had been working
208 very much disappointed. 4. Marit, been merely playing and amusing herself, was both given (file) praise and presents. 5. Everything depends on my getting number one. 6. It was not always
and now he
for,
felt
who had
who was most was often given
who received this number. who had rich parents. 8. The children rushed toward him to find out which num10. There was one who did not ber each was to get.
the one 7.
It
diligent
to those
leave [go] with the rest [others], but took his books and sat down as though [som om] he was going to begin
reading again.
CONVERSATION. Hvad
1.
ventet
0yvind
og skolemesteren
at presten
skulde si? 2.
Hvorfor hadde han
3.
Hvad var
laere
laest
saa
flittig?
det 0yvind hadde "forsaget"
for at
saa meget?
4. 5.
Hvad menes Hvad menes
der der
med "de aergjerrige"? med "de glade"?
6.
Hvordan
ser Marit ut?
7.
Hvem
Hans?
8.
Hvordan gik
er
det
Hvor har vi f0r med 0yvind?
om ham?
h0rt
LESSON XLIX. VOCABULARY. en pagt, en utsigt,
er,
covenant.
er,
chance; op-
aandedrag [nn], (lit.
,
breath
breath-draw).
en stilling, er, position. en synd [nn], er, sin; synder [with d pronounced], sinner.
c.
g.,
grati-
tude.
sedvane,
portunity. et
taknem'melighet, c.
custom.
g.,
kris'tendom,
c.
g.,
Christian-
ity. f orf aen
'
gelighet,
c.
g.,
'
aergjer righet,
vrede, hast,
c.
c.
g.,
g.,
c. g.,
anger.
hurry.
vanity,
ambition.
2O9 at haeve,
I,
at
I,
lette,
heftig,
,
to raise. to
lift;
travel,
to
raise.
r,
busy.
barnslig,
childish;
e,
,
childlike.
e, violent.
READING. Skolemesteren gik bort
du
til
ham: "Nu, 0yvind,
skal
ikke gaa med de andre?" Han svarte ikke.
"Hvorfor "Jeg
"Du
vil se
du op 1 dine hvad jeg bar svart
slaar
bjzfker?"
gait idag."
bar vistnok ikke svart noget gait."
0yvind saa da paa ham, taarerne stod ham jzfinene, ban saa ufravendt paa ham, mens en efter en randt nedover; men ban sa ikke et ord. i
Skolemesteren satte sig foran ham: "Er du ikke glad nu, at du er sluppet frem?"
Det baevret om munden, men ban svarte ikke. "Din mor og far vil vsere meget glade," sa skolemesteren og saa paa ham. 0yvind kjaempet laenge for at faa et ord frem, endelig spurte ban sagte og avbrutt: "Er det. .fordi jeg .
.
.
er
husmandsgut,
.
.
at
jeg staar
nummer 9
eller
10?"
"Vistnok er det derfor," svarte Skolemesteren.
"Saa nytter det jo ikke mig at arbeide," sa ban og sank sammen over alle sine drummer. Pludselig 10ftet ban hodet, hsevet den h0ire haand, slog den bordet med al sin magt, kastet sig ned paa sit ansigt og br0t ut i den heftigste graat. klangl^st
i
Skolemesteren
lot
ham
ligge
og
graate,
rigtig
Det varte Isenge; men Skolemesteren ventet graate til graaten blev Da tok ban om bans bode barnsligere. med begge haender, lettet det op og saa ind i det forut.
grsedte ansigt.
2IO
"Tror du det er Gud som nu har sa ban
holdt
ham
venlig imot
og 0yvind hulket endnu, men mere stille; men ban turde ikke
vasret hos dig?"
sig.
randt
kortere, taarerne se
paa ham som
spurte,
ei heller svare.
Du "Dette, 0yvind, har vaeret 10n som forskyldt har ikke laest av kjserlighet til din kristendom og dine 2
.
du har Der blev stilt
laest
foraeldre;
av forfaengelighet."
stuen mellem hver
gang skolemeste0yvind kjendte hans blik hvile paa sig, og ban blev opt^dd og ydmyg under det. "Med saadan vrede i dit hjerte kunde du ikke ha m0tt frem for at ta pagten av din Gud; kunde du vel, ren
i
talte,
0yvind?" "Nei," stammet ban
saa godt
som ban formaadde.
"Og stod du der med forfsengelig glaede over at du var nummer i, stod du da ikke frem med en synd?" "Jo," hvisket ban og skalv om munden. "Du holder endnu av mig, 0yvind?" "Ja"; ban saa op for f^rste gang. "Saa skal jeg si dig at det var mig som flyttet ned; ti jeg holder saa av dig, 0yvind."
Den anden taarerne randt
fik
saa paa ham, blinket nogen ganger, ned.
dig
og
taet
"Du har ikke noget imot mig derfor?" "Nei"; ban saa fuldt og klart op, skj^nt stemmen var kvalt.
"Mit
kjsere barn; jeg vil vaere
om 3
dig saa laenge
jeg lever."
Kan
ham
til ban fik ordne sig og samle ban vilde f^lge ham hjem. De i var endgik langsomt hjemover, begyndelsen 0yvind nu stille og kjaempende; men litt efter litt vandt ban
ventet paa
sine b^ker, sa saa at
4 paa sig selv Han var saa overtydet .
om 5
at
det
forefaldne 6 var
det bedste fjzfr
som nogensinde kunde ha
han kom
hjem, var troen derpaa
truffet blit
ham. og
saa sterk at
han takket sin Gud og sa det til skolemesteren. "Ja, nu skal vi tsenke paa at naa noget i livet," sa 7 skolemesteren, "og ikke 10pe efter blindmaend og numre. Hvad sier du om seminariet?" "Jo, jeg vilde gjerne dit."
"Du mener agronomskolen?" "Ja."
"Den
er vistnok ogsaa den bedste; den gir andre end en skolemesterstilling !" "Men hvorledes skal jeg komme dit? Jeg har in-
utsigter
men
derlig lyst,
ikke raad."
nok bli raad!" ganske overvseldet av taknemmeligHan fik denne tindren 8 for 0iet, det lette aandehet. drag, den uendelige kjaerlighetens ild som bserer frem naar man f01er menneskers uventede godhet. Hele fremtiden forestiller man sig et jztieblik som at vandre i frisk fjeldluft; man baeres mere end man gaar. "Vaer
bra, saa> skal der
og
0yvind
f01te sig
Da
kom
hadde tid
flittig
og
efter,
de
sittet
der
travelt.
begge
"Nu?"
hjem, var begge foraeldre i
stille
Skolemesteren
kom
f^rst ind.
0yvind
smilte.
laest
han la en salmebok bort, hvor han "en konfirmants b0n."
Moren lig
stuen og
sa faren,
netop hadde
men hun
i
venten, skj0nt det var arbeids-
stod ved gruen, turde ingenting si hun lo, var usikker paa haanden hun ventet 0iensyn;
;
noget godt, men vilde ikke r0be sig. "Jeg maatte bare f^lge med for at glsede eder
med
at
han svarte paa alt han blev spurt om, og at presten sa, da 0yvind var gaat, at han ikke hadde hat flinkere konfirmant." 10 "Aa, nei !" sa moren og blev meget bevaeget. "Det var jo bra," sa faren og r^mmet sig usikkert.
212 Efterat det hadde vaeret laenge sagte: "Hvad nummer faar ban?"
"Nummer Moren
eller
9
stilt,
moren
spurte
10," sa skolemesteren rolig.
saa paa faren, denne
f0rst
paa hende, saa
paa 0yvind.
"En husmandsgut kan ikke vente mere," sa ban. 0yvind saa paa ham igjen; det var som atter noget vilde op halsen men ban betvang sig ved en hast i
at
til
saalaenge
"Nu ket
i
;
huske paa
den ene
kjserlige ting, det gik ned igjen.
efter
den anden,
er det bedst jeg gaar," sa skolemesteren, nik-
og vendte
sig.
foraeldrene fulgte efter sedvane ut paa stenher tok skolemesteren sig en skraa og sa smihellen;
Begge
lende
:
"Han vaerdt
11
blir
nummer
ban faar
"Nei, nei,"
vite
sa
en allikevel;
noget
faren
men
det
om
og
det f0r dagen nikket.
er
ikke
kommer."
"Nei, nei," sa moren, bun nikket ogsaa; derpaa tok him skolemesteren i haanden; "du faar ha tak for alt
du gj0r imot ham," sa bun. "Ja, du faar ha tak," sa faren, og skolemesteren gik; men de stod endnu laenge og saa efter ham. 1. at Notes. slaa op (speaking of books), to open; ide...., to turn to page 2. 10n som forskyldt (reward as deserved or caused), gotten what you deserve. 3. at vaere om, to stand by (as a protector). *. vandt paa sig selv, gained self-control. 5. at vaere overtydet om, to be convinced. 6. forefaldne, that which has taken place. 7. blindmaend (lit., blind men), bubbles, illusions. 8. tindren, verbal noun from at tindre, to sparkle. 9. venten, from at vente (n. 8). 10. Negative particle used as interjection. 11. ikke vaerdt, i. e., it is best not to better not to
at
=
slaa
op
you have
;
COMPOSITION. I.
when
The schoolmaster asked him why he
did not leave
the others did [with the others], but he would not 2. answer. Did I answer wrong? What have I an-
213
swered wrong? What was wrong in my answers? 3. Don't you think your parents will be very much pleased to hear that you have passed ? 4. It is of no use to work if one is to be kept [held] back because he is poor. 5. You have gotten what you deserve, neither more nor 6. less; you have read from [of] ambition and vanity.
Now,
take your books and we shall go home and tell your how well you have done [able you have been].
parents
0yvind was satisfied with going to the agricultural was tired of chasing after numbers. 8. I merely came to tell you that 0yvind is the most able can7.
school; he
didate (konfirmant) the minister has ever had. 9. After a while the mother asked what number he was to have. 10. The schoolmaster told them that he was to have number one just the same; but he was not to find it out
yet.
CONVERSATION. Hvorfor slog 0yvind
1.
2.
ler at 3.
sine
op?
drummer?
4. 5.
6.
bjzfkerne sine
Hvad var st^rst for 0yvind, at bli konfirmert, elstaa nummer i ? Hvad menes der med at han sank sammen over Hvilke drummer
tales der
her
om ?
Hvilke drummer har vi ifir h0rt om? Fortjente 0yvind den "10n" han fik?
Hvorle-
des? 7.
Hvorav kom
det at skolemesteren
dan magt over 0yvind? 8. Hvorfor fik skolemesteren ham
hadde
flyttet
ned?
saa-
214
LESSON
L.
VOCABULARY. en b0n [bjzJnn], net, prayer, en pligt, er, duty. v et mid 'del, mid ler, means. et indtryk, et speil,
impression. mirror. ,
,
en krave, en vilje,
r,
et alter,
e, altar.
altergang,
c.
at
gaa
acre, c. g., honor. trods [tross], spite; defiance. at trackke trak trukket, to draw.
til
at beun'dre,
will.
g.,
at syncs om, to like. at 0ve, I, to practice. at 0ve sig, to train oneself.
communion;
alters,
to
go to
communion. reise, c. ture.
g.,
lykkelig,
journey; depar-
b!0t,
r,
varsom,
avsked, to bid farewell. tillid, c. g., confidence.
vant
c.
g.,
to;
happy,
me, careful,
t,
tidlig [ti'li], (til
e,
,
soft.
avsked favsje], parting; atta
tro,
to admire.
I,
at forberede, II, to prepare. at reise, II, to leave.
collar.
r,
e, early.
,
or med), accustomed
used
to.
faith.
READING. Syvende Skolemesteren hadde
bad presten pr^ve
om
kapitel.
rigtig jzfiemerke 0yvind taalte at staa
de tre ukers tid som hengik ban bos gutten hver dag; var nen,
en.
I
b!0t sjael
kan gi
1
tat
efter for
2
da
ban
nummer
indtil konfirmatioett
et indtryk, et
er at en ung, andet er hvad
den med tro skal besidde. Mange m^rke timer faldt paa gutten f^rend ban laerte at ta sit fremtidsmaal av 3 bedre ting end aere og trods. Ret som ban sat i fuldt arbeide, slap ban lysten og arbeidet: hvortil, hvad vinder jeg? og saa en stund efter husket ban skoleord og bans godhet; men dette mennebans mesteren, middel skelige trsengte ban at stige op igjennem hver ban paa ny faldt ned fra forstaaelsen av sin gang h^iere pligt.
215 de dage
I
man paa Pladsen forberedte sig man sig ogsaa paa bans
til
firmationen, forberedte
kon-
reise
til
dagen efter skulde den foregaa. 4 i bakte sat i stuen, moren Skraedder og skomaker kj^kkenet, faren arbeidet paa en kiste. Der taltes meget om hvad ban vilde koste dem i to aar, om at ban ikke kunde komme hjem den fjzfrste julen, kanske heller ikke den anden, og hvor tungt det vilde vaere at Der taltes ogsaa om den kjaerfindes skilt saa laenge. lighet ban maatte ha til sine foraeldre, der vilde strsekke 5 0yvind sat som den sig saa langt for sit barns skyld. der hadde vaeret ute og forsjzikt paa egen haand, men hadde kuldseilet og nu var tat op av kjaerlige mennelandbruksskolen
;
ti
sker.
En saadan
gir ydmyghet, og med den komden store dag naermet sig, turde ban kalde sig forberedt og turde se fremover med tilHver gang Marits billede vilde lidsfuld hengivenhet.
mer meget
fjzflelse
andet.
Da
med, skj0t ban det forsigtig smerten ved at gjp're det. Dette
vaere
sig
i,
men
det var
blev
dog
smerten som
til
side,
forsjzlkte
men ban
kjendte at five
aldrig sterkere derved, tvertimot, Derfor var ban traet den vokste.
da ban efter en lang selvprjzfvelse bad at 6 maatte Vorherre ikke pr^ve ham. Skolemesteren kom da det led 7 paa. De satte sig
sidste kveld, i
dette stykke
hadde vasket og redt 8 sig som sedvanlig aftenen f0r man skal gaa til alters eller hjzfimesse. Moren var bevaeget og faren taus; avskeden laa bak morgendagens holtid, og det var uvisst naar de atter kunde sitte sammen. Skolemesteren tok salmeind
i
stuen, efterat alle
b^kerne frem, de holdt andagt og sang, og bakefter sa ban en liten b0n, saadan som ordene vilde falde 9 .
Disse
fire
mennesker
sat
nu sammen
langt paa kvelden, og tanken drog ind skiltes da med de bedste Brisker for den
til
til
det
led
sig selv; de
kommende dag
2l6
og hvad den vilde bringe. 0yvind maatte indr^mme da ban la sig, at aldrig hadde ban lagt sig saa lykkelig; i kveld gav ban nemlig dette en egen fortolkning, ban forstod dermed: aldrig bar jeg lagt mig saa hengiven den. Marits ansigt vilde Guds vilje og saa glad straks frem igjen, og det sidste ban endnu sanste var at ban laa og fristet sig selv ikke ganske lykkelig, ikke men atter ganske, og at ban svarte: jo, ganske i
i
:
;
ikke ganske,
igjen:
ske
jo ganske;
nei,
ikke gan-
.
Da ban
vaaknet, husket ban dagen straks, bad og
Han sig sterk, som man gj0r om morgenen. hadde siden i sommer ligget paa lemmen 10 for sig selv; ban stod nu op, if^rte sig sine nye, smukke klser varsomt; ti ban hadde aldrig hat saadanne paa f0r. Isaer var der en rund klsedestr^ie som ban mange ganger maatte f01e paa f0r ban blev vant til den. Han fik op et litet speil da ban hadde faat kraven paa og for fjerde gang ogsaa trak tr^ien paa. Da ban nu saa sit eget f01te
fornjzfiede
ansigt
med
det
ualmindelig lyse haar om11 at dette faldt det ham ind
kring ligge og le speilet, atter bestemt var forfaengelighet. Ja, men velklaedt og ren maa da folk faa vsere, svarte ban idet ban trak i
ansigtet
fra
Vistnok,
men
som var
det
ikke fuldt saa glad
i
synd at se sig selv for
deri.
den saks
men Vorherre maa da ogsaa like at Kan vel vaere; men ban godt ut. vel bedre du var det uten selv at laegge saa meget
skyld.
Nei
en synes
om
likte
speilet
visst
;
at se
merke dertil. Det er sandt men se, det kommer nu av at alting er saa nyt. Ja, men saa maa du ogsaa litt efter litt Isegge det av. Han grep sig i at ban snart over dette emne, snart over hint gik og f^rte saadan selvpr^vende samtale, at ikke en synd skulde falde ned paa dagen og plette den; men ban visste ogsaa at der maatte mere til 12 ;
.
217 Notes. 3.
1. at ta 0iemerke, to size up; to judge. at gi efter for, to yield to. ret som ban sat, while sitting.
4.
Tailors and shoemakers would go from house to house and do the
2.
=
work needed.
5. at strackke sig saa langt, to put themselves so much out. 6. stykke, matter (i. e., in the matter of keeping her picture out of his thoughts of the future). 7. led, imp. tense of at lide, a verb which expresses passing of time. Det led ut paa kvelden, it was late in the evening. 8. redt, p. part, of at rede, somewhat equivalent to the expression
It is used in various idioms. i. e., not a prayer committed to memory. lem, upstairs.
"fix up". 9.
10. 11. 12.
at falde en ind, to occur to one. maa mere til, more is required.
COMPOSITION. i.
There
confirmation.
~.r
ere
three
During
gether every day.
2.
weeks
[in]
this
left
time
till
day of were to-
the
they
They were preparing same time they were
for the
At the getting make on to [kept themselves] ready for his departure. This was to take place the day after the con3. firmation. He was to leave for (han skulde paa) 4. the agricultural school and stay (bli) there two years. This was the last evening. The next day he would 5. be confirmed and then he was to leave. 6. There were two things 0yvind had to struggle with: the thought of Marit, and his vanity. 7. Whenever [each time] confirmation.
he felt happy, either the one or the other and sometimes both would come up in his thoughts, against his will. He awoke early and remembered 'imme8.
He lay a to take place that day. 9. he was to the next about that leave long time thinking diately
what was
day and be gone (bli borte) two long years. 10. He caught [took] himself in admiring his looks in the mirror. "This is vanity," he thought, and turned [looked] away.
CONVERSATION. Hvordan pr^vde presten 0yvind? Hvad menes der med at 0yvind hadde maal av acre og trods? 1.
2.
tat livs-
2l8
Hvad
3.
0yvind
da
gjort
Naar skulde ban avsted? Hvor skulde ban hen?
4. 5.
Hvorlaenge skulde ban bli der? var det 0yvind hadde forsjzlkt paa egen
6.
Hvad
7.
l.aand
der
blev
slags forberedelser skulde reise?
?
Hvad menes
8.
med
der
hadde
ban
at
kuld-
seilet ?
Hvor bar
9.
vi
f0r h0rt
Hvorf or trak ban
10.
om 0yvinds
klaer?
ansigtet f ra speilet ?
LESSON
LI.
VOCABULARY. en samling, en skare,
collection.
er,
crowd; multi-
at jage, at dirre,
r,
order.
at grue
tude.
en ordre, et
01ge [11], et bedrag',
r,
con-
er,
gratulation. c. g.,
holiness; sane-
to quiver.
grudde
gruet
I,
to miss,
[sj
],
I,
to catch
a glimpse of. at klage, I, to complain; over, to complain of. at tilskrive, to ascribe to.
tity.
opmerk'somhet,
c.
g.,
atten-
at saette
tion.
helse,
to chase.
I,
at savne, at skimte
deception.
,
earnestness.
g., I,
(grudd), to dread,
company.
en plan, er, plan. en lyk^nsk'ning, hellighet,
alvor, n.
r,
til,
to
add
(to
some-
thing), c.
g.,
fravaer, n.
health.
g.,
lummer,
absence
'
undervis ning,
c.
g.,
bar,
instruc-
r,
t,
re,
sultry,
bare,
fast.
fort,
tion.
READING.
Da ban kom ham med
ventet
ned, sat foraeldrene fuldt paaklsedt og maten. 1 Han gik bort og tok dem i
haanden med tak
for
klaerne,
og
et "slit
dem med
2IQ 2"
De
8 bords, bad stille og spiste. Moren tok av bordet og bar ind nistel^pen Faren drog paa sig tr^ien, moren heftil kirkefserden. tet sine t^rklaer, de tok sine salmeb0ker, laaste huset
helsen
fik
han
og gik opover.
igjen.
satte sig
til
Saa snart de var kommet op paa den
m0tte de kirkefarende folk, kjjzfrende og gaaende, konfirmanter indimellem, og i ett og andet f01ge hvithaarete bedsteforaeldre som endnu denne ene gang maatte avsted.
0vre
vei,
solskin, som naar Der gik skyer sammen og
Det var en h^stdag uten er ved at slaa over*.
somme
veiret skiltes
der av en stor samling tyve bortover med ordre til uveir; men jaget nede paa jorden var der endnu stilt, l^vet hang avsjae5 luften var litt lummer; folk let og dirret ikke engang igjen,
tider blev
mindre, scm
,
sig reiseplag, men brukte dem ikke. mindelig stor skare hadde samlet sig omkring
med
bar
En
ual-
den
frit-
men konfirmationsungdommen gik liggende kirke; 6 straks ind i kirken for at bli stillet op f0r gudstjene-
Da var det at skolemesteren i blaa begyndte. klaer, frakke og knaebukser, h0ie st^vler, stivt halsbind og pipen stikkende frem av baklommen, kom nedover, sten
nikket
og
en anden dette 7
slog en paa skulderen, talte et par ord
lo,
om
nedover
til
til
og kom under alt fattigblokken hvor 0yvind stod og
at svare h0it
og
tydelig,
svarte paa alle sin ven Hans's sp^rsmaal
i
anledning av
reisen.
"God dag, 0yvind, vakker dag," han tok ham ved tr^iekraven som vilde han tale med ham; "h0r du, tror alt godt om dig. Nu har jeg talt med presten; du faar beholde pladsen din
;
gaa op paa nummer en og
svar tydelig!"
0yvind saa forbauset op paa ham, skolemesteren stod, atter nogen skridt, gutten gik nogen
nikket,
22O skridt, stod; jo visst er det saa,
for
mig; og
"Du til
han bar
talt til
presten
gutten gik fort opover.
skal jo vaere
nummer
en allikevel," hvisker en
ham. svarte
"Ja," rigtig
om
0yvind
sagte,
men
endnu ikke
visste
han turde.
8 de ringte Opstillingen var faerdig, presten kommet sammen, og folk holdt paa at str0mme ind. Da saa 0yvind Marit Heidegaardene staa like foran sig, him saa ogsaa paa ham men begge var saa bundne av ,
;
stedets hellighet at de turde ikke hilse. Han saa blot him var skinnende vakker og hadde bart haar, mere saa
han
0yvind, som
ikke.
i
over et halvt aar hadde byglike overfor hende, 9 baade pladsen og stykket
get saa store planer paa at staa glemte, da det
hende,
og
Efterat
at
kom
til
,
han nogensinde hadde
alt
var endt,
kom
taenkt
slegtninger
paa dem.
og kjendin-
ger for at avlaegge sine Iyk0nskninger, dernaest kom bans kamerater for at ta farvel med ham, da de hadde
han skulde reise den naeste dag; saa kom mange smaa som han hadde aket med i bakkerne, og som han hadde hjulpet paa skolen, og det var ikke frit at de
h0rt
putret
litt
ham og
ved avskeden.
Sidst
kom
skolemesteren, tok
haanden og gjorde tegn til De fire var atter sammen, og at gaa; han vilde f01ge. Paa veien var der det skulde nu vaere sidste kveld. foraeldrene taust
i
endnu mange som tok farvel og 0nsket ham men ellers taltes de ikke ved indbyrdes f0r de i
10
til
lykke
sat
hjemme
;
stuen.
Skolemesteren pr^vde paa at holde mot; det var ikke mere end saa at de
dem ved godt alle tre
grudde
nu, naar det kom til stykket, for hele to aars fravaer, da de hittil ikke hadde vaeret skilt en dag; men ingen vilde vaere
ved det 11
.
Jo laenger det
led,
jo
mere be-
221
klemt blev 0yvind, ban vilde gaa ut for til
ro 12
at
komme
Htt
.
Det var
halvmjzfrkt nu, og en forunderlig susning ban blev staaende paa stenhellen og saa op. luften; Da h^rte ban fra bergkanten sit eget navn naevne, gani
ske sagte, det var intet bedrag; ti det gjentokes to ganger. Han saa op og skimtet at et kvindfolk sat paa
huk 12 mellem
"Hvem
trserne
og saa ned.
er det?" spurte ban.
"Jeg h^rer du skal reise," sa bun sagte, "saa maatte jeg gaa til dig og si farvel, siden du ikke vilde komme til mig." "Kjaere, er det dig, Marit!
Jeg skal
komme op
til
dig."
"Nei, gj^r ikke det; jeg bar ventet saa laenge, og
da maatte jeg vente endnu laenger; ingen vet hvor jeg er g J e g m aa skynde mig hjem." "Det var snildt av dig at du vilde komme," sa ban. >
"Jeg kunde ikke holde ut at du skulde reise slik, 0yvind; vi bar kjendt hinanden fra vi var smaa." "Vi bar saa." "Og nu bar vi ikke talt med hinanden paa et halvt aar."
"Nei, vi bar ikke det." "Vi skiltes ogsaa saa rart den gang."
"Ja; jeg tror jeg maa komme op til dig." nei Men si mig: du er vel "Aa, gj^r ikke det! ikke sint paa mig?" ;
"Kjaere, hvor kan
du
tro det?"
"Farvel da, 0yvind, og tak for det vi bar hat sam-
men!" "Nei Marit!" "Jo, nu maa jeg gaa; de savner mig." "Marit, Marit 1"
222
"Nei jeg t0r ikke vgere laenger
borte,
Far-
0yvind.
veil"
"Farvel
!"
Siden gik han som i en dr0m, og svarte langt borte fra naar de talte til ham; de tilskrev det avreisen, som
kunde
ventelig
opmerksomhet
vaere i
18
det
,
og denne hadde ogsaa bans skolemesteren
0ieblik
tok avsked og gav ham noget siden saa var en femdalerseddel.
den
i
om
hele kvel-
haanden, som han siden, da han
Men
han ikke paa avreisen, men paa de ord fra bergkanten og gik op igjen. Som barn fik hun ikke lov til at komme paa bergkanten fordi bedstefaren var raed hun skulde falde nedfor. Kanske kommer hun nedfor allikevel! la
taenkte
sig,
der var
Notes.
kommet ned
I.
=
waited breakfast for him.
2.
Wear them with good
3.
said grace in silence.
4.
var ved...., was about to change. ikke engang, did not.... even. stillet op, put in their places according to the number each had
5.
6.
health.
been given. 7. under alt dette, while doing this meanwhile. 8. Presten var kommet. The original has presten. participle being inflected for agreement in gender. ;
when
.
.
.kommen,
the
came
to the point. at pnske en til lykke, to congratulate. 11. at ville vaere ved, to admit; let on. 12. to calm himself. 13. som ventelig kan vaere, as might be expected. 9. 10.
it
COMPOSITION. i.
0yvind was away for
[in]
three years.
After
he had been there two years, the school gave him one 2. During these years he year's instruction free. wrote many letters home to his parents. 3. The schoolmaster read them. He also wrote to the schoolmaster. He Once he sent him a letter for [to] Marit. 4.
wanted to know how she was getting along [how she had it]. She answered with a short letter. He was The next letter from 0yvind was someto burn it. 5. what (noget) longer. He wanted to know how she
was getting along "in every way"
(i
alle maater).
223
She answered that she
6.
ate well, slept well,
church when there was not too
added
in
gotten to
and went to
much snow. 7. She way that if he hadn't
a joking (spjzfkefuld) know what he wanted to know,
have to (saa fik han) write again. that he was no longer the boy who
would answered
he
8.
He
sat
with tears in
She (og saa paa) her dance. 9. must have understood what he meant. He ended with his
eyes watching
Soon 0yvind got a
a last farewell.
letter
from the
He
complained [over] that Marit's tears and sweet words had made him [gotten him] to n. 0yvinds answer is very send a letter with hers. schoolmaster.
friendly
and
10.
full
of hope.
With
this the chapter ends.
CONVERSATION. 1.
vi
nu 2.
Hvad var det som skulde foregaa den dag som om? Hvad tid paa aaret var det?
laeser
5.
Naar skulde konfirmationen ha fundet Hvordan var veiret? Hvordan saa skolemesteren ut?
6.
Ved
3.
4.
hvilke
sted ?
h0rt
om
skolemesteren
nu
anledninger har vi
f0r
Hans? 7.
trodde 8.
9.
10.
Hvad menes alt
godt
der
med
at
om 0yvind?
Hvorfor blev 0yvind forbauset? Hvem kom for at lyk^nske 0yvind efterpaa? Hvad menes der med den sidste ssetning?
224
LESSON
LII.
VOCABULARY. en en en en en
er, boat.
baat, aare,
r,
e(r), stove; range. ke(r), staff; cane.
ovn, stok,
e, president; besty'rer, manager of a school.
en
f or
'
beredelse,
r,
prepa-
attest', kraft,
kraefter,
power;
at snuble, at tindre,
[nn-11],
c.
beam; to spar-
at straale, II, to radiate,
pakke, I, to pack; at pakke unpack. at ro, III, to row. at
g., g.,
skynde
[nn]
sig,
II,
to
hurry. at
).
c.
to
kle.
(power of
imagination
stans,
to stumble.
I,
I,
at str0, III, to strew.
'
indbild ningskraf t
st0v, n.
place.
ut, to
certificate.
er,
force.
g.,
some
[etstes],
speed.
fart,
at
ration.
en en
sight.
sigte,
etsteds
oar.
dust.
undres dres, to
undredes wonder.
un-
stop.
READING. Niende
kapitel.
En
10rdag midsommers rodde There Pladsen over vandet for at hente sin sjzfoi, som om eftermiddagen skulde komme fra landbruksskolen, hvor ban var faerMoren hadde hat leiekone flere dage i forveien, dig. stand 1 for alt var rent og skurt, kammeret var gjort i
lang
tid siden,
ovn var
sat ind,
og der skulde 0yvind
Idag bar moren friskt 10v derind, la rent linned 2 om nogen tilrette, redte sengen og saa ut alt imellem,
bo.
baat skulde ro over vandet. altid
noget som manglet,
Inde var stor opdaekning, eller finer at
og jage vsek, og i kammeret var st0v, bestandig st0v. Endnu kom ingen baat; hun hvilte sig paa vinduskarmen og saa utover; da h^rte hun skridt taet ved sig oppi veien og vendte hodet; det var skolemesteren, som langsomt
kom
nedover, st^ttende sig
til
en stok;
ti
hoften
var
225
De
daarlig.
og
kloke 0ine gik rolig hodet; ban stanste hende: "Endnu ikke kommet?" til i
nikket
hvilte,
"Nei, jeg venter
dem
"God
h^it^rke idag."
"Men
hett at
hvert 0ieblik."
gaa for gammelt
folk."
Skolemesteren saa smilende paa hende: "Har ungt folk vaeret ute idag?" "Har saa, men er gaat igjen." "Ja visst, ja; skal vel traeffes
i kveld etsteds." "Skal vel saa, ja; Thore sier de skal ikke mjzftes bans bus f0r de bar de gamles samtykke."
i
"Rigtig, rigtig."
Om
en stund ropte moren: "Der tror jeg naesten
de kommer." Skolemesteren saa laenge bortover. "Jo, det er
dem;" bun gik
fra vinduet,
og ban gik
ind.
Da ban hadde hvilt li'" og drukket, drog de ned til men baaten pilte fremover mot dem med sterk
sj^en;
baade far og s0n rodde. De roende 3 hadde kastet tr^ien, det hvitnet under aaren, derfor var baaten snart side om side med dem. 0yvind vendte hodet ti
fart;
og saa
op,
ban
traf de to
ved st0en,
hvilte aarene
og
"God
ropte: dag, mor, god dag, skolemester !" "For voksent maal ban bar faat!" sa moren, bun tindret i ansigtet; "aa nei, aa nei, ban er like lys," la
him
til.
Skolemesteren tok ind,
0yvind
4
st0t
sprang forbi
mot
baaten, faren la aarene
ham og
op,
gav
f0rst
moren
haanden, saa Skolemesteren, ban lo og lo igjen, og ganske mot binders skik 5 fortalte ban straks i en rivende
om
eksamen, reisen, bestyrerens attest og gode ban undtilbud; spurte om aarsveksten, kjendinger en. Faren holdt bar av baaten, men paa og tagen op 8 7 vilde nok ogsaa hjzfre, mente derfor det kunde staa str0m
226
og fulgte med. Og saa bar det opover, 0yvind og fortalte, moren lo med, for hun visste slet ikke hvad hun skulde si. Skolemesteren drog sig langsomt ved siden og saa klokt paa ham, faren gik serb^dig litt hen, lo
kom de hjem. Han var glad* at huset var malt, saa over saa, f0rst kvernhuset var utvidet, saa over at blyvindu-
Og
laenger borte.
over
alt
over
at
erne var uttat i
slet
i
kommet
stuen og kammeret, hvitt glas
for gr^nt,
stedet
kom
saadan
han
og vinduskarmen
Da han
stjzfrre.
var alting saa forunderlig smaat, ikke hadde husket det, men saa muntert. ind,
som han Klokken
8 naesten fet h0ne, stolene var utskaarne de vilde snakke, hver kop paa det daekkede bord
kakket som en
som
,
kjendte han, gruen smilte saa hvitkalket velkommen; 9 10v stod og duftet langs vseggene, ener laa str^dd paa
De satte sig ned for at gulvet og talte om h^itid. spise men der blev dog ikke stort spist, ti han snakket ]>
De
uten oph^r.
betragtet
ham nu
hver
enkelt
med
opdaget forskjel og likhet, saa paa det som var aldeles nyt ved ham, like til de blaa klaedesklaer han Engang han hadde fortalt en lang historic om gik i. en av sine kamerater og endelig sluttet saa der blev
mere
en
ro,
liten stans, sier faren:
"Jeg forstaar naesten ikke
du
gut,
De
slog
mindst; han var
ham
han paa
i
en
sier,
allesammen, og 0yvind ikke meget godt det var sandt, men det
ikke mulig
ham
der laenge hadde
langsommere. Alt det nye hadde set og laert, hadde saa-
at tale
sin store utfasrd
saaledes jaget
kom
ord av hvad du
latter
visste
grepet hans
ledes
et
taler saa overhsendig fort."
indbildningskraft og opfatning, og ut av vante forhold at kraefterne,
hvilt,
var som opskraemte, og hodet
uavladelig arbeide. Endvidere la de merke til at han hadde for vane 10 hist og her rent vilkaarlig at ta to, tre ord op igjen, atter og atter op igjen av lutter i
227 snublet over sig selv. Sommen saa lo ban, og glemt Skolemesteren og faren sat og speidet om
travelhet; det var
me
som ban
tider faldt det latterlig,
var det.
noget av omtanken var gaat bort; men det lot ikke saa 11 ban husket alt, var selv den som mindte om at :
de burde losse baaten, pakket straks ut sit t0i og haengte op, viste frem sine b^ker, sit ur, alt det nye, og det I sit lille vaerelse var ban var vel bevaret, sa moren.
overmaate glad; ban vilde vaere hjemme for det sa ban, hjaelpe til med hjzfionnen, siden skulde hen, visste ban ikke ;
og
men
Isese.
f^rste,
Hvor ban
det var
ham
ak-
kurat det samme. Han hadde faat en raskhet og kraft i taenkningen som forfrisket, og en livlighet i at ut-
trykke
sin
f^lelse,
som gj0r den saa godt der
aaret igjennem blot laegger an paa Skolemesteren blev 10 aar yngre.
"Nu
da ban
Da moren til
kommet
er vi
straalende,
stenhellen,
12
at
hele
holde tilbake.
saa langt med ham," for at gaa.
sa
ban
reiste sig
var kommet ind fra det sedvanlige f^lge bad bun 0yvind ut i kammeret. "Der er
en som venter paa dig
kl.
9," hvisket hun.
"Hvor?"
"Oppaa berget" 1. at gj0re istand, to put in order; to fix up. imellem, every now and then meanwhile. the oarsmen. roende, the ones rowing 4. i. e., braced against....; drew in the boat. 5. The peasants are usually quiet and reserved. 6. Observe the force of nok. 7. := remarked that it could be put off till later. 8. utskaarne, perf. part, plural, of at skjaere ut, to carve. The artistic of the Norse peasants has won renown. wood-carving 9. ener Refers to the custom of strewing (sing., ene), juniper. juniper twigs on the newly washed floors before festive occasions like Christmas, Easter, etc. 10. at ha for vane, to be in the habit of. 11. this did not seem to be the case; it didn't seem like it.
Notes.
2.
alt
3.
12.
;
;
at laegge
an paa, to endeavor to; to strive
to.
COMPOSITION. i. She was waiting for [on] some one. She stood From there one looking out through the window, 2.
228
The boat must soon
could see far out on the water.
be
I wonder if he has she thought. 3-. changed much in these three years he has been away? While she stood thinking about this, she heard 4.
in
sight
(sigte)
some one come walking. 5. She turned to see who it It was the schoolmaster. 6. Soon a boat came was. It came toward land with great into view (til syne). There were two rowing [who rowed] speed. 7. both were in their shirtsleeves. 8. "There they come," She hurried from the window and cried the mother. ;
for (la ivei mot) the shore. 9. Everything seemed smaller now than it did before. He had been 10. He sure he remembered how everything looked. found it all interesting. started
CONVERSATION. 1.
Hvilke forberedelser var der
blit
gjort for
0y-
vinds hjemkomst? 2.
hvor han hadde
Fortael
vaeret,
og
om
hvordan
det var gaat ham. 3.
ret
Hvad menes
der
med
at
"ungt folk" hadde
vae-
ute? 4. 5.
Hvad Hvad
var det gamle ved 0yvind? var det nye ved ham?
LESSON
LIII.
VOCABULARY. et ekorn,
et stevnemctte,
squirrel.
,
en hund fnn], en opda'gelse,
e(r), dog. r,
discov-
r,
descrip-
at
'
at
tion.
et 0ielok et
m0te,
[
lak], r,
,
eyelid.
meeting.
r,
m0tte
meet; at m0tes, each other,
ery.
en beskri velse,
m0te
at
tryst,
m0tt, to to
meet
passe, I, to watch; at passe op, to keep an eye on, to keep watch of. nynne, I, to hum.
229 at knurre, at
gj0,
I,
III,
to snarl, growl.
to bark.
at
at r0re, II, to stir. at 10se, II, to loosen.
st0i, c.
bebegrep understand; to comprehend. at kjende igjen, to recognize. at frelse, II, to save.
k!0vet,
climb.
pynt,
at begri'pe grepet, to
k!0v
klyve to
g.,
c.
noise.
g.,
ornament
finery;
(see note 5).
troskyldig
c,
,
unsuspect-
ing. r, crazy; frantic, rasende, furious.
gal,
READING. Inde 0yvind saa paa klokken, og den gik til 9. kunde han ikke vente, men gik ut, k!0v op over berget, stanste deroppe og saa. Hustaket laa taet opunder;
buskene paa taket var blit store, alt ungtrse omkring hvor han stod, var ogsaa vokset, og han kjendte hvert Han saa nedover veien, som gik langs berget og ett.
hadde skogen paa den andre siden. Veien laa graa og traerne alvorlig, men skogen stod med alt slags 10v; var h0ie og bent voksne, inde i den lille bugt laa et far1 det var lastet med planker og ventet slappe seil saa ut over vandet, som hadde baaret ham frem og tilbake det laa stille og blankt, nogen sj0-
t0i for
vind.
;
Han
;
fugle
fl0i
over,
kom gaaende
men
uten skrik;
fra kvernen,
det var sent.
ti
stanste
Faren
paa stenhellen, saa
utover likesom sjzfnnen, gik derefter ned mot vandet for 2 Moren kom ut paa den at forsyne baaten mot natten.
ene side av huset;
op mot berget
idet
hun kom fra kj^kkenet; hun saa hun gik over tunet med noget til
ti
h0nsene, saa atter op og nynnet. for at vente; smaaskogen vokste
kunde
se langt indover,
men han
Han taet
lyttet
sig ned han ikke den mindste
satte
saa til
3 Lasnge var det blot fugl der fljzfi op og narret ham, snart igjen et ekorn som hoppet over i et andet Men endelig knaker det laenger borte, stanser litt, trae. knaker igjen; han reiser sig, hjertet banker og blodet
st0i.
230 4
sprjzfiter
ham
til
hodet; da bryter det
i
buskene txt ved
ham; men det er en stor, lodden hund, som kommer og sei ham, stanser da paa tre ben og rjzfrer sig ikke. Det var hunden paa 0vre-Heidegaardene, og taet bak den knaker det igjen, hunden vender hodet og logrer; nu
kommer
Marit.
En busk
holdt kjolen,
hun vendte
sig for at 10se,
Hun da han {first saa hende. hadde bart, oprullet haar, saadan som jenterne pleide at gaa hverdagslaget, hun hadde en sterk, rutet livkjole uten aermer, intet om halsen uten den nedfaldende linnedkrave; hun hadde stjaalet sig like fra markarbeidet 5 Nu saa hun op paa og hadde ingen py,nt turdet gj0re skakke og smilte; det lyste i de hvite taender og under de halvlukkede 0ielok; hun stod saadan litt og pillet; men saa kom hun og blev mere og mere r0d for hvert Han gik hende til m0te, tok hendes haand melskridt. lem begge sine. Hun saa dypt ned, og saadan stod de. og saadan stod hun i
.
"Tak for alle dine brev," var og da hun nu saa op litet grand og
det lo,
han sa, han at hun
f^rste f01te
var det mest skjelmske trold 6 han kunde m0te i en skog; men han var fangen, og hun var det nok ikke mindre.
"Hvor
stor
ganske andet.
du er
Hun
blit!" sa hun, og mente noget saa mere og mere paa ham, lo
mere og mere, han lo ogsaa; men de sa ingen ting. Hunden hadde sat sig paa skrenten og saa ned paa gaarden; Thore bemerket dette hundehode nede fra vandet, og kunde for sit liv ikke begripe hvad det var
som
viste sig
Men
oppaa berget.
de to hadde nu sluppet hinanden og begyndte
tale. Og da han f^rst hadde begyndt, blev han snart saa kringmaelt at hun maatte le ham ut.
saa smaat at
"Ja, ser du, det er naar jeg er glad, rigtig glad, ser
231
du; og da det blev godt imellem os to, da var det som der sprang op en laas inden i mig, sprang op, ser du." Hun lo. Siden sa hun: "Alle de brev du sendte mig, kan jeg naesten utenad."
"End jeg
dine da
!
Men du
skrev bestandig saa
'
kort."
"Fordi du bestandig vilde ha det saa langt." "Men det er sandt; aldrig har du sagt mig hvorledes du blev kvit Jon Hatlen!"
"Jeg lo." "Hvorledes?" "Lo vet du ikke hvad det er "Jo, le kan jeg!" ;
"Faa
se
7
at le ?"
!"
h0rt slikt! jeg maa da ha noget at le ad." "Det behoVer ikke jeg naar jeg er glad." "Er du glad nu, Marit?" "Ler jeg nu da?" "Ja, det gj0r du!" han tok begge hendes haender og slog dem sammen, klask i klask, mens han saa paa
"Har du
hende. 8 knurre, siden reiste den haar og satte i at gj0 bent ned, den blev sintere og sinMarit sprang forskraektere, tilsidst ganske rasende.
Her begyndte hunden
at
men 0yvind frem og saa ned. Det var den gj0dde paa; han stod taet under berget med begge haender i lommen og saa op paa hunden. ket tilbake,
hans
fai
"Er du der, du ogsaa? Hvad er det for en gal hund du har deroppe ?" "Det er en hund fra Heidegaardene," svarte 0yvind noget forlegen.
"Hvordan pokker Men moren hadde h0rt den skraekkelige
er den
kommet derop?"
set ut fra st0i,
kj0kkenet
;
ti
og hun forstod
hun hadde alt,
lo
og
232 sa:
"Den hunden
farer her hver dag, saa det er ikke
noget underlig." "Det er da ogsaa en glubsk hund." "Den blir bedre naar en klapper den," mente 0yvind og gjorde saa; hunden taug, men knurret. Faren gik troskyldig ned, og de to var frelste for opdagelse. "Det var nu den gang," sa Marit da de atter mattes. "Blir det vaerre
"Jeg kjender en, "Din bedstefar?"
siden, jeg,
mener du?"
som
vil
passe os op."
"Netop."
"Men han
skal ikke
gjjzfre
os noget."
9 "Aldrig det slag."
"Og
det lover du?"
"Ja, det lover jeg, 0yvind."
"Nu maa
jeg gaa, 0yvind."
"Jeg skal fylge dig, jeg." "Men ikke ut av skogen; da
kan bedstefar
se dig."
"Nei, ikke ut av skogen. Kjaere, 10per du?" "Vi kan da ikke gaa side om side her."
"Men
sligt
er da ikke
"Ta mig da!"
Hun
f jzflgeskap !"
10p,
snart fast saa han tok hende. for
des
bestandig, liv.
efter, og hun hang "Har jeg nu tat dig
han
Marit?" han hadde haanden
hun sagte og Nei, nu maa det
"Jeg tror det," sa
lo,
om
hen-
men
var
baade r0d og alvorlig. han, og han tok og vilde kysse hende; men hun b0ide hodet ned under hans arm, lo og 10p. Hun stanste dog borte ved de sidste traer; "naar skal vi saa m^tes igjen?" ske, taenkte
hvisket hun.
"Imorgen, imorgen !" hvisket han tilbake. Farvel !" hun 10p. "Ja, imorgen "Marit !" og hun stanste. "Du, det var rart !
mattes oppe paa berget."
at
vi
233 "Ja, det var saa," him Ijzfp igjen. Han saa laenge efter hende, hunden
foran og
for
gj0dde, hun efter og hysset. Han vendte sig, tok huen og kastet den ende op, tok den igjen og kastet; "nu
nok jeg begynder
tror jeg
at bli glad, jeg," sa gutten
og sang hjemover. 1. laa for slappe seil, lay with slack sails. at forsyne, to provide; here, to fasten, or to take the boat
Notes. 2.
under
cover.
concrete nouns used in indefinite form, have the force of collective nouns. 4. We would say rushed, or surged (str0mmet). 5. at ji0re pynt, to dress up to fix up. gj0re 6. In Norse folk-lore, the sylvan elfs would bewitch the lonesome wanderer and take him away. This is the allusion in the words trold, fang en. 3.
fugl,
;
faa se
=
la mig faa se. reiste haar, i. e., the dog's hair bristled. 9. Not in the least. 7.
8.
COMPOSITION. What
I.
time
Can you
it?
is
tell
me what
time
a quarter of nine. 2. He tree. The smaller ones had bush and recognized every become much larger than when he left. 3. But the it
is?
It is past eight.
It is
older ones stood straight and proud as they used to do. It was late. Below, the water lay without the 4. least fro,
ripple.
had been down
When the
A
5.
few boats were gliding
and
to
and a large ship
6. Thore lay waiting for wind. to the shore [sea] to see to the boat.
he came back he noticed a dog on the edge of
cliff
[upon the
time looking up.
cliff-edge].
He
meant [should mean].
7.
could not 8.
He
stood a long
imagine
Have you
what
learned
that
by you can read them from memThis was 0yvind's first evening at home. He ory. 9. had been gone a long time. 10. Much had been [was But it was himself become] changed since he left. who had changed the most. heart?
Let
me
see
if
it
234
CONVERSATION. Hvad skulde 0yvind paa berget? Hvor har vi f0r h0rt om at hustaket
1.
2.
laa
taet
opunder berget?
Hvordan saa Pladsen
3.
stod
og
Hvor har
4.
Hvilken
5.
hvor
ut derfra
f0r hat en beskrivelse av Pladsen? av aaret var det da, og hvilken
vi tid
nu? Hvordan saa Marit ut den kveld
er det 6.
0yvind
saa utover?
hun
m^tte
0yvind paa berget? Naar hadde de f0r m0tt.es paa berget? 7. 8. Hvad mente hun da hun sa han var blit stor? Hvem er det som vil komme til at passe dem 9. op?
Hvorfor
10.
fik
ikke
0yvind og Marit
traeffes
hjemme
at springe sprang get, to run.
sprun-
hos hans foraeldre?
LESSON
LIV.
VOCABULARY. erende [nn],
et
et las [lass],
r, ,
errand.
load; bur-
at b0rste, I, to brush. at t0rre, I, to dry; to wipe.
den. et hop,
jump;
,
leap.
meadow; er, mark, ground. en sed'del, sedMer, note. en trille, r, trill. en
h0i, n.
g.,
r,
hay-cock;
small pile of hay. laave, at
c.
10pe
g.,
trille,
I,
to
ubelei'lig,
,
e,
10p
run, at rake, II, to rake.
10pet,
to
inoppor-
tune(ly). ,
e, c
om-
ical.
trodsig [ds=ss], born.
hay-mow.
to roll,
trill;
at bestille, II, to do.
pudsig [ds=ss],
hay.
en h0isaate,
at
hidsig [ds=ss],
tempered.
,
,
e,
e,
stub-
quick-
235
READING. Tiende
kapitel.
En
eftermiddag ut paa sommeren, da moren og en pike rakte hjzfi sammen, faren og 0yvind bar ind, kom en liten barfotet og barhodet gut hoppende nedover
bakkerne og bortover marken til 0yvind, som ban gav en seddel. "Du 10per godt, du !" sa 0yvind.
"Jeg har betaling for det," svarte gutten. Paa sp^rsmaal om ban skulde ha svar, 10d det nei, og ban tok veien hjem igjen over berget; ti der kom nogen efter ham oppi veien, sa ban. 0yvind aapnet brydsomt seddelen; ti den var f^rst lagt sammen i en strimmel, dernaest var den knyttet, saa forseglet og tillakket,
og
"Nu
i
sedlen stod:
marsen 2
er ban paa
Spring paa skogen
;
men
det gaar langsomt.
og gjem dig!
Den du
vet."
'Nei om jeg gj^r," taenkte 0yvind og saa trodsig opover bakkerne. Det varte heller ikke laenge f0r en 3
gammel mand litt,
viste
sig 0verst
bakkerne, hvilte, gik
i
baade Thore og konen stanste for at Thore smilte snart, konen derimot skiftet
hvilte igjen;
se paa. farve.
Men
"Kjender du ham?" "Ja, her er just ikke let at ta feil."
Far og s0n begyndte paa ny sidste passet det saa
oppi bakken vestenveir.
at de
kom langsomt Han var meget
hadde onde ben, og gik
og
stav.
Han kom
at bsere h0i
altid
fulgtes.
men den Den gamle ;
naermere likesom et tungt h0i
f^rlig; ban svser holdning*
og noget
fot for fot
med
snart saa naer at de
kunde
se
ham
ndie; ban stanste, tok huen av hodet og turret svetten med et t^rklae. Han var ganske skaldet langt bak-
236 over; han hadde et rundt, sammenfoldet ansigt, smaa gnistrende, plirende 0ine, buskete bryn, og alle taender i
munden.
Naar han
talte,
var det
med
en .skarp, gnel-
drende stemme, der hoppet som over grus og sten men paa et og andet "r" hvilte den med stort velbehag, trillet saa henover det i flere alens laengde og ;
det samme et vseldig hop i tonen. Han hadde en men hidsig vaeret for munter, bekjendt dage yngre 5 mand; paa sine gamle var han ved mange slags motgang blit ilter og mistaenkelig. Thore og s^nnen gjorde mange vendereiser f0r Ole kunde vinde f rem de forstod begge at han ikke kom for det godes skyld, der for var det saa meget pud6 De maatte begge gaa der sigere at han aldrig naadde tale meget alvorlige og ganske sagte; men da dette
gjorde
i
i
;
.
aldrig tok
ende, blev det 10ierlig.
Blot et halvt ord
som
traeffer, kan. under saadanne omstaendigheter taende latter, og allerhelst naar der er fare forbundet med at
Da han
le.
tilsidst
men som og sagte: "Han
var nogen favner borte,
aldrig tok ende, sa 0yvind ganske
maa
f0re tungt lass, den
ikke
til
mand,"
tfirt
og mere skulde der
7 .
"Jeg mener du er ikke klok," hvisket faren, skj^nt han nok selv lo. "Hm, hm!" kremtet Ole oppi bakken. 8 hvisket Thore. 0yvind lager halsen til," faldt paa knae foran h^isaaten, stak hodet ind i h0iet og Faren b0ide sig ogsaa ned. "La os gaa ind paa lo. 9 laaven," hvisket han, tok et fang h0i og travet i vei
"Han
;
0yvind tok en liten dusk, sprang efter, kroket av latter, og slap sig f0rst ned indpaa laaven. Faren var en alvorlig mand men fik nogen ham ind paa latteren, smaaklukket det f^rst i ham, derpaa blev det altid laenger, ;
men
avbrutte
triller,
indtil
lang ulyd, hvorefter der
de
kom
fl0t tyzllge
sammen paa
i
bjzflge
en eneste
med
altid
237
Nu var ban kommet i vei, s^nnen laa paa gulvet, faren stod over, og begge lo saa det brakte. De hadde sig en gang imellem slikt lattertak; men Tilsidst visste de ikke "dette kom ubeleilig," sa faren.
laengere sug
10
.
hvorledes dette skulde gaa; vaere
kommet
"Jeg
ham
vil
ti
den
gamle
maatte
jo
tilgaards.
ikke ut," sa faren; "jeg bar ingenting
med
at bestille."
"Ja, saa gaar heller ikke jeg," svarte 0yvind. "Hm-hm," 10d det like utenfor laavevaeggen. Faren
gutten: "Vil du bare ut med dig!" gaa du f0rst!" "Nei, vil du bare pakke dig!" "Ja, gaa f0rst!" og de b^rstet av hinanden og gik meget alvorlige frem. Da de kom nedenfor kloppen, saa de Ole staa venclt mot kj0kkend0ren som om han betaenkte sig; han holdt huen i den haand hvormed han holdt staven, og turret med et t^rklce svetten av det skaldete hode, men rusket ogsaa op i bustene bak 0ret og i nakken
truet
til
"Ja,
saa de stak ut
som
pigger.
0yvind holdt sig bak faren; denne maatte derfor staa stille, og for at gjfae en ende paa det sa han uhyre alvorlig: "Er saa gammelt folk ute og gaar?" Ole vendte sig, saa kvast paa ham og satte huen til12 rette f0r han svarte "Ja, det laeg's til ." 18 "Du kan vaere traet, vil c!u ikke gaa ind ?" "Aa, jeg kan hvile her jeg staar; jeg har ikke :
langt erende." Notes. 2.
mars
3. 4.
i.
5.
6. 7.
sounded, = = 10d, marsj, march.
1.
there was answered.
dp no such thing. svaer holdning, erect carnage Supply dager. Supply frem. more was not needed. e.,
I'll
(svaer,
great,
ponderous).
at lage til, to prepare. trave ivei, laegge ivei: ivei in these idioms is equivalent to sug, gasp. 11. at pakke (reflexive), to be off; to get away. 8.
9.
10.
off.
238
=
The idea lag's til Isegges til; passive of at laegge til, to add. things come to pass so one must (in his case, take this long walk).
12.
is:
13.
See
d.
77,
COMPOSITION. Write
your own words a summary of the story 36 and 37.
in
in lessons
CONVERSATION. 1.
2.
leeser 3.
Hvad keste vi om sidste time? Hvad tid paa aaret finder det sted som vi idag om? Hvad var det folket paa Pladsen holdt paa i
med? 4.
Hvad
5.
Hvorfor sprang ikke 0yvind paa skogen?
stod der
i
seddelen?
6.
Hvordan saa bedstefaren
7.
Vet
8.
Hvad
tit?
noget
om
hvad motgang ban bar hat?
er det
ban
vil?
vi
LESSON LV. VOCABULARY. en stav, e(r), cane. en ei N end6m, me, property. en hindring, er, hindrance; obstacle.
beta' ling,
c.
g.,
pay; recom-
pense. c.
vaerdighet, vagt,
c.
harme,
g., c.
g.,
dignity.
watch; guard.
g.,
skyld [111, c. at beskyl'de
fault;
blame.
to
blame;
[11], II,
nytte,
I,
to
(transitive: to
be
of
make use
use of),
at s0rge for, I, to take care of; to provide for. at hindre, I, to hinder. at gifte sig, I, to marry, at slutte, I, to quit. at sdke, II, to seek, at leve're, II, to deliver; to
anger. g.,
at
to accuse. at op'drage, to bring up.
hand over, at
bevi'se,
II,
to
show; to
prove. at sope, II, to sweep.
239 tryg, gift,
ge, safe.
t,
uviss,
, skikkelig [sj-] cent; respectable,
uncertain.
r,
lovlig [a],
e,
,
e,
(
married.
c,
,
de-
alde'les, entirely,
lawful.
natur'ligvis, of course.
READING. Der var en som
gl^ttet
paa kj0kkend0ren
;
imellem
kj0kkend0ren og There stod gamle Ole med hueskjermen nedover 0inene ti huen var for stor nu siden haaret var gaat bort. For at kunne se heldet ban hodet dygtig bakover, staven holdt ban i h0ire haand, 1 og den venstre holdt ban spaendt i siden naar ban ikke men det gjorde ban aldrig sterkere end gestikulerte
hende
i
;
;
ved at sende den halvt ut fra sig og holde den der som en vagt om sin vserdighet.
"Er
det
sjzfn
din
som
staar
stille
bak dig?" begyndte ban
med rask stemme. "De sier saa." "0yvind heter ban, ikke saa?"
ham 0yvind." bar vseret paa en av disse akerskolerne 2 der
"Jo, de kalder
"Han
syd'paa?" "Det var noget
slikt,
ja."
"Nei, jenten min, bun datterdatter min, Marit hun er blit gal paa det sidste."
"Det var
3
leit ."
"Hun vil ikke gifte "Nu da?" "Hun vil ingen ha sig
ja,
sig."
av
alle
de gaardgutter
som byr
4 til ."
"Ja saa!"
"Men
det
der."
"Ja saa?"
skal
vsere
bans skyld, bans
som
staar
240
"Han sjzfn
din,
ha gjort hende hodetullen 5 0yvind." skal
ja,
;
ban
der,
"Det var som pokker." "Ser du, jeg liker ikke at nogen tar hestene mine naar jeg slipper dem tilfjelds, liker heller ikke at nogen tar djzftrene mine naar jeg slipper dem til dans, liker det slet ikke."
"Nei, det forstaar sig." "Jeg kan ikke gaa efter; jeg er gammel, jeg kan ikke passe paa."
"Nei-nei
;
nei-nei !"
6 der skal "Ja, ser du, jeg vil holde skik og orden stabben staa, og der skal dksen ligge, og der kniven, og ;
der skal de sope, og der skal de kaste ut, ikke utenfor djzfren, men der i kroken, der netop, ja, og ikke noget andet sted. Altsaa, naar jeg sier til hende: ikke ham,
men ham!
saa skal det vaere
ham
.
og ikke ham!"
og
"Naturligvis." "Men slik er det ikke; i tre aar bar hun sagt nei, ikke vaeret godt imellem os. Dette i tre aar bar det
er
ondt;
og det
ham saa du ham ikke; ban si
er
ham som
er
grunden; saa
h0rer det, du som far
vil
jeg
at det nytter
er,
faar slutte."
"Ja ja." Ole saa en stund paa There, da sa ban:
"Du
svarer
saa kort!"
"Den p01se er ikke laenger 7 ." Her maatte 0yvind le, skj0nt bans
sind ikke
var
Men
hos freidige mennesker staar frygten altid paa graensen av latter, og nu fik ban heldning til det
til
det.
sidste.
"Hvad
ler
du ad?" spurte Ole kort og
Ler du ad mig?" Be Gud bevare mig!" men
bans
skarpt.
eget
svar
gav
241
ham
Dette saa Ole og blev aldeles rasende. latterlyst. Baade Thore og 0yvind vilde bjzfte av 8 med alvorlig ansigt og b0n om at gaa ind men det var tre aars harme som spflcte luft, og derfor var den ikke til at stanse. ;
"Du maa gyndte han
ikke
taenke
gj^re nar av mig," belovlig erende, jeg s0rger for at
"jeg gaar mit barnebarns lykke saaledes som jeg forstaar den, og En opdrar hvalpungers latter hindrer mig ikke. ikke j enter for at kaste dem ned i den f^rste husmandsi
;
plads som vil lukke op, og man styrer ikke bus i firti aar for at levere altsammen til den fjzfrste som narrer jenten.
hun
fik
Datter min gik og skapte sig 9 saa laenge til gifte sig med en fark, og han drak dem over-
ende 10 begge to, og jeg maatte ta barnet og betale moroen; men, dyre d0d" om det skal gaa datterdatter min paa samme maate, nu vet du det! Jeg skal si dig, at saa sandt jeg er Ole Nordistuen paa Heidegaardene, 12
til bryllups for huldrefolket oppe han skal slippe slike navn ned end Nordalsskogen fra praekestolen som Marits og dit, din julebukk 13 Skal du kanske gaa og skraemme skikkelige friere fra gaarden, du? Ja, pr0v paa at komme. saa skal du
skal presten f0r lyse i
!
faa slik en reise nedover bakkerne at skoene skal staa Du tror bak efter dig som en r0k. Din fliremikkel 14 kanske jeg ikke vet hvad du taenker paa, baade du og hun? Jo, I taenker at gamle Ole Nordistuen skal vende !
nsesen
i
frem
til
og saa nu bar levd 66 Nei, jeg
veiret bortpaa kirkegaarden, alteret.
vil I
trippe
aar,
og
jeg skal bevise dig, jeg, gut, at jeg skal leve saa I skal 15 faa bleksot av det begge to! Jeg skal gi dig det til
,
faa Isegge dig omkring vseggene som nysne og endda ikke se hendes fotsaaler; for jeg sender hende ut av bygden, jeg sender hende dit hun er
jeg, at
du
tryg, saa
gifte dig
skal
kan du
flakse
med regn og
om
her
som en
nordenvind.
latterskrike
Og
og
saa taler jeg
242 ikke mere
til
dig
mening, og da maa du faa
;
du
vil
ham
men nu
vet
d u
hans
vel
som
til
at b0ie elven dit
forte 16 skridt, idet
sterkere end venstre
og
ban
far er,
min
her gjaelder,
den kan 10pe; vendte sig
Han
over min eiendom er det forbudt."
med smaa,
som det
10ftet h0ire
fot
litt
smaaskjendte for sig selv.
Notes. 1. akimbo. 2. akerskolerne instead of agronomskolerne. The meaning of this word (lei) varies with 3. too bad. leit, tired of it. different idioms. Han er saa lei, He is Jeg er lei det, so mean. 4. at by sig til, to volunteer. 5. hode tullen (loony, to be out of one's right mind). Han skal They say he has turned her head. (66, c) o. s. v., 6. skik [sjik] og orden, system in things. that is all there is to it. 7. Evidently a current saying, 8. at b0te av, to make amends so as to ward off the outburst of anger. 9. skapte sig, acted up. 10. drank them both to ruin. 11. dyre dpd, dear (costly) death, used as an oath. 12. at lyse til bryllups refers to the custom of announcing weddings from the pulpit at the close of services preceding the day of the
=
+
=
=
=
=
ceremony. 13. julebuk (Christmas-goat).
From the custom of making Christmat dressed up like clowns. Mikkel, popular name for fox. Notice throughout the repetition of besides. personal pronouns. 16. adv. used as adj. visits
14. flire, to snicker, 15. til, in addition;
COMPOSITION. Write a summary of the story
in lessons
38 and 39.
CONVERSATION. 1.
2. 3.
4.
Beskriv Ole saadan som ban stod der og take. Hvad var det ban beskyldte 0yvind for?
Hvad var det 0yvind lo ad? Hvad faar vi vite om Oles motgang?
Paa hvilken maate vilde ban holde 0yvind og 5. Marit fra hinanden?
243
LESSON
LVI.
VOCABULARY. et opgj0r,
settlement.
,
en tunge, en harpe, en sang,
r,
r, e,
at true, I, to threaten. at klinge klang klinget, to ring (the ring of a bell).
tongue. harp.
aldrig, never. at tigge, I, to beg. at svinge svang
song.
spcfk, c. g., joke; jest.
ct
var'sel,
ler,
warning;
omen. c.
skraek,
get (or g.,
fear; scare.
at bryte
glans, c. g., lustre. at blande [nn], I, to mix.
I),
svun-
to swing. brutt, to
br0t
break. at avstaa (av
at tone, I or II, to sound. at juble, I, to exult; to ex-
+ staa),
to de-
sist.
press joy.
READING. Der var
faldt
fuldkommen alvor over de
tilbake-
staaende, et ondt varsel hadde blandet sig i deres sp0k og latter, og huset stod et 0ieblik tomt som efter en
Moren, som fra kj0kkend0ren hadde h0rt alt, saa bekymret paa 0yvind, naesten til taarer 1 , og hun vilde ikke gj0re det tyngre for ham ved at si et eneste skraek.
ord.
Da
de
alle stiltiende
2
var gaat ind, satte faren sig
ved vinduet og saa ut efter Ole med meget alvor over 3 sit aasyn 0yvinds 0ie hang ved hans mindste minespil*; ti i hans f^rste ord maatte jo naesten de to unges fremtid ligge. Satte Thore sit nei sammen med Oles, .
stod det neppe til at komme forbi 5 fra hindring til hindring; han saa et .
Tanken
10p skraemt
jzfieblik
bare fattig-
dom, motvilje, misforstaaelse og kraenket aeresfyflelse, og enhver st^tte han vilde ta til, gled under tanken. Det for^kte hpns uro at moren stod med haanden paa kjjzfkkend^rsklinken, uviss om hun hadde mot til at vaere
inde og vente opgj^r,
tapte motet og
listet
sig ut.
og at hun tilsidst ganske pyvind saa ufravendt paa
244 faren,
som
Men
ut.
s^nnen turde den anden maatte jo faa taenke fuldt samme stund hadde sjaelen 10pet sin
aldrig vilde dra blikket ind
heller ikke tale,
ti
netop
i
;
6 angstens bane belt ut og tok holdning igjen; "ingen 7 skille os," uten Gud kan dog til syvende og sidst taenkte ban ved sig selv og saa paa farens rynkede
nu kom der
Thore drog et langt snart noget. traf s^nnens blik. Han suk, reiste sig, saa indover og stanste og saa laenge paa ham.
bryn;
var 8 det at du opgav hende; ti man skal Vil du ikke avstaa n^dig tigge eller true sig frem. 8 derfra, saa t0r du ved leilighet si mig til, og kanske
"Min
vilje
jeg saa kan hjaelpe dig."
s^nnen
Men om ban
Han
gik
til
sit
arbeide,
og
fulgte.
kvelden hadde 0yvind sin plan faerdig; om at bli amtsagronom og be bestyreren
vilde s0ke
og skolemesteren hjselpe sig. "Holder bun saa ut, skal jeg med Guds hjaelp vinde hende gjennem mit arbeide."
Han
ventet
Marit den kveld; men den der, sang ban holdt mest
forgjaeves paa
ban sang, mens ban gik av. dit
L0ft
Om
et
hode, du raske gut! eller to blev brutt,
haap
blinker et nyt i dit 0ie, straks det faar glans av det
L0ft
dit
Noget noget
1*
hjzfie!
hode og se dig om!
som roper: kom! tusende tunger,
er der
med
som om
freidighet
sjunger."
L0ft dit hode; ti i dig selv blaaner" ogsaa et utstrakt hvaelv" hvor der med harper klinger, jubler, toner og svinger! Ljzfft dit hode og sjung det ud:" Aldrig kuer du vaarens skud;
245 hvor
cler er gjaerende kraefter, skyter det aaret efter.
L0ft dit hode, og ta din daap av det h0ie, straalende haap som over verden hvaelver og i hver livsgnist skjaelver! Notes.
1.
i.
2. stiltiende,
e.,
worried nearly to tears.
pies.
part, of at tie stille.
3.
aasyn, ansigt. 4. mine, facial expression, -j- s pi'. P'ay5. i. e.. the refusal of both Ole and his father would form an obstacle which could hardly be overcome. 6. angstens bane, (the) course of anxiety. 7. til syvende og sidst, ultimately; when it comes to the utmost, to a issue.
final 8.
imperfect used for present, to
make
it
less direct.
si mig til, may let me know, ved leilighet, at (your) convenience; here, when time comes. from on 10. det h0ie, high. ay 11. sjunger synger. 12. at blaane, verb formed from adj. to become blue. blaa; 13. utstrakt hvaelv, expanded dome. 14. ud (= ut) an older spelling to rhyme with skud (budding leaves, stems, etc.). 9.
t0r
=
=
=
COMPOSITION. Write a summary of the story
in lessons
40 to
42.
CONVERSATION. 1.
Hvad
2.
Hvor for var der
3.
Hvorfor var det saa vigtig for 0yvind hvad
betyr ordet tilbakestaaende faldt alvor over
?
dem?
bans far vilde si? 4.
Hvad
5.
var Thores mening? Paa hvilken maate kan faren
LESSON
hjselpe
ham?
LVII.
VOCABULARY. en void
[voll],
c,
sward;
en
slette,
et tak,
et
foredrag,
holde
lawn.
,
en hensigt,
r, plain; hold.
er,
meadow.
purpose.
,
,
en forbe'dring, ment. et vae'sen,
lecture;
to deliver
er,
er,
at
.
improve-
being.
246
show
at vise, II, to to appear).
at rinde [nn] det, to flow.
sig,
(
at forlan'ge, II, to demand. at beha'ge, I, to please. at forbe'dre,
at hive,
I,
de,
tilfaeldig
[11],
e,
,
acci-
dental.
to improve. et, to throw;
hemmelig, utaalmo'dig
to fling. at
run-
randt
secret.
e,
,
e,
,
impa-
tient.
beskytte
[besjyt'te],
to
traet,
te, tired,
,
bange, afraid.
protect.
READING. Ellevte kapitel.
Midt
i
middagshvilen var det; folkene sov paa de
store Heidegaarde, h0iet laa kastet efter dem paa volNedenfor laaveden, og riverne stod staket i jorden. kloppen stod hjzfislaederne, saelet^iet laa avspraettet ved siden,
disse
og hestene gik i tjor et stykke derifra. Foruten og nogen h0ns som var kommet borti akeren,
saaes ikke et levende vaesen paa den hele slette. I
fjeldet over
veien ind sletter.
gaardene var,der et skar, og der gik 1 Heidegaardssaetrene store, graesrike fjeldOppe i skaret stod idag en mand og saa nedtil
,
som om ban
over sletten, ret2
laa et litet fjeldvand, 3 gjorde skar
ventet nogen. Bak hvorifra den baek 10p ned x
dette
fjeldet; omkring begge sider kreaturveier indover mot kunde se langt borte*. i
Men 0yvind
vand
i
som paa
som ban
ssetrene,
var det som sat deroppe
Han
gik
ham
middags-
ved den skjorteaermerne viste back som randt ut av vandet. Ingen sig endnu ban saa smaat5 at begyndte paa Heidegaardssletten, og solen
og
ventet.
sat
i
tset
bange, da pludselig en stor bund kom tungt dra8 gende utav en d^r i Nordistuen, og efter den en jente
bli
i
bun sprang bortover voldene op mot hadde stor lyst til at hauke ned, men
skjorteaermerne
berget; ban turde ikke.
;
Han
saa opmerksomt paa
gaarden
om
247
nogen
men
tilfaeldig
skulde
beskyttet var hun,
komme
ut
og ban
reiste sig flere
og bemerke hende; ganger
av utaalmodighet. Saa kom hun endelig
arbeidende sig frem langs hunden litt foran og lugtende i luften, i smaabuskene og trsettere og traettere hun gang. 0yvind sprang nedover, hunden knurret, og der blev hysset paa den; men straks Marit saa ham komme, satte hun sig paa en stor sten, r0d som blod, traet og forkommen av varme. Han hivde sig op paa stenen ved siden av "Tak for det du kom !"
med
baekken, med tak
:
vei 7
"For varme og "Nei.
!
Har du
ventet laenge ?"
Siden de passer os op
Men
bruke middagen?
herefter
om kvelden, maa vi taenker jeg vi ikke
det saa hemmelig og m^isomt; derom jeg vil tale med dig." "Ikke hemmelig?" skal ta
det er
netop
"Jeg vet nok at alting behager dig mest som gaar
men at vise mot behager dig ogsaa. hemmelig til I dag kommer jeg til at tale laenge med dig, og nu maa du h^re." "Er det sandt du sjzfker om at bli amtsagronom ?" 8
,
"Ja,
og jeg
belt hensigt, isaer
den
f^rst
den at vinde
at utrette
Det
sig saa heldig at de paa Heidegaardene er unge folk som
skjjzfane.
sittere
Dermed bar jeg en dobstilling, og dernaest og som din morfar kan se og noget
blir det nok.
traeffer
fleste vil
9
opfor-
bedringer og forlanger hjaelp; penger har de ogsaa. Saa begynder jeg der; jeg skal rette paa alt, fra deres fj0s til deres vandledninger, jeg skal holde foredrag
og arbeide, jeg skal saa gode gjerninger." "Dette er kjaekt
talt;
at
si
beleire
gamlingen med
mere, 0yvind!"
1. en saeter is an open plain up Notes. the peasants keep their cattle in summer.
among the mountains where The name may also apply
248 to
the
girl) 2.
cabin
where
(chalet)
stays. ret som
om,
just as
the
dairy-girl
(saeterjenten,
the
chalet-
if.
3. gjorde skar (note the omission of art.), i. e., not only had been, but was still making a glen or pass. 4. In the original follows a splendid description which here has See been omitted because of language difficulties. (About 20 lines. Bj. Fortaellinger, Jubilaeumsutgave, p. 283.) 5. saa smaat, little by little. 6. tungt dragende, (dragging heavily), descriptive of the dog's movements. 7. For, vei may refer to the path, to the what, in exclamation distance, or to both. 8. gaar hemmelig til, takes place secretly.
=
9.
=
;
desire improvement.
COMPOSITION. Write a summary of the story
in lessons
43 to 45.
CONVERSATION. Hvad var det som Hvad kunde man
1.
2.
haendte se
i
sidste kapitel?
nede paa Heidegaardene
fra der hvor 3.
4. 5.
0yvind stod? Hvorfor begyndte 0yvind at bli bange? Hvad var det ban vilde tale med Marit om? Hvad hensigt hadde 0yvind med at ville
bli
amtsagronom ?
LESSON
LVIII.
VOCABULARY. en hemmelighet, en gjerning, er, et 0nske,
en fare, en vogn
r, r,
er,
wish.
danger.
[vaangn]
wagon; en mil, en vise,
secret.
act; deed.
e(r),
carriage. mile. , r,
cially in
song (used espespeaking of folk-
songs). tjaerlighet,
<*apenhet,
c.
c.
g.,
g.,
love.
openness.
lydighet, c. g., obedience. undseelse [unnse'else], c. g., shyness. skam, c. g., shame. stand [nn], c. g., rank; position.
takt,
c.
g.,
at 0nske, at frygte,
I,
time; rhythm, to wish.
I,
to fear.
at plage, I, to torment, at angaa (an gaa), to con-
+
cern.
249 traadte
at traede
traadt,
of'fentlig,
to step.
at
aapen,
baktale, II, to slander.
to
t,
,
e, public.
ne, open,
pHgtig, fplikti], obliged; in duty bound.
back-bite;
,
e,
Du maa
ikke
READING. "Ja, det andet skal handle
om
os
to.
reise."
"Naar ban
"Og
la
befaler det?"
ikke ha noget hemmelig, hvad os to angaar."
"Naar han plager mig?" "Men vi opnaar mere og beskytter os bedre ved at alt bli offentlig. Vi skal netop vsere saa meget un-
der folks 0ine at de altid maa tale om hvor 1 vi holder av hinanden; des 2 snarere 0nsker de at det maa gaa
Du maa
os vel.
Der
ikke reise.
dem som
er fare for
og der kan bryte snak ind imellem dem. Vi tror ikke noget det f^rste aar; men vi kan begynde
skilles,
Vi
saa smaat at tro det andet.
om
uken og
le
bort alt det onde
to skal mjzites en
som de
gang
vil saette imel-
kunne 3 m0tes paa en dans og trae takten saa det synger, mens de sitter rundt om som baktaler os. Vi skal m^tes ved kirken og hilse til hinanden saa alle de ser paa det som kunde ^nske os hunlem os;
skal
vi
Digter nogen en vise
drede mil fra hinanden.
om
os,
sammen og pr^ver paa at lage en som kan maa altid gaa naar vi hjselpes ad 4 Ingen
saa sitter vi svare
;
det
.
kan naa os naar folk at vi holder
holder sammen, og ogsaa
sammen.
Al den ulykkelige
raedde
folk,
i
s
e r
kjaerlighet
eller
viss leilighet, eller listige folk list, eller sanselige
egen av hinanden gaar og
v
svake folk, eller syke folk som beregnende gaar og venter paa en
tilh^rer enten folk, eller
vi
at stand
folk
og
stikker sig vsek 5
som tilsidst svier for sin som ikke holder saa vidt
forskjel ,
kan glemmes,
sender brev, skjaelver ved
de et
250 ord,
frygten, clenne bestandige uro og stikken i blode saa tilsidst for kjserlighet, f^ler sig ulykke10ses op som sukker. Pyt, sa'n, holdt de rig-
og
det, tar
og
iige
av hinanden, saa frygtet de ikke, saa
lo de, saa gik de aapent like paa kirkeporten i hvert smil og hvert ord. Jeg har laest om det i b^kerne, og jeg bar set det
tig
det er skralt med den kjaerlighet som gaar Den maa begynde hemmelighet, fordi den undseelse; men den maa leve begynder aapenhet, 7 fordi den lever er som Det glsede. 10vskiftningen at det ikke kan gjemme sig, det som skal vokse, og i alt fald saa scr du at alt det som er t0rt paa traeet, falder av den samme stund 10vspraettet begynder 8 Ho-i, selv
ogsaa
:
bakveier.
i
i
i
i
i
,
i
.
jente, de skal bli glade av at se os glade; to forlovede som holder ut, gj0r folk en velgjerning, for de gir dem et digt
som
aeldres
skam.
deres barn Iserer utenad
Jeg har
til
de vantro for-
om saa mange saadanne, folks mund 9 her bygden, og laest
i der lever ogsaa nogen i forvoldte alt det dem som av netop b^rnene engang er som nu fortaeller det onde, og r^res. Ja, Marit, nu skal vi to gi hinanden haanden, saadan, ja, og saa skal
hinanden
vi love
det gaa, hurra vendte det vaek
at holde ihop, saadan, ja,
"
!
og
Han
og saa
skal
ha fat i hodet men hun sig glide ned av stenen. hun 'kom igjen, og med armene
lot
Han
vilde
;
blev sittende, paa bans knae blev hun staaende og talte med ham, idet hun saa op. "H0r nu, 0yvind, naar han nu vil jeg
hvad saa?" du si nei, rent ut." 10 "Kjaere, gaar det an ?" "Han kan da ikke baere dig ut i vognen!" "Om han ikke netop gj0r det, saa kan han paa mange andre maater tvinge mig." "Det tror jeg ikke lydighet er du jo pligtig 11 saalaenge den ikke er synd; men du er ogsaa pligtig at la skal reise,
"Saa
skal
;
251
ham
hvor tungt det denne gang er dig Jeg mener ban betaenker sig naar ban ser det; nu tror ban som de fleste, at det bare er barneVis ham det er noget mere." fjas. fuldt ut
vite
at vaere lydig.
"Du kan som en
ban er ikke grei 12
tro
Han
.
vogter
mig
tjoret gjet."
"Men du sliter tjoret flere ganger om dag." "Det er ikke sandt." "Jo, hver gang du hemmelig taenker paa mig, saa sliter du det." "Ja saadan. Men er du ogsaa viss paa at jeg taenker saa ofte paa dig?"
du ikke her." du sendte jo bud at jeg skulde komme!" "Kjsere, "Men du gik fordi tankerne drev." "Ellers sat
fordi veiret var saa vakkert."
"Heller
"Du
sa nylig det var for varmt."
imot
"Til at gaa
bakkerne,
ja,
men ned
igjen!"
"Hvorfor gik du saa op ?" "For at kunne springe ned." "Hvorfor er du ikke alt sprunget?" "Fordi jeg maatte hvile."
"Og
tale
med mig om
kjaerlighet?"
"Jeg kunde gjerne gj0re dig den
glaede
at
h0re
paa."
"Mens "
_ "
"
fugler sang
"
Og de andre sov Qg de klokker klang I
"
.
den gr^nne skov 18 ."
=
Notes. 1. hvor how (much) we think of each other. Noticft hvor is used without adverb in this case. Compare: Hvor glad han er Hvor han maa vaere glad
that
I
1
2.
des snarere, the sooner.
3.
See
77.
=
at hjaelpes ad at hjaelpe hinanden. at stikke sig vaek, to hide. 6. Pyt, interjection expressing indifference or unimportance ; sa'n sa sa han. 7. 10v. foliage, skiftning, verbal noun of at skifte, to change. 8. few lines omitted. 4. 5.
A
+
252 9.
i.
in tradition
e.,
in current stories.
;
det an, would that do? at gaa an, is a difficult idiom. Compare: Dette gaar ikke an, This won't do. Det gik an saalznge vt var sammen, It was alright as long as we were together. 10.
gaar
11. 12.
du er pligtig
til
=
Han
til at vaere lydig. er ikke grei, It is not easy to
have
do with him.
anything to
=
skov [skaav]
13.
lydighet
clear; not tangled.
grei,
skog.
COMPOSITION. Write a summary of the story
1.
2. 3.
bort
in lessons
46 and 47.
CONVERSATION. Hvilke planer talte 0yvind om sidste lekse? Hvilke planer fortaeller ban om denne lekse? Hvor bar vi f0r h0rt om at Marit skulde reise i
i
?
Hvor 4. sammen ? 5.
6.
0yvind og Marit
er det
er
mens de
taler
Hvorfor var de kommet sammen der? Hvor skulde de trseffes fra nu av?
LESSON
LIX.
VOCABULARY. en kjaempe, en 01ge [11],
giant.
r, r,
effect; con-
sequence. et utfald [11],
outcome;
,
re-
et baer,
,
kick.
howl.
,
,
en klokke,
te,
s0vnig, vred,
beVry. r,
at ane,
bell;
snor, bell-rope.
et,
to suspect.
at plukke, I, to pick, at rusle, I, to saunter.
suit.
et spark, et hyl,
en snor, e(r), line; rope, at ringe, II, to ring. at fore'ne, I or II, to join.
klokke-
tilsidst
e,
,
,
e,
[sst],
sleepy.
angry, at last;
to the
last.
READING. Her
saa de begge Marits bedstefar komme ruslende og saa gaa hen til klokkesnoren for at
ut paa gaarden
ringe folkene op.
Folkene 1 drog sig frem av laaver,
253 skjul
og
stuer,
gik
til
sjzfvnige
og om
hestene og riverne,
en stund var
alt liv og spredte sig paa marken, arbeide paa nyt. Kun* bedstefaren gik ut av det ene bus og ind i det andet, tilsidst op paa den hjzfieste laave-
klop og saa utover.
En
liten
gut
kom
springende hen Gutten
ham, ventelig hadde han ropt paa ham. 8 den retning Pladsen ganske rigtig nedover til
i
stefaren imidlertid rundt
om
laa,
bed-
gaarden, idet 'han ofte saa
opover, og ante vel mindst at det sorte oppe paa "Skorstenen" var Marit og 0yvind. Men anden gang var
Marits store hund
til
uleilighet*.
Den
saa en
fremmed
kjjzfre ind paa Heidegaardene, og idet den trodde at den stod midt i sin gaardsforretning, gav den sig
hest
5 De hysset paa hunkraefter. vred og vilde ikke holde op bedstefaren stod nede og stirret ende i veiret. Men det
til
at
den
;
gj0 av
alle livsens
men den
var
blit
;
ti alle gjaeternes hunder h0rte med fremmede stemme og 10p til. Da de
blev endnu vaerre;
forbauselse den
6 saa at det var en stor, graabenlignende kjaempe, forente alle de stridhaarte finnehunder sig om denne ene. Marit blev saa forskraekket at him 10p uten farvel,
0yvind midt op slagsmaalet, spsendte og slog; men de bare flyttet kampplads og saa7 atter isammen under grusomme hyl og spark, han efter paa nyt, og saaledes like til de valset sig bort til baekkebrinken da 10p han hvorav fjzflgen var at de vaeltet allesammen ned i til, i
;
vandet just et sted hvor det var rigtig dypt, drog sig da skamfulde fra hverandre, og saaledes endtc dette 8 skogslag. 0yvind gik skogen bortover til han naadde
bygdeveien; men Marit m0tte bedstefaren oppe ved garden; det hadde hunden forvoldt hende.
"Hvor kommer du fra?" "Fra skogen!"
"Hvad gjorde du der?" "Plukket bser."
ski-
254
"Det er ikke sandt." "Nei, det er det heller ikke."
"Hvad gjorde du da?" "Jeg talte med en." "Var det med Pladsegutten ?" "Ja."
"H0r
nu, Marit, imorgen reiser du."
"Nei."
"H0r
nu, Marit, jeg
bare
vil
du s k a 1 reise." "Du kan ikke 10fte mig
bare en
si
dig en eneste ting,
:
Kan
"Ikke?
vognen."
i
jeg ikke?"
"Nei, for du vil ikke." "Vil jeg ikke? H0r nu, Marit, bare for moro, ser du, bare for moro vil jeg fortaelle dig at jeg skal slaa 10 9 din." rygstykkerne i^tykker paa den fillegutten "Nei, det t0r du ikke!" "T0r jeg ikke? Sier du jeg ikke t0r? Hvem skulde
mig
gjjzfre
noget,
hvem?"
"Skolemesteren."
Bryr ban sig
"Skole-skole-skolemesteren ?
om
ham,
mener du?" "Ja, det er skolen."
ham som
har holdt
ham paa agronom-
When
used as a collective; the
"Skolemesteren?" "Skolemesteren Notes.
folkene
1.
!"
=
the servants.
def. is folket. 2.
i.
e.,
on going out
All of
went to work_ again except the grandfather, who kept one house and into another, etc.
3. Gutten nedover, verb omitted, commonly so in bedstefaren Other examples in this passage: rundt midt op han efter (de) ... .alter isammen i
.
.
.
spirited
style.
Qyvind
.
at vsere til uleilighet, to be to inconvenience : to cause trouble. livsens (sign of gen. added both to noun and article; so regularly Old Norse) livets; alle livsens kraefter, for dear life; of all (his) 4. 5.
in
=
might. 6. 7. 8.
woods.
graaben, wolf, lignende, from at ligne, to resemble or be alike. See note 3. Saa atter, then again. he walked along (or through) the skogen, used adverbially,
=
+
=
backbone. stykker, pieces, ryg, back, \0. fille, rag, often prefixed to show worthlcssness. 9.
255
COMPOSITION. Write a
summary
of the story in lessons 48 and 49.
CONVERSATION. 1.
Fortael
hvad der staar
Fortacl
hvad der staar
i
de f^rste linjer
i
dette
kapitel. 2.
de f^rste linjer
i
i
denne
lekse.
Hvorfor 10p gutten nedover mot Pladsen? Naar hadde hunden f0r vaeret til uleilighet?
3.
4. 5.
Fortsel
6.
Hvad
om
slagsmaalet.
blev
der sagt
da Marit
m^tte
bedste-
f aren ?
LESSON LX. VOCABULARY. en sorg, er, sorrow; en a'ker, a v kre(r), field;
at s0rge for, to tend to; to
grief.
take care
culti-
vated ground.
en nar, narre, bedr0'velse,
at banke,
fool.
c.
g.,
sadness.
food; daily bread. folkesnak, n. g., talk (of the f0de,
c.
I,
at
to
spaa,
III,
fornuf'tig, forfaer'det,
people). I,
to thrash.
at forstyr're,
to disturb. foretell;
to
prophesy,
g.,
at fors0r'ge,
of.
I,
to provide for.
c, sensible.
,
,
ede,
terri-
fied.
READING. 2 1 nu, Marit, jeg vil ikke vite av dette rend , 3 du skal ut av bygden. Du gj0r mig bare sorg og be-
"H0r
dr^velse.
Jeg er en gammel mand, jeg
fors^rget, jeg vil ikke leve
den saks skyld 4 skj^nne paa
;
5
det,
6 saa staar du der
i
vil se
jeg. vil bare dit Marit. Snart er det forbi ;
dig godt
som en nar for eget bedste; du skal
folkesnak
med
mig,
hvordan vilde det ha gaat mor din
256
hadde ikke jeg vaeret? H0r nu, Marit, vaer vitug 7 lyd 8 9 paa hvad jeg sier; jeg vil bare dit eget bedste." "Nei, det vil du ikke." "Saa? Hvad vil jeg da?" "Ha din vilje frem, det vil du; men du sp0r ikke ,
om
min."
"Du
Du
skulde kanske ha
skulde kanske forstaa
Jeg skal
ris
litt
gi dig
12 ,
vilje,
du, din
maaseunge ?
l
eget bedste, du, din nar? skal jeg, saa stor og lang du dit
nu, Marit, mig godsnakke med dig. Du 12 i ikke saa er Du grunden gal, men du er forstyrret skal h0re paa mig, jeg er en gammel og fornuftig
H0r
er.
la
.
Vi
mand.
skal
godsnakke
litt,
det staar ikke saa rart
13
med mig som folk tror; en fattig, 10s fugl kan snart flyve vaek med det lille jeg bar; far din tok haardt denne verden, paa det, ban. La os s^rge for os selv
til
i
den er ikke bedre vaerd. Skolemesteren bar godt for at snakke, for ban bar penger selv; det bar presten med 15 de kan prseke, de. Men vi som skal traelle for ,
fjzfden,
med
os er det en anden sak.
jeg vet meget, jeg bar set
mange
Jeg er gammel,
ting; kjserlighet, ser
du, det kan vaere vel nok saadan til at snakke om, ja, det duger ikke det er godt nok for prestefolket og de dele 16 bjzfaderne maa ta det paa en anden maate.
men
;
;
F0rst maten, ser du, saa gudsord, og saa litt skrivning og regning, og saa litt kjaerlighet, hvis det saa kan lage sig;
men
det nytter bitterd0d 17
med
ikke
kjaerligheten og ende med maten. du nu, Marit?"
"Jeg vet ikke." "Vet du ikke hvad du skal svare?" "Jo, det vet jeg."
"Nu
da?"
"Skal jeg "Ja
si
det?"
visst skal
du
si
det!"
at
begynde
Hvad
svarer
257
"Jeg holder meget paa den kjserligheten."
Han
stod et 0ieblik forfaerdet, husket saa hundrede
lignende samtaler og med lignende utfald, hodet, vendte ryggen til og gik.
Han
rystet
paa
ind 18
paa husmaendene, overfuste store banket den hund, og skrasmte naesten jenterne, livet av en liten h0ne som var kommet i akeren; men til hende sa han intet. sig
eglet
Den
kveld var Marit saa glad da hun gik op for at laegge sig, at hun -aapnet vinduet, laa i karmen, saa ut Hun hadde faat en liten fin kjaerlighetsvise, -og sang.
den sang hun
:
Holder du av mig, holder jeg av dig alle mine levedage; sommeren var kort, graesset blegner bort, kommer med vor lek tilbage. 1*
Hvad du
sa
ifjor,
husker jeg iaar, sitter som en fugl i karmen, kakker paa 20 og slaar,
synger litt og spaar lykke under solevarmen. vil ikke vite av dette will have none of this Notes. 1. rend, run (or mnning), refers to her going to meet 0yvind. causes me gj0r mig 4. for den saks skyld, on account of this matter. 5. skj0nne paa, understand and appreciate. 6. saa staar du der, nearly equivalent to and there you are. 7. vitug fotnuftig. 8. lyd [ly] paa mind; obey. 2.
3.
,
=
=
:
=
9. vil, desire; intend. 10. Maase, dialect word for maage, gull or sea-gull. Notice use o* possessive din where English requires pers. pro. nominative. 11. ris, a switch of twigs used to punish with; corresponds to the proverbial "rod" or "shingle". 12. i. e., not so bad but you have lost your senses. 13. det staar ikke saa rart til, things are not in such very good condition; I am not as well fixed as 14. han har godt for (at snakke), it is easy for him 15. med, used colloquially; ogsaa. 16. og de dele, and the like. 17. bitter dffd, bitter death.
=
+
258 18. picked 19. tilbage
20. at
up quarrels with. (= tilbake) to rhyme with levedage.
kakke paa, to rap (on a door).
COMPOSITION. Write a summary of the story
50 and 51.
in lessons
CONVERSATION. 1.
Fortael
2.
Hvad
om
Marits mor. det
er
bedstefaren
hvad
efter
vil
ban
selv sier? 3.
Men
4.
Hvordan
5.
Hvad
hvad
sier
er det
Marit han vil? med hans rigdom?
var Marit glad for?
LESSON
LXI.
VOCABULARY. et optrin,
en ti'tel, en perm, book. en act,
,
at slaenge, II, to throw carelessly; to sling,
scene.
v
tit ler,
title.
cover
er,
of
a
bpie I), to
ter,
family (includ-
ing ancestors). et aetled, et bud,
,
,
generation.
mes-
message;
glasses. dyrkning, c. g., cultivation. pi.,
pleie, c. g., care; tending.
bryderi', n.
g.,
trouble.
at blade, I, to page (through a book); to turn over the leaves.
bplde bend,
b^iet (also
at lukke, I, to shut. at lukke op, to open, at glaede, I, to please;
to
make happy. at haenge, II, to hang,
senger. briller,
at
at gro, III, to grow (in speaking of vegetation; see
vokse). likegyldig, careless.
for'an,
adv.
ahead of;
,
e,
indifferent;
prep.:
before;
in front of.
READING. Tolvte kapitel.
Nogen aar er gaat hen siden sidste optrin. Det er ut paa hasten, skolemesteren kommer gaa-
259 Nordisluen, lukker op den ytre d0r, finder ingen hjemme, lukker op en til, finder ingen hjemme, gaar saa stedse videre ind til det inderste kammer i
ende op
til
den lange bygning; der sitter Ole Nordistuen alene foran sengen og ser paa sine haender. Skolemesteren hilser og hilses; ban tar en krak 1 og saetter sig foran Ole. "Du bar sendt bud paa mig,"
sier ban.
"Jeg bar saa." Skolemesteren bytter skraa 2 ser sig om i kammeret, tar en bok som ligger paa baenken, og blader i den. ,
"Hvad var
du
det
vilde
mig?"
"Jeg sitter just og taenker paa det." Skolemesteren gir sig god tid 3 leter frem* sine brilfor at laese bokens titel, t^rrer dem og saetter dem ,
ler
paa.
"Du
"Ja,
blir
gammel mi, Ole." derom jeg vilde
det var
tale
med
dig.
Det
gaar bakover; jeg ligger snart."
"Da faar du se til at du kan ligge godt, Ole," ban lukker boken og sitter og ser paa vinduet. "Det er en god bok, den du der bar imellem haenderne."
"Den
er ikke ilde;
er
du ofte kommen
forbi per-
men, Ole?"
"Nu paa
det sidste, saa 5
"
Skolemesteren laegger boken bort og gjemmer bril"Du bar det nok ikke som du vil, nu, Ole?"
lerne.
"Det bar jeg ikke hat saa langt tilbake som jeg kan mindes." "Ja, det var ogsaa laenge slik med mig. Jeg levde usams med en god ven og vilde at h a n skulde komme Da fandt jeg til mig, og saa laenge var jeg ulykkelig. paa at gaa til ham, og siden bar det vaeret bra." Ole ser op og tier.
260 Skolemesteren
:
"Hvorledes synes du det gaar
med
gaarden, Ole?"
"Bakover som med mig
"Hvem
selv."
naar du gaar bort?" "Det er dette jeg ikke vet; det er ogsaa dette som skal ta den
6
mig." naboerne dine gaar det godt nu, Ole." "Ja, de har den agronomen til hjaelp, de." Skolemesteren, mens ban likegyldig vender sig mot
graver
"Med
vinduet "Du skulde ha hjselp, du ogsaa, Ole. Stort kan du ikke gaa, og litet kjender du av det nye stelV "Der er nok ingen som vil hjaelpe mig." Ole "Har du bed torn det?" Ole tier. Skolemesteren: "Jeg hadde det laenge slik med Vor:
:
Du
herre, jeg.
god mot mig, du, sa jeg
er ikke
til
ham. Har du b e d t mig om det ? spurte han. Nei, hadde ikke det; saa bad jeg, og siden har det rigtig jeg gaat godt."
Ole
tier,
men nu sier
Ole
ogsaa Skolemesteren. "Jeg har et barnebarn hun vet
tier
Endelig hvad som vilde glaede mig :
;
ifir
jag bares bort;
men hun
gj^r det ikke."
Skolemesteren smiler: "Kanske det ikke vilde glaede Ole tier.
hende."
mange ting som graver saa vidt jeg kan forstaa, dreier de sig dog
Skolemesteren: "Der er dig;
men
tilsidst
Ole
allesammen sier
om 8
gaarden."
"Den har gaat
gjennem mange 9 Alt det far efter far har og er god i jorden Ei slitt sammen, ligger i den; men nu gror det ikke. heller vet jeg, naar de kj^rer mig bort, hvem som skal aetled
stille:
.
Av aetten blir han ikke." "Hun som er datterdatter, vil opholde aatten." "Men han som tar hende, hvorledes vil han ta gaar-
kj^re ind.
26l Dette maatte 10 jeg vite
den?
De litt
ut
tier
og
jeg
la
mig.
Det har
gaarden." da sier skolemesteren "Skal
begge paa gaarden ;
se
fjzfr
med mig og
Baard, baade
hast,
:
i
vi
gaa
det gode veir?"
lien 11 de oppe tar l^v, men arbeider ikke uten hver gang jeg ser paa." Han stolprer hen efter den store hue og stokken og sier imidlertid "De liker nok ikke at arbeide hos mig; jeg forstaar det ikke." Da de var vel kommet
"Ja, la os det; jeg har arbeidsfolk
i
,
:
ut,
og de
bjzfide
om
"Her, ser du?
huset, stanste han.
Ingen orden; veden slaengt utover, 0ksen ikke hugget i stabben, han b0ide sig med bryderi, 10ftet den og hug den fast. "Her ser du en feld som er faldt ned; men har npgen haengt den op?" han gjorde det selv. 12 mener du trappen er tat bort?" "Og her stabburet han bar den til side. Da stanste han og saa paa skole;
mesteren og sa: "Saaledes hver eneste dag."
=
1. bud paa Notes. bud efter. takes another '"chew" (or quid) of tobacco. at gi sig tid, to take one's time. 4. at lete Frem, to hunt up. 5. saa this is often added in colloquial style it is equivalent to a repetition of what has gone before. 6. i. e., worries. 7. You are not able to walk about much, and you know very little about the new ways of doing things (lit., management). 8. dreier sig om, turns about centers on. 9. god i jorden, good soil.
2.
3.
,
;
;
10. 11.
See
78.
a gently sloping mountain-side, where leaves and grass cat, li, often be gathered and used as fodder. 12. stabbur, a building where the food-supplies were stored, built on low pillars and so constructed that rats or other animals could not get in.
COMPOSITION. Write a summary of the story
in lessons
52 and 53.
CONVERSATION. 1.
2. 3.
Hvad var det som haendte lite kapitel? Hvor laenge er det siden? Hvor for hadde Ole N. sendt bud efter
mesteren ?
i
skole-
262 /
Hvem var det skolemesteren hadde vaeret 4. "usams" (uvenner) med? Fortael om det Hvem var Ole uvenner med? 5. Hvad menes der med at det hadde hast baade 6. med Ole og med gaarden?
LESSON
LXII.
VOCABULARY. en gren, e(r), en busk, e(r), en top, pe(r), en niste, lunch;
branch.
luft, c. g., air.
bush.
at savne,
lunch-bag or
basket.
en
dal,
et kind
magt,
c.
valley.
e,
[kjinn], g.,
er,
cheek.
power; strength.
tilsyn, n. g., supervision; care.
tvang, c. g., restraint. skarp'het, c. g., sharpness; shrillness.
ensomhet,
g.,
loneliness.
(here:
of).
at nikke, I, to nod. at risle, I, to pur4; to ripple, at rulle, I, to roll. at sn0re, II, to lace; to tie up. at bruse, II, to rush (as a
turbulent stream), at fylde
kvik,
[11],
t,
kostbar,
c.
miss
to
I,
shows lack
top.
mun'ter,
r,
to
fill,
ke, quick; lively.
expensive; costly. t, re, merry.
READING.
Som
det
1
gik opover, h^rte de en munter sang fra
lierne.
"Nu, de synger til arbeidet," sa skolemesteren. "Det er lille Knut 0stistuen som synger; han Derborte 10v for sin far. nok ikke." synger
"Det er ikke av bygdens "Nei,
arbeider
mine
folk
tar ;
de
viser, dette!"
jeg hpfrer det."
"0yvind Pladsen har
vaeret
meget derborte
stuen; kanske det er av dem han har f0rt ti der fjzflger megen sang med ham."
Herpaa
svartes ikke.
til
i
0sti-
bygden;
263
Marken de
gik over, var
ikke
god
;
den
savnet
Skolemesteren bemerket 2 dette, og da stanste pleie. Ole. "J e g bar ikke magt til mere," sa ban naesten rjzfrt. "Fremmede arbeidsfolk uten tilsyn falder for kostbart 3
du
.
Men
det er tungt at gaa over slik mark, kan
tro."
fremover mellem dem om hvor hvad som mest traengte dyrkning, gaarden og besluttet de at gaa op i lien for at overse det hele. Da de langt om laenge* var naadd op til et h0it sted og tok det i 0iesyn 5 var den gamle bevaeget: "J e g" vilde 6 Vi bar arbeidet derret ikke gjerne gaa fra den slik nede, baade jeg og mine foraeldre, men det vises ikke." Da skar der en sang like ned over deres hoder, men
Da
der
blev
stor
tale
var,
,
.
skarphet som en guttestemme De var ikke langt bar naar den rigtig stormer paa.
med den eiendommelige fra det trse
i
lille Knut 0stistuen sat og maatte lye 7 paa gutten. de og
hvis top
10v for sin far,
Naar du vil paa fjeldesti* og skal nisten sn^re, laeg saa ikke mere i
end du
let
kan
fjzfre!
ei med dig dalens tvang de gr0nne lider,' skyl den i en freidig sang
Drag i
ned ad
fjeldets sider!
Fugler hilser dig fra gren, 10 bygdesnakket viger, luften bliver hjztoere
du
mere
ren,
stiger."
Fyld dit glade bryst og syng, og smaa barneminder nikke vil blandt busk og lyng
frem med r0de kinder. Stanser, lytter du engang, du faa at hpfre
vil
faeldte
264 ensomhetens store sang bruse til dit 0re. Blot en fjeldbask risler kvikt, blot en smaasten ruller, f^res hit din glemte pligt med en verdens bulder. Baev, men bed, du bange sjael, mellem dine minder! Gak" saa frem: den bedre del du paa toppen finder. Der som f0r gaar Jesus Krist med Elias, Moses; ser du dem, skal ganske visst
farten" evig roses.
Ole ha'dde
"Her
der.
satte sig
sat sig
vil
ved
jeg
ned og gjemt hodet
tale
med
i
sine haen-
dig," sa skolemesteren
og
siden.
Notes. 1. The impersonal dct gik (it went) for de gik (they walked). bemerket, mentioned, commented upon. is too expensive. falder for kostbart, comes too high at length. 4. langt om laenge, after some (a long) time 5. at ta i 0iesyn, to take a view of. 6. I should not like to leave it in this condition. 7. lye paa h0re paa. 2.
3.
;
;
= = = at vige (or vike), to yield; to recede. h0iere = jo h0iere (des h0iere), the gak = gaa.
fjeldsti (fjeld 4- sti, path). fjeldesti 9. lider lier, the d retained to rhyme with sider.
8.
10. 11. 12. 13. fatten,
higher.
the journey.
COMPOSITION. Give summary of story
in lessons
54 to
56.
CONVERSATION. 1.
2.
Hvor er Ole og skolemesteren? Hvad var det arbeidsfolkene holdt paa med?
Hvorfor syntes Ole det var tungt 3. marken ? 4.
vers.
Fortael
med egne ord hvad
at
der staar
gaa over i
f^rste
26 5
LESSON
LXIII.
VOCABULARY. en m011e, r, en hylde [11], en erin'dring,
at
mill.
shelf.
r,
memory;
er,
et
et tilbud, et gevaer', et bes0k',
mel,
n.
i
kors,
gun.
flour
gjengi,
gav,
give (again)
c. g., biting wind (sno conveys more the idea of
"biting" than of wind). korn, n. g., grain, tor 'den, c. g., thunder. g.
gesture. at
sno,
c.
it
something with a sweeping
(compare:
m011e, male, mel). vind [nn], c. g., wind.
lynild,
at h0ste, I, to reap. at 10nne sig, I, to pay (as: pays to do this).
visit.
,
sow
at stryke str0k str0ket, to stroke; to sweep, or do
offer. ,
g.,
wound,
cross;
,
(as to
grain).
sore;
,
, kors, crosswise.
sow
at saa, III, to
recollection. et saar,
begja're, II, to desire; to wish; to ask for.
(or lyn, n. g.),
at utbryte,
;
to
git,
to reproduce.
brutt, to
br0t,
exclaim (lit., to break out). at tordne [torne], I, to thunder.
at lyne, II, to lighten.
undse'lig [nn],
,
e,
em-
barrassed.
lightning. at laene, I or II, to lean, at mangle, I, to lack; to be
blek,
r, pale (see blegne). ihjeV, to death.
lacking.
READING. Nede paa Pladsen var 0yvind netop kommet hjem fra en Isengere 1 reise, skydsen var endnu for d^ren, da hesten hvilte. Skj0nt 0yvind nu hadde god fortjesit lille som amtsagronom, bodde ban endnu kammer nede paa Pladsen og hjalp til hver mellemtid. Pladsen var opdyrket fra ende til anden 2 men den var
neste
i
i
,
3 0yvind kaldte det hele dukkespillet 4 det var isaer hende der drev med jordbruket.
saa liten at ti
til
mor;
5 faren var kommet ind netop nu byttet De fra m^llen, hvit av me!, og hadde ogsaa byttet
Han hadde
,
266
og snakket om moren kom ganske blek stod just folk
at
gaa
ind:
litt
f0r kveldsmaten, da rart fremmed-
"Her gaar
bus; kjaere, se ut!"
til
Begge masnd fyfrst
utbrjzft:
til vinduet, og 0yvind var den som "Det er skolemesteren og ja, jeg tror
jo visst er det ham !" det er "Jo, gamle Ole Nordistuen," sa ogsaa Thore, idet ban vendte sig f ra vinduet for ikke at sees ti de
det naesten
;
;
to var alt foran huset.
0yvind ban
fik
et
blik
av skolemesteren
i
samme
det
vinduet; Baard smilte og saa tilbake paa der straevde i vei med stok og de smaa, korte gamle Ole, hvortil et ben stadig 10ftedes h^iere end det skridt, andet Utenfor h0rtes skolemesteren at si: "Han er nok nylig kommet hjem," og Ole to ganger at si "Naaforlot
:
naa.''
De op
i
stod Isenge stille ute i gangen, moren var kr^pet krok hvori melkehylden stod, 0yvind hadde
en
sin yndlingsplads,
nemlig ryggen
bord
mot
laenet
op
til
det store
d0ren, faren sat der ved siden av. Endelig banket det paa, og ind traadte da skolemesteren og str^k batten av, siden Ole 6 og str0k huen
og
ansigtet
ban vendte sig mot d0ren for at lukke ban var lang i vendingen 7 ban var aabenbart Thore reiste sig, bad dem sitte indpaa; de undselig. satte sig side om side paa baenken foran vinduet, Thore satte sig ned igjen. Men saaledes som nu skal fortaelles, gik frieriet til. Skolemesteren: "Vi fik et vakkert veir allikevel i
av, hvorefter
den
,
;
hjzlst."
Thore: "Det bar laget 8 sig nu paa det sidste." "Han 9 staar nok ellers lasnge, siden ban er sprunget over paa den kant."
"Er
I
faerdige
"Ikke det;
med
Ole
10
h^stningen deroppe?" Nordistuen her, som du
kanske
267 0nsker gjerne din intet var i veien."
kjender, ellers
0yvind: "Naar den hvad jeg kan." det var ikke
"Ja,
blir
hjaelp,
du
begjaert,
hvis
0yvind, skal
jeg
gj^re
for det snare 11 han
saa ganske
mente. Det gaar ikke frem med gaarden, synes han, og han tror det er den rette driftsmaate og tilsyn som
mangier."
0yvind: "Jeg er saa litet hjemme." Skolemesteren ser paa Ole. Denne f^ler han nu 12 maa rykke i ilden, rammer sig et par ganger og begynder fort og kort. "Det var, det er ja, det er meningen, at du likeat du skulde, ja, likesom ha det som skulde ha fast, vaere der naar du ikke var hjemme deroppe hos os, .
.
ute."
skal ha mange tak for tilbudet, men jeg vil hvor jeg bor." bo gjerne Ole saa paa skolemesteren, som sier: "Det gaar nok likesom i bulder 13 for Ole idag. Saken er at han har vaeret her en gang f0r, og erindringen derom laegger ordene litt i kors for ham."
"Du
Ole rask: "Saaledes er
jeg droges saa laenge
faerd, fliste
Men
15
sig
.
kornet ned, sten sneen ;
men i
mai
De
med jentungen
blir ikke laenge
ler alle fire;
skal
1* galmandsjeg for
traeet
til
glemt skal vaere gjemt; vind bryter ikke sno; regnbaekken 10ser ikke stor
tordenen som slaar folk
du
det, ja;
liggende
;
det er ikke
ihjel."
skolemesteren sier: "Ole mener at
ikke huske dette laenger,
og
heller
ikke
du,
There."
Ole ser paa dem og vet ikke om han t0r begynde Da sier Thore: "Klungeren tar i med mange igjen. taender,
men
river ikke saar.
tagger igjen."
I
mig
sitter visst
ingen
268
"Jeg kjendte ikke gutten den gang.
Ole:
Nu
ser
jeg det gror der ban saar; h0st svarer vaar; der sitter
penger fat
i
fingerenderne paa ham, og jeg vilde gjerne ha
i
ham."
0yvind
dem paa
ser paa
faren,
denne paa moren, hun fra
skolemesteren, og saa alle paa ham. "
"Ole mener at han har en stor gaard Ole avbryter: "Stor gaard, men ilde brukt; jeg kan ikke mer, jeg er gammel, og benene gaar ikke hodets
Men
erender.
det
"Den
kan l^nne
sig at ta
i
og
st^rste gaard prestegjeldet falder skolemesteren ind. i
deroppe." vel saa det,"
"Den
er netop stjzfrste gaard i prestegjeldet; det for stor sko falder av det er bra gevaeret er (Med rask vending godt, men det maa kunne Ip'ftes."
ulykken
;
;
mot 0yvind).
"Du kunde kanske
ta et tak
i
med,
du?" "Jeg skulde altsaa vsere gaardbestyrer ?" "Netop, ja; du skulde faa gaarden." "Skulde jeg faa gaarden?" "Netop, ja; saa skulde du styre den."
"Men
"
"Vilduikke?" "Jo, naturligvis." "Ja, ja; saa er det avgjort da,
sa
hjzfrien,
hun
fl0i
paa vandet." "
"Men
Ole ser forundret paa skolemesteren. "0yvind sp0r nok om han ogsaa skal faa Marit?" Ole fort: "Marit paa kjp'pet, Marit paa kj^pet!" Da slog 0yvind i en latter og hoppet ende op, efter ham lo alle tre, 0yvind gned haenderne, for frem og
paa gulvet og gjentok uoph^rlig: "Marit paa kj^pet, Marit paa kj^bet !" Thore lo med dype klunk,
tilbake
269
moren oppe til
de
Notes. 3.
4.
work
kroken med 0inene uavvendt paa s^nnen comparative used for the positive. anden, from one end to the other.
latnger. the
1.
ende
fra
2.
i
fik taarer. til
det hele, the whole (thing). drev med (imp. tense of at drive), carried on the work; on the farm.
did the
to change (clothes). 6. siden (traadte) Ole (ind) og 7. i. e., slow in his movements. at bytte,
5.
i. e., the weather has turned out alright (changed for the better). han, the wind, the weather. hostningen or indh0stningen, from, at (ind)h0ste, to harvest. a short time. snare, wk. form of snar, 12. Military term: enter the fray. 13. i. e., things sort of get mixed up 14. for, imp. tense of at fare, to go. From this we get faerd in galmandsfzrd. 15. at flise sig, to become splintery, as a worn piece of wood, an apt comparison with his irritability on his former visit. and then some (see 60, 5). 16. og vel saa det, and more than that
8.
9.
10. 11.
=
;
COMPOSITION. Write a summary of the story
in lessons
57 to 60.
CONVERSATION. Hvordan
1.
er det gaat
2.
om ham? Fortael om
3.
Hvordan
h^rte
som
5.
fjzfrste
er det gaat
Beskriv Oles
4.
langt
Oles
med 0yvind
bes0k paa Pladsen. siden den gang?
med Ole
skolemesterens
og
siden vi sidst
bes^k
(saa
til
samtalen). Gjengi samtalen
med egne
ord.
LESSON LXIV. VOCABULARY. et lys, et hjul, et kor,
en kone,
light; candle.
,
,
,
wheel.
g!0d [g!0], c. g., glow, kul, n. g., coal; coals,
chancel.
leiefolh, hired people,
r,
en hustru, forbau' seise,
wife.
at passe,
er, wife. c.
astonishment.
g.,
surprise;
te,
et, to fit;
to
match, at betragte [betrak'te],
look
at;
to watch.
I,
to
270 at st0ie,
I,
to
make
noise.
at gni(de)
at gape, II, to gape. at sig, to recover.
gned
gnedet
(or gni, III), to rub. sedvan'lig, e, usual.
komme
,
READING. Ole meget spaendt: "Hvad metier du om gaarden?" "Ypperlig jord!" "Ypperlig jord, ikke sandt?" "Makers buhavn." "Makers buhavn! Det kan gaa?" "Det skal bli den bedste gaard i amtet!" "Den bedste gaard i amtet! Tror du det? Mener
du det?" "Saa sandt jeg
staar her!"
"Ja, er det ikke det jeg har sagt!" like fort og passet hinanden som to hjul.
"lien penger, ser du, penger!
De
talte
begge
Jeg har ingen pen-
ger."
"Det gaar langsomt uten penger, men det gaar." "Det gaar Ja visst gaar det Men h a d d e vi penger, gik det fortere, sier du?" !
!
"Mange ganger fortere." 1 "Mange ganger? Vi skulde hat penger! Ja, ja; den kan ogsaa tygge som ikke har alle taender; den kommer nok frem som kj^rer med okser." Moren stod og blinket til Thore, der saa kort. men ofte paa
hende fra siden
med overkroppen og
av,
str0k
mens han sine
sat
hsender
og vugget ned
over
knaerne; skolemesteren pliret til ham, Thore hadde munden oppe, kremtet lit og fors^kte; men Ole og 0yvind talte uavladelig i munden paa hinanden, lo og strict saa
en ikke kunde faa lyd. litt; Thore har noget han
"I faar tie
vil si,"
falder
skolemesteren ind.
De
stanser
og
ser paa Thore.
Denne begynder
en-
271 slik paa denne den sidste tid har det Disse kverner har altid git vaeret slik at vi har hat to. en liten skilling mellem aar og dag; men hverken far min eller jeg har brukt av de skillinger uten den gang 0yvind var borte. Skolemesteren har styrt med dem,
delig ganske at vi
plads
og han
sagte:
;
vaeret
i
de har trivdes godt der de stod; til Nordistuen."
sier at
men nu
0yvind faar dem
er det bedst
Moren
"Det har
har hat en kvern
stod borti kroken
og gjorde
sig ganske liten,
mens hun med tindrende sat
glaede betragtet Thore, som saa naesten dum ut: Ole Nordi-
meget alvorlig og
stuen
ham med gapende mund; kom sig av forbauselsen,
overfor
sat
var den fpYste som
"Er
over gulvet
"Du
sang.
som lykken
ikke
det
fyflger
men
ut:
mig?" gik dermed
faren, slog ham paa skulderen saa det far!" sa han, gned haenderne og gik videre. til
"Hvor mange penger kan Ole,
0yvind brjzft
det vaere?" spurte endelig
skolemesteren.
sagte,
"Det er ikke saa litet." "Nogen hundreder?" "Litt
til."
"Litt til?
0yvind,
gaard det skal
"Jeg maa
litt
Han
bli !"
med
fyflge
"vi bruker skydsen
som
Gud
til!
reiste sig
dig op
bevare
og
dig
for
storlo.
Marit," sier 0yvind; saa gaar det
til
staar utenfor,
fort."
"Ja, fort, fort "Ja, fort
og
Vil d u ogsaa ha alting fort ?"
!
gait."
Akkurat som da jeg var ung, ak-
"Fort og gait! kurat!"
"Her
"Du
huen og stokken; nu jager jeg dig!" jager mig, ha, ha! men du fyflger, ikke sandt, er
du f01ger?
sammen
Kom
I
andre med;
saa laange der er g!0d
i
i
kveld
kullet;
maa vi sitte kom med!"
272
De
lovte dette,
kj^rte avsted op
til
0yvind hjalp ham i vognen, og de Nordistuen. Deroppe var ikke den
hunden den eneste som blev forundret, da Ole kjjzfrte ind paa gaarden med 0yvind Pladsen. Mens 0yvind hjalp ham ut av vognen, og tjenere og leiefolk gapte paa dem, kom Marit ut i gangen for at se hvad hunden gj0dde saa vedholdende paa, men store
Nordistnen
stanste
Gamle
2
blev sprutende 3 r0d og 10p ind. Ole ropte imidlertid saa forfserdelig paa hende,
som
fasttryllet
,
da han kom i stuen, at hun maatte m0te frem igjen. "Gaa hen og fli* dig jente; her er han som skal ha
gaarden
"Er
!"
det sandt?" sier hun, uten selv at vite av det
og
saa h0it at det klang. "Ja, det er sandt!" svarer
0yvind og klapper
dermed svinger hun hun har i haanden langt fra derne vind
;
haen-
i
om
paa taaen, kaster det
sig
og
10per ut;
men 0y-
efter.
kom skolemesteren, Thore og konen; den faat lys paa bordet, dsekket med hvit duk; hadde gamle vin og 01 b0des, og selv gik han bestandig omkring, Ijzfftet benet endnu h0iere end sedvanlig, men dog bestandig h^ire fot laenger op end venstre. Snart
*
om
Fjzfrend denne lille fortselling ender, kan meldes at fern uker efter blev 0yvind og Marit viet i sognets
Skolemesteren styrte 5 selv sangen den dag, da hans hjaelpeklokker 6 var syk. Han var brusten i maakirke.
let
nu,
for han var
gjorde godt
haanden og
f0rt
ren
mot ham
det da han
igjen
gammel
ham. hende op
at h0re
men 0yvind
;
Og til
alteret, nikket
fra koret, akkurat
s^rgmodig
mens taarerne
sat
git
dans;
det
Marit
skolemeste-
som 0yvind hadde
ved hin
vilde op.
syntes
da han hadde
han
set
nikket
273
Hine taarer ved dansen var indgangen til disse og imellem dem laa bans tro og bans arbeide.
Her ender Notes. 2.
1.
fortaellingen
om
en glad gut.
=
skulde hat skulde ha hat rooted to the spot as by magic; from
fasttryllet,
charm. 3. 4. 5.
6.
her,
fast,
+
trylle,
=
to
blushed crimson. here merely an intensive adverb, at fli sig, to fix up to dress up. Used only in vulgar speech. ledet sangen. styrte sangen The klokker assists the pastor he announces the hymns and leads sprutende
is
=
;
;
in the singing.
COMPOSITION. Write a summary of the remainder of the
story.
APPENDIX THE ALPHABET. I.
Both the Roman and the German characters are
used; but the latter are rapidly yielding to the former.
Roman.
275 c. In some words d may be pronounced as s or as gods [goss or gots] trods [tross or trots.] dt is pronounced as tt: godt, r0dt, fpdt. 3. 4. gj has the sound of Norse / g]0re, gjerne.
t
:
:
As
5.
a rule the group
gn
causes the preceding
vowel to become nasal: agn [angn], vogn [vangn], Words with the root vowel e followed ligne [lingne]. by gn vary in pronunciation: regn [rengn or rein], egn [engn or ein].
pronounced as ks: krigsmand. 7. gt is pronounced as kt: pligt, z'igtigst. 8. h before / and v is silent: hjem, hvem. It is a 9. kj has no exact equivalent in English. A nearly weaker fricative sound than ch in chair. correct sound may be obtained in the following manner Pronounce at you; notice the fricative produced by the escaping breath between the words. Apply this sound in kjcer. It will be found that this sound of kj requires the tongue to be placed farther forward than in pro6.
gs
is
:
noucing
ch.
Id
10.
is
fuld, falde.
usually pronounced //: fjeld, skulde, snild, Exceptions are derivatives in -ig: fyldig,
There are also other exceptions not
skyldig.
easily
classified: alder, aldre, vald, hulder, skulder, gylden. 11.
Iv
is
pronounced
//
in
tolv,
tolvte,
in primitive
words as a
selv,
s0lv,
hah. 12. nd is usually pronounced nn mand, kvinde, hende, kjende, ind. rule have d pronounced:
Derivatives
a.
derivatives in -ig: mandig.
b.
d.
derivatives in -lig: mandlig. derivatives in -elig: kvindelig, kjendelig. derivatives in -el: handel, vandel.
e.
derivatives in -\e\ handle, vandle.
c.
:
276 f.
g.
derivatives in -else: kjendelse, frikjendelse. most words in which nd is followed by r or er
(except present tense): aander hindre,
andre,
synder;
also
of aand
[aann]), [synde], but synd
(pi.
synde
[synn].
nk has the sound ngk: tanke [taengke],
13.
so-nice,
Iccnke.
In many words with rd, the d is silent, the 14. vowel remaining long as though followed by one consonant:
nord, bord, fjord, gaard, haard, Others have retained the sound gjarde, (paa)f(erde. of d and short vowel byrde, f&rd, or den, ordre, verden, ord,
ford,
:
v
skj
15.
equivalent to sj
(English sh)
:
skjare,
skjalve. 1 6. vt is pronounced as ft: lavt, cllevte ; after / the v may be either assimilated or become voiceless (f) :
tolvte
[tollte
or tolfte],
STRESS.
The subject of stress offers so many irregularthat classification is well nigh impossible. Then in addition to stress there is musical accent, a falling 17.
ities
and rising will here
inflection.
Both
stress
and musical accent
be spoken of as accent.
In native primitive words accent falls on the first syllable. As words are freely compounded,, there naturala.
ly will
member
be an accented syllable in each
word:
of the
v
In [kjen nemer'ke]. with there will inflections, long compounds, especially not only be a primary and secondary accent, but a cer-
compound
tain
rhythm due
kjendemerke
to the natural accent of the individual
elements and to the logical emphasis gam'leka'rene' Native prefixes also take the accent as a rule: b, :
.
av-t fra-, frem-, gjen-, gjennem-, om-, ind-, wed-, ned-, These prefixes are used to op-, paa-, til-, und-, ut-.
form a large number of words, especially verbs: avgaa, fragaa, fremgaa, indgaa, gjengaa, gjennemgaa, nedgaa, If opgaa, paagaa(ende] tilgaa(t), undgaa, utgaa. words thus formed are compounded, the original prefix loses its accent: paalag l0ns'paal(Eg' ; opgj0r aars',
opgjpr'.
The foreign (German) prefixes be-, er-, ge-, do not take the accent begri'pe, erfa're, gehalt'. The prec.
:
fix for-
man
follows the same rule
ver: forla'te,
meanings forcented in verbs d.
The
is
forgri'pe,
equivalent to GerIn its other
forlo've.
usually accented in nouns and unac-
for^svar, forsva're. negative prefix u- is accented :
This
ifraad, u^ro, iflykke. participles:
when
is
Before
u^brukt, u^straffet.
one syllable the prefix
is
in
nouns
accented
;
adjectives
of
but in the large class
of derivate adjectives in ig and lig, the tendency accent some other syllable uro'lig, ulyk'kelig. This :
pecially the case with adjectives
:
also the case in perfect
which only occur
is is
to es-
in the
But in the case negative form: uneg'ielig, ustan'sclig. form of adjectives with a positive (without u), the pronunciation varies, the logical emphasis often favoring accent on the prefix: taalmo' dig u'taalmodig. e.
The
foreign suffixes -inde and -eri take the ac-
But many words cent: larerin^de, tyveri', bedrageri'. suffix -eri so with the are formed commonly used that they have yielded to the native law and take the accent
on the f.
first syllable
:
frferi.
Foreign words have as a
rule retained the ac-
cent of the original language. The tendency, however, is to "naturalize" words, a process which first begins it colloquial speech.
2 78
MUSICAL ACCENT. The
18.
stress in a
word may be a
rising inflection
(simple musical accent) or a falling inflection followed by a rising inflection on the unstressed syllable or syl-
(composite musical accent). The former is indicated by acute accent (')> the later by grave acMusical accent is in a sense the melody of cent (^).
lables
the language, especially marked in words spoken individually and in the words receiving emphasis in con-
Unemphasized words
nected speech.
of
course
lose
their respective musical accent along with the syllable The musical accent is also affected by the stress.
end of a sentence. speak of musical accent in terms of musical falling inflection at the
We
may
intervals.
In simple accent the voice rises a fourth. In composite accent the voice falls about a third on the stressed syllable,
then rises about a fourth.
Musical accent varies,
however, in the different parts of Norway. The accent presented here is that of cultured speech in eastern
Norway. (Christiania). Simple musical accent.
Composite musical accent.
ven vennen Ser du solen ven-ner ven - ner-ne ven-in - der-ne. 19.
Composite musical accent belongs to words of The definite forms of nouns, syllable.
more than one
however, take the same accent as the indefinite. Thus a plural ending may change the accent of a word (ven' article while the postpositive does not veri^ner} more than of For words one syllable with (ven'nen). ;
simple musical accent see next paragraph. 20.
Simple musical
words of one
syllable.
article singular
accent belongs primarily to In such words the postpositive
does not affect the accent, nor does the
279
words that have the same form in both numbers. There are a great many words of more than one syllable that also take the simple musical accent. Note the following: a. Some native words which originally had one sylplural postpositive article in
lable
:
aker, finger, skulder, huldcr, fager, diger, t0mmer.
Some
b.
native words with plural in -er and change
of root vowel: hander, bpker, natter,
ander, slander,
lander, fitter, ratter.
The present
c.
tense of strong verbs skr'wer, griper; now are weak but have been :
also several verbs that
strong verbs laser, blaaser, tigger, vokser, galer, maler, kraver. By analogy other weak verbs are pronounced with simple musical accent, while conversely the present :
tense of strong verbs are often pronounced with composite musical accent which is the correct pronunciation
of
all
d.
genuine weak verbs of two or more syllables. All words with the prefixes be-, er-, ge-, have
See 17, c. which words are but partly assimilated Foreign are or "naturalized," pronounced with simple musical simple musical accent. e.
accent. f.
The
definite
form of nouns have the same musical
accent as the indefinite. But in the case of neuter nouns
of one syllable that now do not take a plural ending but formerly had plural -e, the pronunciation varies between simple and composite musical accent gulvene, fjel:
dene, husene, brevene, ordene, bladene, bordene, takene, Preference should be given the togene, skibene, etc.
composite accent. g.
accent:
The following comparatives have simple musical bedre,
mindre,
si^rre,
varre,
yngre,
aldre,
farre, langer, tyngre. h.
Simple musical accent occurs in compounds (i)
280
stikord,
member is in the possessive: krigsmand: first member is a verb stem: trakfugl, slangord; (3) when the following are prefixed
to verbs
:
when
the
first
when
(2)
med, ned, mot, und, op, an,
av, fra, frem, ind,
(N.B. Nouns derived from verbs by adding
gjen.
and
the
have the same accent as the verb
-else
mot'sigelse)
:
-ing
frem' stilling,
.
ARTICLES. INDEFINITE ARTICLE. 21.
The
indefinite
en,
from which
numeral
article it
is
derived
from
the
differs in not taking stress.
can only be used in the singular; its place in the plural may be filled by the indefinite pronoun no gen: Her er en mand (no gen It is evident that this article
mand*) som
med
vil tale
indefinite article
dig.
It is also
evident that the
can only be used with the real
common
nouns, that is, nouns designating classes of things that can be counted. But when so used the article does not designate one of the class as opposed to a certain other number, but as opposed to all the other members of the
same
However,
class.
with abstract nouns cases that which
is
this article is
sometimes used
en uendelig kjcerlighet. In such designated by the noun becomes in:
The same
principle holdes good in the case of the indefinite article used with names of subdividualized.
stances.
The use of chiefly in the
the indefinite article differs from English following: The article is not used with
unmodified predicate nouns (i) that denote position or profession (2)
:
Han
er Icerer,
that denote religion:
denote nationality;
Han
Han er prest, Han er farmer; Han er lutheraner; (3) that
er amerikaner.
(The predicate
28l
and 3 must not be confused with predicate Note the similar English expressions. difference: He is American (adj.) He is an American). In some expressions words denoting relationship do not take the article: Han er s0n til den gamle; but, Han er en s0n av den gamle. Note also the following distincHun tion: Som mor (being a mother) taalte him det. nouns
in 2
in
adjectives
;
taalte
det
som en mor.
In brief
the article
omitted;
:
when the class is when an individual
thought
of,
member
or part of the class is thought of, the article Hence the article may be used in all the above
is
used.
is
examples when an adjective is supplied: Han er en flink larer. Han er en god lutheraner. Han er en rik amerikaner,
etc.
DEFINITE ARTICLE. 22.
According
to its position the definite article
is
spoken of as prepositive and postpositive. For convenience grammarians often speak of two separate While they are derived from different definite articles. demonstrative pronouns and have different form, the is in reality one to make Whether one or the other form of the
function of the articles as such
a noun definite. article is to
;
be used depends generally upon the synof the noun: nouns modified by adjec-
tactical relation
tives generally take the prepositive article.
function of the definite article
is
While the
always the same, the
meaning may vary. a.
The
article
may
signify that a
noun designates
an object or objects previously referred to or known: Han fik et brev; brevet var fra hans bror. b.
The
from the case the
article
may
single out an object or objects
class in general (separative
noun
is
meaning),
in
which
modified by an adjective: densorte hest.
282
The
c.
may
article
be used with a noun to designate
the class (generic meaning)
The
d.
may
article
a distributive sense: (i.e.,
each day).
come
to be used in
:
Hesten er
et nyttig dyr.
be used with a singular noun in
Han
tfener to dollars (om) dagen analogy the definite article has
By many
instances in which the
noun
is
Thus Norse often uses the definite already definite. article with abstract nouns where English does not: Livet er kort (Life is short). Other instances are given in the discussions of the separate forms of the definite article.
Postpositive Article.
The
23.
postpositive article
demonstrative pronoun
hin.
is
derived
from
the
This demonstrative was
originally placed after the noun, followed by a modifying adjective as in "Peter the Great." In course of time
the demonstrative
became fused with the noun as a
In the modern language this postpositive arhas obtained extensive use also in cases where a
suffix. ticle
definite article
use
is
naturally
than in
would logically seem unnecessary. Its more common in the spoken language
strict literary style.
This
article is principally
used with unmodified nouns: a. With a noun previously mentioned Nu er bukken min, sa jenten. With nouns whose reference is clearly underb. stood Men alt da han sat opreist paa morens fang, lo This use of the article is very common (i) in han. :
:
referring to relatives of the person spoken about (example given); (2) in referring to parts of the body:
med den sidste bit i munden; (3) in referring to personal belongings: Han vendte sig, tok huen og kastet den ende op; (4) in referring to things Gutten stanste
about a
given
place:
Heggen strpdde blomster paa
283
Other examples: Han reiste fra by en (where he Han er paa kontoret (his own office or the one lived). in which he is employed). Han gik til Icegen (the usual one but this definite form is really equivalent to the Observe that in the first three examples the indefinite). taket.
;
article is equivalent to a possessive
pronoun (his mother, mouth, his cap). With nouns followed by a word denoting posc. session hatten min; huset hans; bukken til gutten;
his
:
taket
paa huset (of the house).
d.
With geographical names and other place names common noun is a component part: Sogne-
of which a
fjorden, Nordsj0en, Mjpsen,
dene,
names
Telemarken,
Heidegaar-
0stlandet, Vestlandet, Sprlandet. (But other with land do not take the article England, Tysk:
land, Nordland.) e.
With abstract nouns, names of materials and when used in a general sense: kjarligheten,
diseases, livet, f.
guldet, gigten.
With a common noun used
class (generic use) et
:
Hesten er
to
represent
et nyttig dyr.
rovdyr. g.
With a noun used
in a distributive sense:
kroner dagen; en krone pundet; fern ganger h. With nouns modified by the adjectives al,
the
Ulven er
samme, begge,
self,
om
fire
uken.
hel, halv,
hele dagen, halve natten, alle begge guttene, selve kongen.
gangene, samme stedet, Other adjectives are occassionally used in the
same
manner, especially ordinals and superlatives paa slette Notice that marken, $dje gangen, i 0verste toppen. these adjectives have the weak or definite form as they have with the prepositive article. But in rare cases the adjective may have the strong form: Han var ikke stot :
gutten dengang.
284
The
i.
postpositive article
is
also
commonly used
with nouns preceded by the prepositive article and demonstrative pronouns Hvad tror du nu den lille bukken :
om
tanker
dig? Er den
din,
den bukken?
Prepositive Article.
The
24.
prepositive article
is
derived from the de-
monstrative pronoun den (det, de), from which it differs This article is used before nouns in not taking stress. that are to be
(except selv,
made al,
when modified by adjectives The article is also used with
definite,
begge).
names modified by adjectives: det store Amerika, den vakre Mjpsen, den rike Hansen. But when a certain adjective becomes closely associated with a name, the article
may
be omitted
:
gamle Norge, vesle Lisbet, store
In Biblical language the prepositive article may precede the noun without an intervening adjective: Brevet til de Hebrceer, Johannes den dfiper, det Guds
Per.
lam.
NOUNS. GENDER. From
a syntactical point of view gender merely that the noun requires certain forms of the inflected modifying words such as articles, adjectives, 25.
signifies
Thus mand and demonstrative pronouns. and kvinde are said to be common gender nouns, while barn and menneske are said to be neuter. As many of the modifying words have a final -n when used with a common gender noun and -t when used with a neuter noun, some grammarians prefer to call the former nnouns and the latter Miouns. The genders of nouns can best be learned by associating each noun with an
possessive
article,
tion
definite or indefinite.
may
be of some help.
The following
classifica-
Common Names
a.
en
Gender.
of living beings: en bukk, en kat, en 0rn,
flue.
Names of trees and plants en ek, en rose. Natural divisions of land and water: en
b.
:
c.
sj0,
0,
en
solen.
en
en fjord.
Names
d.
of the heavenly bodies
:
maanen,
stjerne.
'Names of the seasons and most divisions of time sommeren, en uke, en dag. But et aar, et sekund, en or e.
et
:
minut.
A
f. great many derivatives, especially those having the suffixes -dom, -else, -het, -ing, -sel: barndom, ska-
belse, kjarlighet, Iccsning, advarsel.
Neuter Gender. a.
Names
of
towns and places:
det store
New
York, det vakre Italien. b.
Nouns denoting substances
:
det r0de guld, det
blanke S0lv. c.
Names
et adjekt'w, et
of letters and parts of speech: et a, et b; verbum; also words that are not nouns
but spoken of as nouns: et men, dit fa. d. Nouns derived from verbs without the addition of an ending e.
-maal:
:
et slag, et hop.
Most nouns with the
suffixes
-ri,
-skab,
-d0mme,
venskap, konged0mme, sp0rsmaal.
frieri,
Possessive Case. 26.
The
nominative.
possessive case is formed by adding-^ to the If a noun ends in s, -es or -s is added ;
only the later form is permissible with proper nouns. When a group of words denotes a person or thing, the sign of possession is added to the last word Kongen av :
Norges
trone.
'
286 27.
The
possessive case
in
is
used to express several is or may be used
which the preposition of
relations for
English:
a. Logical subject for the action implied in the modified word: en larers arbeide, a teacher's work, the
work of a teacher
e.,
(i.
work a teacher does).
the
b. Logical object for the action implied in the modified word: Amerikas opdagelse, the discovery of America. This relation may also be expressed by av\
opdagelsen av Amerika; but possession can not be expressed by av: c. The relation of source or origin: vindens sus, the sighing of the wind; bplgernes brusen, the roar of the waves. 28.
In
instances
many
prepositional phrases
the place of possessives. Guttens bukk, bukken a.
take
til
gutten. taket paa huset.
b.
Husets
tak,
c.
Bo kens
blad,
d.
Amerikas opdagelse, opdagelsen av Amerika.
bladene
i
bo ken.
RELATIVE PRONOUNS. 29.
The
relative
ken, and hvad. a.
Som
is
pronouns are som, der, hvem,
The
possessive
the
relative
is
hvil-
hvis.
generally
used.
When
governed by a preposition, the preposition comes last: Her er pennen som han skrev med. When used objectively, som may be omitted: Her er pennen han skrev med. b. Der is used as subject only. This relative is in literature, but seldom used in spoken common quite
Der is used instead of the relative som language. the adverbial conjunction som occurs in the same
when
287 sentence:
Han
talte
som
en der ikke har
(like)
Icert
sproget.
Hvilken
c.
is
inflected
for
number
and
gender:
neuter hvilket, plural hvilke. This relative is used with a predicate as antecedent: Han har last mange bftker, This hvilket jeg ikke har (also hvad jeg ikke har). relative is used adjectively: kunst er vanskelig at l
Han kan
after a preposition, hvilken takes
preposition precedes: de
l&se godt, hvilken
As som can
maaneder
its i
not be used
place
when
the
hvilke; det aar
i
hvilket.
Hvem is used as object and refers When governed by a preposition, the
d.
only.
may come
Han Han
to persons
preposition before the relative or at the end of the clause :
mand paa hvem 'du kan stole (depend) er en mand hvem du kan stole paa. e. Hvad may refer (i) to a clause: Han er amerikaner, hvad man let kan h0re paa hans sprog; (2) to er en
;
infinitive: Han kan synge, hvad jeg ikke kan; (3) to a predicate complement: Han er sanger, hvad jeg ikke er; (4) to the indefinite pronoun alt Alt hvad jeg har,
an
:
er
dit.
30.
As
indefinite relative
do not have antecedents.
pronouns hvem and hvad used as subject they and som der: Hvem som
When
are followed by the relatives vil kan komme; Hvad der er
In modern ret, b0r ske. prose such indefinite relatives are rarely used, as preference is given to the use of the demonstrative followed
by a relative clause: Den (de) som Det som er ret, b0r ske.
vil,
kan komme;
288
STRONG VERBS. Strong verbs usually have change of vowel in and in the perfect participle. In some verbs
31.
past tense
the perfect participle has lost its original vowel and takes a form corresponding to that of participles in the
weak verbs a.
verbs.
may
On
the basis of vowel change,
be divided into six classes
First class:
vowel
strong
:
series a (&, y)
a
u.
bundet
binde
bandt
briste
brast
brustet
drikke
drak
drukket
finde
fandt
fundet
hj&lpe
hjalp.
klinge rinde rcekke
klang randt rak skalv skvat
hjulpet klinge t (weak)
skjalvet (weak) skvattet (weak)
slippe
slap
sluppet
spinde springe
spandt sprang
spundet sprunget
stikke
stak
stukket
svinge
svang sang sank
svunget sunget sunket
traf trak
truffet
skjalve skvatte
synge synke traffe trcekke b.
Second
class:
i,
e,
rundet rukket
trukket (?
a (aa)
i,
e,
&
be(de) bare
bad
bed(e)t
bar
baaret
gi(ve}
gav
ligge se
saa
set
sitte
sat
sittet
stjczle
stjal
stjaalet
laa
vcere (pres. er) var
varet
(aa).
c.
Third
class: a (aa, e}
o
a {aa,
e,
o).
dra(ge)
drog
dra(ge)t
fare
for
faret
grave
grov
gravet
la(te}
lot
latt
le
lo
ledd (weak)
staa
stod tok
staat
ta(ge)
Fourth
d.
class:
vowel
(weak)
ta(ge}t series
blev
blevet (blit)
drev
drevet
gli(de}
gled
gledet (glidd)
gni(de)
gned
gripe
grep
gnedet (gnidd) grepet
lide
led
ledet (lidt)
rive
skrike skrive
rev skrek skrev
revet skreket skrevet
bli(ve} drive
slite
slet
slitt
stige
steg
trive
trev
steget trevet
e.
Fifth class: vowel series
y
(weak)
u
bryte
br0t
bruit
by(de)
b0d
budelMjbudt)
fyke
f0k
f0ket
klyve
kl0V
kl0vet
krype
kr0p
kr0pet
skyte
skutt (weak)
smyge
skj0t SWl0g
sm0get
stryke
sir'0k
str0ket
flyte
f.
The
flytt
sixth class has the
(weak) (weak)
same vowel
in all prin-
cipal parts.
falde
faldt
faldt
graate
graat het (hette}
graat t (gr&dt)
hete
hett
290 holdt
komme
kom
kommet
I0pe
Iflp
I0pet
sove
sov
sovet
The following do
g.
holdt
holde
not properly belong to any of
the six classes:
32.
faa
fik
gaa
gik
gaat
flyve
flfti
flffiet
lyve
I0i
Ipiet
Some
tense endings. verbs
faat
verbs have both change of root vowel and These are sometimes classed as mixed
:
bringe fplge gj0re
bragte fulgte
bragt fulgt gjort
lagge
gjorde la(gde)
rcekke
rakte
rakt
salge
solgte satte traadte
solgt sat traadt
sostte
tra(de)
lagt
tcelle
talte
talt
vcskke
vakte
vakt
valgte
valgt
NORSE-ENGLISH VOCABULARY. A.
aftensbord
n.
[af 'tensbor],
supper (table). agronom'skole, r, g.,
aa,
er, c.
aabenbar,
small stream.
g.,
revealed; plain.
r,
aandedrag
[nn],
,
n.
g.,
breath.
c.
g.,
agricultural school. ake, II (or akte aket), to coast. v
aandedrast,
ter, n. g., breath.
a'ker, a kre,
aapen,
ne, open.
a'kerbruk, n. g., farming, akkurat', exactly,
t,
aapenhet, c. frankness. aar,
openness;
g.,
al,
n. g.,
,
r, c.
aare,
aare,
c.
r,
aarhun v drede,
r,
n. g.,
aldrig,
cen-
tury.
aars'tid,
c.
er,
g.,
season
(of the year).
aars'vekst,
year's
g.,
growth (crop). aas,
c.
c(r),
v
aa syn, aatte,
,
g.,
an
tense of at ad, at. adfaerd,
hill.
visage.
imperfect
eie.
be-
ad'jektiv,
er,
n.
g.,
adjec-
tive.
bier, n. g., ad-
adver'bium, verb. af 'ten,
elbow, quite.
measure of length
a
of
intensive
adverb
(
all).
already,
allerhelst, preferably,
least allermindst, smallest of all.
of
all;
v
all (together). kevel, nevertheless,
almin'delig,
,
e,
usual;
adv.: usually,
havior.
affae're,
g.,
allesam'men,
conduct;
g.,
all.
(2 feet). v ale ne, alone.
alli c.
c.
never,
allerede,
ridge;
n. g., face;
owned;
a'len,
al'ler,
c.
r,
alde'les, entirely;
fireplace.
g.,
le,
t,
albue,
year. g., oar.
g., field.
c.
r,
c.
g.,
er, c. g.,
affair.
evening.
e, , almasgtig [almek'ti] almighty. alt, all; everything; adv., already.
alter,
alt 'for,
e, n. g., altar,
too.
292 altid
arbei'de,
always.
[al'ti],
alt'saa,
consequently;
c.
arkitektur',
alvor, n.
earnest.
g.,
alvor'lig,
e,
,
arm,
sober;
n.
g.,
c.
e(r),
g.,
arm.
kind; sort.
er, c. g.,
art,
at, conj., that; prep., to.
grave; adv., earnestly. er, amt, county.
architec-
g.,
ture.
everything.
all,
me, indus-
t,
trious.
so;
there.
altsammen,
work.
to
I,
arbeidsom,
al'ting, everything.
district,
at
to
[aa],
(sign
of
infini-
tive).
'
amts agronom,
c. agrig., culturist (of a district). c.
andagt,
anden
devotion.
g.,
or
[an
after, again. attest',
sec-
annen],
august, August. av, of (see
ond; other. anderledes, otherwise. andet [ant or annet],
52).
n.
g.
brutt, to interrupt.
av'f0ken, blown off or away. [jore], av'gj^re, gjorde
of anden.
gjort, to decide.
ane, II, suspect; anticipate.
an'gaa
angik angaat [gaatt], to concern; to re-
av'gj0relse, sion; close.
r,
late to.
avgrund [nn],
c.
to
I,
regret;
to
be
sorry for. angst,
c.
g.,
er, c. g., chance; anled'ning, opportunity; occasion.
ansaa
anset,
to
consider; to esteem. ansigt,
n.
g.,
II,
to
er,
an'strenge,
g.,
g.,
abyss.
exert;
lagt, to
av'laegge, la, off; to quit. avreise,
avsides,
c.
r,
c.
g.,
n.
departure.
g.,
remote; out of the
way. un-souled.
to
av'spraette,
to
I,
cut
ef-
av'staa, to desist.
avsted [avste'], away. g.,
responsiB.
bility.
an'tyde,
I,
v
ar beide,
to apply.
baade...og, both... and. band, baand [nn],
work.
baat,
to indicate.
an'vende [nn], r,
n.
IT, g.,
put
avsked [avsje], departure.
face.
exertion. ,
deci-
paper (news-
off.
an'strengelse, ansvar,
er, c. g.,
av'sjaelet,
strain.
fort;
avis',
c.
paper).
dread; apprehen-
sion.
an'se
av-
avbr0t
av'bryte
andre, others; the other.
angre,
tes-
certificate;
er,
timonial.
,
er, c. g.,
boat.
(rip)
293 baats'mand
boat-
nn],
[ss
swain.
bedr0'velse,
bedstefa(de)r,
bakhodet,
back part ot
n. g.,
the head.
bakke,
c.
r,
bedsteforaeldre, grandparents.
befa'le,
baktale, II, to back-bite,
t, bega'vet, begge, both.
c.
e(r),
g.,
r,
c.
g.,
secret
way.
bark, c. g., bark, barn, b0rn, n. g., child, barnefjas, n.
g.,
begyn'delse,
be-
r,
c.
g.,
desire.
g.,
g.,
,
e,
n.
r,
g.,
bass (voice),
[bassaeng'], reservoir,
er,
h0vde,
ve,
h0vet,
to need. e,
,
beklem'me,
II, to
known. oppress.
beklemt', anxious; heart-sick.
to ask.
bekvem',
me,
t,
fortable;
com-
convenient.
bekym're [bekjym're],
I,
to
trouble; to be concerned. n.
g.,
deception;
swindle.
I,
to
grieve;
belei're,
I,
bemer'ke, mark.
be'dre, comp. of god.
bedr0've, sadden.
be-
'
bekjendt', n.
n. bebo'elseshus, , g., dwelling house, be(de) bad bedt, to pray;
bedrag',
beholdt
[11]
holdt, to keep.
beh0
child-like.
bassin
n.
,
begjaere, II, to desire.
keeping.
childhood memory, barnslig,
begjaer',
beholde
child-play,
barneminde [nn],
g.,
grepet, to
grep,
understand; to comprehend. begynde [bejyn'ne], II, to
behag", n. g., pleasure. beha'ge, I, to please. behold [behol'], n. g., safety;
bare,
bare, only; mere,
c.
begri'pe,
ede, gifted.
ginning.
bange, afraid. banke, I, to thrash; to pound,
bas,
popula-
g.,
begin.
way; path;
track.
r,
c.
tion.
path; underhanded means, bande [nn], II, to swear, bane bante bant (or et), to clear a
II,
befolk'ning,
c.
command.
to
r, hip-pocket, baklomme, baklaengs, backward, bak 'over, backward,
bakvei,
grand-
g.,
m0dre, bedstemo(de)r, g., grandmother.
hill,
g.,
c.
father.
afterward,
bak'efter,
bar,
grief;
g.,
bedst, supl. of god.
bak, behind, II, to bake,
bake,
bane,
c.
r,
affliction.
to
ben,
ben,
,
r,
n.
to besiege. to notice; to re-
I,
g.,
leg; foot; bone.
straight.
294 beregne
rei'ne],
[
to fig-
I,
ure out; to calculate. berg,
n.
,
I,
sig-
bety'delig,
consid-
e,
t
betaenke
to save.
bergkant, a
to
erable.
tain.
berge,
mean;
nify.
moun-
cliff;
g.,
bety', III, to
edge of
er, c. g.,
cliff.
ber0mt',
-e,
,
besid'de,
famous.
sad,
to
siddet,
besid'delse,
c. g.,
possession. skrevet, skrev,
beskri've, to describe.
c.
r,
de-
g.,
scription.
beskyl'de
II,
sjylle],
[
to
accuse; to charge with. I, to protect.
beslut'te,
covered
bevok'set, bevae'ge,
I,
(with
move.
to
I,
bevae'gelse,
c.
r,
move-
g.,
ment; motion; emotion. bi'bel,
beskyt'te,
c.
ler,
bible.
g.,
Bibelen, (the) Bible.
to decide, to re-
solve.
bibelhistorie,
Biblical
r,
history.
er, beslutning, sion; resolve.
c.
g.,
bestaa' av, to consist
deci-
con-
stantly.
bestemt',
definite.
e,
,
bestil' le,
II, to do.
besty're,
II, to
besty'rer,
e,
er, n. g., library.
bibliotek', billede,
of.
always;
bestan'dig,
manage. c. g., mana-
n.
r,
bind [nn], binde [nn] to
det,
,
picture.
g.,
n.
volume.
g.,
bun-
bandt bind;
to
tie.
birk, c. g., birch.
birkehei,
c.
e(r),
g.,
a
mountain side covered with birch trees.
ger. ,
n. g., visit.
II, to visit.
betal'e, II, to pay.
beto'ne,
n. g., proof. , bevise, II, to prove.
plants).
beskri'velse,
betaling,
tect.
bevis',
possess.
bes0k', bes0k'e,
to [ taeng'ke], think (of); to reflect (on). beun'dre, I, to admire. beva're, II, to save; to pro-
c.
g.,
II, to
bit,
pay.
accent; to em-
bjelke,
n.
,
to view; to
tvunget, betving'e, tvang, to coerce; sig, to calm or control oneself.
g.,
sub-
g.,
bite.
secondary tense. c.
r,
bjelkestue, I,
c.
er,
ordinate clause.
bi'tid,
phasize.
betrag'te [kt], look at.
bi'saetning,
log.
g., r,
c.
g.,
log
house. bjergpraeken, c. on the Mount. blaa,
t,
,
g.,
blue.
blaase, II, to blow.
Sermon
295 blaasort, black.
leaf.
,
to
I,
blue-
e,
,
checkered. blad [bla],
blank, blek,
c.
er,
dwelling;
g.,
after-
g.,
servants'
g.,
bort, away. bort'i,
pale.
bleksot,
c.
r,
hall.
bright.
r,
bordtale,
dinner speech. borgestue, r, c.
among.
r,
bonde [nn], "er, c. g., farmer in Norway. bord [bor], n. g., table. ,
turn
to
page;
over leaves. blande [nn], I, to mix. blandt,
bolig,
house.
blaaternet,
blade,
bluish
e,
,
blek,
pale
+
sot,
over
bort'love,
bort 'over,
sickness; anemia.
into.
I,
to
promise away.
+
a Way
lit.,
over.
bort'paa, over on.
blendende, dazzling. bli blev blit, to become; to remain.
bortved [bort've], over by. bra, , good; worthy.
blid
brake,
mild; gentle. g., look; glance.
[bli], r,
bilk,
n.
,
blind [nn],
blind.
r,
men;
lit.,
blind
illusions.
blod [bio],
n.
blood.
g.,
'er, c. g., flower.
blomst,
r, c.
blussende,
blouse.
g.,
strong adj. used in speaking of blushing). er, c. g.,
bly'ant,
briller
steep.
n. g.,
,
letter.
glasses.
(pi.),
bragt, to
bragte
bring. briste
brast
brustet, to
burst; to break. er, c.
bridge.
g.,
bro(de)r, br0dre,
blazing; (a
,
,
te,
,
bro,
blot, only.
bluse,
crash; rumble.
bringe
to gleam; to wink.
I,
brat,
brev,
blindmaend [nn-nn], blinke,
,
I,
lead-pen-
cil.
c. g.,
broget,
brudefolk,
n.
blaek [blek], n. g.
brunsort,
(
ink.
bo, III, to dwell; reside.
bokskap,
c.
e,
brownish
black.
soft.
bok, *er,
,
bridal
g.,
er, n. g., window bly'vindu, made of lead-glass.
r,
motley;
ede,
,
many-colored. couple. bruk, c. g., use. bruke, II, to use.
b!0t,
broth-
er.
g.,
book.
er,
n.
g.,
book-
case.
bokstav, er, c. the alphabet).
bruse, II, to rush; to roar.
brusten, cracked. bry,
g.,
letter (of
III,
t,
ne,
broken;
to bother.
bry sig om, to mind; to care about.
290 bryderi, n.
trou-
bother;
g.,
brydsom, some. brygge, brygge,
me, trouble-
t,
to brew,
I,
c.
r,
g.,
pier,
wedding.
er, n. g.,
bryllup,
bryn [brynn], brow. bryst,
n.
,
,
n. g.,
eye-
breast,
g.,
br0t
bryte
brutt,
to
braende [nn], [also
bud,
n.
,
g.,
command,
g.,
-ment; message; messenger. c. g., bend; bay. med, to master; to get the upper hand.
er, bugt, at faa
bugtning,
c.
er,
g.,
bul'der, n.
e(r),
c.
bot-
g.,
g.,
(pres.
rumble,
busk,
bush.
e(r),
c.
g.,
,
c,
bushy,
(e)r, te,
,
c.
brook,
g.,
baenk,
c.
e(r),
baer,
n. g.,
,
bar
baere
bench,
g.,
berry, to
baaret,
sig ad,
baeve,
to
I,
baevre,
b0ie
quake,
to quiver.
I,
b0ide
b0id
(
et),
to bend; to inflect. e, b e n d a b 1 e; capable of being inflected.
b0ielig
,
er, c. g., inflection. r,
c.
ner,
c.
b01ge,
billow;
g.,
c.
g.,
ker,
b0n,
hair.
stubby;
adv.,
bpnlig,
,
b0rste,
r,
b0rste, c.
g.,
I,
e, c.
prayer; en-
g.,
pleading. brush.
to brush.
store;
C.
shop, er, c. g.,
g.,
treaty.
snappish, butik',
_ke(r),
baekkebrink, c. g., the brink of a stream (brook),
wave.
bust(e), but,
baek,
bpining,
b0r), ought.
79.
busket,
ex-
to
trade,
change.
pasture.
bukser, trousers.
See
to
I,
burden,
g.,
to behave, c,
tom. bunden, see binde. bukk, e(r), c. g., he-goat,
I
bytte,
jump,
g. c.
r,
bear; to carry;
[nn],
burde,
n.
,
bend,
g.,
curve.
bu'havn,
parish.
bygge, I, to build, er, c. g., building, bygning, c. g., by'kake, r, (sweet)
byrde,
burn.
II, to
n. , br0], bread; a loaf of bread,
br0d
byg [bygg], c. g., barley, bygd, er, c. g., country district; neighborhood, bygdevei, e(r), c. g., the highway of the district or
byks,
er, c. g., glacier,
brae,
by,
budt, to
cake.
break.
bund
b0d
by(de),
offer; to invite,
ble.
town.
v
cellulo se,
c.
g.,
cellulose.
297
when.
daap,
c.
dag,
baptism. e, poor; bad.
g.,
daarlig,
,
c.
e,
dalf0re,
n. g., valley.
c.
r,
danne,
g.,
to
I,
loafer.
g.,
dale; valley.
g., r,
dame,
c.
e,
e, c.
dal,
day.
g.,
dagdriver,
lady.
form;
educate,
refine.
(that).
der'imot, against that; on the contrary. v derinde [ in ne], in there. der'med [-mae], therewith; with that. der'naest, in the next place. v
derop pe, up there. der'paa, then; thereupon. der'til, to that (place); besides.
dannelse,
c.
der'som,
culture.
g.,
ede, cultured. dannet, dans, cr, c. g., dance. danse, II, to dance. ,
datter,
that.
from there
der'ifra,
da, adv., then; conj.,
in
therein;
der'i,
D.
c.
d0t're,
daugh-
g.,
the case.
in
if;
der'steds
at
there;
[stes],
that place. the. des....des, the dessert [dessaer'], c. g., dessert.
ter.
granddaughter.
datterdatter,
de [di], 3rd pers. pi., they; dem. pro. pi., those; prepos. art.
the.
pi.,
De, second person
formal
e,
c.
pos.
denne
pro.,
g.,
art.,
c. c.
g., g.,
adv.,
der,
there;
who, which,
c.
g., it;
that; prethe.
(dette, disse),
3d pers. dem. pro.,
n],
it;
g.,
=
pre-pos.
art., n.
the.
dig [dei], obj. of du.
beautiful.
e,
den, 3rd pers. sing.,
dem.
u,
3,
n.
n. g., that;
part. dele, II, to part; to divide. dem, objective of de. del,
[dae,
sing.,
g.,
decem'ber, December. ,
desvaer're, unfortunately; I am sorry to say.
det in
address. deb'et, debit. deilig,
des'uten, besides.
digte,
rel.
pro.,
that.
der'av, thereof, from that. derbor v te, over there; yonder.
der 'for, therefor; for that, der 'hen, there; thither.
compose.
dit
dirre,
dine, your(s).
to
I,
disk,
quiver.
e(r),
diskant',
c.
g.,
er,
c.
counter. g.
treble
(voice). dit, n.
this.
to
I,
din
dit,
g.
of din.
thither.
dob 'belt, double. dog [dag], however; dol'lar,
s,
dom'kirke, dSmrner,
doven lazy.
c. c.
g., g.,
cathedral.
e, c. g.,
[daven],
still.
dollar.
judge. t,
ne,
draape, dra 'ma,
c.
r,
drama.
g.,
dra(ge) drog to draw; to go. dreie,
dyne,
drop.
g., c.
er,
draget,
c.
r,
way
agement;
g.,
of
man-
(farm-
ing).
drak
drukket, to
drey
drevet, to
c. g.,
motive power.
drikke drink.
drive
feather-bed.
r,
deep.
r,
dyr,
dyr,
to turn.
I,
drifts 'maate,
dyp,
n.
,
g.,
animal.
dear; high-priced.
r,
dyrkbar, r, tillable. dyrke, I, to cultivate. dyrkning, c. g., cultivation. daekke, I or II, to cover.
daemme, I, to dam. d0 d0de (d0dt), to d0d,
c.
die.
death.
g., 1
d0d [do ],
drive.
drivkraft,
to drip.
dryppe,
I,
dr0m,
me(r),
dr0mme
d0r,
g.,
door.
c.
g.,
,
e,
drowsy.
d0sig,
c.
dead.
r,
e(r),
dream. dr0mt,
drjzfmte
E.
to dream.
du, second pers. informal address (35, a), you; thou.
efter, after; behind-;
due, III, to be
efterat, after.
duer
det
to be able;
fit;
no
is
it
ikke,
dufte,
to give off odor. see due.
I,
duge, I, dugelig,
able;
e,
,
capa-
ble.
duk,
e(r),
c. g.,
cloth; table-
r,
erty;
g., doll.
c.
dukkespil,
,
n.
doll-
g.,
game. me,
t,
stu-
g.,
proper
c.
g.,
prop-
real.
e,
,
n.
,
g.,
egg.
eie
eide
eid
(
et), to
own.
pid. I,
dun'kel, dim.
make
to
racket.
Me,
t,
dark;
eieform,
e(r),
dygtig, plenty.
,
c. e,
gT
c.
able; capable;
genitive case. c.
g.,
prop-
possession. v
ek'kel, tassel.
g.,
me,
eiendom, erty;
dure, II, to rumble.
dusk,
eg ne,
not.
ei,
dum [domm],
er,
v
n. g.;
n.
,
little.
quality.
egentlig,
egg,
dulgt, hidden.
by
eftersom, as. e'gen, e.g.; eget, pi., own. egennavn, name.
to.
gradually.
little
egenskap,
cloth.
dukke,
dundre,
efterhaan'den, efterhvert',
good.
next
ekorn,
t, ,
eksa'men, ination.
le,
loathsome.
squirrel. er,
c.
g.,
exam-
299 examine;
II, to
eksamine're, to quiz.
ler, n. g.,
eksem'pel,
exam-
elev',
c.
er,
ellers, else;
to
to
love.
etage [eta'sje],
g.,
I,
e(r), river. n.
r,
subject. indefinite
g.,
n. g.;
et,
g.;
recol-
g.,
remembrance.
ernae're, II, to nourish; feed; to support.
elv,
c.
c.
er,
otherwise.
elske,
emne,
experi-
g.,
remember.
to
I,
lection;
pupil.
g.,
el 'ler, or.
eventyr,
n.
,
c.
er,
story; floor. etsteds [etstes'j,
somewhere. fairy-tale;
g.,
story in folk-lore.
article.
en,
erin'dre,
erin'dring,
ple.
en,
er, c.
erfa'ring, ence.
c. g.; ett, n. g.;
(numeral)
evig,
eternal.
e,
,
one.
en
pronoun), one;
(indefinite
F.
they, people.
end [enn], what if:
om,
faa,
when
faa
than; naar, but
(if).
few; faatalende, taciturn. faat [faatt], to
fik
get.
endda, yet; even.
ende [nn],
fabrik',
c.
r,
end.
g.,
fag,
endelig, finally.
endnu [ennu],
yet;
v
e ner,
c.
g.,
factory.
subject of study. faldt, to
faldt
[11]
fall.
juniper.
e'ner, one (used as a noun). eneste, only
g.,
father.
g.,
n. g.,
,
falde
still.
c.
ker, c.
fa(de)r,
falsk,
false.
r,
f ami 'lie,
(one).
c.
r,
n.
g.,
family.
armful.
en 'gang, once upon a time.
fang,
eng'elsk, English.
fange, I, to catch. fantunger, fant, gipsy.
enhver', ethvert, every. en'kelt, (pi.),
ensom,
me, lonely.
t,
c.
g.,
ental, singular .
e
some.
ensomhet, enten.
simple;
single;
ter negative
=
.
whether...
danger.
g.,
c.
a good-for-
g.,
nothing. farlig,
e,
,
c.
g.,
dangerous.
speed.
er,
n. g.,
boat; ves-
sel.
farve,
r,
c.
g.,
color.
farveY, goodby.
entre [angtre'], erende,
er,
fart0i,
.or; af-
or.
epic,
r,
fark,
fart,
number.
c.
fare,
loneliness.
.eller, either.
lap;
g.,
r, c. g., r,
n.
c.
g.,
entry.
apple. g.,
errand.
fast,
,
fast'tryllet,
charmed.
e,
firm; solid. ,
ede,
300 n. g., dish; bowl. an adv. used idiomatic-
fat,
,
fat,
ally: ta fat, take hold; Det er gait fat med..., Things are not well with. .
.
fatte,
to
I,
understand;
to
catch; to comprehend. fattig,
poor.
-e,
,
fattigblok, c.
g.,
alms-box.
c.
g.,
poverty.
fattigdom, favn,
c.
favne,
embrace; lap. to embrace.
g.,
I,
februar, February. fegtc [fekte], I, to fence. c.
feil,
mistake;
g.,
error;
fault.
feld
or
to err.
I,
e,
[11],
fele,
c.
r,
bed-cover made
dollar
c.
g.,
figur',
er,
c.
five-
vacation. g.,
figure;
nice; fine; delicate.
fandt
finde [nn]
fundet,
to find. v
re, c. g., finger.
fin'ger,
finnehund, Finland dog; (polar dog).
fisker,
fjeld
c.
e,
e, [11],
tain
c.
to flap (wings).
flate,
r,
c.
.mountain; air;
sti,
plain;
vidde,
plateau; r,
g.,
plain.
comp. of mange: several; more (in number). flertal, plural number. flere,
flest,
superl. of
flid, c. g.,
flink,
r,
flittig,
mange: most.
diligence. smart; able. diligent.
e,
,
c.
ke(r),
flue,
c.
r,
III,
crowd;
g.,
g., fly.
to flee; shun. fl0t flytt, to flow;
to float.
flyve fl0te, c.
fl0iet,
to
fly.
cream.
g.,
[11],
to remove.
move;
fl0i
to fold.
I,
folk, n. g., people. c.
folkeoplysning,
g.,
en-
lightenment of the people. folkerik, r, populous. folkesnak,
n.
,
g.,
talk; ru-
lake.
distant.
luft,
mounmounmounvand,
snowdrift.
er, c. g.,
for, prep., for.
fisherman.
slette,
mountain fjern,
g.,
path;
tain
cow-barn.
g.,
I,
fonn,
fish.
g.,
mountain tain
n.
,
flakse,
mor; gossip.
firskaaren, square-built. fisk,
fj0s,
folde
shape. r,
beach; strand.
fjaere.
flytte, I, to
c.
r,
e.g.,
r,
fj0re
flyte
g.,
bill.
fe'rie,
f.n,
fjaere,
fly,
fiddle.
g.,
g.,
party.
of skins; a robe.
fem'dalerseddel,
c.
e(r),
[fjor],
fjord; long bay. e, c. g., feather. fjaer,
flok,
II
feile,
fjord
for, adv., too.
See See
56.
56, 7.
imp. tense of at fare. for'an, before; in front of. for,
foran'dre,
I,
to change.
for'at, in order that.
forbe'dre,
I,
forbe'dring,
provement.
to improve. er,
c.
g.,
im-
301 for 'ben, n.
forholdsvis
fore-leg.
g.,
to prepare. forbi', past; over with.
for'berede,
forkla're, II, to explain.
bandt [nn], bundet, to connect; to
forbin'de
combine. forbid.
forbau'se, I, to surprise. fordi', because. fordob'le,
er, c. g.,
c.
er,
n. g.,
r,
ex-
g.,
apron.
t, ne, overforkom'men, come; exhausted. forlan'ge, II, to demand.
forla'te,
to double.
I,
fordob'ling,
lot,
to for-
latt,
give; to leave.
doub-
c.
forla'telse,
forgiveness;
g.,
pardon.
ling.
foredrag, forefaldne,
n. g., lecture.
,
which
that
has
taken place.
met, to occur (to one) forelaesning, ture (in a
c.
er,
of
in-
struction).
the
for
present;
meanwhile. forente fore'ne
forestilling,
to
imagine. g., con-
c.
er,
compose; to
to
I,
forfrisk'e,
t,
I,
ne, heedless. to refresh. c.
forfaeng'elighet, forfaer'det,
g.,
ede,
,
vanity. terri-
er, c. g., form; shape; (gram.) voice, case. formiddag, forenoon.
do).
forfaer'delig,
e,
,
dread-
reason; sense.
g.,
sensible.
e,
,
to please; to de-
I,
light; to gratify. er, c. g., busi-
ness.
forsa'gelse,
r,
c.
g.,
renun-
ciation. er, c. g.,
.forsam'ling,
forsegle
[
sei'le],
forsig'tig,
ful.
gath-
,
e,
e,
,
I,
to sea 1
careful
cautious.
forgjae'ves, in vain.
weeping.
c.
fornuftig,
ering.
fied.
forgraedt',
engage-
g.,
form,
forret'ning,
write (a story). forfl0i'en,
c.
ment.
forn0i'e,
cept; idea. forfat'te,
engaged.
fornuft', I,
be-
become
formaa', III, to be able (to forenet,
to unite. sig,
to
I,
to
sig,
forlo'velse,
lec-
g.,
course
la've],
[
troth;
kom-
kom,
forekomme,
fore!0big,
forle'gen, embarrassed; perplexed.
forlove
foregaa, to take place.
forestille
-
forkla'ring, planation. forklae(de),
budt, to
b0d,
forby'(de),
comparative-
[11],
ly.
II,
red from
forskjel'lig,
forskraek'ke,
,
I,
e,
to
different scare.
302 '
f orskyldt
[-sjylt
]
,
deserved
;
merited.
stod [sto], forstaa', underto staat [staatt], stand. forstaa' else,
c.
under-
g.,
standing. forstand' [nn], intellect; sense; understanding. forstyr're, disturb.
I,
to interrupt; to
forvoTde
ede,
,
de-
or
I
for0'ke,
II, to increase.
e(r), c. g., water fall. fosse, I, to flow in torrents. fot, *ter, c. g., foot.
fSss,
fotsaale, foot.
c.
r,
sole of a
g.,
from.
ftrakke,
c.
r,
coat; over-
g.,
coat.
ranged; crazy. II,
II, to cause.
[11],
forael'dre, parents.
fra,
forstyr'ret,
forsy'ne,
for'veien, beforehand; in advance.
to supply; pro-
fransk, French. fravaer, n. g., absence.
vide.
fors0'ke, II, to try.
fred [fre], c. g., peace. fre'dag, Friday. e, dauntless. , freidig,
fors0r'ge, I, to provide for; to care for.
freidighet, ness.
ter, n.
forsaet,
g.,
purpose;
determination.
past tense. fortje'ne, II, to earn; to defor'tid,
serve. c.
that which
g.,
I,
to interpret.
fortolk'ning,
er,
c.
g.,
in-
terpretation. fortael'le,
talte,
talt,
to
to narrate.
tell;
still.
e, strange. fremmed, frem 'over, forward.
fremskridt, progress. fremtid, c. g., future.
fremtidsmaal, the future)
which one
'
f ortael ling,
er, c. g., story. fri, r,
forun'derlig,
salvation.
g.,
frem, forth; forward.
,
earned or deserved.
fortol'ke,
frelse, c.
fremde'les,
fortje'neste, is
e,
,
queer; frier,
I,
wonder; to
to
e,
c.
frieri, n. g.,
fri'het,
c.
forun'dre, I, to surprise; sig, to wonder; to marvel.
frisk,
forun'dring,
fristelse,
c.
g.,
wonder. v
foru ten, without.
surprise;
n.
g.,
that
;
aim (for toward
strives.
free. g.,
strange.
forun'dre, marvel.
dauntless-
g.,
frelse, II, to save.
fast.
fort,
c.
r,
friste,
I,
wooer.
courtship.
g.,
freedom.
well.
to tempt; to try. r,
c.
g.,
tempta-
tion.
fri'stund
[nn],
er,
c.
g.,
303
which one fro'kost,
fruit fear.
g.,
frygte,
to fear.
I,
frygtelig,
e, fearful.
,
fugl [ful], fuld [11], r,
e(r),
c.
bird.
g.,
full.
fuldkommen,
ne, per-
t,
fulgt, to fulgte f01ge follow; to accompany.
accompanying, f01geskap, following. f0r, before. f0re, II, to lead; to carry. f0r'end, [nn], before.
breakfast.
g.,
g.,
c.
frygt,
in
free.
is
c.
c.
frugt,
time
moment;
spare
f0rlig,
corpulent.
e,
,
f0r'nutid, pres. perf. tense. f0rst; first; in the first place.
fect.
fuldvoksen,
G.
full-
ne,
t,
grown. furet,
furrowed.
c,
,
c.
furu,
fir
g.,
(tree);
gaa
gren,
branch. future
futu'rum,
fyr,
fill.
,
n.
g.,
light-
g.,
down (trees). common;
com-
gender. e,
,
comp. of
faa.
faerrest, superl. of faa. faeste,
to fasten.
I,
faet'ter,
e,
c.
cousin
g.,
(man). f0de,
c.
food; daily bread.
fpdt, born. f01e, II, to feel.
f01else,
f01ge
[11],
r,
c.
g.,
feeling.
r, c. g.,
company;
crowd; consequence.
one
g.,
the
day of yesterday. ter, c. g.,
hired
man.
gaff el,
c. c.
gaf'ler,
g.,
goose.
g.,
table-
fork. gal,
r,
mad; crazy; wrong.
gamling,
er, c.
gammel,
t,
gang,
g.,
c.
gaas, gjaes [jes],
ready; expert.
a
a gaard.
gaars'dagen, yesterday; cut
gaards'gut, kj0n,
faelles,
faer're,
who owns
gaard.
who manages
physics. fae, n. g., beast. faelde, II, to drop; to
mon
ter, c. g., heir to
gaards'bestyrer,
c.
faerdig,
ing.
gaardgut, a gaard.
gaardmand, one
light.
fyr'taarn, house. fysik',
til,
e(r), c. g., gaard [gaar], farm (in Norway); build-
tense;
eksaktum, future perfect. f0ket, to fly. 0k fyke fylde, II, to
gaat [gaatt], to happen.
gik
go;
e(r),
g.,
le, c. g.,
old man.
old.
time; walk?
corridor.
ganske, quite; entirely. gape, II, to gape, to stare. er, n. g., or c. g. gardin', curtain.
garn,
,
n. g.,
yarn; net
304 gate,
street.
r,
glat,
er, c. g.,
general',
general,
glemme
ge'nitiv, genitive, ge'nus, voice.
gift,
gifte, I, to
marry,
glitre,
I,
gjemme
gjemt,
gjemte
gjengi [jen'ji], to render; to
gjen'reise, II, to re-erect; to restore. g.,
restora-
e,
c.
g.,
object;
thing.
tok,
tat,
to
rather.
gladly;
to
I,
gladness;
g.,
to
gladden;
glaede sig, to rejoice.
g!0d,
c.
er,
g.,
glow;
(pi.)
embers.
=
I,
glytte.
gnage, I, to gnaw. gned gni(de)
gnaeldre,
god er, c. g., act.
er, c. g., goat.
gjaere, II, to ferment. II,
to herd. e,
gjaeter,
c.
g.,
I,
gnedet,
to sparkle; to shoot
gjorde
gj0re plads, e,
glad; happy. of.
glane, II, to stare. c. ,
g.,
splendor; lustre. glass; tumbler.
n. g.,
god' bet,
good, goodness; g.,
r,
c.
kindness.
goddag [godag'], a word
of
greeting, I,
to speak gently;
to reason; to coax,
godveir [govser],nne weather, gjort, to do.
make room.
fond
i,
to whine.
I,
[go],
godsnakke,
herdsman.
gj0, III, to bark.
gj0re
glas,
c.
r,
joy.
See
er, c. g., guest.
gjest,
glans,
ferocious,
fire.
gjerning,
glad
c,
,
to peek,
I,
gnistre,
60, 3.
glad,
glytte,
re-
peat.
gjaete,
glitter.
to rub.
gjen'ta,
gjet,
glubsk,
g!0tte,
tion.
gjerne,
to
I,
cheer; to please.
gjennem, through,
gjenstand,
glit-
glo, III, to stare,
glaede,
reproduce,
c.
glimmer; to
to
I,
glaede,
to hide,
gjen'reisning,
gledet, to
ter.
to ring; to resound (as of a horn in the woods),
gjalde,
glemt,
gled
gli(de)
glimre,
married,
e,
,
glemte
glide.
gun.
g.,
git, to give,
gav
gi
n.
er,
slip-
to forget.
gestikule're, II, to gesture, gevaer',
smooth;
te,
,
pery,
godveirskveld, fine evening. go'tisk, e, Gothic, ,
graa,
t,
,
gray.
graaben, c. g., wolf; nende, wolf-like, graate graat g (graedt), to cry.
lig-
r a
a
1 1
305 er, c. g., degree. grad, gradb0ining, comparison (of
and
adj.
gran,
c.
spruce (tree).
grand
n.
[nn],
particle; litet
a
,
little.
gravet, to
grov
grave
gold.
g.,
de,
sig,
to
d,
get
c.
r0tter,
car-
g.,
rot.
gulv,
n. g., floor.
,
gut,
c.
ter,
boy.
g.,
guttestemme,
dig.
greie
n.
[11],
gulerot,
(small)
g.,
divine
g.,
service.
guld
adv.).
g.,
c.
guds'tjeneste,
boy's
r, c. g.,
voice.
along. c.
e(r),
gren,
branch.
g.,
grepet, to to grab. to clutch; grasp;
H.
grep
gripe
er, c.
gris,
hog.
g.,
haand haap, haape,
grue, III, to dread. r,
c.
hearth; fire-
g.,
c.
hat, to have. ice (in a road).
g.,
place.
n.
,
hearth-
haardf0r,
e.g.,
reason;
hake,
hagl,
stone.
grand [nn],
e,
soil.
cause;
grunde [nn], grus, n.
hale,
to ponder.
I,
rubbish; gravel;
g.,
ruin.
hand.
hope. to hope.
I,
haar,
g.,
n. g.,
,
g.,
c.
e,
c.
[nn], *er,
n.
r, r,
hard.
r,
hardy.
r,
,
hair.
g.,
haard [haar],
gruesten,
shot.
g.,
c.
g.,
chin.
c.
g.,
tail.
hale, II, to pull. er, c. g.,
hailing, hals,
c.
e(r),
a dance.
nee
g.,
k;
throat.
grusom,
me,
t,
cruel;
awful.
halsbind [nn],
,
neck-
n. g.,
tie.
graense,
c.
r,
g.,
limit;
boundary. graes [gres], n. graesrik,
r,
g.,
grass.
luxuriant.
graesk, Greek.
gr0n,
hadde
haalke,
gro, III, to grow. grov [grav], r, coarse. grue,
ha
neck-
g.,
(hand) kerchief. halv [hall], r, half. halvdel half
ne, green.
t,
n.
halst0rklaede,
[haldel],
e,
c.
g,
(part).
halvh0it,
half-aloud;
half-
whisper.
gr0nsaker, vegetables. gr0nsvaer, n. g., lawn; greensward.
halvkvalt, half-smothered. halvkvaelvt, half turned over.
Gud, God.
ham, him.
gud,
er,
c.
g.,
god.
han, he.
v
gudin
de,
r,
c.
g.,
goddess.
hane,
r,
c.
g.,
rooster.
306 c.
han'del,
trade;
g.,
busi-
hen, away; senere hen, later
mer-
hende [nn],
ness.
on. c.
han'delsflaate,
g.,
chant marine. handle,
to trade; to act.
I,
handle om, to treat
of.
er, c. g., act; ac-
handling, tion.
r, c. g.,
harme,
c.
c.
e(r), c. g., hill. I, to shout; to call.
hav,
,
have,
r,
havn,
e(r),
havre,
c.
hefte,
I,
ocean.
g., c.
g., c.
garden. harbor.
g.,
g., oats. to attach;
blik-
violent; im-
e,
,
petuous.
hegg,
c.
g.,
kind of cherry.
whole.
r,
I,
g., purpose. regard; con-
c.
n. g.,
to fetch. to refer.
II,
her, here. herlig,
e,
,
glorious.
her'paa, on (to) this. her re, r, c. g., gentleman; master; (hr. Mr.). hest, e(r), c. g., horse.
=
het,
r,
hot.
hete
ket, to fix one's gaze. heftig,
,
hen'vise,
haug, hauke,
n.
hensyn, hente,
hat.
g.,
fascinating.
er,
sideration.
harp.
g.,
hurry.
g.,
ter, c.
hat,
hensigt,
glove.
wrath; anger.
g., r, c.
harpe,
hel,
ness.
henrivende,
hanske,
hast,
her, ace. case.
hen'gi (sig), gav, git, to devote oneself (to). hengi'venhet, c. g., devoted-
hett, to be
het(te)
called.
hevn, c. g., revenge. er, c. g., plan for hevnplan, revenge. e, quickhidsig [hissi], tempered. ,
helde
[11],
heldig,
c.
helg,
e,
,
heldning,
c.
g.,
helle,
r,
to lean.
II,
fortunate.
hilse, II, to greet.
himmel, himle, c. g., heaven. himmerike, n. g., kingdom of
leaning. festive time. g.,
c.
flat
g.,
stone;
slab.
rather; (after negative) neither. heller than. end, rather
heller,
.
.
.
hellighet,
.
c.
g.,
.
.
holiness;
sanctity. helse, c. g., health.
hemmelig, hemmelighet, cret.
,
e,
heaven. hin (hint, hine), hinanden [hinan
er, c.
g.,
se-
]
,
yon.
each
other.
hindre,
I,
to hindre.
hindring, drance. hist,
secret.
that, '
er,
c.
g.,
hin-
yonder.
histo'rie,
r,
story; history.
hit, hither.
hit 'til, to this time.
307 hivd
hivde
hive
et),
(
to throw; to fling. ,
r, n.
hjerte,
c.
hjaelp,
hjulpet,
r,
c.
of
hip.
g.,
to hold.
holde av, to care for. holde op, to quit. holde ut, to endure.
g., c.
n.
hop, hoppe,
I,
honey. crowd.
main
build-
songn],
[
hovedstad,
c.
visor.
hver,
t, each; every. hverandre, one another. hvergarn, home-spun yarn. hverdagslag, in reference to
n.
g.,
c.
g.,
hvit,
r,
c.
g.,
cap-
hvilke),
case; whose. to whisper.
in
if;
hvitne,
cap.
c(r),
hvis,
I,
white.
hvithaaret, haired.
skin; hide. g.,
wheat. rest.
hvile, II, to rest.
hviske,
staeder,
g., g.,
c.
c.
hvilken (hvilket, which.
capital.
r,
g.,
sharp.
r,
hvile,
gelig, chiefly.
hueskjerm,
c.
erybody.
principal parish.
hue,
whelp; puppy. hvalpunge, young whelp.
hvete,
'
g.,
whale.
g.,
hver'mand, every man; ev-
ing.
c.
c.
e(r),
every-day affairs. hverken, neither.
g.,
jump. jump.
hovedbygning,
hud,
e(r),
g.,
to
hovedsogn
wife.
g.,
hvem, who; whom.
hos, with; by; at. hovedtid, principal tense.
hovedsa
remember.
er, c.
hvalp,
hvas,
holdning, c. g., carriage (as of a person). holme, r, c. g., small island.
honning, c. hop, e(r),
to
[va], what.
hval,
holdt,
house.
n. g.,
I,
hustru,
hvad
holdt
[11]
4. ,
huske,
out
to sob.
I,
hund [nn], e(r), c. g., dog. husmand, see Lesson 38, hus,
head.
n. g.,
r,
,
v
note n. g., corner.
hodetullen, crazy; one's head.
holde
n. g., hole.
,
dre, c. g., the fairy hul'der, of the herd in Norse folk-
hulke,
hjalp r,
hofte,
hul,
cut.
lore.
wheel.
help.
g.,
hjaelpe to help.
hj0rne, node,
heart.
g.,
n. g.,
,
hugget, to
hug
chop; to
n. g., home. hjem [jem], hjemme, at home. hjem' over, homeward.
hjul,
hugge
I,
,
e,
white-
to turn white.
hvor, where; (in exclamation)
how.
308 hvor'av, whereof; of what,
h0ste,
hvor'dan, how. hvor'fra, from what; whence. hvor'for, why.
h0stning,
hvor'ledes, how. i,
hvor'med, wherewith, hvor'om, about which,
n. g., vault;
,
hvaelve,
I,
to vault;
n.
g.,
dome,
to
cap-
size.
hyl,
howl, c.
r, hylde [11], hys(s)! hush,
hysse,
I,
to hu:h.
I,
to
idag', today. idet [ids;'], just as.
(with
to raise.
h0ide,
r,
c.
h0imesse,
height.
c.
igaar', yesterday.
igjen [ijen'], again; back.
igjen'nem, through. ihjeV, to death.
komme
at
(side etc.).
hcimodig,
h
e,
,
ikveld ilde
i
g h-
minded; magnanimous. er,
c.
festival;
g.,
holiday. c.
h0isaate,
g., r,
hpislaede,
r,
n.
h0itdrke,
haying season. c.
hay-cock.
g.,
c.
g.,
g.,
hay-sled.
favorable
weather for drying hay.
this
[11],
See
nn],
[11
n.
,
fire-wheel.
g.,
place. il'ter,
re,
t,
irritable.
imel'lem, between. imid'lertid
'
,
meanwhile. v tomor-
imorges [ima morning.
g.,
i.
fire;
ildrpd [ilr0], r, crimson. ildsted [ilste], n. g., fire-
hpre, II, to hear.
autumn.
60.
c. g.,
conflagration. ildhjul,
imorgen
h0st,
re-
to
evening.
bad.
[ille],
ildebrand
h0ne, r, c. g., hen. hpns, poultry, c.
ihu,
ild [ill], c. g., fire.
h0ire, right
hpionn,
(ar-
ikke, not.
morning
g.,
service.
h0itid,
on
member.
g.,
r,
to put
I,
ticles of dress).
ihu',
hay.
g.,
company;
to.
ihop', together.
high.
r,
h0i, n.
v
if0re (sig),
threaten
fist).
I,
from.
if01ge [if01 le], in
according
haende [nn], II, to happen, haengt, to hang haenge hang. h0i,
among.
iblandt',
ifra',
shelf,
g.,
hytte,
haeve,
aften, this even-
i
ing.
ifjor', last year. ,
the
harvest.
g.,
this year.
iaf'ten or
hvor'ved, whereby, hvaelv,
c.
in.
iaar',
hvor'til, to which; to what.
harvest.
to
I,
[ima ren],
row. v
res],
this
309 er, n.
insect,
'.mot', against.
insekt,
*mper'ativ, imperative. imperfek'tum, imperfect
intet, n. g. of ingen.
past tense. ind'bilde [nn c.
indbildning,
believe.
imagina-
g.,
something imagined.
tion;
c. g.,
indbildningskraft, of imagination. indbildsk,
intetkj0n, neuter gender, c.
is,
im-
II, to
11],
make
agine; to
or
ind'by(de),
b0d,
budt, to
c.
e,
especially.
isaer',
J.
conceited.
invite.
indbygger,
ice.
g.,
er, c. g., ice-field, ismark, iste'denfor or istedetfor, in the place of.
power
c,
,
inhab-
g.,
itant.
yes.
ja,
jage,
I,
to chase.
jagt,
c.
g.,
jeg
chase. I.
[jei],
c.
jente,
r,
indbyrdes, mutual (ly).
jern, n.
g.,
ind'dele, II, to classify. inde [nn], inside.
jernbane, r, jevn, r, even.
to read from indenad, laese the book, as opposed to
jo,
,
reading from memory. inderst [in'nerst], innermost.
indhold [inhol],
n.
con-
g.,
tents.
mode.
indik'ativ, indicative indre, inner.
indgang
[nn], entrance.
g.,
[nn],
I,
to
ad-
mit; to concede. industri',
cr,
c.
one
(those)
indtryk
[nn],
[nn
indus-
up
to.
[jorbunn], c. g., ground. jorddyrkning, c. g., farming. jorden [jor'en], (the) earth. soil;
juble, c.
See
jubilation; mirth. to express joy.
c. g., I,
Christmas.
g.,
juleferie,
mas
c.
r,
g.,
Christ-
vacation.
ju'li, July.
nn],
June. e(r),
jaegt,
the
c.
g.,
boat with
one mast.
entering. ,
n.
g.,
im-
pression. ingen, no one; no; none; no-
body.
the far-
yes; jo laenger,
ju'ni,
ind'traedende
railway.
julegodt, Christmas-dainties. g.,
try.
ind'til [nn], until;
g.,
jordbund
jul,
er, c. g., lake.
[nn],
ind'r0mme
c.
c.
ther.
ju'bel,
cr,
girl.
g.,
iron.
jord [jor], n. g., earth; soil. jordbruk, n. g., farming.
inderlig, heartfelt.
indsjj*
g.,
66.
kaas,
c.
g.,
er, kafe', taurant.
course, c.
g.,
cafe;
res-
kaf'fe,
c.
g.,
kake,
r,
c.
kirkegang, going.
coffee.
cake.
g.,
kakke, I, to rap; to cackle. n. g., call. kald [11], , c.
e(r),
kalv,
er, c. g.,
ion;
battle.
See
kan, pres. of at kunne.
c.
er,
direction;
g.,
edge. ler, n. g.,
kap'10p,
,
chapter.
n. g., race.
v kap !0pe, to race.
er, c.
kaptein', er,
karaf'fel,
c.
g.,
man.
karafler,
c.
de-
c.
c.
kate'ter,
(in-
g.,
structor's) chair or desk.
a boy's gar-
c. g.,
kjaek [kjek],
manly.
r,
r, c.
kjaer,
c.
[kjinn],
g.,
er,
chemn.
g.,
c.
g.,
cheek. [kjirke],
r,
church.
church-going
c.
g.,
g.,
hill
to fight.
I,
e,
,
c.
kind; loving.
g.,
love. c.
g.,
er, n. g.,
love-
kitchen.
churchyard.
n.
g.,
gender;
sex.
kj0pe,
II,
kj0re,
II,
I,
klang,
c.
bell;
to buy. to ride;
g.,
klage,
to
drive.
meat.
to complain.
clang; ring of a sound. g.,
dull-toned.
klanglos,
r,
klappe,
to pat; to palpitate.
r,
I,
clear.
klarveir, n.
klask,
(adj.).
kirkegaard,
c.
r,
dear.
r,
kjaerlighet,
klar,
kirkefarende,
sled.
g.,
kjaelkebakke, for coasting.
kj0t, n.
istry.
kirke
acquaintance.
on the kitchen-door.
n.
kemi [kjemi'],
to
kjende igjen, to recognize. g., kjending [nn], er, c.
kj0n [kj^nn],
er, c. g., cate-
re,
know;
kj0kkend0rsklinken, the knob
cat.
g.,
cellar.
g.,
feel.
song. kjpk'ken,
case.
g.,
te(r),
katekis'mus, chism.
kind
II, to
kjaerlighetsvise,
karakter', c. g., character. karfolk, man; men-folk. kaste, I, to throw. ka'sus,
c.
e,
kjende [nn],
kjaerlig, g.,
chain.
g.,
[11],
kjaempe, captain.
g.,
canter.
kat,
c.
r,
kjelder
kjaelke,
kapit'el,
t0rklaede,
ment.
perhaps.
sje],
[
kant,
kar,
kjede,
kjolebukse,
77.
kanske
n. g.,
(hand)kerchief. kiste, r, c. g., trunk.
calf.
g.,
church-
g.,
kirket0rklaede,
companchum. v kam'mer, kam re, n. g., room. c. e, kamp, g., fight; battle. kamp'plads, c. g., place of kamerat',
c.
klasse,
g.,
clear weather.
smack. r,
c.
g.,
class.
klas'sisk,
to
c.
r,
klemme
classic(al).
t,
,
klemme,
pinch.
g.,
klemte to
pinch;
klemt, (to-
press
gether). klinget, klang to ring; to sound.
klinge
klippe,
klok,
c.
r,
c.
e,
an assistant
a sexton;
g.,
in
bell.
watch;
r, c. g.,
klokker,
church serv-
klokkesnor,
c.
e,
g.,
bell-
rope. klop,
a log-bridge ground to the
c. g.,
per,
from
the
floor of the
hay-mow. word
n. g., a , klunk, imitate the sound.
lump;
er, c. g.,
klump,
c.
klunger,
to
clod.
brier; thorns.
g.,
klynge,
r,
c.
g., cluster.
klyve
k!0v
kljzfvet,
to
klae(de), II or III, to dress. klae(de)r, clothes. klaedesklaer, clothes
made
of
cloth.
klaedestr0ie,
r,
c.
g.,
tr0ie,
coat or jacket. knake, I or II, to creak.
knap, knegt,
per,
c.
button. lit. a young
g.,
er, c. g.,
man, but used as a term of
kom
I,
to crackle.
kniv,
er,
knurre,
I,
I,
c.
g.,
kommet,
knife.
be
to
av,
from; to be due
komme
to
sig,
derived
to.
recover;
to
improve. c.
r,
g.,
com-
mode. kone, r, c. g., wife. konfirmant', c. g., candidate for confirmation. konfirmation [ sjon'], c. g., confirmation.
konfirme're,
konge,
to confirm.
II, c.
r,
king. a large
g.,
r,
c.
konjugation'
[
g.,
spider.
sjon],
con-
jugation.
konjuge're,
to conjugate.
II,
kon'junktiv, subjunctive. konsonant', er, c. g., consonant. er, c. kontor', kon'trabok, ^er, book.
kop,
c. g.,
per,
office.
g., c.
g.,
pass-
cup; kitchen
utensil.
kor, n.
contempt. knitre,
fist).
cold.
r,
komme
kongle,
climb.
knytte,
to cook.
II, [11],
kommo v de,
ice.
fine
koke, kold
komme
wise.
r,
klokke,
knaebukser, knee-pants. kok, ke(r), c. g., cook. kokke, r, c. g., a lady cook.
to come.
cliff.
g.,
knee.
r, n. g.,
knae,
korn,
g.,
n.
kors, n.
to snarl; growl.
kort,
to tie; to double (a
kostbar, koste,
chancel; choir.
g.,
g.,
e,
,
I,
grain. cross.
r,
shor f
.
costly; expensive.
to cost.
312 kostelig,
c.
r,
kuc, kul,
,
kraakerede,
kulde,
c.
amusing. crow. n. g., crow's
r,
c.
^er,
power;
g.,
krak,
ker,
krambod,
c. g.,
low
g.,
store,
c.
stool.
shop.
kreds
c.
e,
[krets],
g.,
clear
to
I,
one's
throat; to pretend to cough. g., chalk.
kridt, n.
krig,
kule,
c.
e,
war.
g.,
*, c. g.,
krigs'mand, krigsskib,
n.
,
c.
warrior. battle-
g.,
g.,
cake
a
like the figure 8.
shaped
kringmaelt, talkative; rapid in c.
g.,
Christian-
Christian teaching. e(r), c. g., corner;
nook; hook. krop, low.
per,
c.
g.,
know.
n.
,
body;
krushode,
g.,
mug;
r,
n.
fel-
dish.
kvart,
c.
,
,
g., e,
,
g.,
curly-
c(r),
course.
g.,
cousin
c.
a quarter (of a
g.,
quarter (as of an
g.,
hour), kvarter', er, of an hour,
kveld
n.
se,
t,
[kvel],
g.,
quarter
sharp, e(r),
c.
g. r
evening.
kveldsmat, c. g., supper, kvern, e(r), c. g., mill. n. g., mill-house. kvernhus, ,
ke, quick; lively;
t,
kvinde [nn],
woman, woman; pi.,
r, c. g.,
n.
g.,
kvit, rid.
kr0pet, to
kvasge, kvaele,
I,
n. g.,
kvint, treble (string),
creep.
kraenke,
77.
women-folk,
ripple.
curly.
proud.
kr0p
krype
kun-
dollar),
kvindfolk,
krusning,
g.,
alert.
head.
kruset,
See
kunst, c. g., art. v kur'sus, kur ser, v kusi ne, c. r,
kvik,
krus,
c.
net (pres. kan), to be able;
kvas,
speech.
krist'endom,
culture,
g.,
kun, only.
kvart, n. c.
r,
bullet.
g.,
(lady),
ship.
kringle,
cow.
cold,
c.
r,
kultur',
to
circle.
kremte,
ku,
coal,
g.,
g.,
kund'skap [nn], er, knowledge, kunne kunde [nn]
r, c. g., collar. krave, kreatur'vei, cow-path. kredit', c. g., credit
kry,
n.
kulg!0r, embers.
might; strength.
krok,
I,
kuldseile, II, to capsize,
nest. kraft,
ity;
subdue,
to
e,
g. (
,
kraake,
to offend
(or kj0r),
I,
to refresh,
II,
to
quench;
to
c.
g.,
smother, c.
g.,
kylling [kjy chick.
],
er,
313 kyllingh^ne, r, c. g., hen with a brood of chicks. kysse [kjy ], I or II, to kiss. c. g.,
er,
coast.
laar, c.
or
g.
n.
c.
r,
c.
barn-bridge.
g.,
see late. ,
I,
g.,
ledd, to laugh. c,
,
to
make.
lei,
c.
e(r),
leg.
g.,
troublesome; unpleas-
r,
leie,
g., bed (in this an avalanche).
n.
r,
n.
,
n. g.,
landscape.
long.
langbenet, legged.
bente, long-
,
g.,
hired
c.
e(r),
leke,
occasion.
er, c. g.,
leilighet,
g.,
play; game.
to play.
II,
lekekamerat, mate.
c.
me, slow;
c.
r,
lekeplads
langs, along. t,
help
woman. lek,
landskap,
hired
g.,
leiekone,
school.
langsom,
super-
idle;
(people).
party.
,
r,
to prepare.
lo
leiefolk,
n.
n. g., lamb. lam, landbruksskole, agricultural
lang,
til,
case, of
See klop. lag,
lave
ant.
hay-mow. laaveklop,
to make.
I,
legg,
barn-floor;
g.,
low.
r,
lave,
fluous.
lock.
g.,
laase, II, to lock.
laave,
lav,
ledig,
n. g., thigh.
,
lage,
a
(shrike).
le
laane, II, to loan.
la,
probird
g.,
lattertak, laughing-spell.
kyst [kjyst],
laas,
c. r, latterskrike, vincial name for
er, c. g.,
plass],
[
play-
e(r),
playground.
g.,
te-
lekse,
r,
c.
g.,
lesson.
dious.
lem, lass,
,
laste,
n.
g.,
to
I,
load.
blame;
r,
lempelig,
e,
,
latt,
to
lens, devoid. let; let,
to seem; to pretend. c. g., Latin.
lete
te, light.
,
lette
lett,
latin',
e,
,
Latin
(as
lat'ter,
c.
lat'terlyst,
laugh.
to
to hunt;
search.
lette, I, to lighten; to lift.
adjective). latin 'skole,
gentle; le-
nient.
lot
latinsk',
up-
loft;
g.,
load
lazy.
late
c.
stairs.
to
(a ship). lat,
mer,
grammar g., c.
school.
laughter. desire g.,
leve,
to
d
de,
Ievebr0d
f
(
et), to live.
br0], n.
g.,
live-
lihood.
levedage,
(life)
born days.
n. g.,
le'ven,
uproar; noise.
leve're, II, to deliver. laa ligge ligget, to lie (recline).
mountain slope
covered with vegetation. ligne [lingne],
to liken; to
I,
resemble. adv. with various
like,
ings: like
mean-
clear to; like
til,
the
godt, just as well. like,
same, just
likegyldig,
indiffer-
e,
,
c.
er,
in-
g.,
difference.
if.
r, c. g., line.
g.,
linen.
linnedkrave,
c.
r,
linen
g.,
c.
liste,
r, c.
pocket.
g.,
unload (a boat).
to
I,
loco-
lot, see late. c.
permission;
g.,
love, II or
lue,
e,
c.
r,
to promise.
I,
,
lawful; legal. blaze; flame.
g.,
lugte,
I,
hair; forelock. to smell.
lukke,
I,
to close.
c.
g.,
cozy.
r,
lund [nn],
move
c.
e, c.
r,
g.,
grove.
mood.
g.,
stealthily; to
lum'mer,
re, sultry.
t,
lutter, pure(ly); sheer. c.
r,
n.
g.
g.,
molding.
litet,
pi.
smaa;
def. lille, little; small.
lyd,
c.
,
lydig,
e, c.
er,
c.
g.,
liter-
c.
lykke,
obedient.
obedience.
n. g., life. c.
g.,
bodice.
c.
n.
g., g.,
livs'vilkaar, dition (s) of
,
spark of
life.
life-aim. n.
life.
Iyk0nsk'ning, of
e, lively.
livs'gnist,
fortunate;
e,
,
lucky; happy.
r,
livs'maal,
luck; happiness.
g.,
lykkelig,
,
g.,
sound.
lye, III, to listen.
ature.
livkjole,
g.,
,
lydighet,
little.
litteratur',
livlig,
er, n. g.,
lukke op, to open.
cunning.
g.,
sneak.
liv,
wag (the tail). to call; to coax.
lomme,
lune,
liste, I, to
a
I,
lun,
collar.
litt,
I,
lokke,
lug,
likesom, (just) as
liten,
to
logre,
losse,
upstairs.
logical.
luft, c. g., air.
likesaa, also.
linned, n.
e,
-,
lovlig,
likegyldighet,
list,
lo'gisk,
loft;
g.,
leave.
ent.
linje,
ne, furry.
t,
n.
,
lov [lav],
to like.
II,
lod'den,
lokomotiv', motive.
lik, r, like.
II,
to resound.
15ft,
er, c. g.,
li,
[Ijome or jome],
Ijome
g.,
g.,
wishing
tion.
lyn,
con-
c.
good luck; congratula,
n. g., lightning.
lyne, II, to lighten.
lyng,
c.
g.,
heather.
315 lys, lys,
n. g., light;
,
lyslet,
,
lysning,
c.
fire in c.
lyst,
fair;
te,
light
g.,
blonde, (as
of
the distance), g., desire,
lystig,
jolly,
-e,
,
c.
lystighet, lytte,
M.
candle,
light (in color),
r,
merriment.
g.,
lyve
10iet, to lie.
10i
lagt, to lay.
la
laegge
laenge siden, long ago. laengst, longest.
learned; erudite,
c,
laere, II, to learn; to teach. c, c. g., teacher, laerer,
laes
[laess],
10fte,
n.
r,
Ijzffte,
,
to
I,
10ierlig,
e,
,
c.
to
I,
promise.
g.,
lift.
10n [10nn], 10nne,
n. g., load,
to read.
II,
laese,
funny. reward.
g.,
pay (wages).
10nne
sig, to pay.
10p,
er, c. g.,
10p,
,
10pe 10s,
10se,
n.
g.,
lunch-box. run. 10pet, to run.
10p r,
loose.
II,
to loosen.
10se op, to untie; to dissolve. 10v, n. g., leaves; foliage.
10vskiftning,
c.
g.,
change of
foliage,
10vspring, n. g., leafing; shooting of leaves. Ipvspraet,
n.
n.
g.,
g.,
er, c.
meal.
moon. g., month.
(maage),
g.,
c.
r,
g.,
(sea) gull.
maate,
c.
r,
way; man-
g.,
to.
See
78. v
re,
t,
g.,
poor, thin.
might; power.
mai, May.
to long,
I,
r, c.
ma'ger, magt, c.
laeng'er, longer,
,
er,
maane, maaned,
maatte, to be obliged
laenge, long,
laerd,
maaltid,
ner.
laene, II, to lean,
laengte,
,
voice.
maase
to listen.
I,
maa, must. Fres. of at maatte. n. g., measure; aim; maal,
budding.
make,
r,
c.
g.,
mate; coun-
terpart.
make!0s, r, matchless. male, II, to grind; to paint. man, ind. pro., man; one; they.
See
63.
mand [mann], ", c. man 'dag, Monday.
g.,
man.
mange, many. mangle, I, to lack. mangt, much; many things. c. mark, er, ground; g., field.
n.
mark'arbei'de, work.
g.,
field-
mars, March. marsj, c. g., march. marsje're, II, to march. maski'ne, r, c. g., machine. maskineri', n. g., machinery. mas'siv, r, massive. mat,
c.
g.,
food.
matematik', ics.
c.
g.,
mathemat-
316 matroV,
er,
matvare,
r, c.
c.
sailor,
g.,
article of
g.,
food.
mil,
mazur'ka,
c.
a dance,
g.,
min,
med
[mae], with. See 55med'dele, II, to inform; to
impart.
me 'dens, megen, mel,
melk,
g., [11],
c.
melke,
see mens.
g.,
hylle],
[
r,
c.
er, c. g.,
opinion.
menne-
def.
r,
man
(in general).
menneskelig,
e,
,
human,
mens, while; meanwhile. mer(e), more. merke, r, n. g., mark; notice, merke, I, to mark; to notice; take note
of.
remarka-
e,
,
r,
g.,
mass,
c.
g.,
c.
g.,
c, c. g.,
mid'dagshvil,
c.
play of facial
c.
misforstaaelse,
g.,
misun-
derstanding. miste, I, to lose. mistaenkelig,
suspi-
e,
,
cious.
g.,
un'nelse],
[
c.
envy.
mjauende, mewing. rno,
c.
er,
g.,
heath; plain.
mo(de)r, m0dre, c. g., mother. modig, e, brave. modern. moder'ne, , morfar, c. g., grandfather ,
,
(mother's father). [maaren],
morgen
c.
g.,
morning.
master;
mose, c. g., moss. mot, n. g., courage. mot, against.
method,
motgang,
dinner,
g.,
forforstod, to misunderstand.
mis'forstaa,
morgendagen, the morrow. moro, c. g., fun.
strange,
messe, r, c. mest, most, mest'er, e, champion.
meto v de, mid 'dag,
memory;
g.,
n. g.,
misundelse
(as one's opinion),
ble;
n.
minde, r, memorial.
staat,
intervening time,
merkelig,
my
mine,
expressions.
men, but. mene, II, to mean; to express
sig, to
pi.
or mine.
sion.
mellem, between, mellemtid, c. g., interval; the
skene,
mit,
minespil,
mik-shelf.
mening, menneske,
mile.
g.,
to report. milk,
melkehylde g.,
c.
g.
means.
mindre, less; smaller. mindst, least; smallest. mine, r, c. g., facial expres-
to milk,
I,
,
n.
n. g.,
meget, much, meal; flour,
n. g.
n.
melde
mid 'del, midMer, mig [mei], me.
noon
rest.
midt, in the middle (of).
motvilje,
c.
g.,
adversity.
g., opposicontrariness (on the part of others). muldet, , e, soiled.
tion;
r,
c.
mulig,
mund
mouth.
e, c. g.,
mun'ter,
natur',
possible.
e,
,
[nn],
re,
t,
cheerful.
mur, e, c. g., (stone) wall. c. g., mouse. mus, musik', c. g., music. e, c. g., marsh. myr, myr (or maur), c. g., ant. c, mighty. maegtig, maet [maett], te, satiated. ,
,
,
n. g.,
m0'bel, m0bler,
(piece
of) furniture.
m0blement'
mang],
[
fur-
niture.
m0isom,
me,
t,
trouble-
some.
c.
nature,
g.,
natur'lig,
natural,
e,
,
natur 'ligvis, of course,
navn,
ned
(or
,
name. navnord
n.
g.,
or], n. g., noun.
[
down,
[ne],
ned'ad, ward.
e),
[or
ne'ad],
down-
nedenfor, below, ne'derst, nethermost, nedfor [ne'for], down, nedre, nether,
neg, negl
,
n. g., sheaf,
[neil],
e(r),
(finger)
nail,
m011e,
r,
c.
g.,
mill.
nei, no.
m0ne,
r,
c.
g.,
ridge of a
nemlig, namely; that is. nemme, aptness; ability (to
roof.
m0n'ster,
m0rk,
re, n. g., pattern.
dark.
r,
m0te,
r,
m0te
n.
learn).
neppe, hardly. meeting. m0tt, to
g.,
m0tte
meet.
net, neatly,
netop, exactly; just, nidstirre,
nikke,
c.
Norse
naa!0ie,
niste,
mercy.
g.,
c.
e(r),
g.,
n.
r,
needle.
g.,
needle's
eye.
neighbor. c. g., neigh-
er, c. g.,
nabobgyd, borhood. naken, nakke,
er,
ne, naked.
t,
c.
r,
nar,
re, c.
narre,
I,
neck.
g.,
g.,
fool.
to fool.
nat, *'ter,
folk-tales,
c. g.,
nistekop,
lunch (for travel), c.
g.,
utensil
c.
g.,
night.
for
carrying lunch. niste!0p, c. g., lunch-box.
nogen [noen], some
naar, when.
nabo,
to stare,
r, c. g., hobgoblin; an imaginary character in
naa, III, to reach. naal,
I,
to nod.
nisse,
N.
naade,
I,
one. See
65-
nogenlunde [nn], somewhat. nogensinde [nn], any time; ever.
nok, enough, no'minativ, nominative. non, lunch time (about 3
nord [nor], north.
p.
m)
nordenvind [norenvinn], g., north wind. nordlig,
Sf'fentlig, dfte, often.
northerly.
c,
,
nordmand
[nor'mann],
maend,
c.
Norseman;
g.,
nordrc,
,
northern.
,
c.
r,
novel.
g.,
num'mer, numre,
r,
num-
n. g.,
c.
present (tense).
g.,
new. c, c.
g.,
pioneer.
nylig, recently.
make use
of; to
naer, near.
(sig),
naese,
to
I,
c.
r, c.
g.,
draw
near.
nose.
neighbor;
g.,
fel-
r,
c.
g.,
II, to
hand;
fist.
name; to men-
tion.
(case).
om' handle, c.
to
I,
g.,
en-
treat of.
care.
g.,
omhyg'gelig, e, careful. omkring', (a) round; about. om'ringe, I, to surround. omstaen dighet, c. er, g., ,
circumstances. c.
,
,
e,
neces-
precise; particu-
lar. t,
discretion;
g.,
ne, naked.
*
ons'dag, Wednesday. op [6p or opp], up. op'ad, upward. II,
to
keep;
to
preserve. I,
opdagelse,
sary. ,
g.,
forethought. omtrent', about; nearly. ond [onn], r, bad; evil. onkel [ong'kel], ler, c.
op'dage,
reluctantly.
n0dven'dig,
n0ken.
c.
surroundings; omgi'velser, environment.
op'bevare,
nominative
naevneform,
n0ie,
[omein],
virons.
uncle.
naesten, nearly.
n0dig,
53.
omtanke,
low-man. naeve,
g.,
in-
dustry.
naevne,
ox.
r,
'
way
naeringsvei, e(r), c. g., of earning a living;
naeste,
See
omhu,
hum.
to
I,
nytte, I, to be of use.
naerme
c.
ok'saa],
okto'ber, October. om [omm or 6mm], about.
omegn
nybygger, nynne,
or
okse,
ber.
ny,
[os'saa
also.
novem'ber, November. nu, now.
nu'tid,
[6]> conj., and.
ogsaa
Norse, Norwegian.
novel 'le,
g
public.
e,
,
6g, adv., also.
Norwegian. norsk,
O.
c.
to discover. r,
c.
g.,
discov-
ery.
op'drage, drog, draget, to bring up; to educate. e, c. g., educator; opdrager,
one who b(ring3 (one) up.
319 c. used in g., speaking of a set table. op'fatte, I, to understand; to
op'daekning,
construe.
under-
cr, c. g.,
construction. to
II,
to
build;
erect.
arrange-
g.,
tok,
op'ta,
tat,
to
take
optrin,
scene.
n. g.,
,
op't0, III, to thaw; to melt. opvar'te, I, to wait (on a table).
op'gi,
gav,
git,
to
give
up.
opgj0r,
n.
,
settlement
g.,
(of affairs).
ophSld
c.
ment. up.
op'fatning, standing; op'f0re,
op 'stilling,
n. g.,
opvart'ning, c. g., waiting. opvekst, c. g., growing up. ord [or], n. g., word. ,
stay;
orden,
sojourn; intermission; sup-
ordne,
port.
ordre,
[11],
,
holdt, holdt, to op'holde, support; to delay. opholde sig, to stay (at a place).
oph0r, n. op'10pen,
cessation. ne,
t,
grown. opmerk'som,
opmerk'somhet,
c.
II,
to build
up
(of
stone).
op'naa, III, to reach; to attain.
op 'pi (oppe op'reist,
i),
up
in.
e, erect.
,
to erect; to estab-
I,
oprin'delig,
opsitter, op'stille,
c.
com-
snake;
g.,
c.
g.,
cheese.
See 54. v en ne],
[
over,
komme
at
,
to
o'verfor, opposite; above. o'verfuse, II, to abuse. o'verf0re, II, to transfer. overhaendig, e, excess,
ive;
tremendous.
o'verh0re, amine.
to hear; to ex-
II,
o'verh0ring, c. g., ing; examination.
examin-
o'verkrop, c. g., upper part of the body. o'verlate,
lot,
latt,
to
give over; to surrender.
lish.
op'rulle,
e(r),
order;
worm.
overens', agree.
op'muntre, I, to encourage. op'muntring, c. g., encouragement.
op'rette,
orm,
at-
tion.
op 'mure,
g.,
overende down.
atten-
g.,
c.
r,
over-
tentive.
(in things).
to arrange.
I,
o'ver, over.
me,
t,
order
c. g.,
mand.
ost, g.,
c, c. g., waiter.
opvar'ter,
I,
e, original.
,
to roll up.
e, c. g., I
or
land-owner.
II,
to place.
overlegen,
t,
ne, superior;
supercilious.
o'verraske,
o'vertyde,
I, I,
to surprise. to convince,
320 o'vervegt, balance.
over-weight;
c. g.,
o'verveie, I, to consider; to think (something) over, o'vervaelde,
8vn,
overwhelm.
to
I,
e(r),
c,
oven;
g.,
stove.
pen,
fine; nice,
r,
penge(r), money, pepper, c. g., pepper, pepperkvern, e(r),
c.
g.,
pepper-mill,
perm, er, book).
c.
person',
cover (of a
g.,
er, c.
person.
g.,
pigger, pegs,
P.
See
paa, on.
pike,
57. v
paafaerde
[
fae re],
going on.
'
paa klaedning,
c.
dress-
g.,
ing.
paany', anew; over again. staat paa staa, stod [sto] '
,
[staatt],
to
claim;
to
as-
c.
r,
girl.
g.,
pile, II,
to
move
pille,
to
pick
I,
swiftly,
some-
(at
thing).
pioner',
c.
er, c.
pipe,
r,
plads
[plass],
g.,
pioneer,
g.,
pipe, c.
er,
g.,
place; part of a gaard. plage, I, to torment,
sert. er, c.
pagt,
g.,
pakke, I, to pack. pakke ut, to unpack.
pakke
plan,
sig, to be gone; to get
gone. r, forehead. pande [nn], papir', n. g., paper. r, c. g., paperpapir'rulle, (oneself)
,
ier,
n.
g.,
er, passager [passasjer'], c. g passenger. passe, I, to watch; to be ap,
d
de,
pleie,
wont
g.,
plank,
care;
tending. et), to
(
passe (en) op, to keep watch of. c.
r,
g.,
villion.
peke, II, to point. c.
g.,
pen.
pa-
be
to.
plette, I, to stain; to
mar.
er, c. g., duty. II,
to
blink;
wink
to
rapidly, ,
e,
sudden. plukke,
I,
to pick,
pluskvamperfek'tum,
past
perfect tense,
propriate.
ne(r),
c.
g.,
pludselig [plutselig],
participle.
paviljong',
r,
c.
plire,
n. g., couple.
particip'(ium),
pen,
pleie,
torment;
g.,
er, c. g., plan,
planke,
pligt,
roll.
par,
c.
plage, r, trouble.
covenant.
poesi',
c.
g.,
pol'ka,
c.
g.,
pose,
r,
c.
po'sitiv,
r,
potet',
er,
prent, print.
poetry. polka. g.,
bag.
positive, c.
g.,
potato,
321 present [presang'], g., present; gift. er, c.
prest,
pastor.
g.,
prestegjeld,
n.
,
parish.
g.,
er, c. g., price.
pris,
privat',
procent [ produkt', profes'sor,
per cent. g., product. c.
so'rer,
g.,
professor. profet',
c.
cr,
prophet. g., pro-
g.,
prono'men, ^-er,
c.
n.
er,
predi-
g.,
cate.
praegtig,
grand;
e,
,
praekestol,
c.
pulpit.
g.,
proposition'
sjon],
[
er,
preposition.
g.,
pr0ve,
d
de,
(
et),
to
r,
pudsig
[pussig],
c.
trial.
test;
g.,
,
e,
queer; comical,
I,
g.,
c.
er,
g.,
(writing)
desk.
pute,
pynt,
to repeat hurriedly.
I,
,
n. g.,
point. puff; breath. g.,
to breathe.
I,
c.
r,
g.,
to
I,
n. g.,
pillow.
bubble; to cry. finery (in dress).
paere,
r,
c.
p^lse,
r,
sausage.
g.,
c.
g.,
brim;
edge; streak. rar,
straight.
r,
rasende, rask,
remarkable.
strange;
r,
,
furious.
,
quick; brisk. g., briskness.
r,
raven.
g.,
real'kursus, ser, n. entific course.
sci-
g.,
to save.
I,
rede,
n.
r,
nest.
g.,
re'fleksiv, r, reflexive. re 'gel, regMer, c. g., rule.
regelmaes'sig,
regn [rein], regnbaek c.
regu-
e,
,
pear.
n. g., rain.
[reinbek],
ke(r),
rivulet.
g.,
regne er, n.
punkt,
putre,
ramse,
ran, see rinde.
lar.
push. to push.
if.
,
pult,
puste,
r, erect; straight. rake, II, to rake.
rede, II, to put in order.
try.
pr0ve,
he-goat's
rak,
redde,
prae'sens, present tense.
pust,
the
g.,
"whiskers."
rask'het, c. ravn, e, c.
splendid.
puf,
to rise; to tower.
n.
rank,
praedikatsord, predicate (or attribute) complement.
puffe,
er, I,
ra-gg
means.
bewildered. c. g., row.
rand [nn], *'der,
noun. praedikat',
c.
g., r,
rad,
sent'], er, n.
raad, n.
raad!0s,
rage,
private.
-e,
,
R.
c.
er,
[reine],
I
or
II,
to
rain.
regne,
or
I
II,
to reckon; to
figure.
regning [reining], n. g., reckoning; computation. reise,
r, c.
g.,
journey;
trip.
reise,
II,
to
travel;
to
leave.
322 of clothreiseplag, , article ing for travel; plaid. re'lativ,
relative.
r,
ren,
run; running
n. g.,
rende [nn], r, c. g., pipe; channel conducting water to the water-wheel. restaurant
er, c.
[ rang'], restaurant.
c.
ter,
ret,
g.,
dish
(of
te, right;
,
er, c.
retning,
g.,
rulle,
wealth.
rute,
run[nn], ran(dt) det, to flow; (of time) to
pass. to ring.
ringe,
,
small;
,
g.,
wrinkle,
to wrinkle,
r, c.
g.,
grouse,
to shake.
I,
[red],
timid;
de,
,
scared,
rasdsom,
c.
insig-
g.,
bundle
raekke,
r,
c.
rake.
g.,
rev
revet, to tear.
ro, c. g., rest; quiet. ro, III, to
row.
ke(r),
c.
spinning-
e(r), c. g., belt rokkesnor, on a spinningwheel. e,
g.,
row, rank.
rakte
rakt,
to
raek'verk,
r0be,
I,
n. g., railing.
,
c.
e(r),
to
g.,
fox.
betray;
to
dis-
rjzfbe
sig,
to
oneself
give
away. r0d [r0], r, red. malt, painted r0dmalet or red.
g.,
wheel.
,
c.
r,
close,
to purl; to ripple.
I,
me, fearsome;
t,
dreadful.
raev,
risbundt, er, of fagots.
rolig,
c.
r, I,
reach; to extend (the hand),
nificant.
rSk,
back,
ge(r), c. g., to jerk,
I,
raekke
ringe, II
rive
checkered,
rich.
r,
risle,
route,
g.,
e,
,
ryste,
rinde
rive,
c.
r,
g.,
raed rik,
room,
n. g.,
,
rundt, around, ruske, I, to muss, rusle, I, to saunter.
rype, c.
correct; right.
e,
,
to roll.
I,
rykke, rynke, rynke,
g.,
rat.
g.,
rye.
g.,
rum [romm],
ryg,
rigdomskilde, er, source of wealth. rigtig,
c.
direction. c.
c.
r,
correct.
me(r),
rigdom,
praise,
g.,
rutet,
food); (dinner) course. ret,
c.
rotte,
rug,
(about).
g.,
novel;
g.,
n. g., call, shout, , rope, II, to call; to cry (out),
ros,
pure.
r,
rend [nn],
c.
er,
rop,
cr, c. g., religion.
religion',
roman', romance.
quiet.
r0k,
c.
g.,
smoke. sig, to
r0mme, I, to skip; "hum and haw." r0re,
II,
to
stir;
(emotionally).
to
move
323 8.
sanselig,
savne,
sow.
saa, III, to
such; (adv.) thus.
r,
saakaldt, so-called. saa'ledes, thus; in this
er, c. g.,
sau,
saa, so; thus; then; as.
saa 'dan,
se
saa
sheep.
set, to
see.
ler, c. g., note.
sed'del,
man-
sensuous.
e,
,
to miss; to lack.
I,
sedvane,
c.
r,
custom;
g.,
habit.
ner. v
as
saalaen ge, while.
long
(as);
a
n.
,
usual (ly).
[nn],
er,
n.
g.,
second.
wound.
g.,
e,
,
e, c. g., sailing trip.
sekund'
saa 'pas, about. saar,
sedvan'lig, seiltur,
er, n. g.,
selskap,
saare,
sorely. saasnart', as soon. saavel'som, as well as.
party. selv [sell],
n. g., sawmill. dagbruk, sagm011e, r, c. g., sawmill. sagte, slowly; softly. I should sag 'tens, easily; think; I dare ny.
company;
self.
selvf01'gelig, of course.
,
=
sak,
c.
salme,
c.
r,
salmebok, salt,
n.
c.
g.,
I,
book.
salt.
samfolelse,
samle,
hymn
c.
g.,
sympathy.
to gather.
samling,
c.
er,
collec-
g.,
same. samme, sam'men, together.
samraad,
,
n.
joint consid-
g.,
r,
c.
g.,
conversa-
tion. n. g., r,
consent.
true; real.
sand'het, sans,
sanse,
e, c.
g.,
er, c.
c.
g.,
truth.
song.
remember.
et, to
self-
semes-
r,
ier, n. g.,
sem-
normal school. slow.
late;
seng,
send.
II, to c.
e(r),
g.,
sengekammer,
bed. n.
,
g.,
bed-
room.
serviet',
c.
ter,
say; pres. r,
c.
napkin. sagt, to
sier or siger.
sir,
side; page.
g.,
siden, later; since. sidst [sist], last. sight; view.
sik'ker,
t,
re, sure; cer-
tain; safe.
sildestim,
notice; to
g.,
sa(gde)
v
g.,
sense.
te,
re, n. g.,
sende [nn],
sigte,
sandelig, certainly.
sang,
sen,
side,
sam'tykke, sand [nn],
g.,
ter.
si(ge)
eration.
samtale,
c.
sen'nep, c. g., mustard. septem'ber, September. serve 're, II, to serve.
tion. ,
semes 'ter,
inary;
hymn.
g.,
g.,
r,
examination.
semina'rium,
case; matter.
g.,
selvpr0velse,
c.
g.,
ring. silke,
c.
g.,
silk.
shoal of her-
324 sim'pel,
Me, simple.
t,
possessive
sin,
ske,
corre-
pro.
sponding to the reflexive
skib,
sig.
skifte,
sind [nn], n. , sine, pi. of sin. sint,
sitte
sit.
c.
e,
sj0mand,
g.,
sailor's
wave.
seaman;
c. g.,
sj0mandstr0ie,
sailor.
c.
e,
skaal,
g.,
pirate.
e(r), c.
e(r),
c.
g.,
bowl;
g.,
awry.
bent;
ke,
t,
See
skaldet,
of at
skam, c. skamfuld
c.
skape,
to
II,
stool,
g.,
make;
act
n.
,
to
up,
g.,
r, c.
sig
make
g.,
cut; glen. crowd; host.
skarp'het, keenness.
sharpness;
g.,
leather-
g.,
(with a
skinte
skint, to
shine. skive,
er, c. g., slice.
r,
c.
g., c.
g.,
skjorteaerm,
beard. g.,
rogue.
shirt. n.
e(r),
g.,
skjul,
n. g.,
,
cover; hiding-
place.
skalv skjaelve to quiver.
skjaelvet,
skjaenke, II, to treat; to give.
skjaere
,
n.
g.,
skerry.
skar
skaaret, to
cut.
skarvunger, skarv, unge, child. er, c.
[sje],
c.
to ring I, sound).
skingre,
skjaer,
sharp. c.
n. g., skin.
,
r,
shirt-sleeve.
faces.
skavl,
decent.
light; shine.
g.,
skind [nn], skindpose,
skjorte,
ashamed,
full],r,
[
to
bald,
shame,
g.,
skam'mel,
ske
custom.
g.,
e,
skjeg [sjeg], n. skjelm, e(r),
76. e,
,
r,
c.
,
er, c. g., shilling,
skinne
damage,
g.,
skulle.
skarp,
staff
about equal to one cent. skimte, I, to catch a glimpse
shrill
c.
skare,
a
bag.
skal, shall; pres. tense
skar,
g.,
g.,
saucer.
til,
ke(r),
skikkelig,
skin, n.
ful], sj0fugl [ sea-bird,
skak,
skik,
c.
er,
of.
c.
er,
jacket.
sj0r0ver,
skade,
er, c. g.,
in skiing.
skil'ling,
soul.
er, c. g., sea;
sj0,
'gar],
[sji
skille, I, to part.
seldom. sjael,
ski.
g.,
ship.
to change.
I,
used
ne, rare; adv.
t,
c.
g.,
ski'stav,
g. of sin. sat sittet, to
sjelden,
n.
fence.
angry.
e,
,
sit, n.
g.,
happen. ,
,
skigard
mind,
to
III,
ski [sji],
g.,
cr,
c.
scamp;
t,
ne, beau-
tiful.
snow-drift. g.,
skj0n [sj^nn],
spoon.
skj0n'litteratur,
skj0nne
c.
skj0nte
g.,
fiction.
skj0nt,
325 to understand; to comprehend; to surmise.
skj0nt, though.
skog,
c.
c.
c(r),
g.,
shoe.
forest;
g.,
woods. n.
,
forest-
g.,
fight.
skole,
c.
r,
skolekasse,
school.
g.,
school fund.
c. g.,
skolemester, master.
e, c. g.,
skoma'ker, maker.
c.
c,
school shoe-
g.,
r,
cliff.
n. g.,
step; pace.
skrek
skreket, to
skrev
skrevet, to
scream. skrive write. c.
g.,
c.
tailor.
g.,
fright.
skraemte
skraemme
feeble; I,
skul'der,
e,
,
bad
hurry.
rogue,
g.,
slaat
to strike.
[slaatt],
to slander; to tell
I,
n.
,
strike
g.,
(of a
clock).
slags'maal [gs g-,
fragile;
v
re,
c.
g.,
shoul-
skulde [11] skulto be obliged. See 76.
skure, II, to scour. skvaette skvat skvaettet, to jump, to start.
ks],
,
n.
pe, slack; dull,
t,
slap'het,
c.
slackness;
g.,
apathy. slegtning,
er,
slem,
me, bad; horrid,
t,
slette,
r,
r,
c. g.,
relative,
te, bad; wicked, not at all.
,
slet ikke,
c.
g.,
plain,
such; like that; thus,
slippe let
to disappoint.
=
fight.
(condition).
der
let,
II, to
sk0i'erfant, er, c. slaa slog [slo]
slik,
skraemt, to scare. skr0pelig,
guilt,
skyte skj0t skutt, to shoot; to push (aside).
slet,
skraedder, e, skraek [skrek],
skulle
skynde [nn],
slap,
skrike
fault;
g.,
to wash,
I,
slags, kinds of.
frail.
,
c.
[11],
slag,
skratlo, laughed boisterously. skrent, er, c. g., edge of a skridt,
convey-
g.,
tales.
skraa, e.g., quid (of tobacco).
skuffe,
skyld
sladre,
skotte, I, to glance. skotsk, schottish.
skral,
c.
ance.
skylle,
skogslag,
er, c. g., cloud,
[sjy],
skyds [sjyss],
(or skor),
sko,
sky
sky, III, to shun,
sluppet, to
slap
go; to pass,
slite
slet
slitet
to pull (off); to to drudge. slot,
slukke,
(slitt),
wear out;
te(r), n. g., palace, I, to quench; to put
out. slut, c.
g.,
end; close,
slutte, I, to quit; to close.
326 throw (care-
to
II,
slaenge,
work
to
to drag;
II,
slaepe,
hard.
smaa, as
liten;
diminutive
nouns and verbs.
to scold. II,
smelte, smerte,
I,
n.
,
er, c. g., sofa.
g.,
pain; smart.
smile.
ne.
sm0g
smjzfget,
to slink; to sneak. sm0r, n. g., butter.
sol,
c.
e,
sun.
g.,
er, c. g., soldier.
soldat',
sunshine.
g.,
who; which;
pro.)
(rel.
som,
(conj.)
oftest,
as;
somme, some. sommer, re,
c.
g.,
summer.
sondre,
sorg,
of r, a kind smprkringle, pastry in the shape of a 8.
quick
(of
ker,
c.
e(r),
g..
r,
n.
g.,
bed-
to
I,
go to
sleep.
spark, g.,
c. g.,
,
n. g., kick.
snow-
spas,
snow-
e(r), c. g., spasser'gang, walk, path for promenad-
c.
g.,
jest.
ing.
snild [snill], c.
sovet,
spaa, III, to predict.
sock; legging.
snestorm, storm.
sov
room. sovne,
snow. to snow.
snesok,
plexion and beard.
sove [save]
sovevaerelse,
thought). sne, III,
black.
bed-room.
r, quick. snart, soon.
g.,
e,
,
sortsmusket, with dark com-
sovekammer, sleeping- room;
snar,
c.
sorrow;
g.,
to sleep.
snak, n. g., talk. snakke, I, to talk.
snartaenkt,
c.
er,
grief.
sort,
wich).
figure
to sunder; to part.
I,
sope, II, to sweep.
dish g., sm0r(re)br0d, n. (corresponding to sand-
sno,
par-
sommetider, sometimes.
smyge
sne,
g.,
usually.
particle; tri-
r, c. g.
n.
,
ish.
that.
pretty; nice.
r,
smule,
so 'fa,
som,
to melt. r, c. g.,
smil,
to stumble.
I,
sn0re, II, to lace; to tie up.
solskin, n.
to taste.
string;
g.,
sogn [songn],
smaaklukke, I, to chuckle. smaakruset, slightly curly. smaaskjende [nn], skjende,
smake,
c.
e(r),
rope.
snuble,
used prefix with
of
plural
smuk,
sno, III, to wind; to bend. snor,
lessly).
r,
kind, good.
biting wind.
speide, speil,
I, ,
to spy; to look for. n.
g.,
mirror.
327 speile,
to reflect;
II,
sig,
to look in a mirror,
spekta'kel, spilde
[11],
statu'e,
n. g., racket,
ler,
to waste;
II,
to
stav,
c.
r,
er, c.
sted [ste],
statue,
g.,
g.,
cane;
staff.
er,
n.
place,
c.
g.,
g.,
steil, r, steep,
spill.
spillemand, c. spinde [nn]
stemme,
fiddler,
g.,
II, to
sprede,
violin).
sten,
spread,
sprang
springe springer, dance.
stenet,
e,
g.,
Norse
a
sterk,
n. g., lan-
,
to
I,
n. g.,
r,
stevnem0te,
stone;
r,
tryst.
n. g., tryst.
steg
steget,
to
to step,
rise;
to spurt. to squirt;
I,
spr0ite,
g.,
stony,
e,
,
stige
guage.
stamp, c.
strong,
r,
stevne,
sprog [sprag], sprute,
n. g.,
e(r),
mur, stone wall,
sprun-
get, to run. c.
voice,
(op), II, to tune (a
stem 'pel,
to eat.
II,
r,
stemme
spandt
spundet, to spin, spise,
er, c. g,. pole,
staur,
stak
stikke
stukket, to
stick,
surge. spytte,
stille,
to spit,
I,
,
quiet; adv. also
,
stilt.
spaende [nn],
II, to strain; to stille,
kick.
to
I,
spaendt, intently.
sp0k,
c.
,
sp0ke,
II,
g.,
stirre,
joke.
(pres. sp0r), to ask.
stod
[staatt], to
stabbe,
r,
staat
stand, g.,
er, c.
block;
built
n.
g.,
on
s t
o
r e-
star.
stjaalet, to
ke(r),
stol,
e(r),
stolpre, ,
g.,
stjal
steal.
stok,
stump, stabbur,
house
stjerne, stjaele
[sto]
c.
position,
g.,
stivn0(de), III, to urge,
spurt
spurte
staa
c.
to stare,
I,
stiv, r, stiff.
to joke.
sp0rre
place,
er,
stilling,
c.
c.
to
I,
g.,
g.,
stagger;
proud,
,
stoppe,
I,
c. r, stem; g., trunk (of a tree), stand [nn], c. g., condition; rank (in social position),
stor,
large; great,
stanse
storme,
I,
pillars.
to stake,
stamme,
to stop.
stanste
stanset,
to
walk awkwardly, stolt,
stake,
cane,
chair.
r,
storle,
e,
to stuff; to stop,
ledd, to laugh
lo,
boisterously.
storm,
e(r), I,
storslagen,
c.
g.,
storm,
to storm, t,
ne, grand.
328 straale,
r,
straale,
beam; ray. beam; to ra-
c.
g.,
to
II,
diate.
straffe, I, to punish,
immediately. c.
[nn], c(r), strand; shore.
strong, streng,
c.
e(r),
g.,
strid [stri],
strim'mel,
g.,
r, v
coarse; bristly,
st0rrelse,
ler, c. g., strip,
st0tte,
strak
strukket,
(intransitive), to reach, er, c. g., stretch,
straskning,
d (or
-de,
I),
to
me(r),
str0mpe,
c.
r,
c.
g.,
g.,
stream.
stocking.
str0mpebaand [nn],
,
n. g.,
garter, er, c. g., student student', (at a college or university),
stude're, II, to study,
stu'dium,
tain.
st0vle,
ier, n.
stue,
r,
e.g.,
g.,
study;
room;
parlor,
while. I,
styg [stygg], styggeveir, n.
to yearn, t,
g.,
boot.
g.,
stantive; noun. n.
,
suk,
sukke,
g.,
gasp.
n. g., sigh.
,
to sigh.
I,
g.,
sugar.
super 'lativ, superlative. suppe, c. g., soup. sur,
sour.
r,
surr, n. g., buzz.
susning, c. whizzing. svak, sval,
murmuring;
weak.
r, r,
g.,
cool. c.
er,
g.,
the
entry
outside the door.
t, me, silent; mute. stum, stund [nn], er, c. g., time;
stunde [nn],
c.
r,
er, n. g., subject subjekt', (of a sentence). er, n. g., subsub'stantiv,
sval,
subject of study.
size.
g.,
st0v, n. g., dust.
suk'ker, n.
str0, III, to strew.
c.
r,
toil.
str0m,
racket.
to support; to sus-
I,
sug,
straev, n. g., toil,
straeve,
make
to
I,
st0rre, larger.
stryke str0k str^ket, to stroke; to sweep, straekke strakte strakt, to stretch; to extend, straekke
steady.
r,
st0i, c. g., noise.
st0ie,
rigorous,
strife.
manage. mate (on
*, c. g.,
a ship). staenge, II, to bar. st0,
string,
g.,
strict;
r,
c.
styre, II, to
styr'mand,
strand
strid,
distance.
stykkevis, part by part.
punishment,
fe, c. g.,
straf,
straks,
piece; short
r, n. g.,
stykke,
ge, ugly,
bad weather.
svar,
,
n.
g.,
answer.
answer; svare til, correspond to. svelge [11], I, to swallow. to
svare, II,
svette,
c.
g.,
sweat; perspira-
tion. svi, III, to
burn; to smart.
329 svinge svang svunget, to swing. svaer, r, huge; ponderous, syd,
c.
sydlig,
syk,
south,
g.,
e,
,
n.
s0ndre, southern. s0rge,
sweet-meats;
s0sken(de), n. g., collective for and sisbrother(s)
c.
er, c.
e,
view,
g.,
g.,
sin.
ter(s).
s0skendebarn,
sinner,
n. g.,
synderegister, of sins,
catalogue syntes, to
n.
,
g.,
cousin. s0ster,
s0vn,
syntes
re, c. g., sister.
c.
sleep.
g.,
s0vnig,
e,
,
sleepy.
to like,
om, sang
synge
e,
,
rowful.
n. g., sight;
syncs seem;
mourn.
sad; sor-
s0rgmodig,
g.,
synd [nn], synder,
to grieve; to
I,
southerly,
preserves. ,
to break (to
II,
pieces).
sick.
r,
syltet0i,
syn,
s0nderknuse,
sunget, to
T.
sing.
sank
synke
sunket, to
sink. n.
saelet0i,
harness,
g.,
solgte
solgt,
saerlig,
special; espe-
e,
,
saete,
n. g.,
r,
sae'ter,
distinct,
e,
,
v c.
re,
seat, g., plain for among the
grazing up mountains; chalet, er, c. g.,
saetning,
satte
saette
s0n,
toe.
tok
ta
II,
to
r,
c.
sentence,
sat, to set.
c.
g.,
patient.
patiem
-.
tear.
g.,
tat, to take.
ler, c. g., table.
tabel',
c.
er,
peg.
g.,
tak, thanks. tak,
n.
,
roof; hold (of
g.,
something). takke,
thank.
to
I,
,
e,
grate
g.,
grati
ful. '
taknem melighet,
c.
tude.
seek. g.,
brooch.
g.,
takt, tal,
son.
s0n'dag, Sunday. s0n'der, to pieces, asunder. s0nderreven, ne, torn ct, (to pieces).
,
c.
taknem'melig,
[11], n. g., silver.
ner,
,
c.
r,
tagg,
cially.
saerskilt,
s01v
g.,
taalmo'dig, taalmodighet, taare,
saenke, II, to sink; to lower.
s01je,
c.
taer,
taale, II, to bear.
saelge [11] to sell.
s0ke,
taa,
tale, tale,
taler,
c.
time; rhythm.
g.,
n.
,
c.
number.
speech. to speak.
r,
II,
g.,
e,
taller 'ken,
c.
g.,
g.,
er,
speaker. c.
g, plat-
ter.
tand [nn], *'er,
c.
g.,
tooth.
330 tanke,
r, c.
g.,
thought.
tillid, c. g.,
tante,
r,
c.
g.,
aunt.
tillidsfuld,
v
tap' per,
t,
re, brave.
taug, imp. tense of at
tilli
to
tie,
be silent. taus,
tavle, c.
te,
c.
g.,
c.
r,
e, n.
teppe,
tilsj0s', to
til'skrive, to ascribe. til'staa, to confess; to admit.
r,
theater.
n.
,
sign;
g.,
termin',
n.
cover; car-
g.,
e,
,
ler,
terskel, old.
g., term. checkered. c. g., thresh-
tid
c.
tidlig [ti'li],
til,
time.
g.,
e, early.
,
n.
tilsyn,
v
tilbakestaaende,
re-
tilbud,
,
bragt,
n. g., offer.
frets],
[
,
,
sat-
peak.
tilfaelde,
r,
g.,
case;
in-
ler, c. g., title.
ti'tel,
often.
e,
,
tilgaards'
[
incidental.
gaars],
to
the
til'la(te),
lot,
latt, to per-
mit.
tjener,
e,
c.
g.,
servant.
tjeneste, service. ,
tjore,
I,
n. g., picket-rope. to tether. g.,
tobacco.
[tog or tag]
tog
,
'lave,
I,
to prepare.
c.
g.,
train.
[toaleV], n.
tollekniv, knife.
er,
c.
g.,
g.,
'
til
,
.
toilet
gaard.
hos
tjene, II, to serve; to work for
tobak',
stance. tilfaeldig,
to sparkle.
I,
tjor,
isfied.
n.
(moun-
er, c. g.,
tin'dren, sparkling.
titt,
tilbunds', to the bottom. tilfjelds' [11], lit. to mountain. tilfreds
hour.
g.,
tirs'dag, Tuesday.
maining. tilbringe, bragte, to spend (time).
in the air.
c.
tind [tinn], tindre,
(those)
to address.
up
r,
tain)
back (again).
supervision.
g.,
II,
to.
tilba ke,
to.
tilsvarende, corresponding.
time,
to beg.
I,
the suffi-
e,
,
answer
til'svare, to
tilveirs', er,
[ti],
tigge,
tilstraek'kelig,
til 'tale,
because.
ti,
til'stase, II, to fix up. v tilste de, at present;
cient.
c.
er,
ternet,
sea.
place.
tapestry.
pet;
to seal.
I,
slate.
g.,
tegn [tein], mark.
til'lukke,
silence.
g.,
tea.
g.,
tea'tcr,
confident.
ke, nlso.
tilreVte, aright. tilsidst', to the last.
silent; reticent.
r,
taus' het,
confidence. r,
torn melfinger,
c.
g.,
toilet.
sheath
thumb.
331 er, c. g., lot;
tomt,
ground
for building. tone, r, c. g., tone; tune.
traf
traeffe
trak
traekke
tone, II, to sound.
tordne, I, to thunder. tors 'dag, Thursday. tralle, I, to hum.
traeskjaering,
trap(pe), tra'vel,
trille,
c. c.
r,
to
I,
trin,
trippe,
I,
trev
trive
des,
c.
trevet,
tro,
III,
tro,
to
to
tvile,
trods [tros], defiance. trodsig [ss], trold [trol],
e,
,
n.
,
defiant.
g.,
er, c.
II,
tydelig,
tygge, troll;
tromme,
I,
troskyldig
e,
credible.
sjy
],
e,
unsuspecting. true,
to
I,
trykke,
I,
ge, safe.
t,
r,
be
c.
g.,
burden.
hushed;
e,
,
talte
quiet. to
talt,
count. taende [nn], to light; to ig-
er, n. g., printing-
nite.
taenke, II, to think.
office. trae,
to
weigh;
German.
taelle
to press.
trykkeri',
tysk, tyst,
threaten.
tryg [trygg],
ke, thick.
t,
to
I,
tyng'sel, ,
clear.
to chew.
heavy.
to drum. [
e,
,
I,
tyk [tykk], tynge,
,
80.
tourist.
to doubt.
elf.
trolig,
g.,
tvang, c. g., restraint. tvert'imot', on the contrary; against. tvil, c. g., doubt.
thrive.
true.
,
melan-
e,
,
turde, to dare; see turist',
to believe.
,
tiring.
g.,
choly.
faith.
g.,
me,
t,
n.
,
tungsindig,
,
trives,
tired.
te,
coat; jacket. coatc. g.,
farm-yard. tung [tong], r, heavy. r, c. g., tongue. tunge,
roll.
snatch.
tro,
tun,
mince.
to
r,
tr0isam,
busy.
to
g.,
collar.
step.
g.,
wood-
g.,
,
c.
r,
tr0iekrave,
trill.
g.,
c.
[tret],
tr0ie,
bustle.
g.,
trill;
n.
,
trast
stair.
g.,
le,
t,
tra'velhet,
trille,
c.
r,
II,
carving.
transitive.
tran'sitiv,
I,
traenge,
need; desire.
g.,
trukket, to
to drudge. to need.
traelle,
c.
to
drag; to pull.
pe(r), c. g., top. top, tor 'den, c. g., thunder.
trang,
truffet,
to find; to meet.
hit;
n.
g.,
tree;
traadte trae(de) to tread; to step.
wood. traadt,
taet
[taett],
,
ler, c.
te,
close.
slipper. t0i, n. g., cloth; trash.
tjzff'fel,
g.,
332 t0ie,
to stretch.
I,
underlig,
v
n. g., timber. dare; pres. tense of at See 80. turde.
t0m'mer,
undervi'se,
t0r,
undervisning,
t0rre,
hand-
g.,
instruc-
g.,
undre
gaat
gik,
avoid,
to
(sig),
wonder; to
to
I,
marvel.
to dry; to wipe.
I,
thawing weather.
n. g.,
t0veir,
c.
tion.
[gaatt],
n.
r,
to instruct,
II,
und'gaa,
t0r [t0rr], r, dry. t0rke, I, to dry. t0rklae(de), kerchief.
queer;
e,
,
strange.
t0i eri, n. g., foolery.
un-
undredes
undres
to wonder.
dres,
undse'lig,
bashful;
e,
,
embarrassed.
U. ualmin
undse'else, e,
uncom-
e,
contin-
'
delig,
,
mon; extremely. uavla' delig, ual;
,
ly.
u'avvendt, unaverted. e, inopporubelei'lig,
c.
bashfulness.
g.,
r, c.
undta'gelse,
excep-
g.,
tion.
undta'gen, except.
ung [ong], ungdom, c.
r,
g.,
young. youth; young
people.
,
tune.
udmerket,
ede,
,
splen-
did.
uen' delig,
endless.
e,
,
u'fravendt,
intent;
fixed;
-ly. ,
,
enormous;
c.
ungtrae,
n.
sapling. universitet
g., g.,
young man. young tree;
'
,
n.
er,
g.,
uni-
uoph0r'lig,
e,
,
cease-
less.
huge. uke,
r,
c.
u or den, disorder.
week.
g., c.
ulei'lighet,
g.,
that which
inopportune. ulike, unequal. ulyd,
,
c.
g.,
noise.
r, c. g.,
ulykke,
ulyk'kelig, c.
misfortune. c,
,
unhappy.
dislike.
g., ,
v
un'der, un dre, der; miracle.
c.
g.,
e,
n.
uneasiness; unrest.
g.,
won-
restless.
e,
,
usams, unfriendly. v us le, us'sel, t, wretched. ut,
poor;
out.
utaalmo'dig,
impossible. [nn], under.
umu'lig,
uro,
uro'lig,
is
under
child; youngster.
r,
ung'kar,
versity.
uhy're,
ulyst,
unge,
,
e,
impa-
g.,
impa-
tient.
utaalmo'dighet,
c.
tience. utal'lig,
,
e,
numberless.
333 ut'bryte,
br0t,
to
brutt,
break out; to exclaim.
uventet,
unex-
ede,
,
pected,
ute, out.
uviss,
uncertain.
r,
uten, without.
mem-
utenad, by heart; from
V.
ory.
utenfor, outside (of). utenfra, from the outside.
vaage, I, to dare; to vaakne, I, to awake.
utenom, outside
vaar,
c.
g.,
vaat,
r,
wet.
utfald
(of).
outcome;
[11], n. g.,
re-
sult
down.
utfor, off; c.
utfaerd,
ut'rette,
rakt, to
rakte,
sat,
satte,
to
postpone. tat, to
ut'ta, tok, to pick out.
to
II,
select;
express;
to
or
I
II,
to
ex-
r, c.
g.,
mode
of expression.
r, c. g., dropping (of a letter) eliding. ut'vi(de), I, to extend (a
ut'st0telse,
;
surface).
velop. utvortes,
te,
,
,
e,
,
unusual: g.,
external;
ly.
unaccustomed; ly.
storm.
g.,
waltz.
et,
to waltz.
water.
n. g., c.
water
g.,
sur-
face.
vandledning, er, c. g., aqueduct; canal for supplying water or draining. vandre,
I,
to wander. n.
divide.
g., e,
,
vanskelighet,
er,
difficult. c.
g.,
dif-
ficulty.
vant,
,
e, ,
accustomed. ,
incredulous;
disbelieving. vare, II, to last.
varm, varme,
r,
c.
var'sel,
to explain; to de-
I,
watch;
g.,
vak v re, beauti-
c.
er,
van'tro,
ut'st0te, II, to drop: to elide.
uveir, n.
vals,
vanskelig,
press.
uttryksmaate,
c.
t,
vandskille,
pronounce. ut'trykke,
homespun.
g.,
vak'ker,
vandflate,
to decorate.
I,
ut'saette,
uvant,
cr,
vand [nn],
view.
g.,
ut'smykke,
ut'vikle,
c.
vagt,
valse,
c.
ut'tale,
vadmel,
ful.
to accomplish.
I,
ut'raekke, extend. ntsigt,
endurance.
c. g.,
utholdenhet,
spring.
guard.
trip.
g.,
risk.
varsle,
I,
warm. g., warmth; fire. ler, n. g., omen. to
signal.
varsom, t, me, careful. ved [ve], c. g., wood. ved [ve], with; by; at. vedholdende, incessant. vedholdent, continually
334 vedhugger,
c.
e,
g.,
wood-
cutter.
way; road.
g.,
veikant, er, c. g., road side. veir [veir or vaer], n. g.,
weather.
weather-
e,
,
beaten.
growth.
g.,
See
well.
delight,
er,
velklaedt,
e,
,
good deed.
well dressed. v
sing ne],
[
to
I,
bless.
vemodig, net,
sad.
e,
,
c.
vende [nn],
friend.
g.,
c.
r,
g.,
lady
g.,
e, friendly. , to expect; to wait.
venlig, I,
ventelig, presumably.
ver'bum,
ber, n.
ver'den, verk,
er, c. er,
n.
an author, vers,
n.
,
g.,
g.,
verb.
world.
works
g.,
(of
verse.
importance.
c.
g.,
will.
ville
vilde
v
vertin de, c.
r,
g.,
g,
g.,
wine.
g.,
c.
e,
wind.
g.,
vandt n.
er,
vun-
g.,
vinge, vinke,
c.
r,
v
vis,
r,
wing.
g.,
re, c. g., winter. er, c.
virkning, n.
win-
g.,
to wave.
I,
vin'ter, vis,
window.
er, c.
sill.
g.,
effect.
manner; way.
g.,
wise.
vise,
r,
c.
visestump,
g.,
c. g.,
(folk-)
song.
a short song.
show.
certain.
r,
visst, certainly.
hostess.
storm from
adv.
westerly.
expressing
possi-
bility.
vistnok, no doubt. vite visst (pres. visste vet), to
e,
willing.
e, c.
vinduskarm,
vist,
west.
vest'enveir, n. the west. ,
c.
76.
,
e,
villet, to
[11]
See
villig,
viss,
er, c. g., host.
vert,
vestlig,
g.,
r,
vise, II, to
etc.). g.,
vers, verse; poetry.
vest,
c.
vilje,
vindu, trip
friend.
vente,
vigtighet,
dow
(back and forth). c. venin v de, r,
important;
e,
,
det, to win.
to turn.
II,
vendereise,
sci-
er, c. g., science.
vind [nn], vinde [nn]
wood).
e,
,
smart.
vin,
velt, c. g., pile (of
ex-
to wed.
I,
will.
euphony.
plain;
further.
vigtig,
5.
pleasure.
velsigne
g.,
entific.
videre,
g.,
velgjerning,
ven,
c.
r,
panse.
vie,
60,
n.
vel'behag,
vellyd,
vidde,
vi'denskap,
c.
vel, n. g., welfare. vel,
sense.
g.,
we.
vi,
videnska'belig,
veirbitt,
vekst,
n.
vet, c.
e(r),
vei,
vestre, western.
vitug,
r,
know. sensible.
335
vogn
[vongn],
v8gte, vokal',
e(r),
car-
c.
cr,
g.,
vokste
yngre, younger, e, youngest, yngst,
vokset. to
ypperlig,
,
grown
ne,
t,
(-up).
JB.
plain.
vred,
ter, c.
c.
vugge, vugge, vaeg
mitten.
g.,
anger.
g.,
c.
r,
t,
aeldre,
older,
cradle.
g.,
aerb0'dig,
g.,
wall. c.
r,
g.,
black-
board.
vaelte,
I,
to
c.
vaerdighet, c. var vaere
dignity. vaeret fv?ert],
g.,
respect,
g.,
honor.
aere, c. g.,
c.
r,
sense
g.,
of honor.
aerlig,
act
e,
,
r,
n.
sleeve.
g.,
ter,
[et],
ambitious.
honest.
c,
,
aerme,
tip.
or II, to accustom.
I
vaenne,
mighty.
e,
,
respectful.
c,
aergjer'rig,
vaeldig,
duckling.
g.,
,
aeresf01else,
vaegtavle,
oldest,
e,
er, c.
aerb0dighet, c.
ge(r),
[veg],
noble,
ae
,
selling,
to rock.
I,
ae'del,
aeldst,
angry.
r,
vrede,
outmost.
c,
,
sward; green
g.,
vor [vaar], r, our (-s). Vorherre, our Lord. vSt,
excellent,
outer,
ytrc,
yt'terst, c.
excellent,
e,
,
most
ypperste,
[11],
fa-
ss],
vowel.
grow. vokscn,
[nn
vorite place,
to watch.
I,
vokse
v81d
yndlingsplads
wagon.
riage;
c.
g.,
family
(including ancestors), aetled,
,
n.
g.,
generation.
(pres. er),'to be.
vaerd(t), worth. vaerelse, vaerre,
r,
0.
n. g.,
room. 0de, desolate. 0delaegge,
worse.
vaerst, worst.
vae'sen, vaeve,
I,
er, n. g., being.
to weave.
la,
to
lagt,
destroy. 0ie,
0ine, n.
g.,
ke, n.
0ieblik,
eye.
.
moment.
g.,
0ieblik'kelig, immediately.
Y.
0ielok
[
lak],
,
n. g.,
eye-
to
size
lid.
y'derst, outmost,
ydmyg, r, humble, ydmyghet, c. g., humility. yndig,
,
e,
charming.
oiemerke,
at
ta
,
up; to judge. 0iensynlig. evidently. 0ks, e(r), c, g., ax.
336 01,
n.
0nske, 0nske, 0re, 0st,
g.,
ale; beer. r,
I,
n. g.,
wish.
to wish.
n, n. g., ear. c. g., east.
0stlig,
c,
,
easterly.
0stre, eastern.
0ve,
I,
0'verst, tfvre,
to train; to practise. ,
upper.
e,
uppermost.
ENGLISH - NORSE VOCABULARY. another, en anden. a, an,
en,
c.
answer, svare, II; g.;
n.
et,
g.
able, flink, r; dugelig,
om; omtrent;
about,
accompany, f^lge fulgte
,
n.
afraid, raed,
any, nogen,
nogen,
(med)
de; bange,
arrive,
komme
almost,
overens.
agronom-
g.
t,
I.
c.
ask, sp^rre asleep, at,
alphabet, alfabet,
c.
g.
g.
som;
saa.
spurte
bad
spurt;
bedt.
is0vn.
ved; paa; ad; av.
August, august. auction, auktion, er,
n.
g.
aunt, tante,
r,
er, c.
c.
g.
g.
autumn, hjztet, c. g. awake, vaakne, I; (adj.) vaa-
alt.
also, ogsaa.
always, altid. ambition, sergjerrighet, blandt.
amuse, more,
komme, ankomme,
as, da; siden;
be
naesten.
animal, dyr,
g.
e(r),
le.
along, med; langs. aloud, hjzfit.
among,
c.
kunst,
art,
alone, alene.
already,
g.
II.
architecture, arkitektur,
arm, arm,
agricultural school, c.
n.
r,
e,
again, igjen. ago, siden.
skole,
apple, eple, April, april.
eftermiddag,
g.
all, al,
n. g.;
anywhere, nogensteds. apply, anvende,
afternoon,
agree,
noget,
anything, noget.
after, efter.
c.
c. g.;
pi.
anybody, nogen. anyhow, allikevel.
I.
,
,
e.
paa.
fulgt.
add, f0ie til, I. admire, beundre,
svar,
g.
ken, c.
g.
aware, visste
I. ,
n. g.
t,
at
ne. vite
av
visst).
away, bort; borte. awhile, en stund.
(vite
338 bright, blank,
back, (adv.) tilbake.
bad, ond,
broad, bred, c.
er,
brother, bror
barn, fj0s,
n.
,
,
n. g.
var baaret;
II.
vakker,
beautiful, skjjrfn,
re;
t,
ne.
t,
because, fordi. blev
bli
before, (adv.)
fjzfr;
blit.
h0re
(to),
I.
bulge out, vokse burden, byrde,
er, c.
r,
c.
g.
c.
g.
men;
g.
ut.
burn, braende, II. bush, busk, e(r),
bare,
(adv.)
butter, sm0r, n.
fjrfrend.
g.,
buy, kj0pe, II. by, ved.
believe, tro, III.
tilh^re,
n.
broderskap,
building, bygning,
but,
begin, begynde, II.
belong
g.
g.
brotherhood, build, bygge,
bar
c.
r,
(broder), br0-
g.
vaeret.
bear, bsere
become,
c.
dre,
g.
battleship, krigsskib, be, vaere (pres.: er)
taale,
r.
broom, sopelime,
g.
r.
bare, bar,
bragte
bragt.
r.
bank, bank,
r.
bringe
bring,
med
(til);
II.
below, nedenfor; under. best, bedst.
cake, kake,
better, bedre.
r,
between, (i)mellem. beyond, bakenfor; bak. bid, big,
by
black,
r.
e.
,
c.
blackboard, vaegtavle,
r,
c.
g'
boat, baat,
II. er,
c.
g.
book, bok, *er, c. g. borrow, laane, II. both both, begge
staeder,
vogn, e(r), c. g. bry (sig), III or bry br0d brydt. case (in gram.), kasus, n. g. form, er, c. g.
car,
cathedral, domkirke,
and,
og.
catch, fange,
century,
boy, gut, ter, c. bread, br0d, n. g.
g.
breakfast, frokost,
c.
,
;
;
bridge, bro,
hovedstad,
g.
care,
blow, blaase,
baade
g.; kringle,
kalde, II, is called, kal-
capital,
sort,
r, c.
g.
des; heter, II. See kunne. can, kan.
budt.
bjzfd
stor,
call,
c.
c.
er, c. g.
g.
aarhundrede,
r,
g.
ceremony, g.
r, c.
I.
er, c.
festlighet.
g-
chair, stol,
e(r),
c.
g.
339 chalk, kridt, n. g.
billig,
re.
t,
,
c.
c.
Christmas,
g.
by, er, class, klasse,
er, c. g.
c.
c.
g.
r,
c.
ficere,
inddele,
confusion,
g.
c.
e.
,
II;
klassi-
II.
classroom, klassevaerelse,
r,
n. g.
ly, klart.
clear, klar, r;
clear (adv.), like,
berg,
cliff,
c.
r,
,
n.
g.;
klippe,
clock, klokke,
er,
c.
g.
close, avslutte, I; (adv.) nser; close by, nser ved, like ved.
coast, ake
akte
coast, kyst,
er, c. g.
coffee, kaffe,
c.
aket.
n.
konsonant,
constantly, stadig. converse, konversere, could, kunde.
country, land,
n.
,
II.
g.
courage, mot, n. g. course, kursus, kurser, cover, daekke,
cream,
kom
n. g.
n. g.
,
I.
fl0te, c. g.
cry, graate
graat
culture, dannelse,
per,
graatt;
c.
er, c. g.
kom-
g.
ede.
,
c.
g.
er, c. g.
curtain, gardin,
r.
komme
er,
g.
cup, kop,
met.
common
c.
cultured, dannet,
g.
collection, samling,
er,
rope, II.
clothes, klas(de)r.
come,
consonant,
cousin, s^skendebarn,
g.
cold, kold,
forvirring,
g.
consist, bestaa (av).
g.
classic(al), klassisk, classify,
er, c.
confirm, konfirmere, II. konfirmation, confirmation,
jul, c. g.
city,
kompo-
I;
g-
g.
r,
digte,
complain, klage, I. concept, forestilling,
children, barn.
church, kirke,
gradbjzttning,
g.; g.
nere, II.
g.
chemistry, kemi, child, barn,
c.
comparative, komparativ.
e.
,
c.
er,
compose,
cheerful, munter,
cheese, ost,
I.
ler, n. g.
chapter, kapitel, chase, jage, I.
cheap,
c.
er,
change, forandre (sig),
or
n. g.
skaa-
skar
cut, skjaere ret.
gender, fselleskj^n,
D.
g.
communion, altergang; go to gaa til alters. I; sammenligne, compare, komparere, II. komparation, comparison, ,
dance,
danse
danset; dans, dark, m0rk, r.
danste e,
c.
daughter, datter, d^tre,
g.
c.
g.
340 day, dag, decide,
c.
e,
E.
g.
bestemme
beslutte, I;
bestemte
(sig)
be-
stetnt.
decision, beslutning,
er,
c.
g-
each, hver,
deep, dyp,
I.
c.
r.
c.
departure, reise,
easy,
an paa;
ter,
c.
er,
n.
re,
eat,
kate-
c.
er,
g.
a cliff), bergkant.
egg, egg,
g
.
d0
te.
,
II.
n.
,
g.
not
either.. or,
dessert, dessert, die,
let,
spise,
edge (of
g.;
jzlren,
e.
,
edge, kant,
stole paa. deserve, fortjene, II.
desk, pult,
or
0re(r)
pi.
east, 0st, c. g.
g.
komme
depend on,
c.
not
used), diligent, flittig,
.
g.
(p. part,
djzJde
e; flink,
,
g.
g.
early, tidlig, er, c. g.
degree, grad,
n.
hvert,
g.;
hverandre. ear, 0re,
decorate, (ut)smykke,
c.
each other (of two), hinanden; (of more than two),
enten..eller; heller, either, ikke .
.
ellers; anything else, noget andet. end (v.), ende, II; slutte, I. engineer, togf^rer; lokomoelse,
r.
dinner, middag,
e, c.
disappoint, skuffe,
e, c. g. tivf^rer, entirely, aldeles.
g.
I.
entrance,
dish, skaal; ret (mat),
c.
divide, dele, II.
d>
gjort.
dog, hund, door, d0r,
e(r),
doubled
knyttede haand.
doubt,
e(r),
fist,
tvil,
,
c. c.
c. g.; tvile,
II.
er, n.
drog
g.
dra-
get.
dream,
drjzfmt;
me(r), dress, klae
c.
(noun)
e(r),
aften,
er,
(= (= any
time),
c.
c.
g.;
all
ever,
g.
time),
c.
g.
altid;
nogen gang, ;
hvert, n. g.
everything, alting; alle ting. exactly, akkurat; njzfiagtig. expect, vente, I. explain, forklare, II.
drjzfm,
F.
g.
(sig),
drink, drikke ket.
dr^mte
drjzfmme
r ),
isaer.
every, hver,
down, ned; nede. drama, drama, draw, drage
especially,
evening, kveld,
g. g.
(
II.
erect, opfjzfre,
gjorde
gjVre
e
indgang,
g.
III.
drak
fairytale, eventyr,
druk-
fall, fall,
h0st, falde
c.
,
n.
g.
g.
faldt
faldt
34i G.
far, langt.
farewell, farvel. c.
farm, farm, e, farmer, farmer,
c.
n.
g.
c.
form,
g.
few, faa (comp.
supl.
faerre,
fundet.
re, c. g.
fire, ild, c. g.;
varme,
get,
c.
r,
g.;
strand,
n.
e, c.
gulv,
,
g.;
c.
peis,
g.
c.
e(r),
fjord,
flow, flyte
for,
g.;
gav
glacier,
(sne)brae,
g.
c.
idag. g.
glemte
fork, gaffel, gafler,
friend,
danne,
c.
go, gaa
veninde,
g.
(fern.),
hilse,
II. II.
r,
t,
graesk,
ksen,
up,
ne.
t,
er,
c.
g.
H.
m
b
g.;
futu-
1
e-
rum. future perfect, futurum eks-
aktum; f^rfremtid.
grown
vokse;
(adv.)
half, c.
n. g.
(adj.)
grind, male,
grow,
ment. fremtid,
g.
gold watch, guldur, good, god, r.
rart.
future,
c.
er,
guest, gjest,
furniture, nimbler;
e(r),
gold, guld, n. g.
vv
rar,
g.
g.
greet, (masc.).'
fruit, frugt, c. g.
(adj.)
n.
,
Greek, graesk;
from, fra; av. funny,
g.
gaat.
I.
ner r,
c.
r,
gik
great, stor, r; storslagen, ne.
r.
ven,
g.
gle-
det.
god, gud, til
c.
er,
gled
glove, hanske,
flytt.
e(r),
glemme
free, fri,
git.
n.
for today,
(v.),
kvit.
bli
give, gi
goal, maal,
glemt.
form
g.
faat.
goat (he-goat), bukk,
fl0t
forest, skog,
forget,
c.
r,
fik
g.
flytende.
for;
faa
sig vaek.
c.
fluently,
eie-
g.;
g.
glide, gli(de)
c. g.
er,
fireplace, ildsted,
floor,
c.
genitiv, c.
get rid (of),
finger, finger,
aare,
g.
I.
fandt
find, finde
fjord,
c.
skj^nlitteratur,
regne,
figure,
net),
get lost, gaa sig bort; tulle
faerrest). fiction,
(def.
gentleman, herre,
II.
f01e,
kj^n,
g.
genitive,
farther, laenger(e). father, far (fader), feel,
gender,
g. e,
halv,
r.
hang, haenge, II. happen, haende, II; ske, III. e; lykkelig, , happy, glad,
342 hard, haard,
vanskelig,
r;
,
in,
om;
i;
indicative, ter, c.
hat, hat,
head, hode, heart,
b0id
g.
to
r,
n.
g.,
heart,
at
kunne
hjerte,
know by
inflect, bjzfie
g. n.
r,
ind(e). indikativ.
utenad.
(-et)
bjzfide
(-et).
inflection, brining,
inhabitant, c.
c.
er,
indbygger,
g. e,
g-
Heaven, him(me)len; himmerike (less common).
ink, blaek,
inside, inde;
indenfor.
heavy, tung,
instruction,
undervisning,
r.
heights, hjzfider
c.
(pi.),
here, her.
hill,
e(r),
g.
interessant,
r,
c.
interrogative, sp^rgende. into, ind; ind i.
g.
hire out, ta tjenestc. hold, take
home, hjem, home, hjemme. c.
indbjzJd
bad
g.;
at
island, 0,
c.
er,
budt.
g.
g.
horse, best,
e(r),
hotel, hotel,
ler,
hour, time,
indby
indbudt; be
n.
,
sere,
invite,
ta fat.
,
,
c. g.
r.
bakke,
honor,
g.
interesting,
hero, belt, high, h0i,
n.
r,
c.
c.
g.
J.
n. g. g.
jump, hoppe,
n. g. house, bus, how, hvorledes, hvordan;
I.
,
how
(many), hvor (mange). hurry, skynde (sig), II. hut, hytte,
r,
c.
g.
K. keep, beholde beholdt.
beholdt
keep on, holde paa (med).
idler, dagdriver,
c.
e,
g.
(adj.)
om; dersom.
if, ill,
syk,
snild,
king, konge,
r.
imagine (^understand), bebegre< begrep gripe
important, vigtig,
,
e.
c.
(pres.
II;
g.
kunde t.
kan).
n.
er, c.
g.
g.
vite
visst (pres.
kunne
imperative, imperativ.
r,
kjende,
visste
straks.
r.
kitchen, kjjzfkken, knife, kniv, e(r),
know,
pet.
immediately,
kind (n.), slag, n. g.; many kinds of, mange slags;
t.
vet);
kunnet
343 literature, litteratur, c. g.
(ad.)
little,
dame,
lady,
n.
ter, c. g.
lad, gut,
vand,
er, c. g.;
lake, indsjjzf, n. g.
,
sidst,
last,
noget), look, se
e.
,
Latin, latin, tinsk,
c.
la-
(adj.)
g.;
e.
,
man, mand, *, many, mange.
gaa
gik
gaat;
reise, II.
venstre;
(adj.)
(adv.)
n. g.
leg, ben,
c.
r,
lot
g.
c.
er,
g.
correspondence),
(of
brev,
,
n.
g.
n.
er,
g.
laa
(recline), ligge
ligget.
lyve
10gn,
10iet;
10i e,
c.
(weight),
(color), lys,
(n.)
let,
te;
,
r.
lighthouse, fyrtaarn,
,
n. g.
(v.) like, II; (adj.) lik,
line, linje,
c. g.
r,
c.
traeffe
c.
g.
r.
g.
er, n. g.
III;
(adj.)
slem,
me. n.
g.
m0tt;
m0tte
truffet.
traf
meeting, m0te, melody, melodi,
r,
n.
g.
er, c. g.
I.
memory, hukommelse, read from memory,
c.
g.;
laese
utenad. merely, bare.
middle
g.
light, (v.) tasnde, II.
like,
mathematics, matematik, may, kan. See kunne.
melt, smelte,
library, bibliotek,
light
(n.)
meat, kj0t, meet, mjzite
latt.
letter (of alphabet), bokstav, letter
II;
t,
lesson, lekse,
g.
ere,
j
er,
mean, bety,
mindre. la
mars
c.
meal, maaltid,
lend, laane, II. less,
march,
marsj,
igjen.
lie,
r.
If.
leave, (v.)
lie
lav,
g.
I.
(e), n. g.
mindst.
left,
set. n.
ledd; latter,
learn, laere, II.
let,
saa
g.
leaf, blad,
least,
stunde (efter
I;
I.
lose, miste,
low,
lo
le
laugh,
c.
lille.
levet (to
looks, utseende,
late, sen, r.
litet,
r.
long, Isengte,
r.
large, stor,
g.;
def.
exist); bo, III (to reside),
long, lang,
land, land, n. g.
pi.;
levde
live, leve
c. g.
r,
c.
liten,
smaa,
g.;
(of),
midt
(i
might, magt, c. g. milk, melk, c. g. ter, minute, minut, mirror, speil, mirror, speile,
,
n.
or paa).
c.
g.
g.
II.
mode (mood), modus; maate.
344 money, penger,
(def.)
pen-
Norse,
horsk,
month, maaned, er, c. g. r, c. g moon, maane, more, mere; flere. er, c. g. morning, morgen, mother, mor (moder), m0c.
dre,
g.
ede. motley, broget, n. g. mountain, fjeld, much, meget. maatmaatte must, maa ,
,
c.
g.;
(adj.)
note, take note of, ta
merke
norsk,
gene.
e.
,
not, ikke. av.
noted, bekjendt, nothing, ingen ting; ikke noget
e.
notice, merke, I; laegge
merke
,
til.
notion, have a notion to, ha lyst
til.
noun, substantiv, n. navnord,
tet.
er,
name, navn, narrow, smal,
n.
,
n.
g.;
g.
,
N.
intet;
now, nu. number, nummer, numre,
g.
n.
g.; antal.
r.
near, naer. nearly, naesten. e. , necessary, n^dvendig, needle, naal, e(r), c. g.; needle's eye, naale^ie, n. g.
byg
neighborhood, c.
d,
er,
neighboring bygd,
district,
nabo-
ingen av dem; nor, hverken el-
them,
neither
.
.
.
.
ler.
neuter gender,
intetkjjrfn.
new, ny, next,
ofte;
er,
n.
g.
titt.
gammel,
gamle.
t,
oldest, aeldst.
once, en gang; (adv.) engang. one (numeral), en; ett.
one
(indef. pro.),
man;
en.
or, eller.
r.
(adj.)
naeste;
(adv.)
other, anden, g.;
naest.
nicely, fint; vakkert.
night, nat, *ter,
c.
g.
andre,
c.
g.;
andet, n.
pi.
other things, andre ting; andet.
ought, burde.
nei. stjzfi,
(prep.)
i.
office, kontor,
old,
g. -s;
only, bare.
never, aldrig.
no,
,
often,
er, c. g.
neither, teller (ikke); neither
noise,
n. ocean, hav, of (sign of poss.)
av;
g-
of
O.
c.
g.
nominative, nominativ; naevneform, c. g.
out, ut; ute.
over, over; over the're, derborte.
345 overcome, overvinde,
vandt,
vundet.
own,
egne;
eid (or
eide
eie
-e(r),
c.
g.
g.
plate, tallerken,
er, c. g.
play, sKuespil,
eiet).
c.
r,
er, n. g.; plads,
place, sted,
(adj.) egen, eget,
(v.)
brygge,
pier,
n. g.
,
play, leke, II; spille
spilte
spilt.
P.
playmate, lekekamerat, c.
pain, smerte,
er,
c.
c.
r,
paper, papir,
,
poem,
g.
n.
g.;
avis,
digt,
point, peke, II.
park, park, parlor, stue,
poor, fattig,
er,
c.
r,
particip,
ier,
n. g.
part, e,
c.
er,
part, c.
e;
daarlig,
positive, positiv, r. postpone, utsaette
potato, potet,
praise, rose,
sluppet. er,
er, c. g.
c.
praise, ros,
slap
passenger, passager,
utsatte
utsat.
poverty, fattigdom,
n. g.
er,
pass, slippe (frem)
c.
predicate,
c.
g.
g. II.
praedikat,
n.
er,
g.
g.
past, fortid, c. g.
past perf-ct, pluskvamperfek-
merke r,
g.
c.
g.
er,
c.
c.
ske.
present, gave,
picture, billede,
g.
nu-
perfektum;
perfect,
pretend, late (som)
lot
latt.
er, c. g.
principal tense, hovedtid.
g. r,
c.
r.
praesens;
fyfrnutid.
price, pris, c.
er,
g.
present g.
people, folk, n. g. perhaps, kan haende, II; kanphysics, fysik,
II.
preposition, proposition,
tid.
ner,
pencil, blyant,
prae-
,
present tense,
til.
c.
pear, paere,
predicate complement, n. g. dikatsord, prepare, forberede,
tum; fdrfortid. past tense, fortid, imperfektum. pay, betale, II; pay attention
pen, pen,
e.
,
,
e.
del,
g.;
g.
party, selskap,
to, lasgge
vers.
g.;
poorly, daarlig.
g.
participle,
polite, h^flig,
g.; salon,
c.
e.
,
c.
parents, foraeldre; grand parents, bedsteforaeldre. er, c. g.
n. g.
,
poetic, poetisk,
poetry, poesi,
g.
er,
g.
n.
g.
private, privat,
>
e.
346 er, n. g.
production, verk,
pronoun, pronomen,
n.
er,
II.
I.
proud, stolt, proove, bevise,
e.
pupil, elev,
,
bli kvit get rid ride (a horse), ride red
quarter (of an hour), kvarof a ter or kvart, n. g.; ( c.
e(r),
road, vei,
e(r),
tak,
room, row,
n.
,
c.
g.
c.
g.
n. g.
I.
n. g.
r,
III. n. g.
r,
run, ,
g.
g.
vaerelse,
ro,
c.
er,
river, elv,
rug, teppe,
g.
r.
question, sp^rsmaal, quit, slutte,
krusning,
ripple,
g.
'roof,
dollar), kvart,
.
,
redet. c.
Q.
queer, rar,
tilbake;
r.
rich, rik, 'rid,
II. er,
komme
(v.)
hjemkomst.
(n.)
n. g.
property, gods,
protect, beskytte,
n.
,
g-
return,
g-
pronounce, uttale,
ansvar,
responsibility,
springe sprunget. rush, storme,
sprang I.
quite, ganske; noksaa. S.
R. railway, jernbane, raise,
Ijztfte,
c.
r,
g.
I.
at
(gerund)
laese;
really,
virkeli
reason, grund, receive, faa
e.
,
e,
c.
II.
reflexive, refleksiv. relative, relativ.
c.
,
r,
c.
g.;
at
scientific, vtdenskabelig; scientific course, realkursus. er,
c.
season, aarstid, seat, baenk,
g. c.
g.
e(r),
c.
g.
er, n. g.
or
bitid,
er,
c. g.
II.
reputation, ord, n. g.; rygte,
secondary tense, c.
n. g.
de,
g.
sagt.
skolemester,
second, sekund,
ihu.
require, krseve,
c.
g.
sea, sjV,
e. remarkable, merkelig, remember, huske, I; komme
remind, minde,
e.
,
e(r),
schoolmaster,
g.
faat.
fik
saucer, skaal,
school, paa skolen.
egentlig.
recognize, kjende igjen,
r,
g.
sa say, si(ge) school, skole,
(abst. n.) laesning.
ready, faerdig,
c.
satisfied, tilfreds,
read, laese, II.
reading,
salmon, laks, same, samme.
et.
g.
see, se
saa
set.
347 seem, syncs
syn-
syntes
tes.
solgte send, sende, II.
solgt.
mange;
several,
severe, streng,
c. g.
er,
flere.
sorrow, sorg,
n. g.
,
shore, strand, short, kort,
c.
e(r),
g.
should, skulde; burde.
show,
r, ;
sign, tegn,
c.
synge
,
n.
c.
sleep, sove
sov
(n.)
slink,
sovet;
sm0-
s.m0g
snow,
litet,
smaa
(v.) sne, III;
(n.)
(pi.).
sne,
e(r),
c. g.
brenk,
stool,
jord(bund),
c.
g.
er,
c.
g.;
stoppe, I; stanse stanste stanset. c.
ker,
storehouse, stabbur, in r,
g.
c.
g.
stop,
(
c.
stuk-
e(r),
ke(r),
story, fortaelling,
so, saa.
soldier, soldat,
more, endnu stak
store, butik,
g.
snowstorm, snestorm,
g.;
g.
n. g.
still
sting, stikke ket.
krak,
get.
small, liten,
,
stille;
c.
e,
c.
mer.
g.
sjzfvn.
smyge
blit.
er,
step, trin, still,
r,
g.
blev
dampbaat,
g.
rjzfmte
sled, kjaelke,
c.
I.
stirre,
stay, bli
II.
taale,
r,
steamer, damper,
sittet.
rename
skip,
g.
star, stjerne,
stare,
,
c.
stand (to bear), sun-
get.
skerry, skjaer,
e.
,
le.
sang
sat
til-
stairway, trap, per, c. g. stod staat. stand, staa
sister, sjzfster, s0stre, c. g. sitte
g.
sukket.
n. g.
simple, simpel,
I.
g.
er, c. g.
spring, vaar,
g.
(def.) ,
c.
e,
tilbragt.
spoon, ske,
sigh, suk,
snakke,
splendid, praegtig,
r.
side, side,
sing,
bragte
vise, II.
sick, syk,
speaker, taler, speed, fart, c.
spend (time), tilbringe
e.
,
g.
er, c. g.
speak, tale, II;
skjorteaermer.
shirt-sleeves,
c.
ner,
soon, snart.
skulle.
shine, skinne, II. ship, skib,
anden
ellcr
someone, nogen. something, noget. sometimes, sommetider. son, s0n,
r.
See
shall, skal.
soil,
noget, n.
g.;
maate.
sentence, saetning, serve, servere, II.
c.
c.
nogen (pi.), somehow, paa en g.;
sell, sselge
sit,
some, nogen,
c.
a
,
g. r.
n. g.
er, c.
building),
straight, ben,
g.
g.;
etage,
348 stream,
me,
str0m, c.
e(r),
elv,
g.;
baek,
c. g.
ke(r),
street, gate,
slaat.
slog I.
struggle, kjaempe, c.
er,
(of
style
etc.),
writing,
building, c.
stil,
subject, fag,
n. g.;
,
(gram.)
g.
subjunctive, konjunktiv. succeed, he would succeed, det vilde lykkes ham. ne. t, such, saadan, sugar, sukker,
n.
c.
e,
re,
c.
n.
g.
taknemmelig,
som;
,
(conj.)
See
the, definite article. then, da.
supper, aftensmat,
c.
thick, tyk,
ke;
t,
taet,
re.
t,
thing, ting,
c.
,
holde av
,
g.
think
II;
taenke,
til;
tired,
overraskelse,
r,
g.
,
te.
to,
of
.
g.
indtil.
timber, tjzfmmer, n. g. time, tid, c. g.; gang,
g.
17.
there, der.
till,
superlative, superlativ.
c.
g.
through, (i)gjennem. r, c. thought, tanke,
g.
sunshine, solskin,
surprise,
c.
r,
that, (rel. pron.)
g.
Sunday, s0ndag.
sure, sikker,
g.
er, c. g.
pr0ve, than, end.
think,
g.
summer, sommer, sun, sol,
c.
er,
term, termin,
at.
g.
er, n.
subjekt,
tense, tid,
II.
laese,
II;
g.
g.
fortalte
fortaelle
thankful,
g.
study, studere,
c.
r,
test, g.; stu-
er, c.
student, elev,
c.
e,
taare,
tear,
fortalt.
g.
striking, traeffende; slaaende.
dent,
teacher, laerer,
tell, c.
er,
slaa
strike,
c.
g.;
tract,
c.
g.
te.
,
til.
today, idag.
omgivelser
surroundings,
(PU. swallow, svelge, swear, bande, II. sweet, s0t, r.
together, samrnen. too, for; ogsaa.
I.
ke(r),
torch, tyrispik,
c.
town, by,
c.
er,
track, spor,
T.
g.
n. g.;
,
sporvei,
e(r), c. g.
take,
tok
ta
tat;
take
dinner, spise middag. taste,
smake,
tea, te,
c.
g.
toward, imot; henimot.
II.
g.
teach, laere, II; undervise, II.
train, tog,
tree, trae, trip, tur,
trout,
n. g.
,
n.
r,
e,
0rret,
c. c.
truth, sandhet,
g. g.
g. er,
c.
g
349 try,
pr0vd
pr^vde
pr^ve
et). (or tumble, tumle,
I.
tunnel, tunnel,
walk, gaa want, vil
(plus infinitive). c.
ler,
war, krig,
g.
warrior,
U.
forstod
until, indtil.
up, op; oppe. use, (v.) bruke, II; (n.) bruk, g.;
no
It is of
Det
use,
nytter ikke. e. usual, almindelig, som of test; alminde,
usually,
fall,
wave,
vifte,
V.
fjzjre,
c.
r,
e(r),
c.
g.
g.; dal-
n. g.
r,
way, vei; in the way, week, uke, r, c. g. See well, godt; vel. what if, end om. when, naar; da. See
g.
wild, vild,
wish, (v.)
voice
(gram.), genus;
passive , passiv lideform; active
g.
ske,
form.
genus; ,
aktiv
genus; handleform. volume (of books), bind, n.
wind, vind,
g. r, c.
30.
.
.
.
eller.
er, c.
r,
g.
c.
g. er, re,
jzfnske,
n.
I;
n. c.
g. g.
(n.)
0n
g.
with, med.
without, uten.
wonder, undre
sig, I; unclres
undredes. ,
wood-carving,
g.
vowel, vokal,
60, 5.
r.
winter, vinter, n.
iveien.
r.
very, meget.
stemme,
g.
whole, hel, r. why, hvorfor.
window, vindu,
voice,
c.
where, hvor.
vegetables, gr^nsaker. verb, verbum, verber, n. g.
,
g.
e(r),
I.
wife, hustru, c.
vanity, forfaengelighet,
view, syn,
n.
,
foss,
white, hvit, vacation, ferie,
g.;
n. g.
,
water, vand,
water
c.
e,
g.
whether ... or, enten while, mens.
Hg.
valley, dal,
g.
c.
*,
g.
forstaat.
c.
e,
kriger,
krigsmand, watch, ur,
c.
ler, uncle, onkel, understand, forstaa
c.
gik gaat. ha; want to, vil
c.
er, c. g.
traeskjaering,
g.
n. g. word, ord, work, (v.) arbeide, ,
W.
beide,
wait, vente,
opvarte,
I.
I;
on
table,
works n. g.
r,
n.
(books),
I; (n.) ar-
g.
verk,
er,
350 worse, vaerre. worst, vaerst. would, vilde. See ville. skrev skrewrite, sknve vet
-
_ n g _ skrek _ skre skrik> _ g
.
ket; (n .)
yesterday, igaar.
writing (gerund), to write; (abs. noun), skrivning.
wrong,
Y. .
yeaj f aar> yell> skrikc
gait.
yet, endnu.
young, ung,
ungdom.
r; c.
young people, g.
A 0010345$*'
![The Ethical World-Conception of the Norse People [PhD thesis]](https://docer.tips/img/300x300/the-ethical-world-conception-of-the-norse-people-p_5a461fcbd64ab21f4cc22f24.jpg)
